Vi viser til deres brev 18. mars 2019, med spørsmål om kommuner som er unntatt fra uttaksplikt, jf. mval.  § 3-28 har rett til kompensasjon for anskaffelse av varige driftsmidler.   

Problemstillingen er i deres brev omtalt slik:

"Kommuner som har avgiftspliktig omsetning etter merverdiavgiftsloven skal beregne og oppkreve merverdiavgift. I de tilfeller der kommunens aktivitet i hovedsak er å ivareta kommunens eget behov, vil kommunen være avgiftspliktig kun for den delen av omsetningen som skjer til virksomhet utenfor kommunen, jf. mval. § 3-28.

Ved avgiftspliktig omsetning etter mval. § 3-28, har kommunen kun rett til fradrag for merverdiavgiften for anskaffelser av varer og tjenester som omsettes til andre, jf. mval. § 8-2 nr. 2. Følgelig har kommunen ikke fradragsrett for anskaffelse av bl.a varige driftsmidler som inngår i denne tjenesten.  

Kommuner har rett til å få kompensert merverdiavgift etter lov om kompensasjon for merverdiavgift. Retten til kompensasjon er begrenset til utgifter som gjelder kommunens eget bruk og der kommunen ikke ellers vil ha rett til fradrag for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven. I forskrift til kompensasjonsloven § 8, er angitt at for anskaffelser til bruk både i kompensasjonsberettiget virksomhet og til virksomhet utenfor kompensasjonsberettiget virksomhet, gis kompensasjon kun for den del som knyttes til kompensasjonsberettiget bruk.

Konsekvensen av dette synes å være at kommunen verken har fradragsrett eller kompensasjonsrett for en andel av merverdiavgiften for anskaffelser av varige driftsmidler mv. som både brukes i virksomhet som er avgiftspliktig etter mval. § 3-28 og kompensasjonsberettiget virksomhet. Denne problemstillingen er også drøftet i MVA-kommentaren 2016 (Gjems-Onstad, Kildal m.fl.).

NKRF ber om en avklaring på om dette er korrekt forståelse. Gitt at dette er riktig kan det se ut som regelvberket har gitt en utilsiktet virkning. NKRF ber i tilfelle om at regelverket endres."

Skattedirektoratet skal bemerke

Offentlig virksomhet som etter mval. § 3-28 ikke skal beregne merverdiavgift ved uttak, har rett til fradrag for inngående merverdiavgift bare for anskaffelse av varer og tjenester som omsettes til andre, jf. mval.      § 8-2 annet ledd. Bestemmelsene er en videreføring av mval. (1969) § 11 annet ledd, hvor begrunnelsen var at lovgiver ikke ønsket at offentlige virksomheter som helt eller hovedsaklig produserer for å dekke egne behov, måtte beregne uttaksavgift med de praktiske implikasjoner dette ville innebære som følge av at virksomheten også er avgiftspliktig for en begrenset produksjon for andre. Motstykket er at det ikke foreligger rett til fradrag for driftsmidler i virksomheten, jf. mval. § 8-2 annet ledd forutsetningsvis.

Den uheldige vridningseffekt i form av at det offentlige totalt sett fikk lavere avgiftsbelastning ved egenproduksjon (ikke fradrag, men heller ikke uttaksavgift) fremfor kjøp med avgift fra andre ble altså ikke tillagt avgjørende vekt. Lovgiver la mest vekt på fordelene for det offentlige ved å slippe uttaksavgift. Fra 2008 bortfalt avgiftssubjekters plikt til å beregne avgift ved uttak av tjenester innenfor den samlede virksomhet, jf. mval. (1969) § 23. Bestemmelsen er videreført i mval. (2009) § 3-22 første ledd. Begrunnelsen bak tidligere mval. § 11 annet ledd slår altså ikke nødvendigvis til i dag for kommuner siden det er tjenesteproduksjon vi antar at det er mest praktisk for disse å ta ut fra avgiftspliktig virksomhet til eget bruk.   

I lovproposisjonen til kompensasjonsloven, Ot.prp.nr. 1 (2003-2004) pkt. 20.8.2.1 side 148 ble forholdet til mval. (1969) § 11 annet ledd (nå mval. § 3-28), omtalt slik: 

"For kommunale enheter som er avgiftspliktige etter merverdiavgiftsloven § 11 annet ledd, det vil si virksomheter som hovedsakelig har til formål å tilgodese egen behov, forutsetter departementet at den generelle kompensasjonsordningen skal gjelde for den del av enhetens virksomhet som ikke gir rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftslovens bestemmelser."

Det ble altså forutsatt ved innføringen av kompensasjonsloven at kommuner som hovedsakelig produserte til eget behov skal få avlastet merverdiavgift gjennom kompensasjonsordningen. Kommuners rett til kompensasjon for driftsmidler følger av lovens § 2 første ledd bokstav a og § 3.

Det foreligger derfor kun rett til kompensasjon for den andel av anskaffelsene som kan anses å være til bruk for kompensasjonsberettiget formål, jf. lovens § 4 første ledd, jf. kompensasjonsforskriften § 8. Slik mval. § 8-2 annet ledd er utformet, vil det for den øvrige bruken ikke foreligge rett til fradrag for driftsmidlene. Det må altså skje en fordeling mellom kompensasjonsberettiget bruk og annen bruk.

Vennligst oppgi vår referanse - 2019/5536131- ved henvendelse i saken.

 

Med hilsen

John Eriksen
senior skattejurist
Juridisk avdeling
Skattedirektoratet

 

Steinar Bergh

 

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer.