Prinsipputtalelse

Spørsmål om svensk kombinasjonsfond er objekt under fritaksmetoden

  • Publisert:
  • Avgitt 09.10.2014

Skattedirektoratet har i brev av 9. oktober 2014 uttalt: 

Innledning

Vi viser til brev av 7. februar 2014 med spørsmål om svensk kombinasjonsfond er objekt under fritaksmetoden.

Opplyst faktum

Det planlegges opprettet [svenske  kombinasjonsfond] (UCITS) der ca. 90 % av de underliggende investeringene i det enkelte fondet er rentebærende instrumenter, og de resterende ca 10 % av investeringene er i aksjer. 

Fondene vil bli forvaltet av [svensk forvalterselskap]. Forvalterselskapet vil være hjemmehørende i Sverige. Selskapet vil innhente konsesjon som forvaltningsselskap... Det forutsettes at [svensk forvalterselskap] får innvilget planlagt søknad om UCITS-konsesjon. 

Investorer kan være norske verdipapirfond eller andre private eller institusjonelle investorer. Svenske investorer vil også ha mulighet til å investere i fondet. 

Svenske verdipapirfond er basert på en kontrakt mellom investorene og fondet. Fondet er sivilrettslig ikke ansett å være en juridisk person,og andelseierne svarer ikke for fondets forpliktelser.

Skattedirektoratets vurderinger

Etter sktl. § 2-38 annet ledd bokstav a omfatter fritaksmetoden inntekter fra blant annet norske aksjefond og "tilsvarende selskap mv. hjemmehørende i utlandet". Et aksjefond er etter sktl § 10-1 tredje ledd et verdipapirfond som eier en eller flere aksjer. Spørsmålet er dermed om et svensk kombinasjonsfond som beskrevet av innsender skal anses som tilsvarende et norsk aksjefond og dermed falle inn under fritaksmetoden som objekt. 

I uttalelse 30. oktober 2006 la Skattedirektoratet til grunn at svenske verdipapirfond vil kunne omfattes av fritaksmetoden. De svenske fondene var ikke juridiske personer, men fondene utgjorde egne skattesubjekter og var underlagt regler som ikke på sentrale punkter avvek fra reguleringen av norske fond. Det ble i uttalelsen tatt forbehold for det tilfelle at fondene ble gitt dispensasjon fra deklaratorisk lovgivning i den grad dispensasjonen var mer vidtgående enn det er adgang til etter norske regler. 

Skattedirektoratet legger til grunn at den rettslige reguleringen av svenske kombinasjonsfond  fortsatt ikke på sentrale punkter avviker fra tilsvarende norsk lovgivning. Fra og med den 1. januar 2012 er imidlertid svenske investeringsfond helt unntatt fra svensk beskatning. Spørsmålet er om svenske investeringsfond etter svensk rett fortsatt anses som egne skattesubjekter. 

I en uttalelse fra Skatteverket datert 24. april 2012 fremgår det under punkt 3, 1. og 2. avsnitt sammenholdt med punkt 4, at et svensk investeringsfond er skattemessig hjemmehørende i Sverige etter svensk intern rett, men at investeringsfondet likevel ikke kan anses skattemessig hjemmehørende der i henhold til skatteavtale. 

Når et svensk kombinasjonsfond er skattemessig hjemmehørende i Sverige etter svensk intern rett, og må anses som skattesubjekt etter norsk rett, er

Skattedirektoratets vurdering at et svensk kombinasjonsfond som beskrevet av innsender fortsatt må anses som tilsvarende et norsk aksjefond og hjemmehørende i utlandet. Dersom kombinasjonsfondet er etablert i et lavskatteland innenfor EØS, fremgår det av sktl § 2-38 tredje ledd bokstav a at fondet må være reelt etablert og drive reell økonomisk virksomhet i EØS-landet for at inntekter skal kunne falle inn under  fritaksmetoden.

Skattedirektoratet legger til grunn at et svensk kombinasjonsfond som beskrevet av innsender er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet i Sverige.  Det er derfor ikke nødvendig å gå nærmere inn på en lavskattelandvurdering.

Konklusjon

Skattedirektoratets vurdering er at et svensk kombinasjonsfond som beskrevet av innsender er kvalifiserende objekt under fritaksmetoden med hjemmel i sktl. § 2–38 annet ledd a, jfr § 2-38 første ledd"