Lovhenvisninger:. Ligningsloven §§ 10-2 til 10-4, skatteloven § 2-38 og den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 1.

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

«A AS ble stiftet [...]. Selskapet er registrert med formålet: "Utleie av egen eller leid fast

eiendom [...]". For inntektsåret 2015 var B styreleder, daglig leder og aksjekapitalen i selskapet er 100 % eiet av B. Selskapets revisor er C hos D AS. Skattekontoret har avholdt bokettersyn i selskapet avgrenset mot fritaksmetoden/finansielle instrumenter, jf. rapport av 14.09.2016. På bakgrunn av rapporten ble selskapet varslet om endring av ligningen for 2015 samt ileggelse av tilleggsskatt i brev datert 18.09.2016. Endringsvarslet gjaldt realisasjon av aksjer i E med tap kr [...] som selskapet har fradragsført med skattemessig virkning og dermed ansett å være utenfor fritaksmetoden. Etter som E er hjemmehørende i [utland] som er innenfor EØS og fritaksmetoden foreligger det ikke fradragsrett for aksjetapet. Alminnelig inntekt og grunnlaget for beregning av 10 % tilleggsskatt ble forslått forhøyet/fastsatt med kr [...]. I skattekontorets vedtak av 16.11.2016 ble alminnelig inntekt forhøyet med kr [...] i samsvar med skattekontorets varsel av 18.09.2016 (det innkom ikke merknader til sistnevnte varsel). Skattekontoret bemerket at det var gitt uriktige/ufullstendige opplysninger i forbindelse med realisasjon av aksjer i E. Selskapet hadde ikke innlevert pliktig skjema RF‑1059 (oppgave over realisasjon av aksjer) og skattekontoret fant at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt var oppfylt.

Tilleggsskatt ble fastsatt til 10 % av den skatt som falt på inntektstillegg kr [...].»

Sekretariatet sendte utkast til innstilling for kommentar til skattepliktige den 14. august 2018. I utkastet ble det innstilt på at at tilleggsskatten skulle bortfalle på grunn av lang liggetid hos sekretariatet. Skattepliktige innga ikke tilsvar.

Fordi sekretariatet endret syn på hvor stor reduksjonen i satsen for tilleggsskatt skulle være for at det utgjorde en rimelig kompensasjon for lang liggetid etter EMK, sendte sekretariatet skattepliktige et nytt utkast til innstilling datert 4. oktober 2018. Skattepliktige innga ikke tilsvar til innstillingen.

Ved en inkurie ble de to ovennevnte utkastene til innstilling sendt til selskapet i stedet for til skattepliktiges revisor, D AS ved C, som hadde inngitt klagen. I brev datert 31. oktober 2018 sendte derfor sekretariatet utkast til innstilling til skattepliktiges revisor. Selskapet ved daglig leder B og advokat F i Advokatfirmaet G innga tilsvar til sekretariatets utkast, jf. brev datert henholdsvis 18. november og 27. november 2018.

Skattepliktiges anførsler

Skattepliktige v/revisor i D C påklaget skattekontorets vedtak i brev datert 9. desember 2016. Klagen gjelder kun ileggelse av tilleggsskatt. Skattepliktige mente det forelå flere unnskyldelige forhold som tilsa at tilleggsskatten ikke skulle tillegges:

1. Forglemmelse: det pliktige skjemaet RF-1059 ble utarbeidet og var klar for innlevering, men ble ikke levert av ren forglemmelse. Selskapet har levert tilsvarende skjema for årene 2012 og 2014, men har også glemt å levere skjemaet for 2013.

2. [...]

3. [...]

4. God tro: daglig leder har stolt på en artikkel i «[...]» av [...] skrevet av [...], advokat og partner i H. hvor det het at E og [...].

5. Manglende personlig vinningsmotiv: eneaksjonæren har testamentert bort sin formue, inklusive aksjer i A AS, til [...], jf. vedlagt artikkel i [...]

6. Underskudd: selskapet hadde et stort fremførbart underskudd, slik at det ikke kunne komme i en skattepliktig posisjon i eiers levetid. Det var dermed urealistisk at opplysningssvikten kunne føre til unndratt skatt.

I tilsvar datert 18. november 2018 viser selskapet til at det ikke har hatt en inntekt på kr [...]. Retting av ligning burde bestå i å tilbakeføre fradragsretten for aksjetapet. Skattepliktige anfører at skatteetaten ønsker å straffe selskapet for en feil revisor har gjort. Selskapet er straffet ved at det har lidt et tap på

kr [...].

I tilsvaret fra advokatfirmaet blir det anført at sekretariatet ikke hadde adgang til å fravike den første innstillingen. Den var gjennomgått av skattepliktige og det var ikke inngitt merknader, jf. skatteforvaltningsloven § 13-6, forarbeidene til bestemmelsen og forvaltningsrettslige prinsipper.

Ifølge skatteforvaltningsloven § 13-7 er det opp til Skatteklagenemnda å fravike sekretariatets innstilling. Advokaten ber derfor om at den første innstillingen datert 14. august 2018 oversendes til Skatteklagenemnda for behandling. Dersom sekretariatet ikke er enig, ber advokaten om en begrunnet tilbakemelding siden han vurderer å be om en uttalelse fra Sivilombudsmannen.

Når det gjelder sekretariatets vurdering av om det foreligger unnskyldelige forhold, må sekretariatet foreta en totalvurdering.  

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

«A AS har ikke påklaget endring i alminnelig inntekt på kr [...]. Forholdet som er påklaget gjelder ilagt tilleggsskatt på 10 % av grunnlaget på kr [...].

Grunnvilkårene for å ilegge tilleggsskatt etter endringsvedtak i 2015 fremgår av ligningsloven § 10-2. Bestemmelsen lyder som følger:

” Skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler”.

Det følger av Sørumdommen, inntatt i Rt. 2008 s.1409 (Utv. 2008 s. 1548) at det må stilles et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at vilkårene i ligningsloven § 10-2 nr. 1 er oppfylt for å ilegge ordinær tilleggsskatt.

Tilleggsskatt bortfaller dersom forholdet anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom,

uerfarenhet eller annen årsak, eller hvor skattyter frivillig retter slik at det kan beregnes riktig skatt, jf.

ligningsloven § 10-3.

Anvendelse på sakens faktum:

Skattekontoret bemerker at det er fastsatt et eget skjema for spesifikasjon av tap ved realisasjon av

aksjer som faller utenfor fritaksmetoden, RF-1059. Skjemaet er et pliktig vedlegg til selvangivelsen, jf. ligningsloven § 4-4 nr. 7, for selskapet for så vidt gjelder aksjeinntekter mv. utenfor fritaksmetoden.

A AS har ikke levert dette skjemaet for inntektsåret 2015. Selskapet har heller ikke innlevert noen vedlegg til selvangivelsen eller gitt andre opplysninger om realisasjon av aksjer utenfor fritaksmetoden som gjør at ligningsmyndighetene må anses å ha fått tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle skattespørsmålet, jf. Rt.1992 s.1582.

Skattekontoret finner det dokumentert at det er gitt ufullstendige opplysninger i selvangivelsen for 2015 om realisasjon av aksjer utenfor fritaksmetoden.

Opplysningssvikten kunne gitt skattemessige fordeler og fastsettelse av for lav skatt. De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt. Forholdet er også her bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Unntak fra tilleggsskatt på grunn av unnskyldelige grunner etter ligningsloven § 10-3
A AS anfører at RF-1059 har blitt sendt inn for tidligere år og at det ved en tilfeldighet ikke ble sendt i år. A AS viser til at det er laget en arkfane uten innhold som er kalt «vedlegg til selvangivelsen» i innsendte dokumenter. Skattekontoret bemerker at det ikke er noe ved disse opplysningene som gir skattemyndighetene grunn til å ta opp skattespørsmålet i forbindelse med fastsettingen. Det vises til opplysningsplikten selskapet har etter ligningsloven kapittel 4.

Som unnskyldelig grunn anføres det videre at A AS var i god tro da selskapet behandlet fradraget utenfor fritaksmetoden fordi A AS støttet seg på en artikkel fra advokatfirmaet H. Til dette bemerker skattekontoret at skattepliktig forventes å ha satt seg inn i regelverket for salg av verdipapirer og skattytere kan ikke fraskrive seg ansvaret for fastsettingen ved å stole på tredjemannsopplysninger. Skattekontoret bemerker at vilkårene for å ilegge 10 % tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-4 nr.1 ikke krever annet enn at ligningsopplysningene etter en objektiv vurdering er uriktige eller ufullstendige, og kunne ført til skattemessige fordeler, jf. ligningsloven § 10-2 nr. 1. Det er således ingen subjektive krav til intensjon eller god tro.

A AS nevner i klagen SKDs uttalelse av [...] 2012. Denne bindende forhåndsuttalelsen gjaldt spørsmål tilleggsskatt ved manglende opplysninger om skattepliktig gevinst ved realisasjon om konvertible obligasjoner. Om opplysningsplikten uttaler SKD blant annet at:

«Spørsmålet er om det ut fra rettskildesituasjonen da selvangivelsen ble levert var lite naturlig for skattyter å forestille seg at skattemyndighetene ville anse gevinst som skattepliktig»

Som dokumentasjon på rettskildesituasjonen viser A AS til artikkelen fra advokatfirmaet H og at selskapet tidligere har behandlet realisasjoner i aksjeselskaper registrert på [utland] som skattepliktige gevinster. Skattekontoret forstår anførselen slik at A AS mener artikkelen gjorde det lite naturlig å forestille seg at skattemyndighetene ville anse tapet i E som fradragsberettiget. Til dette gjør skattekontoret oppmerksom på den relative rettskildemessige verdien av en enkelt artikkel og de mange tunge rettskildene som viser at tilsvarende tap ikke er fradragsberettiget. Skattekontoret finner det ikke utslagsgivende at A AS tidligere har feilbehandlet realisasjoner i aksjeselskap registrert på [utland] som skattepliktige gevinster.

Skattedirektoratet understreker i forhåndsuttalelsen av [...] 2012 at skattekontoret i den enkelte sak må foreta en konkret vurdering av om det foreligger forhold som tilsier unntak fra tilleggsskatt. Skattekontoret finner her at det etter en konkret vurdering ikke er grunnlag for å gjøre unntak fra tilleggsskatt. Skattekontoret legger vekt på det brede rettskildegrunnlaget som viser at det ikke er fradragsrett for tapet, og at disse rettskildene er godt kjent.

Hvis selskapet var i tvil om riktig skattemessig håndtering av tapet, forelå det etter skattekontorets oppfatning en foranledning for selskapet til å gi opplysninger om det i skattemeldingen slik at skattekontoret kunne tatt stilling til riktig skattemessig klassifikasjon.

A AS gjør gjeldende at regnskapet er ført etter beste evne og at daglig leder er [...]. Skattekontoret vurderer at det forventes høy grad av aktsomhet fra skattytere som driver investeringsvirksomhet med utenlandske verdipapirer. Det fremgår av hjemmesiden til E at selskapet er registrert og skattemessig hjemmehørende på [utland] og selskapet har ISIN-nr «[...]» som er kjennetegnet for [utland]. Skattekontoret vil bemerke at en nærmere undersøkelse av E ville sannsynliggjort at selskapet var hjemmehørende på [utland] som er innenfor fritaksmetoden og forholdet kan ikke sies å være spesielt komplisert. Det må videre bemerkes at en skattyter er ansvarlig for at det inngis korrekt selvangivelse til ligningsmyndighetene. Det forventes som nevnt over at et selskap som driver med verdipapirhandel også oppfyller de forpliktelser som virksomheten fører med seg. Det forholdet at A AS ikke har satt seg inn i regler som gjelder for selskapets økonomiske forhold og som selskapet burde kjenne til ut fra erfaring, innsikt og forholdene ellers, fritar ikke for tilleggsskatt, jf. blant annet uttalelse fra Sivilombudsmannen i Utv. 1994/1571.

A AS anfører videre at det ikke kan påvises noe personlig vinningsmotiv. Skattekontoret vurderer at denne anførselen er av mindre betydning da de objektive vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt. Skattekontoret viser til vurderingen over og at det ikke er subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt.

A AS gjør også gjeldende at skatt ikke kunne blitt unndratt i dette konkrete tilfellet etter som A AS har et fremførbart underskudd på kr [...] etter endringen av inntekten for 2015. Skattekontoret viser i denne sammenheng til ligningsloven § 10-2 nr. 1 som sier at

«skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.»

Det følger her av ligningsloven at det er tilstrekkelig at opplysningssvikten kunne ha ført til skattemessige fordeler. Opplysningssvikten førte til at A AS fikk et fradrag på kr [...] i inntektsgrunnlaget. A AS gjør i denne forbindelse gjeldende at selskapet må få en avkastning på 700 % for å få en fordel av fradraget. Skattekontoret har vurdert anførselen, men finner klar sannsynlighetsovervekt for at et selskap som A AS i flere sammenhenger vil kunne få en skattemessig fordel av et fradrag på kr [...]. Skattekontoret støtter seg på Lignings-ABC (Skattedirektoratets oversikt over aktuelle skatteregler) for 2016 som i kapittelet tilleggsskatt punkt 3.9.1 sier at:

«Medfører de uriktige eller ufullstendige opplysningene at det etableres et underskudd eller at et underskudd øker, er vilkåret oppfylt, hvis det er klar sannsynlighetsovervekt for at underskuddet kunne utnyttes.»

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Skattekontorets vedtak er påklaget rettidig og skal behandles. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Prosessuelle forhold

I redegjørelsen fra skattekontoret er det vist til saksbehandlingsreglene i ligningsloven. Ligningsloven ble opphevet og erstattet av ny skatteforvaltningslov fra 1. januar 2017.

Den 21. juni 2017 ble det foretatt en endring av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 annet ledd. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

"§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene."

Dette innebærer at det som utgangspunkt er ligningslovens bestemmelse om tilleggsskatt som kommer til anvendelse i denne saken, siden opplysningssvikten er begått før 1. januar 2017. Dette gjelder likevel kun dersom skatteforvaltningslovens bestemmelser om tilleggsskatt ikke innebærer et gunstigere resultat. I så fall er det reglene i skatteforvaltningsloven som skal anvendes.

Sekretariatet har foretatt en vurdering og kommet til at skatteforvaltningslovens regler ikke vil føre til et gunstigere resultat i denne saken. Det foreligger ikke unnskyldelige forhold som vil medføre bortfall av tilleggsskatten, og de øvrige vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt anses oppfylt etter begge regelsett. Satsen for tilleggsskatt er også 10 prosent ifølge skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd andre punktum når skatteetaten mottar grunnlagsdata fra tredjeparter. Reglene i ligningsloven kommer derfor til anvendelse.

Materielle forhold

Sekretariatet viser til skattekontorets redegjørelse sitert ovenfor. Sekretariatet er enig med skattekontoret i at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at de objektive vilkårene for ileggelse tilleggsskatt er oppfylt. Skattepliktige har ikke gitt noen nærmere opplysninger hvilket selskap tapet knytter seg til. Det var derfor ikke mulig for skattekontoret å se at tapet gjaldt et selskap som var omfattet av fritaksmetoden ut fra opplysningene i selvangivelsen. Beløpet er ikke bestridt, og anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Skattepliktige anfører opplysningssvikten verken førte til eller kunne ha medført fare for tap siden selskapets gitt med underskudd. Sekretariatet viser til at det er tilstrekkelig at det er oppstått et tap og at skattepliktige krever et underskudd fremført for at vilkåret anses oppfylt. Det følger av ligningspraksis, jf. Skatteforvaltningshåndboken 2. utg. 2017 side 503. Vilkåret anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Sekretariatet mener det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Skattekontoret i har i redegjørelsen vurdert mulige unnskyldningsgrunner. Skattepliktige som profesjonell aktør bør sette seg grundig inn i om selskap det investerer i er innenfor eller utenfor fritaksmetodens anvendelsesområde.

I tilsvaret fra selskapet anfører daglig leder at det er revisor som har gjort en feil. Sekretariatet viser til at det er praksis for at skattepliktige hefter for medhjelpers feil, jf. Lignings-ABC 2015 side 1278 punkt 3.10.2.

Skattepliktiges fullmektig anfører at sekretariatet ikke har anledning til å endre den første innstillingen datert 14. august 2018 siden den var sendt ut til skattepliktige og det ikke var inngitt tilsvar til den. Som grunnlag for anførselen viser fullmektigen til skatteforvaltningsloven § 13-6, forarbeidene til bestemmelsen og generelle forvaltningsrettslige prinsipper. Sekretariatet kan ikke se at det foreligger holdepunkter for å trekke den slutningen ut fra de anførte rettskildene. Et utkast til innstilling er bare et forslag til vedtak. Det er Skatteklagenemnda som fatter vedtak i klagesaker, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7. Skatteklagenemnda er ikke bundet av sekretariatets innstilling. Sekretariatets oppgave er å forberede innstillinger til vedtak som Skatteklagenemndas medlemmer voterer over. Skatteklagenemnda kan ikke instrueres i faglige spørsmål, jf. skatteforvaltningsloven § 2-9 og Prop. 38 L side 36 punkt 8.5.2.

Om sekretariatet ikke melder opp innstillingen datert 14. august 2018 til behandling i Skatteklagenemnda, ønsker skattepliktiges fullmektig en begrunnelse. Det kan være aktuelt å be om en vurdering hos Sivilombudsmannen. Sekretariatet legger til grunn at Skatteklagenemnda vedtak vil utgjøre tilstrekkelig begrunnelse for en vurdering hos Sivilombudsmannen.  

Fullmektigen har vist til skatteforvaltningsloven § 13-6. Bestemmelsen første til fjerde ledd regulerer saksforberedelsen i underinstansen, det vil si hos skattekontoret. I femte ledd står det blant annet at skattepliktige skal sendes utkast til vedtak om klageinstansen er nemnd. Sekretariatet har sendt skattepliktige tre utkast til innstilling.

Sekretariatet kan ikke se at selskapet eller dets fullmektig har fremsatt anførsler i tilsvaret som endrer vurderingen av om vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Lang liggetid i sekretariatet kan medføre brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 6 nr. 1. Sekretariatet vil derfor foreta en vurdering om liggetiden i denne saken er konvensjonsstridig.

Selskapet og skattepliktiges fullmektig har ikke kommentert endring av sats i tilsvarene.

Ileggelse av tilleggsskatt er å anse som straff etter EMK, jf. Rt-2000-996 og Rt-2010-1121. Skattepliktige som er varslet om tilleggsskatt har krav på at endelig avgjørelse skjer innen rimelig tid, jf. EMK art. 6 nr. 1 som lyder:

"For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter^​ eller en straffesiktelse^​ mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov."

Det foreligger konvensjonsbrudd etter art. 6 både hvis den totale saksbehandlingstiden er for lang og hvis det har vært en for lang inaktiv periode i løpet av den totale saksbehandlingstiden, jf. HR-2016-225-S avsnitt 31.

En lang inaktiv periode, liggetid, vil i seg selv også kunne være et konvensjonsbrudd jf. Rt-2005-1210 og HR-2016-225-S. Med liggetid forstås kun perioder med fullstendig inaktivitet, dårlig fremdrift i saksbehandlingen omfattes ikke, jf. HR-2016-225-S avsnitt 33. Dårlig fremdrift inngår derimot i vurderingen av om den totale saksbehandlingstiden er blitt for lang. Det er konvensjonsbrudd på grunn av inaktivitet – ren liggetid - sekretariatet vurderer nærmere i denne saken.

Spørsmålet blir om liggetiden i denne saken innebærer et brudd på EMK art. 6.

I Rt-2005-1210, som gjaldt tradisjonell strafferett, kom Høyesterett til at total inaktivitet i ett år representerte en krenkelse av EMK art. 6 nr. 1. I HR-2016-225-S utgjorde en total liggetid på syv til åtte måneder ikke konvensjonsbrudd etter EMK art. 6. nr. 1.

I Rt-2007-1217 avsnitt 65 fremkommer det at:

"de rettssikkerhetsgarantier som EMK artikkel 6 sikrer i straffesaker, ikke kan håndheves like strengt for sanksjoner som faller utenfor den tradisjonelle strafferett, men som likevel blir betraktet som straff etter EMK artikkel 6."

Dette støttes også av EMDs storkammerdom av 23. november 2006, Jussila mot Finland (EMD-2001-73053). Dette taler etter sekretariatets syn for at Rt-2005-1210 må vurderes i lys av at foreliggende sak gjelder administrativt ilagt tilleggsskatt.

I dom publisert i UTV-2016-1280 kom lagmannsretten til at en periode på 20 måneder med inaktivitet i saksbehandlingen måtte anses som en krenkelse av EMK art. 6 nr. 1.

Skattekontorets redegjørelse ble mottatt av sekretariatet den 25. januar 2017 og saken ble påbegynt den 2. august 2018. Det vil si at saken har hatt en ren liggetid hos sekretariatet på ca.19 måneder.

Basert på gjennomgangen av rettspraksis foran er det sekretariatets syn at spørsmålet om tilleggsskatt i denne saken ikke er avgjort innen rimelig tid i henhold til EMK art. 6 nr. 1.

Rimelig kompensasjon – EMK art. 13

Ved brudd på EMK har skattepliktige krav på et effektivt rettsmiddel i henhold til EMK art. 13:

"Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap."

Spørsmålet er hva et effektivt rettsmiddel innebærer i foreliggende sak.

EMK art. 13 regulerer ikke de internrettslige virkningene av konvensjonskrenkelse.

Ved vurderingen av hva som utgjør en rimelig kompensasjon må det derfor sees hen til nasjonal rettspraksis. Sekretariatet bemerker at det i henhold til avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg HR-2017-1814-U er anledning til å utmåle en straff som er lavere enn lovbestemt minstestraff.

I Rt-2000-996, som gjaldt ileggelse av skjerpet tilleggsskatt, ble både bortfall og nedsettelse av tilleggsskatten ansett å være et effektivt rettsmiddel etter EMK art. 13. Tilleggsskatten for 1987 falt bort og tilleggsskatten for 1988 ble satt til 30 prosent. Total saksbehandlingstid hadde vært henholdsvis 11 og 8 år. Til forskjell fra foreliggende sak gjaldt ikke denne saken spørsmålet om ren liggetid var en krenkelse av EMK art 6 nr. 1.

I HR-2016-225-S forelå det ikke brudd på EMK art 6 nr.1, men det ble likevel kompensert for lang saksbehandlingstid. Det uttales der at reduksjonen må være forholdsmessig. Sentralt er lengden på forsinkelsen. Hva som er forholdsmessig må vurderes i den enkelte sak. Sakens øvrige omstendigheter må trekkes inn i vurderingen, særlig hvor belastende forsinkelsen har vært for den tiltalte. Selv om det ikke forelå brudd på EMK art 6 nr. 1 i denne saken, er det sekretariatets syn at momentene ved vurderingen av hva som er en rimelig kompensasjon ved lang saksbehandlingstid også er relevante i de tilfellene det foreligger konvensjonsbrudd.

I sekretariatets utkast til vedtak datert 14. august 2018 ble det innstilt på en reduksjon av tilleggsskattesatsen med 10 prosentpoeng til 0. Sekretariatet har i ettertid revurdert hva som utgjør en rimelig kompensasjon for konvensjonsbrudd i denne saken. Å frafalle ilagt tilleggsskatt helt anses å gå utover det som er påkrevd for å gi en rimelig kompensasjon. I Skatteklagenemndas foreløpige upubliserte vedtak NS 53/2018 la nemnda til grunn at tilleggsskatten skulle frafalles i sin helhet ved ren liggetid på 42 måneder. I saken var det opprinnelig ilagt 30 prosent tilleggsskatt etter ligningsloven som ble redusert til 20 prosent på grunn av anvendelse av skatteforvaltningsloven. Deretter ble satsen redusert fra 20 prosent til 0 på grunn av lang liggetid. I UTV-2016-1280 ble en reduksjon av tilleggsskatten med 10 prosentpoeng fra 30 prosent til 20 prosent ansett for å være en rimelig kompensasjon. Liggetiden var på 20 måneder. Liggetiden var i den saken tilnærmet lik som i denne saken. En halvering av satsen til 5 prosent fremstår som en rimelig kompensasjon på bakgrunn av at den opprinnelig ilagt tilleggsskatten utgjorde 10 prosent.

Sekretariatet innstiller derfor på at en reduksjon av satsen for tilleggsskatt med 5 prosentpoeng utgjør en rimelig kompensasjon for liggetiden.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas til ikke til følge.

Satsen for tilleggsskatt reduseres med 5 prosentpoeng fra 10 % til 5 %.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 23.01.2019

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Leif Drillestad, medlem

                        Harald Sigurd Olsen, medlem              

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas til ikke til følge.

Satsen for tilleggsskatt reduseres med 5 prosentpoeng fra 10 % til 5 %.