Skatteklagenemnda

Beskatning av aksjonærlån som utbytte

  • Publisert:
  • Avgitt: 13.05.2020
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 53/2020

Beskatning av aksjonærlån som utbytte samt ilagt tilleggsskatt.

Omtvistet beløp er utbytte med kr 290 000.

 

 

Klagen tas ikke til følge.

Lovhenvisninger:

skatteloven (sktl.) § 10-11, jf. skatteforvaltningsloven (skfvl.) §§ 14-3 til 14-5.

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"I brev av 16.05.2019 (dok.1) varslet skattekontoret om kontroll i selskapet A, org.nr. [...], der skattepliktig var eier av en tredjedel av aksjene. Av varselet fremgikk det at kontrollen hovedsaklig ville være avgrenset til å gjelde lån til nærstående.

Av tilsendte dokumenter fra selskapet (dok. 2) fremgikk det av hovedboken at skattepliktig i 2017 mottok et lån fra selskapet på kr 290 000. Låneavtalen mellom skattepliktig og selskapet fulgte også vedlagt. Av låneavtalen fremgikk det at lånet skulle nedbetales ved at skattepliktig forpliktet seg til å benytte fremtidig utbytte fra selskapet til slik nedbetaling.

I brev av 20.05.2019 (dok. 3) ble skattepliktig varslet om at skattekontoret ville endre skattepliktiges egenfastsetting for 2017. Skattekontoret viste til at lån, som aksjonær/nærstående har i eget selskap, utløser skatteplikt og beskattes som utbytte. Skattepliktig hadde ikke oppgitt dette utbyttet i den innleverte skattemeldingen.

Skattepliktig ble i samme brev (dok. 3) varslet om at han kunne bli ilagt tilleggsskatt, for å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kunne føre til skattemessige fordeler.

Ved brev fra styreleder i A (dok. 4), som omhandlet alle tre aksjonærene, ble det gitt tilsvar til skattekontorets varsel. Av tilsvaret fremgikk det at saken gjelder felles kjøp av bolig som tre venner hadde ønsket via et AS. De kjøpte en leilighet og renoverte denne, fikk en leietaker, som så forsvant etter kort tid, uten at de fant noen nye leietakere. De solgte senere leiligheten, nedbetalte lånet og fordelte så resten av pengene i form av lån fra selskapet, mot at de betalte renter til selskapet. Tanken var at det var bedre å låne siden de trengte penger, og så betale renter til selskapet for å redusere selskapets tap. Ingen av de tenkte på at dette kunne medføre noen straffbare konsekvenser.

Skattekontoret traff vedtak i saken 29.05.2019 (dok. 5). I vedtaket ble post 3.1.7 i skattemeldlingen (skattepliktig utbytte) øket med kr 290 000. Videre ble skattepliktig ilagt tilleggsskatt med kr 17 261.

Skattepliktig har påklaget vedtaket i brev datert 14.06.2019 (dok. 6)."

Skattepliktige fikk automatisk partsinnsyn i sekretariatets utkast til innstilling i brev av 23. januar 2020, med en frist på 14 dager til å inngi eventuelle merknader. Skattepliktige har ikke inngitt merknader.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling, og det har vært dissens ved nemndsmedlem Vamråk.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"I klagen (dok. 6) anfører skattepliktig at han ikke var klar over at han hadde utført en straffbar handling med så alvorlige konsekvenser, og at deres hensikt alltid har vært å følge lover og regler. Han skriver at de aldri ville ha betalt tilbake til seg selv på denne måten om de hadde visst om konsekvensene.

Skattepliktig opplever seg fanget i en urettferdig situasjon og ønsker på det sterkeste å rette opp i dette.

Skattepliktig skriver at de var tre barndomsvenner som startet et AS med formål om å kjøpe èn leilighet sammen, som de kunne leie ut og kanskje selge med gevinst når pensjonstiden nærmet seg.

For å få dette på plass startet de et AS, der de investerte sine sparepenger, til sammen kr 1 000 000, med cirka en tredjedel andel på hver. Skattepliktig anfører at dette antakelig var deres største feil – å bruke sparepenger på kr 1 000 000 til sammen – i stedet for å starte et AS med kr 30 000 i egenkapital og låne resten av pengene til bedriften. Skattepliktige skriver at de manglet erfaring, og ikke fant ut dette før nå.

Selskapet – A – hadde i starten kr 1 000 000 på konto, og fikk lån i banken for resten til å kjøpe en liten leilighet i [by1]. Dette gikk greitt, de fikk sin første leietaker og alt var i orden.

Leietakeren flyttet senere ut, samtidig som det ble endringer i livssituasjonen til en av aksjonærene, med små barn og flytting fra [by1]. Det var problemer med å få ny leietaker, og det ble etter hvert bestemt at det kanskje var best å avslutte prosjektet.

Leiligheten ble solgt, lånet tilbakebetalt til banken og alle kreditorer ble betalt, så selskapet skyldte ikke penger til noen. Leiligheten ble solgt tidligere enn forventet, og de tre tapte kr 40 000 hver ved salget.

Noen av de trengte penger, og de fant da ut at det beste var å låne pengene fra selskapet frem til selskapet skulle avvikles. På dette tidspunkt virket dette som å være det enkleste, og tilsynelatende uproblematisk. De tenkte at regnskapet ville balansere ved avviklingen, og at de bare vil få tilbake det som var igjen av de pengene de hadde investert.

Skattepliktig skriver at han vet nå at dette var feil, og beklager dette veldig. Samtidig understreker han at dette ble gjort på denne måten på grunn av mangel på kunnskap, og at de aldri har hatt noen intensjon om å jukse eller å lure noen. Han anfører at summen av dette er at de ikke har hentet tilbake noe mer enn deres egne investerte penger, minus tapet ved salget.

Han anfører videre at siste feilen var at de var for sene med å avvikle bedriften, men at dette er gjort nå. Skattepliktig skriver at, ved å avslutte bedriften tidligere, så ville feilen ha kommet opp med en gang og at det hele da sannsynligvis kunne ha vært ordnet tidligere. Han skriver videre at de ikke visste at de hadde gjort noe straffbart.

Han viser igjen til mangel på kunnskap, og håper på forståelse for at han ikke har stjålet eller har hatt noen intensjon om å jukse på noen som helst måte.

Skattepliktig klager på at skattepliktig inntekt er øket med kr 290 000, og han klager over ilagt tilleggsskatt på kr 17 261.

Avslutningsvis påpeker skattepliktig at pengene som ble investert i selskapet er deres egne sparepenger over flere år med sparing, og at dette er penger som det er betalt skatt på da dette er kommet fra vanlig lønn over tid. De opplever det derfor som urettferdig at de skal måtte betale skatt igjen når selskapet avsluttes, og det som gjenstår tilbakebetales.

Skattepliktige understreker igjen at de ikke har tjent noe på prosjektet, men at de tapte ca kr 40 000 hver. Han synest det virker urettferdig å bli straffet til å betale mer skatt, ber om forståelse, og håper at saken kan løses med minimale konsekvenser for han."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Formelle forhold:

Den samlede skattemessige virkningen av det som er påklaget er over kr 25 000. Skatteklagenemnda er da korrekt klageinstans for klagen, jf. skatteforvaltningsloven (sktfvl.) § 13-3 (2), jf. forskrift 23.11.2016 nr 1360 (skatteforvaltningsforskriften) § 13-3-1.

Klagen (dok. 6) er fremsatt innen klagefristens utløp, jf. sktfvl. § 13-4 (1).

Klagen oppfyller de formelle kravene til en klage, jf. sktfvl. § 13-5, og tas til realitetsbehandling.

Beviskrav:

Det fulgte av lignl. § 8-1 nr. 1 første og andre punktum, at ligningsmyndighetene skal fastlegge det faktiske grunnlaget for ligningen etter en fri bevisvurdering av alle opplysningene som foreligger, jf. Ot.prp. nr. 29 (1978-79) side 98. I samsvar med det som ellers er hovedregelen ved avgjørelsen av sivile rettskrav, skal ligningsmyndighetene legge til grunn det faktum som er mest sannsynlig.

Dette prinsippet er uendret etter ikrafttredelsen av ny skatteforvaltningslov.

Ved ileggelse av tilleggsskatt er beviskravet noe strengere. Det følger således av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot. prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurdering etter ligningsloven hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot. prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

Materielle forhold – lån fra eget aksjeselskap:

Klagens ene hovedtema er om lånet skattepliktig mottok fra eget aksjeselskap er skattepliktig som utbytte.

Det er ikke omtvistet at skattepliktig faktisk mottok et lån på kr 290 000 fra A, der skattepliktige eide omlag en tredjedel av aksjene. Lånet fremgår både av selskapets regnskap og av låneavtale inngått mellom selskapet og skattepliktig (dok. 2).

Det følger av skatteloven § 10-11 (4) at lån, ytt fra aksjeselskap til aksjonær, skal regnes som utbytte for skattepliktig. Videre følger det av skatteloven § 10-11 (1) at utbytte fra aksjeselskap regnes som skattepliktig inntekt, enten som kapitalinntekt, jf. sktl. § 5-20 eller som virksomhetsinntekt, jf. sktl. § 5-30.

Skattekontoret har følgelig beskattet lånet på kr 290 000 som utbytte for skattepliktig. Skattepliktig har påklaget denne inntektsøkningen.

Det fremstår for skattekontoret litt uklart på hvilket grunnlag skattepliktig påklager denne inntektsøkningen, ettersom skattepliktig i klagen skriver at de nå vet at det var feil å gjøre det på den måten det ble gjort, med tilbakebetaling i form av lån fra selskapet.

Sett i sammenheng med klagen for øvrig, forstår skattekontoret det likevel slik at skattepliktig ser det slik at beløpet som ble investert i selskapet var egne sparepenger, som det også tidligere er blitt betalt skatt av, da pengene skriver seg fra vanlig lønn over tid. Skattepliktig oppfatter det urettferdig å da igjen måtte betale skatt når selskapet avsluttes, og det foretas tilbakebetaling av det gjenstående beløpet til aksjonærene. Altså tilbakebetaling av de pengene de selv hadde skutt inn i selskapet.

Skattekontoret oppfatter det slik at skattepliktige mener at dette i realiteten innebærer en dobbelbeskatning av de samme pengene.

Skattepliktig påpeker igjen at de ikke har tjent noe på prosjektet, men at de har tapt ca kr 40 000 hver.

Skattekontoret vil til dette bemerke at regelen i sktl. § 10-11 (4) fremstår som en objektiv regel, der lån fra eget AS klassifiseres som utbytte, og skal beskattes som dette, uten noen nærmere vurdering av hvordan selskapet har vært finansiert eller hvorvidt det har oppstått tap eller gevinst for selskapets eiere.

Det er i forskrift 19.11.1999 nr 1158 til skatteloven, forskriftens § 10-11-1, likevel oppstilt noen unntak der lån fra selskap til aksjonær likevel ikke skal anses som utbytte. Skattekontoret kan ikke se at noen av unntakene kommer til anvendelse på den foreliggende sak, og hovedregelen i sktl. § 10-11 (4) er da gjeldende.

Slik skattekontoret ser det er det altså – ut fra bestemmelsen i § 10-11 (4) – uten betydning for spørsmålet om utbyttebeskatning av lånet, at selskapet er finanisert av egne sparepenger – som opprinnelig er beskattet som lønnsinntekt. Videre at det er uten betydning at skattepliktig ikke har tjent – men snarere har tapt – på prosjektet.

Skattekontoret mener det derfor er riktig at lånet på kr 290 000 skal beskattes som utbytte, i medhold av sktl. § 10-11 (4), jf. § 10-11 (1), jf. § 5-20.

Skattekontoret mener det også er riktig at utbyttet skal oppjusteres med faktor 1,24, i medhold av sktl. § 10-11 (1) slik denne lød for skattleggingsperioden 2017.

Skattekontoret finner derfor at vedtaket av 29.05.2019 (dok. 5) er korrekt på dette punkt, og at klager ikke bør gis medhold i dette spørsmålet.

Materielle forhold – tilleggsskatt:

Det andre hovedtemaet for klagen er ileggelsen av tilleggsskatt for skattepliktige, for å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har medført – eller kunne ha medført – skattemessige fordeler.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skfvl. § 14-3 (1):

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler."

En skattepliktig har gitt uriktige opplysninger når denne har gitt opplysninger som ikke stemmer med faktiske forhold.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurdering etter ligningsloven hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot. prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

Som det fremgår over, er det ikke omtvistet at skattepliktig mottok et lån på kr 290 000 fra A, der skattepliktige eide omlag en tredjedel av aksjene. Lånet fremgår både av selskapets regnskap og av låneavtale inngått mellom selskapet og skattepliktig (dok. 2).

Som det også fremgår over er lån fra selskap til aksjonær skattepliktig som utbytte, jf. sktl. § 10-11 (4).

Det er ikke omtvistet at skattepliktige ikke har gitt opplysninger til skattemyndighetene om dette lånet, hverken i skattemeldingen for 2017 eller på annen måte. Skattepliktige har således gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene ved ikke å opplyse om lånet.

Det er heller ikke bestridt at skattepliktig – ved å unnlate å opplyse om lånet – fikk skattemessige fordeler, ved at et skattepliktig utbytte på kr 290 000 – før oppjustering med faktor 1,24 – ikke ble tatt til beskatning ved skattefastsettingen. Utlignet skatt ble derfor for lav.

De er således klart sannsynliggjort at skattepliktig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, og opplysningssvikten medførte – eller kunne ha medført – skattemessige fordeler. Også størrelsen av beløpet er klart sannsynliggjort.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er således oppfylt.

Unnskyldelige forhold og unntak fra tilleggsskatt:

Tilleggsskatt ilegges ikke når den skattepliktiges forhold anses unnskyldelig jf. skfvl. § 14-3 (2). Tilleggsskatt skal også i visse andre tilfeller unnlates, jf. skfvl. 14-4.

Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Dette er ingen endring i forhold til bestemmelsen i ligningsloven, jf. Ot. prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til den skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre. Det stilles ikke krav til subjektiv skyld for at ordinær tilleggsskatt skal kunne ilegges.

Skattekontoret viser til at enhver skattepliktig har et selvstendig ansvar for å levere korrekte opplysninger til skattemyndighetene, jf. skatteforvaltningsloven §§ 8-1 og 8-2. Dette gjelder uavhengig av i hvilken grad arbeidsgiver eller andre har innberettet opplysninger til skattemyndighetene.

Skattepliktig har begrunnet feilen med manglende kunnskap. Skattekontoret vil til dette bemerke at man som aksjonær har en særskilt plikt til å sette seg inn i de regler som gjelder for en slik rolle, herunder hvilke skattemessige konsekvenser en slik rolle innebærer. Dette må særlig gjelde i et tilfelle som det foreliggende, der skattepliktig mottar et betydelig beløp fra selskapet, og derfor burde ha undersøkt om – og eventuelt hvilke – skattemessige konsekvenser et slikt lån utløste.

En kontakt med skattekontoret ville ha avklart at utbetalingen var skattepliktig som utbytte, og det må tillegges skattepliktig som i det minste uaktsomt at han ikke foretok seg noe med sikte på å avklare hvilke skattemessige konsekvenser et slikt lån medførte for han som skattepliktig.

I et slikt perspektiv finner skattekontoret derfor ikke manglende kunnskap om skatteplikten som unnskyldelig, i relasjon til skfvl. § 14-3 (2).

Skattekontoret kan heller ikke se at det foreligger andre forhold som tilsier at skattepliktiges unnlatelse av å opplyse om lånet kan anses unnskyldelig.

Skattekontoret finner heller at ikke vilkårene i skfvl. § 14-4, om unntak fra tilleggsskatt, er oppfylt i denne saken.

Sats for tilleggsskatt:

Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Satsen skal i noen tilfeller være ti prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av tredjepart, jf. skfvl. § 14-5 (1).

I den foreliggende sak er opplysninger om aksjonærlånet heller ikke gitt av andre, og hovedregelen om 20 prosent tilleggsskatt av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd kommer da til anvendelse.

Skattekontoret finner etter dette at tilleggsskatten er korrekt beregnet i skattekontorets vedtak av 29.05.2019.

Konklusjon

Skattekontorets finner at klagen ikke bør føre frem, idet vedtaket av 29.05.2019 er korrekt og bør fastholdes."


Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet er i det vesentligste og i resultatet ening i skattekontorets vurderinger sitert ovenfor.

Materielle forhold

Skatteloven § 10-11 fjerde ledd ble gitt med virkning fra 7. oktober 2015, og innebærer at kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra selskap som omfattes av § 10-1 til personlig skattyter som eier aksjer eller andeler i selskapet, skal regnes som utbytte for skattyter.

Sekretariatet er enig i skattekontorets vurdering av spørsmålet og viser til at det ikke er omtvistet at skattepliktige mottok et lån på kr 290 000 fra A, der skattepliktige eide omlag en tredjedel av aksjene. Lån fra aksjeselskap til aksjonær regnes som utbytte for skattyter.

Konklusjon

Konklusjonen blir at lånet på kr 290 000 regnes som skattepliktig utbytte.

Tilleggsskatt

Objektive vilkår

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 (1):

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. "

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse tilleggsskatt er oppfylt.

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurdering etter ligningsloven hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

Den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger når han har gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forhold.

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (1). I denne saken kunne innlevert selvangivelse med for lav inntekt ført til at inntektsskatten kunne bli fastsatt for lavt ved ligningen. Vilkåret anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Av drøftelsen over går det fram at skattepliktige har gitt uriktige og ufullstendige opplysninger når skattepliktig utbytte etter skatteloven § 10-11 fjerde ledd ikke var tatt med i skattemeldingen. Det er klar sannsynlighetsovervekt for at skattegrunnlaget var kr 290 000 for lavt.

Sekretariatet mener at størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er dermed oppfylt.Unnskyldelige forhold

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 (2). Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016), punkt 20.4.2 er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter denne bestemmelsen skal anvendes i større grad enn tidligere. Det vil si at det skal mindre til enn etter ligningsloven for å anse den skattepliktiges forhold som unnskyldelig. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold, men det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør imidlertid tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I skatteforvaltningshåndboken vises det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld.

Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Dette er ingen endring i forhold til bestemmelsen i ligningsloven, jf. Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til den skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre.

I den foreliggende saken er det i realiteten en rettsvillfarelse som påberopes.

Den klare hovedregel er at rettsvillfarelse ikke vil være et unnskyldelig forhold, men har den skattepliktige gjort så godt han eller hun kan men likevel misforstått på en aktsom måte, kan det anses unnskyldelig, jf. Prop. 38 L punkt 20.4.2.2 side 214.

Det kan ikke sees at reglene i seg selv er særlig vanskelige. Skatteplikt på lån fra aksjeselskap som skattepliktige eier aksjer i fremgår direkte av ordlyden i skatteloven § 10-11 fjerde ledd. Bestemmelsen ble innført med virkning fra 7. oktober 2015. Skattepliktige kan således ikke bli hørt med at han ikke kjente til regelen eller at bestemmelsen ble misforstått på en aktsom måte.

Sekretariatet finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt for dette året er dermed oppfylt.

Satsen for tilleggsskatt

Hvilken sats som skal benyttes ved tilleggsskatt etter § 14-3 fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-5 (1):

"Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Satsen skal være ti prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 7, og opplysninger som selskapet har gitt etter § 8-9 for deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48."

Sekretariatet er enig med skattekontorets vurdering om at rett sats for tilleggsskatt er 20 prosent.

Konklusjon

Ilagt tilleggsskatt fastholdes


Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlem Vamråk har avgitt slikt votum:

Uenig i sekretariatets innstilling.

Jeg innser at en ren teknisk tilnærming til spørsmålet vil kunne lede til konklusjon om tilleggsskatt. Spørsmålet er om man i dette tilfellet bør se spørsmålet om unnskyldelige forhold i en større sammenheng. Jeg mener at dette kan det være greit å ta stilling til i møte i stor avdeling, i lys av den senkede terskelen for å anse skattepliktiges forhold som unnskyldelig.

Spørsmålet er om man i stedet for å se det som påstand om rettsvillfarelse, som ikke skal føre frem, kan se det som unnskyldelig at man ikke forstod at man ikke kan låne sine innskutte sparepenger fra et meget likvid AS, og med formål som i dette tilfellet, uten at det utløser full skatteplikt, som utbytte (noe det rent teknisk ikke er, da dette er en ren skatterettslig konstruksjon i dette tilfellet). Det er noe med at det i dette konkrete tilfellet muligens kunne fremstå som så fjernt fra normal tankegang at et lån kan bli til inntekt, at det ikke var uaktsomt å ikke undersøke det nærmere.

Jeg tar dissens i disse sakene fordi jeg mener nemnda i møte bør drøfte «graden av skyld» i dette tilfellet, jf. den nevnte senkede terskel.

Sekretariatets merknader til dissensen

Sekretariatet mener at en anførsel om at man ikke forstod skatteregelen om utbytte må forstås dithen at skattepliktige påberoper seg rettsvillfarelse. Sekretariatet fastholder vurderingen av at denne rettsvillfarelsen ikke vil være et unnskyldelig forhold.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

 

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 13.05.2020


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Helene Haugland, medlem

                        Agnete Velde Jansson, medlem

                        Stig Øye, medlem

 

                       

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.