Saksforholdet

Skattepliktige [A] eide 100 % av aksjene i B AS, organisasjonsnummer [...], heretter også benevnt selskapet, avviklet i 2014. Skattekontoret foretok i 2016 en kontroll av avviklingen av selskapet. Under kontrollen ble det avdekket at skattepliktige ikke hadde oppgitt likvidasjonsutbytte på kr 2 159 140 til beskatning for inntektsåret 2014 eller 2015.

Skattekontoret varslet i brev datert 19. mai 2016 om endring av ligning og tilleggsskatt for inntektsåret 2014.

Skattepliktige besvarte skattekontorets varsel ved e-poster den 19. mai 2016 og 22. mai 2016. Ytterligere var det e-post korrespondanse mellom skattepliktige og skattekontoret den 28. mai 2016 og den 30. mai 2016. Skattekontoret fattet vedtak den 8. juni 2016 der alminnelig inntekt for inntektsåret 2014 ble økt med likvidasjonsutbytte på kr 2 159 140, fra kr 430 370 til kr 2 589 510. Det ble ilagt 30 % tilleggsskatt.

Skattepliktige klagde på skattekontorets vedtak i brev datert 17. juni 2016. Klagen gjaldt kun ilagt tilleggsskatt, og ikke skattlegging av selve likvidasjonsutbyttet.

Klagen ble mottatt ved sekretariatet for Skatteklagenemnda den 31. oktober 2016. Sekretariatet gjennomgikk deretter klagen og sakens dokumenter forøvrig, og utarbeidet en innstilling til vedtak for Skatteklagenemnda. Innstillingen ble sendt skattepliktige for innsyn den 25. november 2016. Skattepliktige kom i brev datert 26. november 2016 med kommentarer til sekretariatets innstilling.

Saken ble meldt opp til behandling i alminnelig avdeling 06 den 14. desember 2016. Som en følge av at saken under behandling ble ansett som prinsipiell, ble den trukket fra behandling i alminnelig avdeling og fremmet for behandling i stor avdeling den 18. januar 2017.

Saken ble behandlet i Skatteklagenemnda, stor avdeling den 16. februar 2017. Skattepliktige fikk med hjemmel i ligningsloven ikke medhold i sin klage, men to nemndsmedlemmer hadde følgende dissens:

"Innstillingen tar ikke hensyn til de signaler som er gitt av lovgiver ved reformen av tilleggskattereglene i 2010 og senere signaler fra Finansdepartementet i brev av 8. mai 2012. Mindretallet finner at det foreligger tilstrekkelige unnskyldningsgrunner for at det ikke skal anvendes 30 % tilleggsskatt i dette tilfellet.

Mindretallet har stor forståelse for at skattepliktige opplever tilleggsskatten på kr 174 890 som en brutalt høy bot. Det er ikke anledning til å bruke en sats på 15 % eller 7.5 % lenger selv om skattepliktige etter vår mening ikke kan lastes særlig mye.

Det er ikke tvilsomt at skattepliktige hadde en klar forventning om at revisor ville ta hånd om alle sider av likvidasjonsoppgjøret. Skattepliktige forsto ikke at i hans tilfelle ville beskatningen i det alt vesentligste skje på hans hånd, ikke selskapets hånd. Siden han ikke forsto dette hadde han ikke muligheter å reagere på at hans egen selvangivelse manglet opplysninger om likvidasjonen. Han trodde at saken lå til behandling hos skattekontoret siden revisor hadde sendt inn likvidasjonsoppgjøret. Hadde revisor sendt inn en aksjonæroppgave i likvidasjonsåret ville ligningen til skattepliktige blitt korrekt, og skattepliktige hadde unngått denne særdeles ubehagelige situasjonen. Trolig er revisor å kritisere her, men om det kan foreligge erstatningsansvar ovenfor skattepliktige ligger utenfor skattesaken. Skattepliktiges etterfølgende reaksjon etter at saken ble tatt opp viser en person som umiddelbart ønsker å rydde opp i feilen som var skjedd. Siden revisor arbeidet for selskapet og ikke bisto han personlig skal ikke revisors svikt gi økt ansvar for skattepliktige.

Tilleggsskatten fremstår således for oss som klart urimelig. Som nesten i alle slike saker kan skattepliktige lastes noe, men ovenfor har vi redegjort for flere unnskyldelige forhold og i tillegg kommer skattepliktiges alder – han var alderspensjonist – og et komplisert regelverk som ingen legmann kan forstå."

Siden skattepliktige hadde blitt varslet om tilleggsskatt før skatteforvaltningslovens ikrafttredelse, ble spørsmålet om tilleggsskatt i Skatteklagenemndas vedtak vurdert etter ligningslovens bestemmelser, jf. dagjeldende overgangsbestemmelser i skatteforvaltningsloven § 16-2 annet ledd.

Som en følge av at lovgiver, etter at vedtak ble fattet i Skatteklagenemnda, endret overgangsreglene for anvendelse av ligningsloven og skatteforvaltningsloven i tilleggsskattesaker, ble saken, etter skatteforvaltningsloven § 13-9 tatt opp til ny vurdering i oktober 2017.

Utkast til innstilling om endring av Skatteklagenemndas vedtak etter skatteforvaltningsloven § 13-9 ble sendt den skattepliktige for eventuelle merknader den 9. oktober 2017. Skattepliktige hadde i henvendelse samme dag spørsmål knyttet beløpsmessig beregning av tilleggsskatt. Sekretariatet besvarte skattepliktiges henvendelse i brev datert 10. oktober 2017. 

Skattepliktige anfører

Nedenfor gjengis skattepliktiges anførsler slik de framkommer i vedtak datert 16. februar 2017:

"Skattepliktige opplyser at han startet selskapet C AS i 1985/86 og drev dette selskapet med 8-10 ansatte til han ble pensjonert som 67-åring i 2011. Da solgte han sine aksjer til de ansatte og overførte verdiene til hans selskap B AS. Utbytte fra C AS ble også i flere år overført til B AS i den tro at Stortinget en gang i fremtiden ville avvikle skatt på utbytte. Slik gikk det ikke og skattepliktige bestemte seg for å avvikle B AS i 2014.

Skattepliktige påpeker at han har ingen økonomisk utdannelse og ingen spesiell kompetanse om skatteregler. Han hadde støttet seg på selskapets statsautoriserte revisor som hadde gjennomgått regnskapene, foretatt nødvendige disposisjoner og beregnet skatt. Selv hadde han vært vanlig ansatt i firmaet.

Avviklingen av B AS var første gang skattepliktige avviklet et selskap. Han hadde i denne anledning også søkt profesjonell bistand i form av tjenester fra regnskapsfører og revisor.Verken regnskapsfører eller revisor fortalte skattepliktige at han skulle sende inn en siste aksjonærregisteroppgave etter avviklingen. Han hadde heller ingen kunnskap til hvordan han skulle forholde seg til skatteforholdet etter avviklingen, da han i alle år hadde vært vant med at regnskap ble sendt inn til skattemyndighetene, deretter kom skatteoppgjøret og skatten ble betalt. Dette trodde han også ville skje i dette tilfellet.

Skattepliktige påpeker at han ikke bevisst har forsøkt å unndra skatt og trodde at han ville bli avkrevd skatt når avviklingsregnskapet var sendt inn. Han påpeker at han er en eldre mann på 72år, og at det ikke er lett å henge med alle skatteregler. Han fremhever også at han er en ærlig samfunnsborger som har prøvd å gjøre det rette. Han føler det dermed som en tung bør å bli stemplet som skattesnyter/skatteunndrager. Størrelsen på tilleggsskatten er på 180 000, noe som skattepliktige synes er høyt. Skattepliktige lurer på hva ellers en kan gjøre galt i samfunnet for å få tilsvarende bøter.

Skattepliktige avslutter med å si at han nå er fullstendig klar over at han ikke har overholdt alle regler i skatteloven, og at han håper å bli trodd på at han har vært overbevist om at han hadde handlet rett hele tiden. Han håper også på rettferdig behandling, og at det i skatteretten som i strafferetten gjelder at "tvilen skal komme tiltalte til gode". I dette ber han om at tilleggsskatten bortfaller på grunn av hans uvitenhet. Subsidiært ber skattepliktige om at tilleggsskattesatsen reduseres til enten 5 eller 10 %. Atter subsidiært ber skattepliktige om at det ikke tillegges renter.

Skattepliktige avslutter klagen med å si at han håper på en mild og rettferdig avgjørelse av denne saken.

Skattepliktige kom i brev datert 26. november 2016 med kommentarer til sekretariatets innstilling til Skatteklagenemndsvedtak, sendt skattepliktige på innsyn den 25. november 2016.

Skattepliktige gjentar anførslene han kom med i klagen, og påpeker at han forventet at Skatteetaten behandlet hans avviklingsregnskap, slik de behandlet alle vanlige regnskap, og kom med en skatteavregning når Skatteetaten var ferdig, noe som i dette tilfellet ikke skjedde før saken ble tatt opp til endring av skattekontoret. Han kunne ikke se at han skulle handlet annerledes i dette tilfellet, og forstått at han skulle oppgitt likvidasjonsutbytte i sin private selvangivelse. Videre stolte han på revisor også i denne saken.

Skattepliktige viser til sekretariatets uttalelse om at "sekretariatet kommer etter dette til at det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke foreligger unnskyldelige forhold i henhold til ligningslovens § 10-3 nr. 1 som unntar for ileggelse av tilleggsskatt i dette tilfellet", og påpeker at sakens konklusjon er uriktig. Han påpeker igjen at han ikke har forsøkt å unndra skatt, og at Skatteetaten også må påta seg delansvar når de unnlater å behandle avviklingsregnskap som ble innsendt i 2014.

Skattepliktige mener at ilagt tilleggsskatt er brutal og uriktig etter forseelsen, og at tilleggsskatten bør ettergis ut fra en ren uvitenhet fra skattepliktiges side og at Skatteetaten også har delansvar i saken. Subsidiært påpeker skattepliktige at tilleggsskattesatsen bør settes ned til fem eller ti prosent."

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda kan etter skatteforvaltningsloven § 13-9 første ledd endre sin skattefastsetting når det foreligger nye omstendigheter og tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp.

Sekretariatet mener at det foreligger nye omstendigheter i denne saken og at tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp. Den nye omstendigheten er at det i revidert nasjonalbudsjett for 2017 den 21. juni 2017 ble vedtatt å endre overgangsreglene for bruk av tilleggsskatt, slik at det regelsettet som gir det mest gunstige resultatet for skattepliktige skal anvendes i alle saker som avgjøres etter 1. januar 2017. Bakgrunnen for lovendringen er at Finansdepartementet har kommet til at de opprinnelige overgangsreglene ikke var i tråd med Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Skatteforvaltningsloven § 16-2, annet ledd har følgende ordlyd etter endringen:

"(2) §§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene."

Overgangsregelen innebærer at spørsmålet om tilleggsskatt skulle vært vurdert etter skatteforvaltningslovens bestemmelser. Det er et tungtveiende hensyn at spørsmålet om tilleggsskatt vurderes etter riktig regelverk.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven (Prop. 38 L fra 2015-2016) er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd skal anvendes i noe større grad enn etter ligningsloven § 10-3.

Skattepliktige påberopte unnskyldelige forhold i klagen til Skatteklagenemnda, jf. gjengivelsen av skattepliktiges anførsler over. Flertallet i Skatteklagenemnda den 16. februar 2017 anså skattepliktiges påberopte forhold som ikke unnskyldelig, mens mindretallet mente at det forelå unnskyldelige forhold slik at tilleggsskatt ikke skulle ilegges.

Sekretariatet kan ikke se at skattepliktiges påberopte unnskyldelige forhold medfører et annet resultat i vurdering etter skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd enn etter ligningsloven § 10-3. Sekretariatet vil her særlig bemerke at skattepliktige selv er ansvarlig for å gi korrekte opplysninger til skattemyndighetene, slik at han også hefter for eventuelle feil utført av eksempelvis regnskapsfører/revisor. Sekretariatet viser i den anledning til Prop. 38L (2015-2016) pkt. 20.4.2.2, side 214. Sekretariatet kommer dermed til at det, vurdert etter skatteforvaltningsloven, ikke foreligger unnskyldelige forhold i denne saken.

I vedtak datert 16. februar 2017 ble det etter ligningsloven § 10-2 ilagt tilleggsskatt med 30 %, jf. ligningsloven § 10-4. Satsen for ordinær tilleggsskatt er redusert i skatteforvaltningsloven, se skatteforvaltningsloven § 14-5. Anvendelse av skatteforvaltningsloven § 14-5 innebærer at satsen for tilleggsskatt skal være 20 %. Sekretariatet foreslår derfor at sats for tilleggsskatt reduseres fra 30 % til 20 %. 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

v e d t a k

Sats for tilleggsskatt endres fra 30 % til 20 %.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 22.11.2017     

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Alexander Schønemann, medlem

                        Elin Backer-Grøndahl, medlem

                        Kari Solem, medlem          

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Skattepliktige kom i brev datert 6. november 2017 med kommentarer til saken. Skattepliktiges brev ble ettersendt Skatteklagenemnda – Stor avdeling den 10. november 2017.

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Det ble truffet slikt enstemmig 

vedtak:

 

 

Sats for tilleggsskatt endres fra 30 % til 20 %