Lovhenvisninger: Menneskerettsloven (1999) EMKN A6, Tolloven § 16-10, merverdiavgiftsloven § 3-29.

Saksforholdet
Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Den 21. juli 2014 ble 2 394 kolli pipelines/rør innført midlertidig uten oppkreving av merverdiavgift. Innførselen ble deklarert og mottaker på deklarasjonen var A AS. Tollkreditten ble stilt som sikkerhet og gjenutførselsfristen ble satt til ett år etter innførselen.

Den 20. juli 2015 mottok Tollregion y søknad fra A AS om forlenget gjenutførselsfrist. Ny frist ble satt til 22. september 2015.

Tollregionen mottok ingen dokumentasjon på at utførsel hadde funnet sted innen fristens utløp, og i brev av 6. oktober 2016 varslet derfor tollregionen om at de vurderte å fatte vedtak om etterberegning av merverdiavgift for de innførte varene, samt at de vurderte å ilegge administrativt tillegg og renter.

På bakgrunn av mottatt dokumentasjon i søknader av 16. oktober 2015 og 21. oktober 2015, ble 804 kolli rør godkjent som gjenutført, mens for de resterende 1 590 kolli rør anså ikke tollregionen dokumentasjonen som god nok til å sannsynliggjøre at utførsel faktisk hadde funnet sted.

Den 8. desember 2015 fattet derfor Tollregion y vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kroner 7 216 741 for de 1 590 kolli med rør som ikke var dokumentert gjenutført. Videre ble det ilagt 5 % tilleggsavgift, beregnet til kroner 360 847, samt beregnet renter med kroner 3 381. Kravet er i sin helhet innbetalt til Skatteetaten.

Vedtaket ble påklaget i brev av 6. januar 2016. Tollregionen fant ikke grunn til å omgjøre vedtaket og saken ble oversendt Tolldirektoratet for klagebehandling den 7. mars 2016.

Saken ble oversendt fra Tolldirektoratet til Skatteetaten i brev av 25. januar 2018. Dette på bakgrunn av at Skatteetaten overtok forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgiften fra 1. januar 2017."

Sekretariatet mottok skattekontorets redegjørelse, sammen med klagen og sakens øvrige dokumenter den 2. mai 2018.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt skattepliktige i brev datert 12. februar 2019. Det er ikke inngitt merknader til innstillingen.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling hvor det er dissens. Saken skal derfor behandles i stor avdeling.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattepliktig bestrider ikke at det mangler utførselsdeklarasjon for de resterende 1 590 kolli rør, men mener det er tilstrekkelig dokumentert på annen måte at også dette partiet er ført ut av landet. Skattepliktig anfører at de fleste av rørene har gått ut med båten "B" og blitt lagt på havets bunn i to omganger i august/september 2015.

For å dokumentere utførsel av de 1 590 kolli med rør, har skattepliktig lagt frem følgende dokumentasjon:

-Manifest av 1. august 2015 og 24. august 2015. Manifestene viser at en del varer, deriblant rør, er sendt til C og D i E.

-E-post fra F av 3. august 2015 hvor de meldte om at B hadde avgang 4. august 2015 og at det skulle gå til C.

-E-post av 16.12.2015 fra prosjektleder hos A AS om at de aktuelle rørene er lagt på havets bunn.

Videre mener skattepliktig at han ikke har fått klart nok svar fra tollregionen på hvilke dokumenter som er nødvendige å legge frem for at utførselen skal anses godt nok dokumentert."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Regelverk

Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved midlertidig innførsel av varer som nevnt i tolloven §§ 6-1 til 6-4. Det kan imidlertid kreves sikkerhetsstillelse for merverdiavgift av varer som innføres midlertidig etter tolloven §§ 6-2 til 6-4. Dette fremgår av merverdiavgiftsloven (mval.) § 7-2 andre ledd.

I dette tilfellet ble de aktuelle varene innført midlertidig uten at det ble beregnet merverdiavgift, men mot sikkerhetsstillelse i medhold av tolloven § 6-2 første ledd. Avgiftsfritaket etter første ledd er betinget av at varene utføres innen ett år regnet fra innførselen, dette fremgår av tolloven § 6-2 tredje ledd.

Gjenutførselsfristen kan imidlertid forlenges med ett år, dersom det søkes om forlengelse innen utløpet av den opprinnelige fristen, jf. tollforskriften § 6-2-2.

I dette tilfellet var opprinnelig frist satt til den 21. juli 2015. Det fremgår av varselbrevet fra Tollregion y av 6. oktober 2015 at det ble søkt om forlengelse av gjenutførselsfristen den 20. juli 2015, og at ny frist ble satt til 22. september 2015.

Sakens kjerne er således om det er tilstrekkelig dokumentert at de 1 590 kolli med rør ble ført ut av landet innen 22. september 2015.

Utgangspunktet er at enhver som vil utføre en vare, plikter å innhente tollmyndighetenes tillatelse før varen utføres. Søknad om slik tillatelse inngis ved at varen deklareres, jf. tolloven § 4-11 første ledd. Utførsel av varen er betinget av tollmyndighetenes tillatelse. Slik tillatelse gis ved at varen tollekspederes, jf. tolloven § 4-23 første ledd.

De nærmere vilkår for tillatelse til utførsel er angitt i tollforskriften § 4-23-1 og § 4-23-2.

Det fremgår av tollforskriften § 4-23-1 at det ved tollekspedisjon for utførsel skal legges frem en fullstendig utfylt deklarasjon, jf. første ledd, eventuelt en foreløpig utfylt deklarasjon, jf. annet ledd.

Videre skal faktura og fraktdokumenter fremlegges, samt at det skal skaffes attest for utførselen, jf. tollforskriften § 4-23-2.

Saken
Det er på det rene at det ikke foreligger noen utførselsdeklarasjon eller attest for utførsel for de omhandlede varene i dette tilfellet.

Skattekontorets vurdering
Det dreier seg om store beløp i denne saken, og sterke kontroll- og notoritetshensyn slår derfor inn. Det medfører at det må stilles strenge krav til at den nødvendige dokumentasjonen er korrekt utfylt og til at de vilkårene som forskriften setter blir fulgt i praksis.

Skattekontoret er av den oppfatning at den fremlagte dokumentasjonen ikke i tilstrekkelig grad godtgjør at de aktuelle rørene er blir ført ut av landet.

Betingelsene for avgiftsfritak etter tolloven § 6-2 tredje ledd anses således ikke å være oppfylt.

Når det gjelder skattepliktiges anførsel om at han ikke har fått noe svar på hvilke dokumenter han plikter å legge frem for å dokumentere utførselen, mener vi dette ikke medfører riktighet. Det fremgår klart under avsnittet om dokumentasjonskrav i tollregionens varselbrev av 6. oktober 2015 at godkjent og attestert utførselsdeklarasjon, samt faktura, må fremlegges.

Skattekontoret kan ikke se at den ilagte tilleggsskatten er påklaget.

Konklusjon

Skattekontoret fastholder således Tollregion ys vedtak av 8. desember 2015."

 

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold og konklusjon
Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt ovenfor hva gjelder etterberegning av innførselsmerverdiavgift.

Når det gjelder det administrative tillegget innstiller sekretariatet på at tillegget settes til 0 % som følge av lang liggetid, jf. EMK art 6 nr. 1. jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3.

Sekretariatet legger til grunn at klagen gjelder etterberegnet innførselsavgift og ileggelse av administrativt tillegg, jf. klage av 6. januar 2016.

Etterberegning av innførselsmerverdiavgift
Skattepliktige har foretatt utførsel av varer der tollregionen ikke mottok dokumentasjon på dette etter fristens utløp.

Ved innførsel av varer til Norge skal det i utgangspunktet beregnes innførselsmerverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-29. Det skal imidlertid ikke beregnes merverdiavgift ved midlertidig innførsel av varer som nevnt i tolloven § 6-1 – 6-4, jf. merverdiavgiftsloven § 7-2 andre ledd.

I denne saken ble varene innført midlertidig uten at det ble beregnet merverdiavgift mot sikkerhetsstillelse etter tolloven § 6-2 første ledd. En betingelse for avgiftsfritaket etter § 6-2 første ledd er at varen gjenutføres innen ett år regnet fra innførelsen, jf. § 6-3 tredje ledd.

Videre skal det ved utførsel av varer fra Norge innhentes tillatelse fra tollmyndighetene, jf. tolloven § 4-11 første ledd. Slik tillatelse gis ved at varen tollekspederes, jf. tolloven § 4-23 første ledd. Et av vilkårene for tollekspedisjon er at det skal fremlegges deklarasjon, jf. tollforskriften § 4-23-1 første ledd. Et annet vilkår er at det skal fremlegges attest for utførsel fra transportøren, jf. tollforskriften § 4-23-2 annet ledd.

I denne saken har ikke skattepliktige fremlagt utførselsdeklarasjon og attest ved utførsel av varen. Sekretariatet, mener i likhet med skattekontoret, at siden skattepliktige ikke har fremlagt verken utførselsdeklarasjon eller attest ved utførsel av de angitte varene, er betingelsene for avgiftsfritak etter tolloven § 6-2 tredje ledd ikke oppfylt. Det skal således beregnes innførselsmerverdiavgift med kr 7 216 741, jf. tolloven § 6-2 tredje ledd, jf. tollforskriften § 4-23-1 og § 4-23-2 annet ledd, jf. merverdiavgiftsloven § 3-29 og § 11-2, jf. § 4-11 første ledd.

Administrativt tillegg/tilleggsavgift
Sekretariatet bemerker at i henhold til tidligere merverdiavgiftslov § 13-3 gjaldt ikke merverdiavgiftsloven § 21-3 for merverdiavgift som påløp ved innførsel av varer (før 1. januar 2017). Bestemmelsen sier imidlertid at tolloven § 16-10 skulle gjelde tilsvarende ved innførselsmerverdiavgift som for toll. Det var således tolloven § 16-10 som var hjemmel for administrativt tillegg på innførselsmerverdiavgift for forhold som oppstod før 1. januar 2017.

Skatteforvaltningsloven trådte i kraft 1. januar 2017. Den 21. juni 2017 ble det foretatt en endring av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 annet ledd. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

"§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene."

Dette innebærer at det som utgangspunkt er tollovens bestemmelser om tilleggstoll som kommer til anvendelse i denne saken, siden opplysningssvikten er begått før 1. januar 2017. Dette gjelder likevel kun dersom skatteforvaltningslovens bestemmelser om tilleggsskatt ikke innebærer et gunstigere resultat. I så fall er det reglene i skatteforvaltningsloven som skal anvendes.

Sekretariatet har foretatt en vurdering og kommet til at skatteforvaltningslovens regler ikke vil føre til et gunstigere resultat i denne saken. Det foreligger ikke unnskyldelige forhold som vil medføre bortfall av tillegget, og de øvrige vilkårene anses oppfylt etter begge regelsett. Det er derfor reglene i tolloven som kommer til anvendelse.

Tolloven § 16-10 første ledd har følgende ordlyd:

"Den som forsettlig eller uaktsomt har overtrådt denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, kan ilegges tilleggstoll med inntil 60 prosent av toll fastsatt etter denne lov og Stortingets vedtak om toll, dersom statskassen er eller kunne ha vært unndratt toll."

Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK. Det er skattemyndighetene som må bevise at vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt. Dersom overtredelsen av tollovens bestemmelser har vært uaktsom, er beviskravet for å ilegge tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt jf. Høyesteretts avgjørelse i UTV-2008-1548 (Sørum) og Eidsivating lagmannsretts dom i UTV-2011-1294 (Parkettpartner AS). Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, gjelder det strafferettslige beviskravet, bevist utover enhver rimelig tvil, jf. Sivilombudsmannens uttalelse 24. januar 2012 i SOM-2011-871.

Beviskravet knytter seg til om tolloven eller tilhørende forskrifter er overtrådt, om overtredelsen kunne ha påført staten tap, og om den avgiftspliktige har opptrådt på en måte som rettslig sett anses som uaktsom (eventuelt grovt uaktsom eller forsettlig). Beviskravet gjelder også størrelsen på den avgiftsunndragelsen som tilleggsavgiften er basert på.

Både de objektive og subjektive vilkårene i tolloven § 16-10 første ledd må være oppfylt for at tilleggsavgift kan bli ilagt.

Objektive vilkår
Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av tolloven eller tilhørende forskrifter.

I denne saken har ikke skattepliktige beregnet innførselsmerverdiavgift som følge av manglende innsendelse av utførselsdeklarasjon og attest. Sekretariatet er med bakgrunn i det ovennevnte enig med tollregionen og skattekontoret om at skattepliktige har overtrådt tollovens bestemmelser om import idet den skattepliktige ikke har fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon ved utførsel av varer som er i strid med tolloven § 6-2 tredje ledd, jf. tollforskriften § 4-23-1 og § 4-23-2 annet ledd, jf. merverdiavgiftsloven § 3-29 og § 11-2, jf. § 4-11 første ledd. Det følger av dette at sekretariatet også er enig i at staten kunne blitt påført et tap. Det vises til dom fra Høyesterett i UTV-2016-1669 (Norisol) og til Borgarting lagmannsretts dom LB-2015-160408 (Swedish Match Norge), hvor sistnevnte blant annet gjaldt tilleggstoll og vurdering av tapsvilkår.

Sekretariatet legger etter dette til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige har overtrådt nevnte bestemmelser og at tapsvilkåret er oppfylt.

Sekretariatet mener også at det anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt at staten, som følge av skattepliktiges unnlatelse av å innberette innførselsmerverdiavgift, ble unndratt merverdiavgift med kr 7 216 741. Sekretariatet viser til tollregionens vedtak og det forhold at selve beløpene som er lagt til grunn for etterberegningen ikke er omtvistet.

Begge de objektive vilkårene for å ilegge administrativt tillegg er oppfylt.

Det subjektive vilkåret
Sekretariatet er også enig med tollregionen om at skattepliktige med klar sannsynlighetsovervekt har opptrådt uaktsomt. Det vises til vedtaket. Sekretariatet vil påpeke at på lik linje med merverdiavgiften er tollsystemet også basert på selvdeklarering og at aktsomhetsnormen av den grunn er – og må – være streng. I denne forbindelse vises det til Høyesteretts avgjørelse i HR- 2017-1851-A (Skårer Syd), og til Norisol-dommen, som klargjør premissene for tolkning og vurdering av aktsomhetsvurderingen på merverdiavgiftsområdet – og at denne er streng.

I HR-2017-1851-A (Skårer Syd) uttales i avsnitt 63:

"Avgiftssystemet bygger på at avgiftssubjektene selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Tilleggsavgiften er et virkemiddel for å sikre riktige oppgaver. Systemet bygger på en forutsetning om lojalitet fra de avgiftspliktiges side. Kravet til aktsomhet må vurderes på denne bakgrunn."

I Norisol uttales i avsnitt 53:

"Men merverdiavgiftsloven bygger på prinsippet om selvrapportering. Da er det behov for sanksjoner som er tilstrekkelig strenge til at de fremmer lovlydighet, også i de tilfellene den avgiftspliktige ikke oppnår noen fordel. Effektive sanksjoner kan redusere behovet for kontroll og annen håndheving. Det dreier seg dessuten om masseforvaltning hvor blant annet likhetshensyn kan tilsi at ikke alle individuelle forhold bør tas i betraktning ved fastsettingen av tilleggsavgiftens størrelse."

Tilsvarende fremgår også av Borgarting lagmannsretts avgjørelse i Swedish Match Norge.

Vilkårene for å ilegge administrativt tillegg anses dermed oppfylt.

Sekretariatet er endelig enig med tollregionen om at det er riktig å ilegge administrativt tillegg med 5 % i denne saken.

Sekretariatet mener imidlertid at det må gis kompensasjon for liggetid i denne saken som medfører at det satsen for det administrative tillegget settes til 0 %. Sekretariatet vil begrunne vurderingen av "rimelig kompensasjon" i det følgende.

Forholdet til EMK – konvensjonsbrudd
Selv om det ikke er anført i saken, har sekretariatet på eget initiativ foretatt en vurdering om hvorvidt det foreligger konvensjonsbrudd etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) art. 6 nr. 1. jf. menneskerettsloven § 3.

Ileggelse av tilleggsavgift er å anse som straff etter EMK, jf. Rt-2000-996 og Rt- 2010-1121. Skattepliktige som er varslet om tilleggsavgift har krav på at endelig avgjørelse skjer innen rimelig tid, jf. EMK art. 6 nr. 1 som lyder:

"For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov."

Det foreligger konvensjonsbrudd etter art. 6 både hvis den totale saksbehandlingstiden er for lang og hvis det har vært en for lang inaktiv periode i løpet av den totale saksbehandlingstiden, jf. HR-2016-225-S avsnitt 31.

En lang inaktiv periode, liggetid, vil i seg selv også kunne være et konvensjonsbrudd jf. Rt-2005-1210 og HR-2016-225-S. Med liggetid forstås kun perioder med fullstendig inaktivitet, dårlig fremdrift i saksbehandlingen omfattes ikke, jf. HR-2016-225-S avsnitt 33. Dårlig fremdrift inngår derimot i vurderingen av om den totale saksbehandlingstiden er blitt for lang. Det er konvensjonsbrudd på grunn av inaktivitet sekretariatet vurderer nærmere i denne saken.

Spørsmålet blir om liggetiden i denne saken innebærer et brudd på EMK art. 6.

I Rt-2005-1210, som gjaldt tradisjonell strafferett, kom Høyesterett til at total inaktivitet i ett år representerte en krenkelse av EMK art. 6 nr. 1. I HR-2016-225-S utgjorde en total liggetid på syv til åtte måneder ikke konvensjonsbrudd etter EMK art. 6. nr. 1.

I Rt-2007-1217 avsnitt 65 fremkommer det at:

"de rettssikkerhetsgarantier som EMK artikkel 6 sikrer i straffesaker, ikke kan håndheves like strengt for sanksjoner som faller utenfor den tradisjonelle strafferett, men som likevel blir betraktet som straff etter EMK artikkel 6."

Dette støttes også av EMDs storkammerdom av 23. november 2006, Jussila mot Finland (EMD-2001-73053). Dette taler etter sekretariatets syn for at Rt-2005-1210 må vurderes i lys av at foreliggende sak gjelder administrativt ilagt tilleggsskatt.

I dom publisert i UTV-2016-1280 kom lagmannsretten til at en periode på 20 måneder med inaktivitet i saksbehandlingen måtte anses som en krenkelse av EMK art. 6 nr. 1.

Klagen ble mottatt av tollregionen den 5. januar 2016. Saken ble oversendt fra tollregionen til Tolldirektoratet den 7. mars 2016. Saken ble deretter oversendt til skattekontoret den 25. januar 2017, det vil si en liggetid på omtrent 10 måneder hos Tolldirektoratet. Skattekontoret påbegynte redegjørelsen den 23. april 2018, det vil si en liggetid hos skattekontoret på 15 måneder. Skattekontorets redegjørelse ble mottatt av sekretariatet den 2. mai 2018 og saken ble påbegynt den 2. januar 2019, det vil si en ren liggetid hos sekretariatet på åtte måneder. Tilsammen har saken hatt en ren liggetid på 33 måneder.

Basert på gjennomgangen av rettspraksis foran er det sekretariatets syn at spørsmålet om tilleggsavgift i denne saken ikke er avgjort innen rimelig tid i henhold til EMK art. 6 nr. 1.

Rimelig kompensasjon – EMK art. 13
Ved brudd på EMK har skattepliktige krav på et effektivt rettsmiddel i henhold til EMK art. 13:

"Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap."

Spørsmålet er hva et effektivt rettsmiddel innebærer i foreliggende sak.

EMK art. 13 regulerer ikke de internrettslige virkningene av konvensjonskrenkelse.

Ved vurderingen av hva som utgjør en rimelig kompensasjon må det derfor sees hen til nasjonal rettspraksis. Sekretariatet bemerker at det i henhold til avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg HR-2017-1814-U er anledning til å utmåle en straff som er lavere enn lovbestemt minstestraff.

I Rt-2000-996, som gjaldt ileggelse av skjerpet tilleggsskatt, ble både bortfall og nedsettelse av tilleggsskatten ansett å være et effektivt rettsmiddel etter EMK art. 13. Tilleggsskatten for 1987 falt bort og tilleggsskatten for 1988 ble satt til 30 %. Total saksbehandlingstid hadde vært henholdsvis 11 og 8 år. Til forskjell fra foreliggende sak gjaldt ikke denne saken spørsmålet om ren liggetid var en krenkelse av EMK art 6 nr. 1.

I HR-2016-225-S forelå det ikke brudd på EMK art 6 nr.1, men det ble likevel kompensert for lang saksbehandlingstid. Det uttales der at reduksjonen må være forholdsmessig. Sentralt er lengden på forsinkelsen. Hva som er forholdsmessig må vurderes i den enkelte sak. Sakens øvrige omstendigheter må trekkes inn i vurderingen, særlig hvor belastende forsinkelsen har vært for den tiltalte. Selv om det ikke forelå brudd på EMK art 6 nr. 1 i denne saken, er det sekretariatets syn at momentene ved vurderingen av hva som er en rimelig kompensasjon ved lang saksbehandlingstid også er relevante i de tilfellene det foreligger konvensjonsbrudd.

I denne saken er skattepliktige ilagt et administrativt tillegg på 5 %, jf. tolloven § 16-10.

I NS 53/2018 fremkommer det at en rimelig kompensasjon for en liggetid på ca. 42 måneder er etter sekretariatets syn at tilleggsskatten faller bort i sin helhet. Det har ved denne vurderingen blitt lagt avgjørende vekt på at liggetiden i foreliggende sak er over dobbelt så lang som i UTV-2016-1280 og at HR-2016-225-S, jf. HR-2017-1814-U trekker frem at forsinkelsens lengde er sentral ved vurderingen av hva som utgjør en rimelig kompensasjon ved konvensjonsbrudd etter EMK art 6 nr. 1.

Til støtte for vurderingen vises det også til Skatteklagenemndas vedtak av 4. februar 2019 (NS 4/2019) hvor det var ilagt administrativt tillegg med 5 %. Tilleggsavgiften ble redusert til 0 % som følge av liggetid på 37 måneder.

Sekretariatet finner derfor at bortfall av tilleggsavgift vil være en rimelig kompensasjon i denne saken hvor liggetiden utgjør 33 måneder. Det har ved denne vurderingen blitt lagt avgjørende vekt på at liggetiden i foreliggende sak er betraktelig lenger enn i UTV-2016-1280 og at HR-2016-225-S, jf. HR-2017-1814-U trekker frem at forsinkelsens lengde er sentral ved vurderingen av hva som utgjør en rimelig kompensasjon ved konvensjonsbrudd etter EMK art 6 nr.1.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge. Satsen for administrativt tillegg reduseres fra 5 % til 0 %.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlem Hines har avgitt slikt votum:

"Uenig. Mener at dokumentasjonen som vitterlig er fremlagt og spørsmålet om denne kan kvalifisere som dokumentasjon på faktisk utførsel er ikke behandlet i vedtaket og sekretariatets innstilling. Et vesentlig forhold som burde vært drøftet med utgangspunkt i tollovens krav ved eksport. Enig angående frafallelse av administrativt tillegg."

Medlemmene Karlsen Sunde og Stenhamar sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Sekretariatets merknader til dissensen

Sekretariatet er ikke enig i dissensen.

Sekretariatet har valgt å ikke gå nærmere inn på drøftelsen av om dokumentasjonen som er fremlagt kan kvalifisere som faktisk utførsel da skattepliktige uansett ikke har fremlagt utførselsdeklarasjon og attest ved utførsel av varen. Sekretariatet mener at betingelsene for avgiftsfritak etter tolloven § 6-2 tredje ledd ikke oppfylt. Det skal således beregnes innførselsmerverdiavgift med kr 7 216 741, jf. tolloven § 6-2 tredje ledd, jf. tollforskriften § 4-23-1 og § 4-23-2 annet ledd, jf. merverdiavgiftsloven § 3-29 og § 11-2, jf. § 4-11 første ledd. Rettspraksis underbygger også at dokumentasjonskravene håndheves strengt, jf. UTV-2017-2052.

Til støtte for vurderingen vises det også til KMVA 2013-7736, KMVA-2007-5846, og KMVA-2013-7852.

For øvrig viser sekretariatet til drøftelsen ovenfor.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 09.05.2019

Til stede:

                        Skatteklagenemnda
                        Gudrun Bugge Andvord, leder
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Trygve Holst Ringen, medlem
                        Ernest Tell, medlem
                        Petter Grann-Meyer, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall. Medlemmene Andvord, Folkvord, Grann-Meyer og Tell mener at den administrative reaksjonen ikke bør falle helt bort. Det gis kompensasjon for lang liggetid med kr 240 500 slik at det administrative tillegget settes til kr 120 347.

Nemndas medlem Holst Ringen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

Nemnda traff deretter følgende

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge. Det administrative tillegget settes til kr 120 347.