Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Virksomheten har i omsetningsoppgaven for 2. termin 2015 fradragsført innførselsmerverdiavgift med kr 43 306. Innførselsmerverdiavgiften gjelder en campingvogn som ble innført til Norge i 2013. Innførselsmerverdiavgiften ble pådratt av virksomheten i 2015 da denne ble omberegnet fra en privatperson (A), til B AS, se brev fra Toll- og avgiftsetaten (dokument 1).

Omsetningsoppgaven for 2. termin 2015 ble sendt inn til skatteetaten den 21.12.2015. Skattekontoret har gjennomført en kontroll av oppgaven. Skattekontoret fattet den 3. mai 2016 vedtak om etterberegning av den inngående avgiften, og ila tilleggsavgift for forholdet (dokument 3). Skattekontoret begrunnet etterberegningen med at utleien av campingvognen ikke var ansett som næringsvirksomhet.

Vedtaket ble påklaget den 28. juli 2016. Klagefristen er ikke overholdt, men skattekontoret har funnet grunn til å gi oppreisning for klagefristen, jf. forvaltningsloven § 31. Dette fordi den kontrollerte oppgaven kom inn til skatteetaten etter at det var foretatt en skjønnsfastsettelse for omsetningsterminen. Når skattekontoret ikke finner å legge den innsendte oppgaven til grunn, skal saken da oversendes skatteklagenemnda for avgjørelse, jf. rutine for "Materiell kontroll av omsetningsoppgave mottatt etter skjønn, av 1. juni 2015 (elark referanse 2015/ 515511).

Tilleggsavgiften er frafalt i skattekontorets omgjøringsvedtak 21.10.2016."

 

Skattepliktige anfører

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om skattepliktiges anførsler:

"I klagen viser innehaver til at campingvognen har vært forsikret i virksomhetens navn og utleid fra virksomheten. Det er lagt ved bilag for utleie. Det opplyses at det finnes flere bilag, men at det må brukes mer tid på gjennomgang av regnskapet. Innehaver mener at bilagene beviser at B AS har drevet med campingvognutleie. Han viser også til regnskapsførers kommentar om inntekt på campingvognen, se dokument 1.

Klager oppgir at virksomheten hadde budsjettert med at vognen ville ha en årlig inntekt på kr 70 000 inklusive merverdiavgift. Det vises til at utgifter på reparasjon ville dekkes av eventuell garanti eller av kundene. Campingvognen ville deretter betale seg selv og til slutt være nedbetalt og skaffe inntekt for firmaet. Virksomheten ble imidlertid tvunget til å selge vognen i 2014 grunnet dårlig økonomi.

I telefonsamtale med skattekontoret den 26. september 2016 opplyser klager at campingvognen ikke ble leid ut i B AS utover det som fremgår av bilag innsendt sammen med klagen. Dette utgjør en samlet inntekt for virksomheten på kr 21 900."

 

Skattekontorets merknader

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd kommet med følgende merknader:

"Virksomhet som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Fradragsrett for avgift knyttet til anskaffelse av personkjøretøy er avskåret etter merverdiavgiftsloven § 8-4, med mindre personkjøretøyet er til bruk som

• salgsvare
• utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet
• middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet
•  

Campingvogn faller innenfor definisjonen av personkjøretøy, jf. merverdiavgiftsloven § 1-3 andre ledd, bokstav a, med tilhørende forskriftsbestemmelse, og fradrag er dermed avskåret med mindre den er til bruk i en av de ovenfor nevnte aktivitetene.

Med begrepet "yrkesmessig utleievirksomhet" forstås det samme som utleie i næringsvirksomhet, jf. LB-2003-10516.

Innførselsmerverdiavgiften vil derfor være fradragsberettiget dersom den anses å ha vært anskaffet til bruk i B AS sin næringsvirksomhet. Det er på det rene at campingvognen i august 2013 ble utleid til private kunder fra B AS. Spørsmålet er om utleien har inngått som del av B AS sin næringsvirksomhet.

Merverdiavgiftsloven inneholder ingen legaldefinisjon av begrepet "næringsvirksomhet". Det er i rettspraksis lagt til grunn at en aktivitet drives i næring dersom: aktiviteten/ virksomheten er av en viss varighet og omfang, er egnet til å gi økonomisk overskudd i overskuelig framtid og drives for eierens egen regning og risiko, jf. LB-2009-153551. Om en aktivitet utgjør "næringsvirksomhet" beror på en konkret vurdering av disse momentene.

B AS er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med følgende formål: "Kjøp, salg, og utleie av eiendom, samt investering i aksjer i andre selskaper". Det fremgår imidlertid av opplysninger gitt under kontrollen at virksomheten også omsetter andre type tjenester, som blant annet arbeidskraftutleie og brøyting.

For en virksomhet som driver ulike aktiviteter må den enkelte aktivitet som hovedregel vurderes isolert med tanke på om vilkårene for "næringsaktivitet" er oppfylt, jf. merverdiavgiftshåndboken pkt. 2-1.4.

Ad varighet/ omfang av utleien

Etter det opplyste kjøpte virksomheten campingvognen i 2013. I skattekontorets vedtak er det lagt til grunn at campingvognen ble leid ut i 8 måneder med en månedlig leieinntekt på kr 6 300, totalt kr 50 400. Opplysningene er gitt av virksomhetens innehaver på telefon den 22. mars 2016. Bilag som innehaver har sendt inn i forbindelse med klagebehandlingen viser imidlertid at campingvognen kun ble leid ut ved 4 tilfeller i 2013, alle i løpet av august måned. Totalt gav utleien en inntekt på kr 21 900.

Klager har i telefon til skatteetaten den 26. september 2016 bekreftet at de innsendte bilagene utgjør hele den omsetningen som virksomheten hadde på utleie av campingvognen.

Etter skattekontorets syn var varigheten og omfanget av utleien for liten til at den isolert sett kan anses drevet som ledd i næringsvirksomhet. Som eksempel på hvor den nedre grense for omfang/ varighet går viser vi til dom i Inntrøndelag tingrett av 6. februar 2013 (TINTR-2012-132587) hvor utleie av én bobil på langtidskontrakt for en periode på ca. 1 ½ år ikke ble ansett for å være "yrkesmessig virksomhet" i merverdiavgiftslovens forstand. Vi viser også til avgjørelse i Klagenemnda for Merverdiavgift av 29. februar 2016 (KMVA 8903) hvor kjøp av én campingvogn for videresalg ikke ble ansett for å ha det omfanget og den varighet som kreves for å kunne konstatere at virksomheten drives i næring.

Ad "egnet til å gå med økonomisk overskudd"

Vurderingen her er om virksomheten objektivt sett er egnet til å gå med økonomisk overskudd på sikt, jf. Ringnes-dommen, Rt-1985-319.

Virksomhetens innehaver har opplyst at campingvognen ble solgt i 2014 på grunn av selskapets likviditetsmessige stilling. Dette er i seg selv ikke avgjørende for å si at virksomheten ikke var egnet til å gå med overskudd.

Til tross for at skattekontoret i varsel om fastsettelse (dokument 2) gav virksomheten en oppfordring om å legge frem opplysninger for å sannsynliggjøre at næringsvilkåret er oppfylt, har virksomheten ikke sendt inn budsjett eller annet som grunnlag for vurdering av virksomhetens økonomiske egnethet. Skattekontoret skrev i varsel av 4. april 2016: "Dersom virksomheten mener at campingvogna oppfyller vilkårene for å anses som en næringsvirksomhet må dette dokumenteres blant annet ved innsendelse av budsjett over campingvognvirksomheten. På kostnadssiden skal alle relevante kostnader tas med. Dette gjelder blant annet finanskostnader, årlig verdifall (fordelt over levetid), reparasjonskostnader og øvrige driftskostnader, samt eierlønn". Varselet ble ikke besvart.

Virksomheten har heller ikke i klageomgangen gitt skattekontoret oversikt over inntekter og utgifter, utover de opplysninger som er gitt i klagen og som er gjengitt ovenfor under "skattepliktige anfører".

Vi viser til LB-2009-153551 hvor lagmannsretten ved vurderingen av om utleie av en seilbåt objektivt sett var egnet til å gi overskudd konkret vurderte virksomhetens kalkyler for inntekter og kostnader, herunder finansieringskostnader og verditap.

Ettersom virksomheten ikke har sendt inn opplysningene som skattekontoret har oppfordret til, er det etter skattekontorets syn ikke sannsynliggjort at virksomheten var egnet til å gå med økonomisk overskudd.

Ad "drevet for eierens regning og risiko"

Når det gjelder spørsmålet om utleien var drevet for eierens egen regning og risiko er det også noe usikkerhet knyttet til dette punktet. Innehaver har opplyst at campingvognen ble solgt i 2014 på grunn av dårlig likviditet i selskapet, noe som tilsier at risikoen for utleien lå i selskapet. Det fremgår også av fakturaer vedlagt klagen at årsavgiften for 2013 ble fakturert til selskapet. Videre fremgår det at forsikring for campingvognen frem til 8. oktober 2013 ble fakturert til selskapet. Samtidig opplyser innehaver i klagen om at vognen en periode var forsikret privat, på grunn av at selskapet ikke var kredittverdig. Skattekontoret finner under tvil å legge til grunn at utleien ble drevet for virksomhetens regning og risiko.

Konklusjon

Etter en helhetsvurdering finner skattekontoret at utleie av campingvognen ikke har utgjort næringsvirksomhet i B AS. Det er da særlig lagt vekt på at omfanget av campingvognutleien var svært begrenset, og det ikke er sannsynliggjort at virksomheten var egnet til å gå med økonomisk overskudd. Det foreligger da ikke fradragsrett for innførselsmerverdiavgiften.

Skattekontoret finner ikke grunnlag for omgjøring av klagen."

 

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd 

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, bemerker at saksbehandlingsreglene i merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven er opphevet og erstattet av ny skatteforvaltningslov fra 1. januar 2017.

Slik det også fremgår av skattekontorets redegjørelse, er klagefristen ikke overholdt i dette tilfellet. Det følger av skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd at en for sent innkommet klage likevel kan tas under behandling "dersom det er grunn til det under hensyn til blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning." Sekretariatet mener at det forhold at den aktuelle omsetningsoppgaven kom inn etter at skattekontoret hadde foretatt skjønnsfastsettelse for den aktuelle terminen, tilsier at klagen skal tas under behandling. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i vedtaket og i redegjørelsen gjengitt over.

Sekretariatet vil i tillegg bemerke at bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 8-4 første ledd bokstav b forutsetter at det er utleievirksomheten i forhold til personkjøretøyet som sådan som må være yrkesmessig. At det ellers drives virksomhet av annen art i selskapet er uten betydning. Sekretariatet mener at en slik forståelse følger direkte av bestemmelsens ordlyd, og den er også lagt til grunn i Inntrøndelag tingretts dom av 6. februar 2013 inntatt i UTV-2013-596. Selv om det skulle være slik at utleie av campingvognen inngikk som en del av skattepliktiges allerede registrerte virksomhet, ville dette derfor ikke være tilstrekkelig så lenge aktiviteten med utleie av campingvognen isolert sett ikke oppfyller kriteriene for å anses som næringsvirksomhet.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 26.04.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marianne Brockmann Bugge, medlem

                        Bjørn Einar Folkvord, medlem

                        Anne Marit Vigdal, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Skatteklagenemnda sluttet seg enstemmig til sekretariatets innstilling.

 

Nemndas medlemmer Andvord, B. Folkvord, Bugge, B.E. Folkvord og Vigdal traff følgende enstemmige

 

v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.