Skatteklagenemnda

Gevinst- og tapsberegning ved valutahandel

  • Publisert:
  • Avgitt: 04.02.2021
Saksnummer SKNS1-2021-15

Saken gjelder gevinst- og tapsberegning av finansielle instrumenter i form av valutaterminavtale og valutaswapavtale for inntektsårene 2014 og 2015 etter Skatteloven §§ 5-1 annet ledd og 6-2 første ledd, jf. §§ 9-2, 9-4 og 9-9. Omtvistet beløp er kr 1 641 541.

 

 

Klagen tas til følge.

Lovhenvisninger: Skatteloven § 5-1, § 6-2, § 9-2, § 9-4, § 9-9

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattyter leverte selvangivelsen for 2014 elektronisk. Han krevde fradrag med kr 267 812 i post 3.3.7 – andre fradrag. Han fikk skatteoppgjøret 24.09.2015, og ble lignet etter sin selvangivelse. For 2015 leverte han også selvangivelsen elektronisk. Han krevde fradrag med kr 1 287 830 i post 3.3.7 – andre fradrag. Han fikk skatteoppgjøret 03.08.2016, og ble lignet etter sin selvangivelse.

Skattekontoret foretok etterkontroll av valutatap, og skattyter ble anmodet om dokumentasjon 28.11.2016.

Skattyter svarte på anmodningen 30.11.2016, der han forklarte hvordan han var kommet frem til fradraget i 2015. I tillegg la han ved kontoutskrifter fra bank A.

Det ble sendt varsel om endring den 06.12.2016 fra skattekontoret, om at ligningen for 2014 og 2015 ville bli endret i henhold til ligningsloven § 9-5 første ledd. Inntektsåret 2014 ville bli endret fra kr 267 812 til kr 2 101 i post 3.3.7, og inntektsåret 2015 ville bli endret fra kr 1 286 130 til kr 0 i post 3.3.7 og fra kr 0 til kr 89 700 i post 3.1.12. Skattekontorets beregning av valutahandler for 2014 og 2015 var vedlagt.

I sitt tilsvar på varsel med dato 26.01.2017, fastholdt skattyter sin måte å beregne valutahandler på. Han underbygde dette med å vedlegge utskrift av handlene.

Skattekontoret fattet vedtak i saken 16.02.2017. Følgende endringer ble vedtatt:

For inntektsåret 2014 ble post post 3.3.7 – andre fradrag endret fra kr 267 812 til kr 2 101

For inntektsåret 2015 ble post post 3.3.7 – andre fradrag endret fra kr 1 286 130 til kr 0, og post 3.1.12 – annen inntekt fra kr 0 til kr 89 700.

Skattyter ba om utsatt klagefrist til skatteklagenemnda via sin advokat den 23.03.2017. Skattekontoret forlenget klagefristen til 13.04.2017.

Det kom en orientering fra skattyter sin advokat 11.04.2017, der det ble opplyst at skattyter vil klage på vedtaket, og vil komme med klagegrunner senere.

Skattyter klaget til skatteklagenemnda 12.04.2017, der det i vedlegg var en uttalelse fra A [avdeling].

Skattyter sin advokat klaget til skatteklagenemnda 09.05.2017, der det var vedlagt samme uttalelse fra A [avdeling]. som i vedlegg 12. I tillegg var det lagt ved de samme vedleggene som i vedlegg 4."

Sekretariatet sendte innstillingen på innsyn til skattepliktige den 7. januar 2021. Det er ikke kommet merknader til innsynet.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattyter har fått en uttalelse fra A [avdeling]., og håper denne uttalelsen kan være oppklarende i betydning av de valutakontraktene han har inngått med A [avdeling].. Skattyter har prøvd å få forbindelse med sin advokat uten hell, og ber derfor om utsettelse på svarfristen, hvis det skulle være behov for ytterligere dokumentasjoner i saken.

I vedlagt brev fra A med dato 11.04.2017, er det opplyst at skattyter har tatt kontakt med meglerbordet i A [sted], og bedt om et skriv fra banken vedrørende kontrakter i valuta som følge av denne valutasaken.

I brevet opplyses det om at A ikke driver skatterådgivning, men kan bidra til å forklare betydningen av de kontraktene som skattyter har inngått med dem.

A fastslår at valutaswapkontrakter omfatter to utvekslinger (motsatt vei) av valutabeløp på to ulike tidspunkter. Normalt vil den korte delen være en spot del, mens den lange delen vil være tilsvarende en terminkontrakt med oppgjør på et avtalt tidspunkt frem i tid. Valutaswapkontrakten vil normalt bli endelig gjort opp på dato for oppgjør av den lange delen.

A opplyser videre at de med basis i ovennevnte utgangspunkt ikke har noen innvendinger til beregninger foretatt av skattyter i brev med dato 26.01.2017.

I brev med dato 26.01.2017 forklarer skattyter at han har investert i valuta i mange år, og også tidligere har bokført både gevinst og tap når forretningene er realisert. Alle forretninger som er inngått i perioden 2013 – 2016 er tolvmåneders terminforretninger, dvs de som er inngått i 2013, har en exit med et resultat i 2014, og de 7 forretningene som er inngått i 2014 er gått ut i 2015, alle med tap i 2015.

Skattyter har vist til følgende beregning i sitt brev den 26.01.2017 for inntektsåret 2015:

Valuta      

Handels

dato

Beløp

Kurs

NOK

Handels

dato

Beløp

Kurs

Nok

Gev/Tap

EUR/NOK

03.06.2014

200 000

8,2753

1 655 060

02.06.2015

200 000

8,6995

1 739 900

-84 840

 

CHF/NOK

03.06.2014

300 000

6,7981

2 039 430

02.06.2015

300 000

8,3921

2 517 630

-478 200

 

CHF/NOK

16.06.2014

300 000

6,7796

2 033 880

18.06.2015

300 000

8,3561

2 506 830

-472 950

 

EUR/NOK

19.06.2014

200 000

8,3874

1 677 480

23.06.2015

200 000

8,748

1 749 600

-72 120

 

EUR/NOK

27.06.2014

100 000

8,441

844 100

01.07.2015

100 000

8,754

875 400

-31 300

 

CHF/NOK

27.06.2014

100 000

6,9532

695 320

01.07.2015

100 000

8,3784

837 840

-142 520

 

EUR/NOK

12.12.2014

300 000

9,225

3 767 500

24.11.2015

300 000

9,239

2 771 700

-4 200

 

 

Beregningen gir et samlet tap på kr 1 286 130.

Alle forretningene har to transaksjoner, én inn (solgt) og én ut (kjøp). Tilsvarende er det for forretningene som er inngått i 2013 og tatt ut i 2014. Begge er det send inn dokumentasjon for tidligere.

Videre har advokatfirmaet B kommet med en klage, og tilleggsopplysninger 09.05.2017, der det anføres at Skatteetaten har lagt til grunn feil faktum, og at det ikke er riktig at inngåelse av en ny swapavtale, ikke representerer noen realisasjonsbegivenhet. I brevet fremkommer det ingen nye opplysninger  i forhold til måten å beregne gevinst og tap på i forhold til skattyter sitt brev med dato 26.01.2017. Skattekontoret velger derfor å ikke sitere brevet, men opplyse om at de fastholder skattyter sin måte å beregne gevinst – og tap på. De ber derfor om at skattevedtak 16.02.2017 omgjøres, slik at den opprinnelige likningen for 2014 og 2015 blir værende uendret for skattyter."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Fra 01.01.2017 trådte skatteforvaltningsloven i kraft, og ligningsloven ble opphevet fra samme tidspunkt, jf. kgl.res. 27.05.2016. Skatteforvaltningsloven skal derfor anvendes også for inntektsår forut for lovens ikrafttredelse.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd at klage på vedtak om fastsetting av formues og inntektsskatt skal behandles av Skatteklagenemnda. Klagen er fremsatt innen klagefristen på seks uker og oppfyller de øvrige krav som stilles til en klage, jf. skatteforvaltningsloven §§ 13-4 og 13-5.

Skattekontoret vil opplyse at de har lagt til grunn at brevene med dato 11.04.2017, og 12.04.2017 er en klage til skatteklagenemnda, i tillegg til brev med dato 09.05.2017. Skattekontoret ser at det ikke vil være behov for ytterligere dokumentasjon i saken, da uenigheten går på hvordan man skattemessig tidfester/periodiserer de forskjellige valutakontraktene ut fra hvordan produktene er klassifisert.

Skattekontoret skal heretter ta stilling til hvordan gevinst og tap på valutahandler skal beregnes.

Det er enighet om at gevinst ved valutahandler er skattepliktig etter skatteloven § 9-9 og at tap ved valutahandler er fradragsberettiget etter skatteloven § 9-4 andre ledd.

Det er enighet i at det har skjedd realisasjon av valuta for inntektsårene 2014 og 2015.

Skatte-ABC 2016/17 punkt 1 side 400 fastslår at klassifisering av et finansielt instrument er avgjørende for den skattemessige behandlingen, bl.a. for om instrumentet skal beskattes separat som et eget formuesobjekt, eller om det skal beskattes integrert med et underliggende objekt som instrumentet er knyttet til. Dette emnet gir en kort omtale/definisjon av begreper som er benyttet i de øvrige emnene om finansielle instrumenter, hvor den skattemessige behandlingen er nærmere beskrevet. Finansielle instrumenter kan plasseres i hovedgruppene

– aksjer og aksjerelaterte produkter

– låneinstrumenter (innskudd, sertifikater og obligasjoner)

– derivater, herunder opsjoner, terminkontrakter, swaps, CFD mv.

– fondsandeler (andeler i verdipapirfond).

Dette betyr at det er viktig å avklare hvilke produkter som skattyter har benyttet, da det er forskjell på hvordan disse skal behandles skattemessig, og ut fra banken sitt syn. Skattekontoret ser av mottatt dokumentasjon, at skattyter har benyttet terminkontrakter og swapavtaler, og vi konsentrerer oss om 2015, da samme prinsipp gjelder for 2014. Der det er benyttet ordet terminhandel, legger skattekontoret til grunn at dette gjelder terminkontrakter.

Skatte-ABC 2016/17 punkt 2.3.1 side 402 forklarer at en terminkontrakt er en kontrakt om å kjøpe eller selge en avtalt mengde av det underliggende objektet (f.eks. råvarer) på et bestemt tidspunkt til en fastsatt pris, hvor begge parter er bundet av avtalen. Oppgjør og levering iht. en terminkontrakt vil alltid skje på et senere tidspunkt enn kontraktsinngåelsen. Terminkontrakter blir enten avsluttet gjennom levering av det underliggende formuesobjektet, ved at det foretas en differanseavregning eller ved stengningshandel. Forwardkontrakter, outright  og futurekontrakter er terminkontrakter.

Skatte-ABC 2016/17 punkt 2.4 side 403 forklarer videre at swap er en bytteavtale. De vanligste swapavtalene er renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap. En valutaswap er en gjensidig bindende avtale mellom to parter om bytte av valuta for en fast periode. Normalt inngås en spotkontrakt (med 2 dagers levering) mot en forward/terminkontrakt med tilbakelevering på et senere tidspunkt. En aktør selger f.eks. norske kroner mot utenlandsk valuta til dagens valutakurs og inngår samtidig en kontrakt om å kjøpe kronebeløpet tilbake til en fastsatt kurs på et bestemt tidspunkt i fremtiden. En rente- og valutaswap er en byttehandel der man både bytter rente- og valutabetingelser. To parter inngår en avtale om for en bestemt periode å bytte hovedstoler i ulike valutaer og tilhørende rentebetingelser. Normalt byttes valuta (til en avtalt vekslingskurs på inngåelsestidspunktet) kun ved forfall av kontrakten, men en rente- og valutaswapavtale kan inneholde flere forskjellige varianter av hovedstolbytte og bytte av rentebetingelser (også fast mot fast rente).

Skatte-ABC 2016/17 punkt 6.1 side 435 fastslår også at en renteswap, valutaswap eller rente- og valutaswap er en selvstendig kontrakt, som utelukkende innebærer stiftelse av nye rettigheter og forpliktelser mellom partene. Avtalen vil som hovedregel være et eget formuesobjekt og skal beskattes separat, se Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 16.3.5.2. Dette innebærer at det skal foretas en særskilt gevinst- eller tapsberegning på swapavtalen som sådan. Dette samsvarer med dom i Høyesterett, jf. RT 2009 s.32. Inngåelse av swapavtalen er ikke noen realisasjonsbegivenhet i seg selv, men en angivelse av partenes fremtidige forpliktelser, og kan da ikke brukes til å avslutte en terminhandel.

Både terminkontrakter og swaps kan man selge før man kjøper. Det som avgjør produktet er blant annet betegnelsen som banken bruker. Skattekontoret ser av mottatt dokumentasjon fra skattepliktig og A, at de har benyttet samme betegnelse på de samme produktene. Skattekontoret er derfor ikke i tvil om at den skattepliktige har benyttet terminkontrakter og swaps. Dette betyr at disse produktene skal tidfestes forskjellig. Valutaswaps skal ses hver for seg, og at de skal tidfestes til det tidspunktet hver enkelt valutaswapavtale avsluttes. Skattyter skal da beskattes separat for terminkontraktene og valutaswaps, det vil si at terminkontrakten tas til beskatning når disse innfris og valutaswaps tas til beskatning når de innfris. Det er derfor viktig at produktene blir klassifisert rett, og at vi forstår hvordan en swapavtale skal behandles.

Ut fra banken sin forklaring i brev den 11.04.2017, ser vi at de er enig i at terminkontrakter og valutaswaps skal beregnes hver for seg på side en. Men på side to er de ikke enig i dette allikevel.

Det er korrekt at inngåelse av en swapavtale ikke er noen realisasjonsbegivenhet i seg selv. En swapavtale består av to deler som går hver sin vei. Dette betegnes som en utveksling, se Skatte- ABC 2016/17 punkt 6.1 side 435. Der fastslås det at utvekslingen av betalingsstrømmene fra en renteswap, valutaswap eller rente- og valutaswap innebærer en hel eller delvis innfrielse av swapavtalen, og medfører at swapavtalene anses helt eller delvis realisert. Skatte-ABC 2016/17 punkt 3 side 434 forklarer videre at en valutaswap er en gjensidig bindende avtale mellom to parter om bytte av valuta for en fast periode. Normalt inngås en spotkontrakt (med 2 dagers levering) mot en forward/terminkontrakt med tilbakelevering på et senere tidspunkt. En aktør selger f.eks.norske kroner mot utenlandsk valuta til dagens valutakurs og inngår samtidig en kontrakt om å kjøpe kronebeløpet tilbake til en fastsatt kurs på et bestemt tidspunkt i fremtiden (f.eks. ett år fram i tid).

Det inngås to avtaler samme dag, ergo samme handelsdato eller tradedato. Disse to avtalene vil ha forskjellig forfallsdato. Den inngående avtalen i denne saken vil normalt har forfall to dager etter handelsdato, mens den utgående avtalen kan ha forfallsdato opptil ett år frem i tid. Det blir derfor ikke rett å avregne swaps med samme forfallsdato mot hverandre, der den siste hendelsen er en inngående swap ( som følge av at de ikke har samme handelsdato), slik skattyter har gjort i tabellen under i punkt 1, med er resultat på minus kr 84 840. Her har skattyter avregnet swap avtalt 03.06.2014 med forfall 05.06.2015 (inn på konto kr 1 655 060) mot swap avtalt 02.06.2015 med forfall 05.06.2015 (ut på konto kr 1 739 900). Disse swapene er ikke avtalt samtidig, og skal ikke avregnes sammen. Swap avtalt 02.06.2015 er inngåelse av en swapkontrakt som vil bli avsluttet frem i tid, og kan ikke bli en realisasjonsbegivenhet. Den kan derfor ikke avregnes mot swapen avtalt 03.06.2014. Denne swapen er utgående, og vil må da finne den inngående swapen som er avtalt samtidig med denne swapen. På side 1 i kontoutskriften i vedlegg 4 ser vi at kr 1 655 060 er inn på konto. Vi ser at beløpet er nærmere forklart som en valutaoverføring 05.06.2015 med transaksjonsnummer 2014060303474 av typen valutaswap (buy –sell).  For å finne inngåelsen av denne avtalen må vi se på vedlegg 13. Der fremkommer det at transaksjonsnummer 2014060303473 er avtalt 03.06.2014 med forfall 11.06.2014, og det samme transaksjonsnummeret er også avtalt 03.06.2014, men med forfall 05.06.2015. I opplysningene skattekontoret har mottatt fra banken bruker de det samme transaksjonsnummeret på begge swapene, mens det i kundens kontoutskrift er ett talls økning på siste siffer. Dette gjelder alle swapavtaler i A, der den utgående har ett talls økning på siste siffer i transaksjonsnummeret. Det er da på denne måten at vi kan finne swapavtaler som skal avregnes sammen. På kontoutskriftet vil det også stå at typen er valutaswap (sell-buy), og motsatt (buy-sell) på avtalen den skal avregnes mot.

Skattekontoret skal forklare dette nærmere ved å vise til tabellen under, der hver linje er forklart punktvis nedenfor.

Valuta      

Handels

dato

Beløp

Kurs

NOK

Handels

dato

Beløp

Kurs

Nok

Gev/Tap

EUR/NOK

03.06.2014

200 000

8,2753

1 655 060

02.06.2015

200 000

8,6995

1 739 900

-84 840

 

CHF/NOK

03.06.2014

300 000

6,7981

2 039 430

02.06.2015

300 000

8,3921

2 517 630

-478 200

 

CHF/NOK

16.06.2014

300 000

6,7796

2 033 880

18.06.2015

300 000

8,3561

2 506 830

-472 950

 

EUR/NOK

19.06.2014

200 000

8,3874

1 677 480

23.06.2015

200 000

8,748

1 749 600

-72 120

 

EUR/NOK

27.06.2014

100 000

8,441

844 100

01.07.2015

100 000

8,754

875 400

-31 300

 

CHF/NOK

27.06.2014

100 000

6,9532

695 320

01.07.2015

100 000

8,3784

837 840

-142 520

 

EUR/NOK

12.12.2014

300 000

9,225

3 767 500

24.11.2015

300 000

9,239

2 771 700

-4 200

 


Skattekontoret har i tabellen under punktet "skattepliktig anfører og skattekontorets vurdering av klagen" fjernet kolonnen der det er opplyst om varighet.  Skattekontoret benytter forfallsdato når de skal gevinst- og tapsberegne produktene, og ikke handelsdato. Forfallsdato fremkommer i blant annet vedlegg 4, og i vedlegg 6.

1) Ut fra mottatte opplysninger ser skattekontoret at skattepliktig i denne beregningen har benyttet valutaswap (1B) 2014060303474 med forfall den 05.06.2015 på NOK 1 665 060 inn på konto, til motverdi EUR 200 000, mens den er avregnet mot valutaswap (3S) 2015060204370 med forfallsdato samme dag på NOK 1 739 900 ut av konto, til motverdi EUR 200 000. Her er det avregnet swaps med forfall samme dato mot hverandre, og de er beregnet med et tap på kr 84 840. Dette viser at selv om swaps har samme dato som forfall, har de ikke samme valutakurs, da avtalene er gjort på forskjellig tidspunkt. Swapen på 1 665 060 er en termindel, mens swapen på kr 1 739 900 er en spot del, men de tilhører ikke samme valutaswapavtale. Dette kan vi se av transaksjonsnummeret. Den angir dato for når swapavtalen med spot delen ble inngått i de 8 første tallene, de fem siste tallene angir rekkefølgen. Dette forklarer da at disse to swaps ikke har noen sammenheng, noe A også er enig i sitt brev med dato 11.04.2017, i siste avsnitt på side en. Det betyr at swap 2014060303474 skal avregnes mot en swap som begynner på 20140603. Swap 2014060303473 på kr 1 633 100 er spot delen, og skal da avregnes mot kr 1 655 060 som er en termin del. Dette gir en gevinst på kr 21 960. Noe som også blir fastslått av A i siste avsnitt på side en, i brev med dato 11.04.2017.

Skattyter kan derfor ikke avregne kr 1 655 060 mot kr 1 739 900, da det første beløpet er en termindel i en annen swapkontrakt. Dette ser man ved at transaksjonsnummeret på kr 1 655 060 begynner med 20140603, mens kr 1 739 900 har transaksjonsnummer som begynner med 20150602. Disse to er derfor ikke avtalt i sammenheng, og kan derfor ikke avregnes sammen. I tillegg er det slik at inngåelse av en swapavtale ikke er noen realisasjonsbegivenhet, og det betyr at swapen på kr 1 739 900 er en inngåelse som ikke kan avregnes mot en tidligere avslutning av en swap. Swapen på kr 1 739 900 er da en spot del (inngåelse), som skal avregnes mot en swap med transaksjonsnummer 20150602, og mest sannsynlig har rekkefølgenummer 04371, en gang i fremtiden. 

2) Her avregner skattyter swap med transaksjonsnummer 2015060204399 på kr 2 517 630, mot swap med transaksjonsnummer 2014060303489 på kr 2 039 430. Disse er ikke avtalt i sammenheng, og kan derfor ikke avregnes mot hverandre. Swap med transaksjonsnummer 2015060204399 på kr 2 517 630, skal avregnes mot en swap som har transaksjonsnummer som begynner på 20150602 en gang frem i tid. Mens swap med transaksjonsnummer 2014060303489 på kr 2 039 430 skal avregnes mot transaksjonsnummer 2014060303488 med kr 2 004 120. Disse er avtalt i sammenheng og gir en gevinst på kr 35 310.

3) Her avregner skattyter swap med transaksjonsnummer 2015061804016 på kr 2 506 830, mot swap med transaksjonsnummer 2014061605028 på kr 2 033 880. Disse er ikke avtalt i sammenheng, og kan derfor ikke avregnes mot hverandre. Swap med transaksjonsnummer 2015061804016 på kr 2 506 830, skal avregnes mot en swap som har transaksjonsnummer som begynner på 20150618 en gang frem i tid. Mens swap med transaksjonsnummer 2014061605028 på kr 2 033 880 skal avregnes mot transaksjonsnummer 2014061605027 med kr 2 001 450. Disse er avtalt i sammenheng og gir en gevinst på kr 32 430.

4) Her avregner skattyter swap med transaksjonsnummer 2015062304719 på kr 1 749 600, mot terminkontrakt med transaksjonsnummer 2014061904175 på kr 1 677 480. Dette er to forskjellige produkter, som ikke kan avregnes mot hverandre. Terminkontrakten vil bli avregnet en gang i tiden med en forward eller outright, og swapen vil bli avregnet frem i tid, med en swap som har transaksjonsnummer som begynner på 20150623. Disse gir ikke noen gevinst- eller tapsberegning i 2015.

5) Her avregner skattyter swap med transaksjonsnummer 2015070105300 på kr 875 400, mot terminkontrakt med transaksjonsnummer 2014062704442 på kr 844 100. Dette er to forskjellige produkter, som ikke kan avregnes mot hverandre. Terminkontrakten vil bli avregnet en gang i tiden med en forward eller outright, og swapen vil bli avregnet frem i tid, med en swap som har transaksjonsnummer som begynner på 20150701. Disse gir ikke noen gevinst- eller tapsberegning i 2015.

6) Her avregner skattyter swap med transaksjonsnummer 2015070105385 på kr 837 840, mot terminkontrakt med transaksjonsnummer 2014062704447 på kr 695 320. Dette er to forskjellige produkter, som ikke kan avregnes mot hverandre. Terminkontrakten vil bli avregnet en gang i tiden med en forward eller outright, og swapen vil bli avregnet frem i tid med en swap som har transaksjonsnummer som begynner på 20150701. Disse gir ikke noen gevinst- eller tapsberegning i 2015.

7) Her avregner skattyter swap med transaksjonsnummer 2015112403309 på kr 2 771 700, mot terminkontrakt med transaksjonsnummer 2014121208560 på kr 2 767 500. Dette er to forskjellige produkter, som ikke kan avregnes mot hverandre. Terminkontrakten vil bli avregnet en gang i tiden med en forward eller outright, og swapen vil bli avregnet frem i tid med en swap som har transaksjonsnummer som begynner på 20151124. Disse gir ikke noen gevinst- eller tapsberegning i 2015.

Skattekontoret opprettholder derfor sin måte å beregne gevinst og tap ved valutaforretninger.

Skattekontoret anbefaler videre at skattyter ikke får medhold i sin klage til skatteklagenemnda."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Skattekontoret har i sitt vedtak datert 16. februar 2017 endret fradrag for et tap på andre finansprodukter i selvangivelsens post 3.3.13 fra kr 267 812 til kr 2 101 for 2014 og fra kr 1 286 130 til null for 2015, og økt gevinst andre finansprodukter i post 3.1.13 fra null til kr 89 700 for 2015. Den skattepliktige anfører at det i 2014 og 2015 er realisert et samlet tap på kr 1 553 942, mens skattekontoret har lagt til grunn at det er realisert en samlet gevinst på kr 87 599.

Partene har under saksbehandlingen konsentrert seg om inntektsåret 2015, og lagt til grunn at avgjørelsen av hvordan transaksjonene som er anført realisert i 2015 skal forstås også vil være førende for hvordan inntektsåret 2014 skal behandles. Sekretariatet slutter seg til at en slik fremgangsmåte er hensiktsmessig, og vil i det følgende kun drøfte inntektsåret 2015.

Skattepliktige la i sitt tilsvar til varsel om vedtak frem en oversikt som viser syv langsiktige kontrakter inngått i 2014. Alle med varighet 12 måneder, slik at forfallstidspunkt var i 2015.

Skattepliktige anfører at syv langsiktige kontrakter inngått i 2014 var terminkontrakter som ble realisert ved utløpet av sine respektive tolvmånedersperioder i 2015, med et samlet fradragsberettiget tap på kr 1 286 130. Tapet skyldtes hovedsakelig at skattepliktige satt med tung eksponering mot sveitserfrancs (CHF) i en periode hvor denne valutaen styrket seg betraktelig mot NOK. Skattepliktige har forklart at kontraktene var organisert slik at han på avtaletidspunktet avtalte å selge en utenlandsk valuta et år frem i tid, basert på en forhåndsavtalt pris. Sekretariatet forstår skattepliktige slik at den utenlandske valutaen ikke ble kjøpt inn før like før salgstidspunktet. Hvis den utenlandske valutaen styrket seg i forhold til NOK i perioden fra avtaletidspunkt til realisasjonstidspunkt, ville skattepliktige på realisasjonstidspunktet måtte gjøre et kjøp av valuta som kostet mer i NOK enn salgsprisen, som var avtalt basert på valutakursen et år tidligere. Motsatt ville skattepliktige oppnå en gevinst hvis den utenlandske valutaen tapte seg i forhold til NOK i perioden fra avtaletidspunkt til realisasjonstidspunkt.

Skattekontoret har i vedtaket lagt til grunn at kun tre kontrakter ble realisert i 2015, mens de øvrige kontraktene ble videreført til realisasjon i 2016 eller senere. Skattekontoret har lagt til grunn at flertallet av transaksjonene skattepliktige gjennomførte i 2015 ikke var realisasjon av terminkontrakter, men transaksjoner i forbindelse med inngåelse av nye valutaswapkontrakter, noe som etter skattekontorets syn ikke medførte realisasjon av de eksisterende kontraktene fra 2014. Skattekontoret har på denne bakgrunn kommet til at skattepliktige i 2015 har realisert en gevinst på kr 89 700, og følgelig ikke har krav på tapsfradrag.

Skattepliktige har anført at skattekontoret misforstår transaksjonene som er gjennomført, når ikke alle de syv kontraktene inngått i 2014 anses realisert i 2015.

Slik sekretariatet ser saken, så reiser den tre problemstillinger:

  1. Hvilken type kontrakter er inngått og hvilken betydning har forskjellen mellom kontraktene?
  2. Skal de syv langsiktige kontraktene inngått i 2014 anses realisert i 2015?
  3. Hvordan skal valutagevinst/-tap beregnes for de kontraktene som anses realisert?

Spørsmålet om type kontrakt
Sekretariatet oppfatter at skattepliktige i sitt tilsvar til varsel om endring, datert 26. januar 2017, omtaler sine langsiktige kontrakter som terminforretninger. Samtidig er det i klage fra skattepliktiges advokat datert 9. mai 2017 lagt til grunn at skattepliktige har hatt tap som følge av "såkalte terminhandler og swapavtaler".

Skattekontoret har i sitt vedtak om endring lagt til grunn at skattepliktige har benyttet både terminavtaler og swapavtaler.

I kontoutskrifter fra A, vedlagt klagen datert 9. mai 2017, er noen transaksjoner merket som Valutaterminkontrakt og noen som Valutaswap.

Det er altså en viss begrepsmessig uklarhet i saken.

I Skatte-ABC 2019 defineres terminkontrakter på følgende måte i punkt 2.3.1 under kapitelet om Finansielle instrumenter – begreper:

"En terminkontrakt er en kontrakt om å kjøpe eller selge en avtalt mengde av det underliggende objektet (f.eks. råvarer) på et bestemt tidspunkt til en fastsatt pris, hvor begge parter er bundet av avtalen.

(...)

Oppgjør og levering iht. en terminkontrakt vil alltid skje på et senere tidspunkt enn kontraktsinngåelsen. Terminkontrakter blir enten avsluttet gjennom levering av det underliggende formuesobjektet, ved at det foretas en differanseavregning eller ved stengningshandel (...)"

En valutaswap defineres på følgende måte i punkt 3 under kapitlet om Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap:

"En valutaswap er en gjensidig bindende avtale mellom to parter om bytte av valuta for en fast periode. Normalt inngås en spotkontrakt (med 2 dagers levering) mot en forward/terminkontrakt med tilbakelevering på et senere tidspunkt. En aktør selger f.eks. norske kroner mot utenlandsk valuta til dagens valutakurs og inngår samtidig en kontrakt om å kjøpe kronebeløpet tilbake til en fastsatt kurs på et bestemt tidspunkt i fremtiden."

Valutaterminkontrakter og valutaswapavtaler anses som egne formuesobjekt. Gevinst ved realisasjon er skattepliktig etter skatteloven § 5-1 annet ledd jf. kapittel 9. Tilsvarende er tap ved realisasjon fradragsberettiget etter skatteloven § 6-2 første ledd, jf. § 9-4. 

Realisasjon av en valutaterminkontrakt foreligger ved avslutning av avtalen eller ved salg av avtalen til tredjemann. Valutagevinst/-tap ved realisasjon av avtalen utgjøres av differansen mellom den forhåndsavtalte kursen og faktisk kurs på avslutningstidspunktet.

Som beskrevet i Skatte-ABC vil en valutaswap normalt ha en spotdel og en termindel. Spotdelen vil være den første vekslingen av valuta, mens termindelen er den siste vekslingen av valuta, som kommer på et senere tidspunkt enn spotdelen.

I HR-2009-86-A sies følgende om realisasjon av en valutaswapavtale:

"74) En valutaswapavtale er en gjensidig kontrakt som skal gjennomføres i to ledd, men det er også to konkrete transaksjoner som begge innebærer en realisasjon dersom det ved spottransaksjonen skjer et salg av valuta. Det første leddet – spotvekslingen – er eventuelt realisasjon av en tidligere valutaposisjon. Frem til terminvekslingen disponerer den som kjøpte valuta, denne fritt, i likhet med den som kjøpte kroner. Nemnda har etter min vurdering riktig vektlagt at valuta som erverves ved en spottransaksjon, deretter er et selvstendig forhold, på samme måte som finansieringskilden til den. Og jeg kan da ikke se at bankens anførsel om at fluktuasjoner i dollarkursen elimineres når man ser spot og termin i sammenheng, er forenlig med lovgivers valg av realisasjonsprinsippet. Det er først ved terminvekslingen det skjer en realisasjon av den posisjon som tas ved swapavtalen.

(75) Ved gjennomføringen av kontraktens andre ledd – terminvekslingen – kan det foreligge agio/disagio. Selv om den som har solgt valuta spot, får tilbake samme nominelle valutabeløp ved terminvekslingen, kan kroneverdien av beløpet være en annen. Jeg oppfatter nemnda slik at denne agio/disagio skal periodiseres i det inntektsåret terminvekslingen fant sted. Det er jeg enig i. Bankens anførsel om at det ikke oppstår noen agio/disagio ved terminvekslingen – utover terminkursen – fordi den siste vekslingen må ses sammen med spotvekslingen, er således ikke riktig. Også ved gjennomføringen av valutaswapavtalens annet ledd skjer det en utveksling av ytelser (kjøp/salg). Gevinst/tap på denne transaksjonen skal tidfestes etter skatteloven § 14-4 femte ledd jf. § 14-2. Jeg tilføyer at etter mitt syn må termindelen i en valutaswapavtale skattemessig periodiseres på samme måte som om banken hadde inngått en kontrakt om en tilsvarende terminhandel. Tap/gevinst av dette finansielle instrumentet skal også tidfestes etter realisasjonsprinsippet, jf. skatteloven § 14-4 femte ledd jf. verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd nr. 4"

I Skatte-ABC 2019 gis det et eksempel på en valutaswapavtale i punkt 3 og på gevinstberegning ved realisasjon av en valutaswapavtale i punkt 6.2, under kapitelet om Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap.

Eksempel på en valutaswapavtale:

"A inngår avtale med B om salg av 1 mill. USD spot 1. mars til kurs 8,00. Han inngår samtidig en avtale om tilbakekjøp av tilsvarende beløp 1. september samme år til kurs 8,20. Kursforskjellen skyldes rentedifferansen mellom de ulike valutaene i kontraktsperioden. A har dermed sikret seg mot endringer i valutakursen i perioden mellom 1. mars og 1. september.

Eksempel på gevinstberegning:

"Det legges til grunn samme forutsetninger som vist i eksempelet i pkt. 3. Er spotkursen på tilbakekjøpstidspunktet 7,80, innebærer dette et fradragsberettiget tap for A på NOK 400 000 (1 mill. x (7,80 – 8,20)) på forfallstidspunktet. B realiserer en tilsvarende gevinst."

Basert på HR-2009-86-A og eksempelet som gis i Lignings-ABC 2019, legger sekretariatet til grunn at valutagevinst eller -tap ved realisasjon av termindelen av en valutaswapavtale skal beregnes til avviket mellom avtalt valutakurs for termindelen og faktisk valutakurs på tidspunktet for realisasjon av avtalen.

Når det gjelder sakens faktum, finner sekretariatet det ikke avklart hvorvidt de syv langsiktige kontraktene som ble inngått i 2014 skal anses som terminkontrakter, som termindelen av swapkontrakter, eller som en blanding av disse. Beregning av valutagevinst/-tap ved realisasjon av termindelen av en valutswap skal gjøres på samme måte som ved realisasjon av en terminkontrakt, ved at man sammenligner avtalt valutakurs for realisasjonstidspunktet med den faktiske valutakursen på realisasjonstidspunktet. Slik sett er det etter sekretariatets syn ikke nødvendig å ta stilling til klassifisering av de enkelte kontraktene for å kunne ta stilling til sakens øvrige spørsmål.

Spørsmålet om de syv langsiktige kontraktene inngått i 2014 skal anses realisert i 2015
Skattepliktige anfører at alle kontraktene hvor dato for oppfyllelse er avtalt å være enten i 2014 eller 2015 er avsluttet og realisert, selv om det på samme tidspunkt kan være inngått en ny avtale. Skattekontoret har lagt til grunn at flesteparten av avtalene ikke er realisert.

Skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at kun tre av de syv langsiktige avtalene inngått i 2014 kan anses realisert i 2015. Øvrige transaksjoner gjennomført i 2015 anser skattekontoret som å være knyttet til nye swapavtaler inngått i 2015 og som skal anses realisert i 2016 eller senere. Sekretariatet viser til regnearket som er vedlagt skattekontorets varsel om vedtak for en oversikt over de kontraktene som skattekontoret anser realisert i 2015.

Sekretariatet oppfatter partene slik at det ikke er uenighet om at skattepliktige inngikk syv langsiktige valutakontrakter med omtrent ett års løpetid i 2014. Slik sekretariatet oppfatter det knytter uenigheten seg til hvorvidt disse skal anses realisert i 2015, samt muligens hvordan kontraktene skal klassifiseres.

Sekretariatet forstår som nevnt at de syv langsiktige kontraktene inngått i 2014 enten er terminkontrakter eller termindelen av swapavtaler. Basert på sekretariatets forståelse av regelverket og det som uttales i Skatte-ABC, skal disse anses realisert på tidspunkt for utløp av den avtalte kontraktsperioden når det på utløpstidspunktet faktisk skjer et oppgjør mellom partene som består av utveksling av valuta i tråd med den tidligere inngåtte avtalen. Eventuell inngåelse av nye termin- eller swapavtaler på tidspunkt for utløp av tidligere avtale endrer ikke på det faktum at tidligere avtale må anses realisert såfremt vilkårene for realisasjon er på plass.

Basert på at de syv langsiktige avtalene ble inngått i 2014 og hadde 12 måneders løpetid, finner sekretariatet at de må anses realisert ved utløpet av løpetiden i 2015, så lenge utveksling av valuta i tråd med avtalene faktisk fant sted mellom partene.

Skattepliktige har den 30. november 2016 og 1. desember 2020 sendt inn dokumentasjon fra A som viser at det i 2015 er gjennomført transaksjoner mellom skattepliktige og A på tidspunktene for utløp av de syv langsiktige avtalene som var inngått i 2014. Disse transaksjonene fremstår som å være i tråd med det som var avtalt på tidspunkt for inngåelse av avtalene i 2014.

Sekretariatet finner det derfor sannsynliggjort at det er gjennomført transaksjoner i 2015 som er i tråd med hva som var avtalt i 2014 for de syv langsiktige kontraktene inngått dette året.

Skattekontoret har lagt til grunn at transaksjonene i 2015 på tidspunktene for avslutning av 12-månedersperiodene for avtalene inngått i 2014, må anses som inngåelse av nye swapavtaler heller enn realisering av avtalene inngått i 2014. Sekretariatet mener imidlertid at transaksjonene kan anses som en realisering av terminavtalene inngått året før, selv om det samtidig inngås en ny avtale.  Når begge parter er bundet av avtalene fra 2014, disse avtalene har en tidsbegrenset løpetid, og det faktisk foretas en utveksling av valuta ved tidspunktene for avtalenes utløp i tråd med hva som var avtalt i 2014, så mener sekretariatet at det blir riktig å anse disse valutautvekslingene som realisasjon av de inngåtte avtalene. I den grad det samtidig er inngått nye swapavtaler, fremstår det for sekretariatet som at spot-delen av en ny swapavtale brukes til å innfri forpliktelsen om å overlevere valuta i tråd med den tidligere inngåtte terminavtalen/termindelen av swapavtalen. Sekretariatet viser her til hva Høyesterett sier i premiss 74 i HR-2009-86-A om spotdelen i en valutswap:

"Det første leddet – spotvekslingen – er eventuelt realisasjon av en tidligere valutaposisjon."

Hvis transaksjonene som er inngått i 2015 medfører opprettelse av nye valutaswaps, slik skattekontoret legger til grunn, er det for sekretariatet da naturlig å anse spotdelen av de nye swapene som det nødvendige kjøpet av valuta for å kunne innfri den tidligere inngåtte forpliktelsen i 2014 om å selge valuta ett år frem i tid, slik at de tidligere langsiktige avtalene fra 2014 uansett må anses realisert ved transaksjonene i 2015.

Skattekontoret har i sin begrunnelse vektlagt transaksjonsnummeret på kontoutskriften fra A, og uttalt i vedtaket at

"Skattemessig skal swap 2014060303474 avregnes mot swap 2014060303473 den 11.06.2014, og ikke mot swap 2015060204370. Denne swappen skal avregnes mot swap 2015060204371 en gang i 2016."

Skattekontoret har lagt til grunn at inngåtte avtaler realiseres når det foreligger to transaksjoner med etterfølgende løpenummer, som beskrevet i sitatet over. Dette er fulgt opp i skattekontorets gevinstberegning i vedlegg 5 til denne innstillingen, hvor de tre avtalene skattekontoret anser realisert i 2015 alle er karakterisert ved at de to transaksjonene som skattekontoret mener er gjennomført i forbindelse med avtalen har transaksjonsnummer som følger like etter hverandre.

Sekretariatet er ikke enig i skattekontorets synspunkt om at realisasjon kun skjer når to transaksjoner med etterfølgende transaksjonsnummer er gjennomført. Sekretariatet viser til de overordnede synspunktene knyttet til realisasjon som sekretariatet har gitt uttrykk for i innstillingen – altså at sekretariatet ikke finner å kunne legge til grunn at terminkontrakter inngått i 2014, med avtalt løpetid på ett år, ikke anses realisert når det etter dette året gjennomføres valutatransaksjoner i tråd med det som var avtalt på tidspunkt for avtaleinngåelsen. Skattekontorets synspunkt om at kun de avtaler hvor det foreligger to transaksjoner med etterfølgende løpenummer skal kunne anses realisert, er således ikke forenlig med sekretariatets prinsipielle synspunkt på realisasjon.

Sekretariatet finner det sannsynliggjort at samtlige 7 langsiktige kontrakter inngått i 2014 skal anses realisert i 2015.

Spørsmålet om hvordan gevinst/tap skal beregnes
Sekretariatet viser til drøftelsen lengre oppe i innstillingen, hvor det ble slått fast at valutagevinst/-tap skal beregnes ut fra differansen mellom avtalt valutakurs for realisasjon av den langsiktige kontrakten (terminkontrakt eller termindel av valutaswap), og faktisk valutakurs på tidspunktet for realisasjon.

Sekretariatet har gjennomgått beregningene av valutagevinst/-tap som skattepliktige har fremlagt 30. november 2016. Beløpene skattepliktige legger til grunn i sin oversikt samsvarer med transaksjonsoversikten fra A som lå vedlagt samme dokument. Beløpene samsvarer også med realisasjonsoversikt fra A som ble innsendt fra skattepliktige 1. desember 2020.

Sekretariatet har ovenfor lagt til grunn at en eventuell spot-del av en ny swapavtale ble brukt til å innfri forpliktelsen om å overlevere valuta i tråd med en tidligere inngåtte termin- eller swapavtalen. Skattepliktige har brukt den avtalte kursen på spot-transaksjonen i sin gevinst-/tapsberegning av den realiserte termin- eller swapavtalen. Ettersom spotpris normalt er basert på den til enhver tid gjeldende markedspris tilsier dette at skattepliktiges beregning er i tråd med skattereglene.

Sekretariatet har sammenlignet valutakursene skattepliktige har oppgitt mot Norges Banks valutakurser for de samme datoer, og har funnet at valutakursene skattepliktige har fremlagt i sin oversikt ligger nær opptil Norges Banks valutakurser. De relativt små avvikene skyldes trolig bankens kurtasje for gjennomføring av transaksjonene.

Basert på Norges Banks valutakurser har sekretariatet estimert hva gevinst eller tap ville vært basert på avviket mellom avtalt valutakurs på tidspunkt for inngåelse av de langsiktige avtalene og faktisk valutakurs ved realisasjon av avtalene, i tråd med eksempelet i Skatte-ABC. Sekretariatets simulerte gevinst-/tapsberegning avviker fra skattepliktiges tapsberegning, men ikke med mer enn at sekretariatet finner det sannsynlig at avvikene skyldes As kurtasje eller små avvik i valutakurser mellom Norges Bank og A.

Sekretariatet har også gjennomgått gevinstberegningen som var vedlagt skattekontorets varsel om endring. Skattekontoret har i sin oversikt satt sammen transaksjonene på en annen måte enn hva skattepliktige har gjort i sin oversikt. Slik sekretariatet forstår dokumentet har skattekontoret kommet til at tre posisjoner ble realisert i 2015, med en samlet netto gevinst på kr 89 700, mens øvrige kontrakter inngått i 2014 anses å løpe videre inn i 2016. Motsatt har skattepliktige i sin oversikt anført at samtlige syv langsiktige avtaler inngått i 2014 ble realisert i 2015, med et samlet netto tap på kr 1 286 130.

For sekretariatet fremstår det som at skattekontorets gevinstberegning ikke er i tråd med eksempelet i Skatte-ABC, ved at utviklingen i den underliggende valutakursen ikke er hensyntatt i beregningen.

Sekretariatet finner støtte for dette synet i følgende forhold:

  • Det er ingen naturlig korrelasjon mellom skattekontorets gevinstberegning for de tre avtalene skattekontoret anser realisert i 2015, og de underliggende valutakursene for de samme avtalenes løpetid. Avvikene mellom skattekontorets gevinstberegning og kursutviklingen i den underliggende valutaen er til dels betydelig, særlig gjelder dette for CHF, hvor det var en markant økning av verdien av CHF mot NOK i avtalenes løpetid.
  • Skattekontorets beregnede gevinster for 2015 er påfallende like i størrelse, til tross for at de tre beregnede gevinstene gjaldt investeringer både i CHF og i EUR hvor kursutviklingen i perioden 2014-2015 var svært ulik.

Skattepliktiges gevinstberegning fremstår dermed for sekretariatet som den korrekte.

Sekretariatet vil til slutt knytte noen kommentarer til et punkt i skattekontorets redegjørelse til sekretariatet.

På redegjørelsens side 6, under punkt 1) har skattekontoret uttalt følgende (sekretariatets utheving):

"1) Ut fra mottatte opplysninger ser skattekontoret at skattepliktig i denne beregningen har benyttet valutaswap (1B) 2014060303474 med forfall den 05.06.2015 på NOK 1 665 060 inn på konto, til motverdi EUR 200 000, mens den er avregnet mot valutaswap (3S) 2015060204370 med forfallsdato samme dag på NOK 1 739 900 ut av konto, til motverdi EUR 200 000. Her er det avregnet swaps med forfall samme dato mot hverandre, og de er beregnet med et tap på kr 84 840. Dette viser at selv om swaps har samme dato som forfall, har de ikke samme valutakurs, da avtalene er gjort på forskjellig tidspunkt. Swapen på 1 665 060 er en termindel, mens swapen på kr 1 739 900 er en spot del, men de tilhører ikke samme valutaswapavtale. Dette kan vi se av transaksjonsnummeret. Den angir dato for når swapavtalen med spot delen ble inngått i de 8 første tallene, de fem siste tallene angir rekkefølgen. Dette forklarer da at disse to swaps ikke har noen sammenheng, noe A også er enig i sitt brev med dato 11.04.2017, i siste avsnitt på side en. Det betyr at swap 2014060303474 skal avregnes mot en swap som begynner på 20140603. Swap 2014060303473 på kr 1 633 100 er spot delen, og skal da avregnes mot kr 1 655 060 som er en termin del. Dette gir en gevinst på kr 21 960. Noe som også blir fastslått av A i siste avsnitt på side en, i brev med dato 11.04.2017."

Siste avsnitt på side en i As brev til skattepliktige, datert 11. april 2017, lyder som følger:

"Når det gjelder valutaswapkontrakter vil disse alltid omfatte to utvekslinger (motsatt vei) av valutabeløp på to ulike tidspunkter, altså to delkontrakter som avtales i sammenheng. Normalt vil den «korte» delen være en «spotdel» med oppgjør normalt 2 bankdager etter handledato, mens den «lange» delen vil være tilsvarende en terminkontrakt med oppgjør på avtalt tidspunkt frem i tid. Valutaswapkontrakten vil normalt bli endelig gjort opp på dato for oppgjør på den «lange» delen, med mindre partene inngår en annen avtale, konkret vil det si en avtale om å avslutte kontrakten før den avtalte dato. Som hovedregel vil altså partene ha en ubetinget rett/plikt til å utveksle de aktuelle valutabeløpene på avtalt oppgjørsdato. Når en slik utveksling skjer vil kontrakten være endelig realisert, uavhengig av om partene skulle inngå f eks en ny valutaswapkontrakt samme dag (en slik ny kontrakt vil måtte gjøres til markedsmessige vilkår)."

Skattekontoret tolker uttalelsen fra A som en støtte for at swapkontrakter med ulikt kontraktsnummer ikke har noen sammenheng. Sekretariatet er ikke enig i denne tolkningen. Sekretariatet leser As brev som en generell oversikt over hvordan en valutaswapavtale fungerer i praksis. Beskrivelsen fra A er ikke til hinder for at inngåelse av en ny swapavtale også kan innebære en realisasjon av en tidligere terminkontrakt.

Sekretariatet vil også bemerke at A i neste avsnitt uttaler følgende til skattepliktige:

"Med basis i ovennevnte utgangspunkt har jeg ingen innvendinger til dine beregninger i brev av 26. januar."

Sett i sammenheng finner sekretariatet at As brev støtter skattepliktiges fremstilling av saken.

Sekretariatet finner at skattepliktiges oversikt over realisert tap for 2015 skal legges til grunn. Siden metoden som velges for 2015 også skal være førende for 2014, skal skattepliktige gis medhold også for dette året.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas til følge.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 04.02.2021


Til stede:

                        Skatteklagenemnda
                        Gudrun Bugge Andvord, leder
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Kate Bjørnelykke, medlem
                        Harald Johannessen, medlem
                        Magnus Lyslid, medlem

                       

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas til følge.