Lovhenvisninger: skatteforvaltningsloven § 8-1, § 8-3, § 14-3, § 14-4 og § 14-5

Saksforholdet

I skattekontorets uttalelse til klageinstansen vises det til redegjørelsen av faktum i vedtak av 4. desember 2019. Faktum i saken er i vedtaket angitt slik:

"A AS er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med to-månedlig mva-meldingsplikt fra 6. termin(november-desember) 2015. Registrert formål er eiendomsforvaltning. Daglig leder er B. Virksomhetens regnskapsfører er C AS og D AS er virksomhetens revisor.

Mva-meldingen for 3. termin (mai-juni) 2019 ble sendt inn med følgende opplysninger:

Post	Grunnlag	Beregnet avgift
Samlet omsetning utenfor merverdiavgiftsloven	924 732
Samlet omsetning og uttak innenfor merverdiavgiftsloven	- 957 127
Innenlands omsetning og uttak, beregnet avgift 25 %	- 957 127	- 149 282
Fradragsberettiget innenlands inngående avgift 25 %		38 204
Avgift til gode		- 187 486

I merknadsfeltet til mva-meldingen er følgende opplyst: "Negativ beløp i post 3 skyldes kreditering av konsulenthonorar til kunde".

Virksomheten ble varslet om kontroll av mva-meldingen i brev av 03.09.2019. Forespurt regnskapsdokumentasjon og regnskapsmateriale ble sendt inn av virksomhetens regnskapsfører C AS v/ B den 23.09.2019.

Det fremgår av innsendt regnskapsmateriell at virksomheten har redusert utgående merverdiavgift ved å utstede kreditnota (bilagsnummer 9450) til C AS den 30.06.2019. Kreditnotaen er på kr 1 155 915 og merverdiavgiften er beregnet til kr 231 183. Kreditnotaen gjelder tilbakeføring av intern konsulent i henhold til årsoppgjør 2018.

Det foreligger ikke skriftlig kontrakt mellom A AS og C AS. Det har kun vært muntlig avtale gjennom alle årene tjenestene har vært gjeldende.

A AS har levert til C AS konsulent- og vaktmestertjenester i følge utstedte salgsdokumenter (fakturaer) i perioden februar – desember 2018. Daglig leder B i A AS er også daglig leder i C AS.

[...]

Varsel:

På bakgrunn av det ovenstående ble det varslet om fastsetting av merverdiavgift i brev datert den 28.09.2019."

Skattekontoret fattet 4. desember 2019 vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 231 183 og tilleggsskatt på kr 46 236, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3.

Skattepliktige påklaget den delen av vedtaket som gjaldt tilleggsskatt 20. januar 2020.

Skattepliktiges klage datert 20. januar 2020 ble sammen med skattekontorets redegjørelse og sakens dokumenter mottatt i sekretariatet for Skatteklagenemnda 20. april 2020.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt til skattepliktige i brev datert 30. oktober 2020. Sekretariatet har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling og det har vært dissens. Saken skal derfor behandles i stor avdeling.

Skattepliktiges anførsler

Skattepliktiges anførsler fremgår av klagen av 20. januar 2020:

"[...]

4 Vår vurdering av tilleggsskatt

4.1 Innledning

Innledningsvis vil vi understreke følgende:

• Det er ved innsendelsen av skattemeldingen opplyst grunnlaget for den foretatte korrigeringen, slik at det ikke foreligger noen brudd på opplysningsplikten.
• Uansett mener vi at siden A AS hadde positiv kunnskap om at mottaker av kreditnotaen ville korrigere det tilsvarende beløpet på samme avgiftstermin som A AS fremsatte sitt krav om nedjustering av tidligere innberettet og innbetalt utgående merverdiavgift, så kunne ikke opplysningssvikten føre til skattemessige fordeler for selskapet.
• Det må vektlegges at A AS ellers er et lojalt og aktsomt avgiftssubjekt, og selv om skattemyndighetene anser feilen som åpenbar, mener vi at det ikke bør ilegges tilleggsskatt i herværende tilfelle.

4.2 Nærmere om ufullstendige opplysninger

Slik vi forstår skatteetatens begrunnelse i vedtak av 4. desember 2019, anføres det at det ikke er gitt tilstrekkelig med opplysninger ved innsendelse av skattemeldingen for merverdiavgift for 3. termin 2019 til at klager anses å ha overholdt sin opplysningsplikt. Vi er ikke enige i denne vurderingen, og vil i det følgende grunngi vårt synspunkt.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt ufullstendige opplysninger er hva en lojal skattepliktig skal gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

I vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger vises det til Prop. 38 L (2015-2016) punkt 14.2.4 side 92-93 hvor det står:

"Etter departementets syn bør utgangspunktet være som beskrevet i Rt. 1992 side 1588 (Loffland). Det framgår der at «toårsfristen gjelder der skattyteren har gitt alle de opplysninger man etter en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt. Er det gitt opplysninger som gjør at ligningsmyndighetene må anses å ha fått tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle skattespørsmål, slik at de gjennom adgangen til å skaffe seg ytterligere opplysninger vil kunne få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag bør opplysningene i utgangspunktet anses tilstrekkelige til at toårsfristen får anvendelse.» Dette er forstått slik at den skattepliktige har oppfylt sin opplysningsplikt når vedkommende har opptrådt aktsomt og lojalt ved avgivelse av opplysninger til skattemyndighetene.

Spørsmålet om den skattepliktige har gitt riktige og fullstendige opplysninger og opptrådt aktsomt og lojalt må fortsatt avgjøres konkret i det enkelte tilfelle, og de kriterier som kan utledes av rettspraksis skal fortsatt være retningsgivende ved tolkningen av bestemmelsen." (vår understrekning)

I denne saken har avgiftspliktige ved innsendelse av MVA-meldingen, hvor det ble foretatt en korrigering av tidligere innberettet utgående merverdiavgift, faktisk opplyst at negativt beløp (korrigeringen) skyldes kreditering av konsulenthonorar til kunde.

Vi mener at det her ikke er tvilsomt at opplysningene gitt i merknadsfeltet til MVA-meldingen er tilstrekkelig til at skatteetaten hadde grunnlag til å ta opp det aktuelle spørsmålet i saken, nemlig hvorvidt selskapet var berettiget til å foreta en korreksjon av den utgående merverdiavgiften basert på kreditnotaen. Det skal videre bemerkes at skatteetaten også rent faktisk fant grunnlag til å ta opp det aktuelle spørsmålet i saken, nettopp basert på merknaden i merknadsfeltet.

Vi mener at selskapet har opptrådt på en aktsom og lojal måte ved innsending av MVA-meldingen ved at skattemyndigheten er gjort særskilt oppmerksomme på at det har skjedd en kreditering av konsulenthonorar som har ført til en kreditering av tidligere innrapportert utgående merverdiavgift. Skattemyndighetene har over flere år hatt et særskilt fokus på denne type korrigeringer, og det er derfor en kjent sak at skattemyndighetene vi foreta kontroll dersom det opplyses at det har blitt gjennomført en korrigering som følge av en kreditering. Vi mener dette underbygger at A AS har opptrådt aktsomt og lojalt, ved å opplyse om at det er foretatt en korrigering som følge av en kreditering.

Vi mener skatteetaten her oppstiller et alt for høyt krav til innholdet i opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven. I denne sammenheng vil vi vise til en meget relevant avgjørelse fra Skatteklagenemnda avgitt 19. februar 2018, hvorfra følgende siteres:

Saken gjald ilagt tilleggsavgift for fradragsført inngående merverdiavgift hos kjøper (klager) hvor selger uriktig hadde oppkrevd merverdiavgift. Klager hadde opplyst følgende i merknadsfeltet:

«Post 8. Fradragsberettiget inng. avg. på kr. 696 112,-. At beløpet er høyt skyldes kjøp av rorbuanlegg med inventar og utstyr».

Sekretariatet innstilte på at klagen tas til følge og at tilleggsskatten frafalles. Skatteklagenemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling. Følgende siteres fra sekretariatets begrunnelse:

«Sekretariatet mener at skattepliktige har gitt tilleggsopplysninger er som må anses å være tilstrekkelig nok til at skattekontoret hadde en foranledning til å spørre. Av denne grunn kan ikke sekretariatet se at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det er gitt "uriktig eller ufullstendig opplysning", jf skatteforvaltningsloven§ 14-3 (1), jf Rt-2008-1409 (Sørum). De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er dermed ikke oppfylt.» (vår understrekning)

I vår sak har selskapet skrevet en tilsvarende informativ bemerkning tilsvarende som i saken som ble vurdert av Skatteklagenemnda, og vi kan ikke se at det foreligger noe grunnlag for at herværende sak skal vurderes strengere og derved få et annet utfall. Vi kan derfor vanskelig forstå at dette ikke er tilstrekkelig for å oppfylle opplysningsplikten. Det faktum at skatteetaten mener de må ha ytterligere opplysninger for å vurdere forholdet, kan etter vår mening ikke medføre at opplysningsplikten ikke er oppfylt, jf. Skatteklagenemndas begrunnelse i ovennevnte sak.

Vi vil avslutningsvis vise til sktfvl. § 14-4 bokstav c, hvor det fremgår at det ikke ilegges tilleggsskatt i såkalte «inn-/ut-tilfeller», det vil si tilfeller hvor utgående avgift ikke er beregnet, men hvor omsetningen er korrekt bokført og innberettet, og kjøper fullt ut ville hatt fradragsrett for avgiften om den hadde vært korrekt beregnet. Vi mener at tilleggsskatt i herværende sak bør frafalles da det totalt sett i dette tilfellet ikke kunne oppnås en skattemessig fordel. A AS visste at C AS foretok en tilsvarende nedjustering av tidligere fradragsført inngående merverdiavgift som A AS krevde nedjustert av tidligere innbetalt utgående merverdiavgift. Begge korreksjonene var knyttet til den samme transaksjonen og foretatt på grunnlag av den samme kreditnotaen.

5 Avslutning

Vi mener at A AS har oppfylt sin opplysningspliktig slik at det ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsskatt. [...]"

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret fastholder vedtaket av 4. desember 2019. I vedtaket har skattekontoret vurdert saken slik:

"Spørsmålet i denne saken er om virksomheten kan utstede kreditnota og tilbakeføre den utgående merverdiavgiften.

Virksomheten har utstedt en kreditnota til C AS på totalt kr 1 155 915 og merverdiavgiften er beregnet til kr 231 183. Kreditnotaen gjelder leverte vaktmester-/konsulenttjenester til C AS for perioden februar-desember 2018, og er gjort for å ha økonomi til å kjøpe nye regnskaps-, fakturering og lønnssystemer. For å klare det er en av virkemidlene å redusere kostnadene i C AS.

Det er på det rene at det ikke foreligger feil ved opprinnelig salgsdokument eller feil ved leveransen.

Virksomheten viser til at skatteetaten ikke har adgang til å overprøve privatrettslig avtale. Til dette vil skattekontoret bemerke at tjenesten var levert, og det ikke er adgang til å endre pris i etterkant med virkning for merverdiavgiften i tilsvarende saker.

Forøvrig vil skattekontoret vise til armlengdeprinsippet i mval. § 4-4. Prinsippet innebærer at pris og vilkår som avtales mellom parter i interessefellesskap skal tilsvare den pris og de vilkår som ville blitt avtalt mellom uavhengige parter i en sammenlignbar situasjon. Formålet er å sikre markedsmessige priser i transaksjoner mellom nærstående parter.

Samme type tjeneste (vaktmester-/konsulenttjenester) er levert til andre kunder i samme periode. Disse kundene har ikke fått rabatt fra virksomheten.

Virksomheten viser også til at lovens avgiftssymmetri gjør at staten ikke vil tape på å godta kreditnota som grunnlag for vederlagsreduksjonen. Til dette vil skattekontoret bemerke at hver virksomhet skal behandles for seg, og at denne anførselen derfor ikke kan føre frem.

Konklusjon:

Skattekontoret har etter dette økt utgående merverdiavgift med kr 231 183, jf. sktfvl. § 12-1 første ledd.

Begrunnelse for vedtak om ileggelse av tilleggsskatt

I henhold til sktfvl. § 14-3 første ledd ilegges tilleggsskatt for skattepliktig som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

Tilleggsskatt ilegges ikke når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. sktfvl. § 14-3 annet ledd.

Tilleggsskatt beregnes med 20 % av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd, jf. sktfvl. § 14-5 første ledd.

Vi varslet i brev av 26.09.2019 om å ilegge tilleggsskatt med 20 %.

• Er det gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger?

Den som skal levere skattemelding skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil, jf. sktfvl. § 8-1.

Det er gitt uriktige opplysninger når de opplysningene som den skattepliktige har gitt ikke stemmer med de faktiske forholdene.

D AS har i brev datert 17.10.2019 vist til at virksomheten har sendt inn forklaring til mva-meldingen med følgende tekst: "Negativ beløp i post 3 skyldes kreditering av konsulenthonorar til kunde." De henviser til klagesak SKNA-2018-16 hvor tilsvarende forklaring ikke oppfylte kravet til å ilegge tilleggsskatt, og klagenemda opphevet ilagt tilleggsskatt. Avgiftsrådgiveren mener at virksomheten skal behandles likt med denne og heller ikke ilegges tilleggsskatt.

I saken avgiftsrådgiveren viser til, gikk det tydelig frem av merknaden i merknadsfeltet at avgiftsbehandlingen var uriktig, og skattekontoret hadde dermed grunn til å reagere på mva-meldingen. Vi viser til skatteklagesak 37/19 alminnelig avdeling hvor tilleggsskatt er behandlet angående ufullstendige merknader i merknadsfeltet. I den saken fikk ikke klager medhold av skatteklagenemnda fordi merknaden ikke gjorde at feilen fremsto som klar. Det er korrekt at skattepliktig i den pågående saken har opplyst i merknadsfeltet at negativt beløp i post skyldes kreditering av konsulenthonorar til kunde, men dette er i utgangspunktet ikke noe skattekontoret har grunn til å reagere på. Skattepliktig har anledning til å utstede kreditnota etter bokføringsforskriften § 5-2-7 hvis betingelsene er tilstede. Det ble ikke gitt mer informasjon i forbindelse med innsendelse av mva-meldingen. Informasjonen som ble gitt er ikke utfyllende nok til at skattekontoret kunne vurdere hvorvidt vilkårene for tapsføring var oppfylt eller ikke.

Det er på det rene at krediteringen var gal og at mva-meldingen dermed ble uriktig.

Det er etter dette klar sannsynlighetsovervekt for at den skattepliktige har gitt uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene.

• Er det oppnådd skattemessige fordeler?

Tidspunktet for vurderingen er når den uriktige eller ufullstendige meldingen er sendt inn til skattemyndighetene.

Skattemyndighetene kan da komme til å legge den uriktige meldingen til grunn for oppgjøret, og skattepliktige kan dermed oppnå en skattemessig fordel. Det er ikke et vilkår at den uriktige meldingen faktisk er lagt til grunn for oppgjøret og for eksempel at et tilgodebeløp er kommet til utbetaling.

Skattepliktig har levert et regnskapsbilag som ikke skulle hatt merverdiavgiftsmessige følger. Det er klar sannsynlighetsovervekt for at denne feilen kunne ha ført til en skattemessig fordel ved at virksomheten hadde fått uberettiget fradrag dersom skattekontoret ikke hadde kontrollert den skattepliktige.

Beviskravet gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som er eller kunne vært oppnådd. I dette tilfellet fremgår beløpet av regnskapsbilag og hovedbok. Skattekontoret legger etter dette til grunn at det fastsatte beløpets størrelse er bevist med i det minste klar sannsynlighetsovervekt.

• Unnskyldelige forhold

Tilleggsskatt skal ikke fastsettes når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. sktfvl. § 14-3 annet ledd.

Virksomheten har ikke anført unnskyldelige forhold, og skattekontoret kjenner ikke til at det foreligger slike.

• Unntaksbestemmelser

D AS har i brev datert 17.10.2019 kommet med følgende anførsel: Staten har ikke lidt noen tap da dette er et inn/ut tilfelle. C AS har korrigert sitt avgiftsoppgjør og betalt merverdiavgift tilbake til staten.

De viser i den anledning til sktfvl. § 14-4 bokstav c som også er i overenstemmelse med tidligere retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

Skattekontoret viser til at skatteforvaltningslovhåndboken beskriver et inn/ut tilfelle beskrevet som tilfeller hvor utgående avgift ikke er beregnet, men hvor omsetningen er korrekt bokført og innberettet. I vår sak er dette ikke tilfelle, da det dreier seg om en finansiell bistand mellom to selskaper som ikke kan få merverdiavgiftsmessige konsekvenser. Derfor er ikke denne bestemmelsen relevant i vår sak.

Vi legger etter dette til grunn at unntaksbestemmelse ikke kommer til anvendelse.

Vilkårene for å ilegge ordinær tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Konklusjon:

Vilkårene for ileggelse av ordinær tilleggsskatt etter sktfvl. § 14-3 er oppfylt. Tilleggsskatt beregnes med ordinær sats 20 % av kr 231 183. Tilleggsskatten utgjør kr 46 236."

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Klagen er rettidig og skal behandles, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Det er kun den delen av vedtaket som gjelder tilleggsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3, som er påklaget. At den utstedte kreditnotaen er urettmessig er ikke omtvistet, se skattekontorets vedtak av 4. desember 2019.

Vilkår for tilleggsskatt

Hovedspørsmålet i saken er om skattepliktige kan ilegges tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. "

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse tilleggsskatt er oppfylt.

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) s. 223, Høyesterett i Rt-2008-1409 (Sørum) og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) s. 55 flg. og s. 60 flg.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er som ved vurdering etter ligningsloven hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) s. 213 og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) s. 27-40.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

I merknadsfeltet til mva-meldingen for 3. termin 2019 ble følgende opplyst:

"Negativt beløp i post 3 skyldes kreditering av konsulenthonorar til kunde."

Kreditnotaen gjelder leverte vaktmester-/konsulenttjenester til kunden for perioden februar-desember 2018. Skattekontoret konkluderte med at kreditnotaen var uriktig idet det ikke forelå feil ved opprinnelig salgsdokument eller feil ved leveransen, se vedtak datert 4. desember 2019. Dette er ikke omtvistet.

Spørsmålet er om merknaden innebærer en "uriktig eller ufullstendig opplysning", jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd.

Skattepliktige skal i mva-meldingen fylle ut aktuelle poster på en riktig måte og det skal også gis "[...] andre opplysninger som har betydning for fastsettingen av merverdiavgift", jf. skatteforvaltningsloven § 8-3 første ledd.

Sekretariatet presiserer at opplysningsplikten praktiseres strengt, jf. Rt-2009-813 (Tveit).

Skattepliktige har gitt uriktige opplysninger når han har gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forhold, jf. Ot.prp. nr. 62 (2006-2007) pkt. 6.6.6. Etter sekretariatets vurdering må vilkåret "[...] uriktige eller ufullstendige opplysninger" forstås slik at det å sende inn en uriktig mva-melding i seg selv er å gi uriktige opplysninger til skattemyndighetene. Opplysningene vil også være uriktige eller ufullstendige dersom den skattepliktige gir et mangelfullt bilde av de underliggende realiteter, selv om de opplysninger som gis isolert sett er riktige.

I vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger viser sekretariatet til Prop. 38 L (2015-2016) s. 92-93 hvor følgende fremgår:

"Etter departementets syn bør utgangspunktet være som beskrevet i Rt-1992-1588 (Loffland). Det framgår der at «toårsfristen gjelder der skattyteren har gitt alle de opplysninger man etter en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt. Er det gitt opplysninger som gjør at ligningsmyndighetene må anses å ha fått tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle skattespørsmål, slik at de gjennom adgangen til å skaffe seg ytterligere opplysninger vil kunne få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, bør opplysningene i utgangspunktet anses tilstrekkelige til at toårsfristen får anvendelse.»

Dette er forstått slik at den skattepliktige har oppfylt sin opplysningsplikt når vedkommende har opptrådt aktsomt og lojalt ved avgivelse av opplysninger til skattemyndighetene.

Spørsmålet om den skattepliktige har gitt riktige og fullstendige opplysninger og opptrådt aktsomt og lojalt må fortsatt avgjøres konkret i det enkelte tilfelle, og de kriterier som kan utledes av rettspraksis skal fortsatt være retningsgivende ved tolkningen av bestemmelsen."

Kriteriet ufullstendige opplysninger er nærmere drøftet i Rt-1997-1430 (Elf). Det fremgår av denne dommen at i de tilfeller den skattemessige disposisjonen er tvilsom eller det er tale om opplysninger som er av vesentlig betydning vil skattepliktige ha en særlig plikt til å opplyse om forholdet.

Med tilstrekkelige opplysninger menes altså de opplysninger man etter en objektiv vurdering finner at skattepliktige burde ha gitt, eller at det er tale om opplysninger som er av vesentlig betydning slik at skattepliktige vil ha en plikt til å opplyse om forholdet, jf. Rt-1992-1588 (Loffland) og Elf-dommen. Det fremgår også av rettspraksis at skattepliktige må gi skattemyndighetene tilstrekkelig mulighet til selv å vurdere spørsmålet, jf. Rt-2006-333 (Tuva Eiendom).

Skattepliktige viser til Skatteklagenemndas avgjørelse fra 19. februar 2018 (NS 16/2018) som gjaldt ilagt tilleggsavgift for fradragsført inngående merverdiavgift hos kjøper hvor selger uriktig hadde oppkrevd merverdiavgift. I merknadsfeltet hadde klager opplyst følgende:

"Post 8. Fradragsberettiget inng. avg. på kr. 696 112,-. At beløpet er høyt skyldes kjøp av rorbuanlegg med inventar og utstyr. Samt kjøp av båt med utenbordsmotor."

Avgjørende i saken var "om opplysningene i mva-meldingen kan sies å være så vidt tilstrekkelig til at skattekontoret må anses for å ha fått nok grunnlag til å ta opp det aktuelle spørsmålet, slik at skattepliktige ikke kan sies å ha gitt "uriktige eller ufullstendige opplysninger", jf. blant annet Loffland-dommen". Skatteklagenemnda konkluderte med at merknadene var tilstrekkelig til at skattepliktige i saken hadde oppfylt sin opplysningsplikt.

I foreliggende tilfelle har skattepliktige opplyst at det var negativt beløp i post 3 i mva-meldingen pga. kreditering av konsulenthonorar til kunde. Det blir altså opplyst at utgående merverdiavgift er redusert som følge av en kreditnota.

I utgangspunktet er det faktum at det er utstedt en kreditnota ikke noe skattekontoret har grunn til å reagere på. Skattepliktige har anledning til å utstede kreditnota etter bokføringsforskriften § 5-2-7 dersom vilkårene er oppfylt. Det følger av bokføringsforskriften § 5-2-7 at

"Når det utstedes nytt salgsdokument til erstatning for allerede avsendt salgsdokument, skal det også utstedes en kreditnota som reverserer opprinnelig salgsdokument."

I Skatteklagenemndas avgjørelse av 16. oktober 2019 (NS 119/2019) var det også spørsmål om tilleggsskatt grunnet urettmessig kreditering av tidligere utstedte fakturaer. Skattepliktige hadde her gitt følgende merknad til mva-meldingen:

"Forklaring post 3: Selskapet besluttet i termin 5 at franchiseavgift ikke skal belastes de ulike avdelingene. Tidligere fakturert franchiseavgift til avdelingene ble dermed kreditert i termin 5 og derfor viser post 3 minusbeløp. Disse krediteringene vil i sin tur påvirke beløp i post 14 fradragsberettiget inngående mva hos de ulike avdelingene som vil bli redusert som følge av mottatt kreditnota. Med unntak av B er alle avdelingene eid av A AS."

Skatteklagenemnda kom under dissens i stor avdeling til at dette var tilstrekkelige opplysninger til å oppfylle opplysningsplikten. Det ble i begrunnelsen til flertallet vist til Holst Ringens dissens i alminnelig avdeling:

"Etter min mening gir klagers merknader til oppgaven en klar og tydelig oppfordring til skattekontoret om å foreta nærmere undersøkelser. I merknadene heter det således at «(s)elskapet besluttet i 5. termin at franchiseavgift ikke skal belastes». Det er ikke hevdet at det foreligger tap på krav eller kjøpsrettslig mangel, og merknaden må etter min mening forstås slik at dette er basert på en avtale mellom partene. Det kan ikke kreves at det skal fremgå hva som ikke ligger til grunn for krediteringen for at det skal anses at det er gitt tilstrekkelig redegjørelse for problemstillingen.

Ut i fra den forklaringen som er gitt, må det derfor fremstå som åpenbart for skattekontoret at det i dette tilfellet kan reises tvil om adgangen til å endre beregningsgrunnlaget for avgiften. Det er derfor berettiget tvil om det kan hevdes at oppgaven inneholder ufullstendige opplysninger. Etter min mening er vilkårene i sktfvl. § 14-3 første ledd ikke oppfylt [...]."

Merknaden i NS 119/2019 var mer utfyllende enn merknaden i foreliggende sak og var altså et tilfelle som lå i grenseland av hva som er tilstrekkelig.

I foreliggende sak er det etter sekretariatets vurdering ikke gitt tilstrekkelige opplysninger til å kunne vurdere grunnlaget for krediteringen - om det er snakk om tap på krav, kjøpsrettslig mangel eller avtale mellom partene. Dette skiller også foreliggende sak fra saken i NS 16/2018, hvor skattepliktige hadde oppgitt hvilke utgifter den inngående merverdiavgiften knyttet seg til slik at skattekontoret fikk en foranledning til å vurdere dette. Etter sekretariatets vurdering foreligger det derfor ikke tilstrekkelige opplysninger i foreliggende sak til at skattekontoret må anses å ha fått nok grunnlag til å ta opp det aktuelle spørsmålet, jf. Rt-1992-1588 (Loffland).

Skattepliktige viser videre til at mva-oppgaven faktisk ble plukket ut til kontroll som følge av merknaden. Det faktum at skattekontoret har tatt en sak opp til vurdering, vil i seg selv ikke være et vektig moment i vurderingen av om det er gitt uriktig eller ufullstendig opplysning, ettersom spørsmålet uansett må være om den skattepliktiges informasjon i mva-meldingen, eventuelt i et vedlagt forklaringsbrev, isolert sett gir foranledning til en nærmere kontroll, slik som i eksempelvis NS 16/2018.

På bakgrunn av dette er sekretariatet av den oppfatning at merknaden innebærer en "uriktig eller ufullstendig opplysning" og det foreligger dermed en opplysningssvikt.

Etter sekretariatets vurdering er det etter dette klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd.

En skattemessig fordel vil f.eks. foreligge når utgående merverdiavgift er eller kunne blitt fastsatt for lavt eller når inngående merverdiavgift er eller kunne blitt fastsatt for høyt.

Det er ikke et vilkår at opplysningssvikten faktisk har medført skattemessige fordeler – det er tilstrekkelig at opplysningssvikten "kan føre til" skattemessige fordeler. I Skatteforvaltningshåndboken 5. utgave 2019 uttales det på s. 589 at

"Vilkåret «kan føre til skattemessige fordeler» innebærer at en unndragelse er fullbyrdet i det en uriktig melding er sendt inn til skattemyndighetene. Faren for at skattemyndighetene kan komme til å legge den uriktige meldingen til grunn for oppgjøret og at man dermed oppnår en skattemessig fordel er da til stede. Det er ikke et vilkår at den uriktige meldingen faktisk er lagt til grunn for oppgjøret og for eksempel at et tilgodebeløp er kommet til utbetaling."

Dette innebærer at så lenge opplysningssvikten objektivt sett kan medføre skattemessige fordeler er vilkåret oppfylt.

Skattepliktige anfører at siden selskapet hadde positiv kunnskap om at mottaker av kreditnotaen ville korrigere det tilsvarende beløpet på samme avgiftstermin som skattepliktige fremsatte sitt krav om nedjustering av tidligere innberettet og innbetalt utgående merverdiavgift, så kunne ikke opplysningssvikten medføre skattemessige fordeler for selskapet. Det vises i denne sammenheng til unntaket i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav c) om såkalte "inn-/ut-tilfeller".

Hovedregelen og utgangspunktet er at hvert omsetningsledd skal vurderes hver for seg, jf. HR-2016-011982-A (Norisol). I denne saken kom Høyesterett til at manglende betaling av norsk merverdiavgift medførte at staten kunne bli "påført tap", jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd fordi det skal ses bort fra virkningene i neste omsetningsledd.

I dommens avsnitt 29 uttales det at

"En nærliggende forståelse av ordlyden i § 21-3 er at de samlete virkninger for staten skal bedømmes. I så fall vil vilkåret ikke være oppfylt i et tilfelle som dette, fordi Aalborg Engineering AS hadde krav på, og ville krevd, fradrag for sin inngående merverdiavgift i Norge, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1, dersom Norisol hadde fakturert og rapportert norsk merverdiavgift. Beløpene hadde altså bare strømmet gjennom statskassen uten at noe ble værende. Jeg mener likevel at ordlyden ikke utelukker en snevrere bedømmelse slik staten anfører, hvor man bare ser på virkningene av det enkelte avgiftsoppgjør, uten å trekke inn eventuelle nøytraliserende virkninger i senere omsetningsledd."

Et unntak fra dette utgangspunktet følger av skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav c), hvor det fremgår at tilleggsskatt ikke fastsettes "når selger unnlater å beregne merverdiavgift av ordinær bokført omsetning, og det godtgjøres at kjøper har full fradragsrett [...]". Bestemmelsen lovfester gjeldende praksis på merverdiavgiftsområdet, jf. Prop. 38 L (2015-2016) s. 215. I slike tilfeller er det på det rene at staten ikke har lidt noe tap når man tar hensyn til kjøpers forhold.

Spørsmålet er om unntaket kommer til anvendelse i foreliggende tilfelle.

Unntaket ble også vurdert i nevnte HR-2016-01982-A (Norisol). I dommens avsnitt 50 vises det til Skattedirektoratets retningslinjer (USKD-2012-6) punkt 3.8, som lød slik:

"Dersom selger har fakturert og bokført salget, men har unnlatt å beregne merverdiavgift og hvor selgeren godtgjør at kjøperen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradragsrett for avgiften, skal det normalt ikke ilegge tilleggsavgift for selgeren. Det er et vilkår at selger eller partene i fellesskap har vært i berettiget tvil med hensyn til om lovens unntaks- eller fritaksbestemmelser kommer til anvendelse."

Høyesterett kom til at skattepliktige i saken ikke hadde vært i "berettiget tvil" og unntaket kom derfor ikke til anvendelse. Vilkåret om "berettiget tvil" ble imidlertid fjernet ved reviderte retningslinjer 21. oktober 2014 (USKD-2014-52) og er heller ikke videreført i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav c).

Det følger videre av Skatteforvaltningshåndboken 5. utgave 2019 s. 605 at

"Bokstav c lovfester tidligere praksis på merverdiavgiftsområdet. Det skal ikke ilegges tilleggsskatt i såkalte «inn-/ut-tilfeller», det vil si tilfeller hvor utgående avgift ikke er beregnet, men hvor omsetningen er korrekt bokført og innberettet, og kjøper fullt ut ville hatt fradragsrett for avgiften om den hadde vært korrekt beregnet. Se Høyesteretts dom av 20. september 2016 (HR-2016-01982-A, Norisol)."

Unntaket gjelder etter ordlyden for de tilfeller hvor selger "unnlater å beregne merverdiavgift av ordinær bokført omsetning". Det er på det rene at skattepliktige som selger i foreliggende sak ikke har unnlatt å beregne merverdiavgift. Siden kreditnotaen er urettmessig er det heller ikke snakk om korrekt bokført omsetning. Foreliggende tilfelle faller dermed utenfor skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav c) sitt anvendelsesområde. Unntaket kommer derfor ikke til anvendelse.

Skattepliktige har redusert sin egen utgående merverdiavgift ved å utstede kreditnotaer i strid med regelverket, noe som innebærer at det ble beregnet lavere utgående avgift enn det som var riktig. Etter Skatteforvaltningshåndboken 5. utgave 2019 s. 589 foreligger det en skattemessig fordel dersom "det er beregnet en lavere utgående merverdiavgift enn det som er riktig ved uttak eller omsetning". Ved å feilaktig redusere egen utgående merverdiavgift kunne skattepliktige ha oppnådd en skattemessig fordel.

Sekretariatet mener på bakgrunn av dette at det kan bevises med klar sannsynlighetsovervekt at opplysningssvikten kunne medføre "skattemessige fordeler".

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, Prop. 38 L (2015-2016) s. 223 og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) s. 56 og 57. Kreditnotaen gjelder et beløp på kr 1 155 915 og merverdiavgiften er beregnet til kr 231 183, se vedlegg av 23. september 2019 (kreditnota 70971). Beløpet er ikke bestridt.

Sekretariatet mener at størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Unnskyldelige forhold

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016) s. 216 er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter denne bestemmelsen skal anvendes i større grad enn tidligere. Det vil si at det skal mindre til enn etter ligningsloven for å anse den skattepliktiges forhold som unnskyldelig. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold, men det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør imidlertid tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I Skatteforvaltningshåndboken vises det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld.

Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Dette er ingen endring i forhold til bestemmelsen i ligningsloven, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) s. 57.

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til den skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre.

I klagen anføres det at det må vektlegges at skattepliktige ellers er et lojalt og aktsomt avgiftssubjekt og selv om skattemyndighetene anser feilen som åpenbar, bør det ikke ilegges tilleggsskatt i foreliggende tilfelle.

I denne sammenheng uttales det i Skatteforvaltningshåndboken 5. utgave 2019 s. 593-594 at

"Etter tidligere praksis på merverdiavgiftsområdet kunne skattemyndighetene fastsette tilleggsavgiften med et bestemt beløp der avgiftssubjektets uaktsomhet «anses som forholdsvis liten». Tilfeller som gikk under den tidligere praksisen vil kunne anses som unnskyldelige etter skatteforvaltningsloven, se Prop. 38 L (2015–2016) punkt 20.4.2.2. Se eksempel på vurdering av om skattepliktiges uaktsomhet kunne «anses som forholdsvis liten» etter tidligere praksis i Høyesteretts dom av 20. september 2016 (HR-2016-01982-A, Norisol). Se for øvrig også vurderingen knyttet til den ellers lojale og aktsomme skattepliktige under.

Det bør tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig, se Prop. 38 L (2015–2016) punkt 20.4.2.2. Forholdet kan for eksempel anses unnskyldelig dersom skattepliktig ikke tidligere har fått påpekt feil og det samtidig foreligger lavere grad av skyld. Se over for vurderingen av lavere grad av skyld. Det forhold at feilen anses som åpenbar, utelukker ikke i seg selv at feilen anses unnskyldelig."

Slik sekretariatet tolker uttalelsen i Skatteforvaltningshåndboken er det ikke tilstrekkelig at det kun er snakk en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig – det i må i tillegg foreligge en lavere grad av skyld, altså en eller flere unnskyldningsgrunner.

Sekretariatet kan ikke se at skattepliktige har påberopt noen konkrete unnskyldningsgrunner. Etter sekretariatets vurdering er det likevel grunnlag for å vurdere om det foreligger rettsvillfarelse som unnskyldningsgrunn.

Sekretariatet vil kort bemerke at den klare hovedregel er at rettsvillfarelse ikke vil være et unnskyldelig forhold. Dette følger blant annet av Rt-2006-333 (Tuva Eiendom) og Rt-2012-1547 (Norwegian Claims Link). Dersom skattepliktige er i tvil om skatteplikten eller fradragsretten forutsettes det at det gis tilstrekkelige opplysninger slik at skattemyndighetene selv kan vurdere spørsmålet, jf. Rt-1992-1588 (Loffland). Det foreligger således en plikt for den enkelte å sette seg inn i aktuelt regelverk. Hvis skattepliktige har gjort så godt som han eller hun kan, og likevel misforstått på en aktsom måte, kan imidlertid forholdet anses unnskyldelig.

Skattepliktige er næringsdrivende. Hvilke krav som stilles til næringsdrivende er ikke behandlet i forarbeidene, men i praksis, jf. Skatteforvaltningshåndboken 5. utgave 2019 s. 594, er det lagt til grunn at det i alminnelighet stilles større krav til aktsomhet for næringsdrivende enn for andre skattepliktige. I utgangspunktet fritar det ikke fra tilleggsskatt at skattepliktig har unnlatt å sette seg inn i regler som gjelder for virksomheten og som han burde kjenne til ut fra erfaring, innsikt og forholdene ellers, se blant annet uttalelse fra Sivilombudsmannen i UTV-1994-1571.

Det kan ikke stilles samme krav til alle næringsdrivende. Kravene må til en viss grad avhenge av i hvilken utstrekning vedkommende har hatt befatning med økonomisk virksomhet og de forutsetninger han har for å oppfylle de forpliktelser som virksomheten fører med seg, se uttalelse fra Sivilombudsmannen i UTV-1994-1555 og Rt-1997-1117.

Det fremgår av skattekontorets vedtak av 4. desember 2019 at virksomheten ble registrert i mva-registeret fra 6. termin 2015 og at virksomheten har en regnskapsfører og en revisor fra to ulike firmaer. Sekretariatet vil kort bemerke at det er lang praksis for at den skattepliktige svarer for medhjelperes handlinger ved vurderingen av om det skal ilegges ordinær tilleggsskatt. Det er den skattepliktige som er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til ligningsmyndighetene er riktige og fullstendige og at pliktige opplysninger blir gitt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) s. 214.

Med tanke på at skattepliktige er næringsdrivende burde skattepliktige være klar over hvilke krav som stilles til utfylling av mva-meldingen og hva som skal til for å oppfylle opplysningsplikten. Etter sekretariatets oppfatning må det i slike tilfeller kunne forventes at en næringsdrivende som den skattepliktige søker veiledning hvis det skulle være tvil om forståelsen av regelverket, herunder hva som kreves for å oppfylle opplysningsplikten.

På denne bakgrunn foreligger det etter sekretariatets vurdering ikke unnskyldelige forhold.

Sekretariatet mener det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Satsen for tilleggsskatt

Hvilken sats som skal benyttes ved tilleggsskatt etter § 14-3 fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd:

"Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Satsen skal være ti prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 7, og opplysninger som selskapet har gitt etter § 8-9 for deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48."

I foreliggende tilfelle er den skattemessige fordel på kr 213 183 og tilleggsskatten beregnes med utgangspunkt i dette beløpet. Dette innebærer at tilleggsskatten utgjør 20 % av kr 213 183, altså kr 42 636.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Dissens i alminnelig avdeling

Saken ble behandlet i alminnelig avdeling 14. desember 2020. Nemndas medlemmer Syversen og Østensen sluttet seg til sekretariatets innstilling. Nemndas medlem Slåttå har avgitt slikt votum:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Jeg er kommet til at det ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsskatt. Jeg mener det er gitt tilstrekkelige opplysninger, og dessuten at forholdet er unnskyldelig.

A AS opplyste i mva-oppgaven for 3. termin 2019 følgende: "Negativ beløp i post 3 skyldes kreditering av konsulenthonorar til kunde". Vilkåret for korrigering pga kreditnota følger av mva-loven § 4-7 2. ledd: «Beregningsgrunnlaget skal korrigeres dersom kjøpet eller salget blir hevet.».

Hva er sjansen for at et fakturert konsulenthonorar senere blir hevet? Liten, etter mitt syn, det vanlige er at konsulenthonorar faktureres fortløpende eller i etterkant av utført oppdrag. Således var opplysningen fra den skattepliktige en varselklokke for skattemyndighetene.

Den skattepliktige har etter min mening oppfylt sin opplysningsplikt. Det følger av skatteforvaltningsloven § 8-1 at «[D]en som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil.» Den skattepliktige trodde han gjorde riktig. Likevel ga han en merknad i oppgaven, siden kreditering er uvanlig. Merknaden var kort og konsis. Det indikerer klart at vi har med en lojal skattepliktig å gjøre, og at det ikke er gitt ufullstendige opplysninger. Faktum var ikke komplisert og dokumentasjonen som var gitt var presis, i motsetning til Elf-dommen og andre saker som har blitt avgjort til ugunst for skattyter.

Jeg legger til at det ikke foreligger uriktige opplysninger i denne saken, og er uenig når det i innstillingen står: «Etter sekretariatets vurdering må vilkåret "[...] uriktige eller ufullstendige opplysninger" forstås slik at det å sende inn en uriktig mva-melding i seg selv er å gi uriktige opplysninger til skattemyndighetene.»

Jeg mener for øvrig at følgende momenter taler for at feilen er unnskyldelig, noe som uansett gjør at tilleggsskatt ikke kan ilegges:

• Feilen medfører ikke provenytap for staten; det sørget A AS for i samarbeid med sin kunde. Tilleggsskatt har et klart pønalt element, og det er liten grunn til å straffe når det på handlingstidspunktet er klart for den skattepliktige at staten ikke vil kunne pådra seg et tap.
• Feilen må anses å være foretatt av en lojal skattyter som oppfyller sine plikter m h t skatte- og avgiftsrapportering, noe som styrkes av at den skattepliktige ga tilleggsopplysninger i mva-oppgaven. Lovgiver har i desember 2015 eksplisitt fremhevet at en skal legge vekt på om en har med en ellers lojal skattepliktig å gjøre (noe som også medfører at dommer i disfavør av den skattepliktige før 2015 må ilegges mindre vekt, da terskelen for tilleggsskatt var mindre).
• Lovgiver har de siste årene påpekt at antallet tilleggsskattesaker bør reduseres. I Ot.prp 38 (2015-16) i kapittel 20 uttales det at «[e]tter departementets vurdering bør terskelen for bruk av unnskyldningsgrunner senkes ytterligere. Det vil si at det skal mindre til enn etter gjeldende rett for å anse skattyters forhold som unnskyldelig. … Med mer utstrakt bruk av unnskyldningsgrunner enn etter gjeldende rett, legger departementet til grunn at regelverket som foreslås i all hovedsak vil bidra til en lempeligere behandling av de skattepliktige». Nærværende sak er en type engangsfeil som det er helt unødvendig å straffe med tilleggsskatt, det vil være uten preventiv effekt. Det er uheldig å belaste systemet og den skattepliktige med denne type tvister, etaten burde veilede mer og bruke tilleggsskatt mindre."

Sekretariatets merknader til dissensen

Sekretariatet er uenig i dissensen og fastholder at vilkårene for tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 er oppfylt. Det vises til sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 18.02.2021

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marthe Hammer, medlem

                        Truls Lie, medlem

                        Ellen Beate Lunde, medlem           

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.