Saksforholdet

Skattedirektoratet har i sin redegjørelse for saken i henhold til forvaltningslovens § 33, 4. ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Opplysningspliktig [A] har for 2016-09 levert en a-melding med 1 arbeidsforhold. Arbeidsforholdet ble rapportert uten sluttdato, noe som innebærer at arbeidsforholdet må rapporteres for påfølgende måned. A-melding for 2016-10 ble ikke levert innen fristen 07.11.2016.

Skattedirektoratet sendte et påminnelsesbrev til opplysningspliktig den 09.11.2016 og ba om at a-melding med manglende opplysninger ble levert. Da det ikke ble gjort, sendte Skattedirektoratet et vedtak om tvangsmulkt til opplysningspliktig den 16.11.2016. Samtidig med at vedtaket ble sendt via Altinn, ble det sendt et brev til opplysningspliktig per post om at de har mottatt et vedtak om tvangsmulkt fra Skattedirektoratet i Altinn. Brevet ble sendt til adressen opplysningspliktig har oppgitt i Enhetsregisteret.

Tvangsmulkten begynte å løpe 23.11.2016.

Faktura med påløpt tvangsmulkt kr 820,00 for perioden 23.11.2016-30.11.2016 ble sendt opplysningspliktig 01.12.2016.

Faktura med påløpt tvangsmulkt kr 717,50 for perioden 01.12.2016-07.12.2016 ble sendt opplysningspliktig 08.12.2016.

Det ble levert flere a-meldinger den 12.12.2016. Ettersom ingen av disse a-meldingene inneholdt opplysninger om det sanksjonerte arbeidsforholdet, stanset de ikke mulkten fra å løpe. Tvangsmulkten løper til opplysningene blir levert eller til det har gått 12 uker. Tvangsmulkten for 2016-10 løp i 12 uker, fra 23.11.2016 til 15.02.2017 fordi opplysningspliktig ikke leverte opplysningene som var etterlyst i vedtaket.

Faktura med påløpt tvangsmulkt kr 7 175,00 for perioden 08.12.2016-15.02.2017 ble sendt opplysningspliktig 16.02.2017.

Korrekt a-melding ble levert 20.02.2017 og arbeidsforholdet ble rapportert avsluttet.

Opplysningspliktig henvendte seg til Skatteopplysningen den 14.03.2017, vedrørende tvangsmulkt og a-melding.

Opplysningspliktig ved regnskapsfører B, sendte klage på vedtaket den 20.02.2017".

Sekretariatet for Skatteklagenemnda har sendt sin innstilling til opplysningspliktige for innsyn den 11. januar 2018 med frist til 1. februar 2018 for å komme med merknader til innstillingen. Sekretariatet mottok den 1. februar 2018 merknader til innstillingen fra B på vegne av virksomheten A.

Behandling i nemnd

Saken ble meldt opp til behandling i alminnelig nemnd. Den 22. februar 2018 var saken ferdig votert. Nemndas medlemmer Hamre og Ongre sluttet seg til nemndas innstilling. Nemndsmedlem Slåtta dissenterte.

Saken meldes derfor opp til behandling i stor avdeling.

Opplysningspliktige anfører

Skattedirektoratet har i sin redegjørelse for saken i henhold til forvaltningslovens § 33, 4. ledd opplyst følgende om den opplysningspliktiges anførsler:

"Det følger av klagen at A er ilagt tvangsmulkt for angivelig ikke å ha rapportert for 2016-10. Opplysningspliktig har en utlønning i året i forbindelse med avløser i landbruket. Da må ansatt meldes inn og ut samtidig i forbindelse med lønnskjøring. Det skal være gjort flerfoldige ganger, og regnskapsfører viser til vedlegg som viser a-meldinger for oktober. Videre skal det være en feil i C's lønnsprogram, orientert om 17.02.2017 (lagt ved som vedlegg). Regnskapsfører skal ha utført som beskrevet og sendt oppgave ytterligere om igjen på klagedato, 20.02.2017. Det bes undersøke om at alt nå er ok. A skal ha betalt kr 820,00 + kr 717,50, totalt kr 1 537,50 i tvangsmulkt. I tillegg skal det være et ytterligere krav på kr 7 175,00.

Regnskapsfører skriver at det blir helt urimelig i forhold til saken, og at det har vært forsøkt innsendt oppgave for perioden mange ganger. Det bes derfor om at siste faktura på kr 7 175,00 ettergis, og at de allerede betalte kr 1 537,50 returneres, på grunn av rimelighetshensyn".

Av kommentarer til utsendt partsinnsynsbrev datert 1. februar 2018 blir det påberopt at virksomheten og regnskapskontoret har brukt mange timer på å sjekke ut og prøve å finne ut hva som var feil ved innsending av a-melding for oktober 2016 som fikk feilmelding. Det er lagt ved en rapport fra a-ordningen som viser at det flere ganger er rapportert inn riktig antall inntektsmottakere som var 0. Det anføres derfor at det er a-ordningen som ikke tolker riktig og sender feilaktige meldinger. Det påberopes samtidig at regnskapssystemer C ikke hadde gitt noen informasjon til brukerne av lønnssystemet at de hadde en feil som gjorde at selv om riktige opplysninger var rapportert så oppfattet ikke a-ordningen dette. Virksomheten fikk råd fra regnskapsbyrå/regnskapssystemet om at måten å rette på feilen var å sende inn ett nytt "falskt" arbeidsforhold og deretter sette dette tilbake til "0". Virksomheten fulgte denne oppskriften og "kom i mål i forhold til rapportering".

Virksomheten mener derfor at de ikke fortjener så sterk straffereaksjon. Bakgrunnen for dette var at de var helt overbevist om at a-ordningen feilet da alle opplysninger de kunne kontrollere var riktige. Dernest blir det påberopt om at feilen som er gjort skyldes ett program som en ekstern leverandør har hånd om. At leverandøren ikke informerte brukerne om feilen som de avdekket før 17. februar 2017 synes ikke virksomheten bør belastes dem.   

Skattedirektoratets redegjørelse

Skattedirektoratet har utarbeidet følgende redegjørelse for saken i henhold til forvaltningsloven § 33, 4. ledd:

"Klagen er mottatt etter klagefristens utløp, jf. forvaltningsloven § 29. Etter en helhetsvurdering har Skattedirektoratet kommet frem til at klagen bør tas opp til behandling, jf. forvaltningsloven § 31.

Skatteklagenemnda har en selvstendig plikt til å vurdere om vilkårene er oppfylt eller ikke, jf. § 34 første ledd.

Arbeidsgiver og oppdragsgiver plikter å registrere seg og sine arbeidstakere i arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret), jf. folketrygdloven § 25-1.

Aa-registeret er et grunnlagsregister med mange brukere, og det er viktig at disse brukerne har tilgang til riktig informasjon. Ved at arbeidsgiver rapporterer korrekt start- og sluttdato for sine arbeidstakere, viser Aa-registeret korrekt informasjon om når arbeidstakeren faktisk har rett og plikt til å arbeide, og arbeidsgivers plikter avgrenses tilsvarende.

Opplysninger om ordinære og maritime arbeidsforhold skal sendes inn hver måned så lenge arbeidsforholdet ikke er avsluttet. Rapporteringen skjer via a-melding og må bekreftes hver måned selv om arbeidstaker ikke har mottatt lønn eller annen godtgjørelse. Det betyr at hvis arbeidsgiver har ansatte med ordinært eller maritimt arbeidsforhold, skal det sendes inn a-melding hver måned inntil sluttdato rapporteres for arbeidsforholdet.

Opplysningspliktig har for foregående måned rapportert arbeidsforhold uten sluttdato, noe som innebærer at det må rapporteres for påfølgende måned. Det har ikke den opplysningspliktige gjort innen fristen. Den opplysningspliktige hadde fortsatt ikke levert a-melding da vedtak ble fattet av Skattedirektoratet.

A-meldingen ble levert 20.02.2017.

Opplysningsplikten i a-ordningen følger av a-opplysningsloven § 3. Dersom den opplysningspliktige ikke rapporterer alle opplysninger innen fristen i § 4, kan Skattedirektoratet ilegge en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene blir levert, jf. a-opplysningsloven § 10. Det er nærmere angitt i a-opplysningsforskriften § 4-1 hvilke opplysninger som må mangle for at tvangsmulkt kan ilegges.

Når a-melding ikke leveres og opplysningspliktig har arbeidsforhold som ikke blir bekreftet, er ikke opplysningsplikten i a-opplysningsloven § 3, jf. folketrygdloven § 25-1 andre ledd oppfylt. Tvangsmulkt kan da ilegges, jf. a-opplysningsloven § 10, jf. a-opplysningsforskriften § 4-1 første ledd bokstav d.

Det fremgår av klagen at for det sanksjonerte arbeidsforholdet skjer det en utbetaling i året. Opplysningspliktig skal ha forsøkt flere ganger å melde arbeidsforholdet for 2016-10 med start- og sluttdato på samme a-melding, uten at det skal ha fungert.

Skattedirektoratet har forståelse for at problemer med regnskapssystemet kan medføre vanskeligheter for en opplysningspliktig, men ønsker å påpeke at det er opplysningspliktiges ansvar å sikre at de benytter tekniske systemer for innlevering som fungerer. Skattedirektoratet ser at opplysningspliktig har forsøkt å levere a-melding for 2016-10 flere ganger, men a-meldingene som er forsøkt levert inn underveis i mulktløpet nevner ikke det arbeidsforholdet det er sanksjonert for. Det er først a-meldingene som er levert 20.02.2017, altså etter at mulkten har løpt ut, som rapporterer om det sanksjonerte arbeidsforholdet. Skattedirektoratet finner det ikke sannsynliggjort at problemer med lønnssystemet var utenfor den opplysningspliktiges kontroll.

Dersom arbeidet er sesongpreget, eller virksomheten har arbeidstakere som ikke jobber regelmessig, kan arbeidsforholdet avsluttes ved sesongens eller periodens slutt. Ved neste sesongstart/arbeidsperiode må arbeidstakeren meldes inn med nytt arbeidsforhold og rapporteres månedlig, frem til arbeidsforholdet igjen registreres med sluttdato.

Skattedirektoratet kan ikke se at det er sannsynliggjort at forpliktelsen til å levere a-melding ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll eller at det foreligger særlige rimelighetsgrunner som tilsier at tvangsmulkten skal ettergis.

Skattedirektoratet mener følgelig at tvangsmulkten er rettmessig ilagt".

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans for vedtak om tvangsmulkt, jf. a-opplysningsloven § 10, 3. ledd og forvaltningsloven § 28, 2. ledd.

Ileggelse av tvangsmulkt er et enkeltvedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven § 2. Dette innebærer at forvaltningslovens kapittel IV-VI får anvendelse, jf. forvaltningsloven § 3.

Det fremgår av forvaltningsloven § 29 at klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Varsel og vedtak ble sendt den 16. november 2016 og klagen fra opplysningspliktige var datert 20. februar 2017. Klagefristen er oversittet, jf. forvaltningsloven § 29. Sekretariatet har etter en helhetsvurdering kommet frem til at klagen bør tas opp til behandling, jf. forvaltningsloven § 31, jf. § 34.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven § 34, 2. ledd.

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den opplysningspliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet vil påpeke at opplysningspliktige var varslet om forholdet og eventuelle konsekvenser gjentatte ganger, både med påminnelsesbrev datert 9. november 2016 og et varsel og vedtak om tvangsmulkt datert 16. november 2016. Forholdet ble likevel ikke rettet før etter at den ilagte tvangsmulkten hadde løpt i 85 dager og ble avsluttet den 15. februar 2017. Først den 20. februar 2017 ble korrekt a-melding innrapportert. Det fremgår heller ikke noen opplysninger om at opplysningspliktige har tatt kontakt med Skatteopplysningen for å få prøvd å få rettet opp i feil rapporteringen forut for tvangsmulkt ileggelsen. Sekretariatet mener som Skattedirektoratet at opplysningspliktige har fått tilstrekkelig tid og informasjon slik at de kunne ha rettet opp i feilen før mulkten begynte å løpe den 23. november 2016.

Sekretariatet kan ikke se at kommentarene datert 1. februar 2018 på utsendt partsinnsynsbrev kommer med noen nye opplysninger eller anførsler som gjør at sekretariatet finner grunnlag for å endre på sitt forslag til innstilling, og sekretariatet fastholder derfor sin innstilling til vedtak til Skatteklagenemnda.

Sekretariatet vil også påpeke viktigheten av korrekt rapportering til a-ordningen. Rapporteringen har stor betydning for oppgaveløsingen til Skattedirektoratet, NAV, skatteoppkreverne og Statistisk sentralbyrå.

Sekretariatet finner at vilkårene for å ilegge tvangsmulkt etter a-opplysningsloven § 10 er oppfylt, og finner at det ikke foreligger særlige rimelighetshensyn eller at forpliktelsen ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll.

Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til Skattedirektoratets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over og fastholder derfor Skattedirektoratets vedtak av 16. november 2016.

Ilagt tvangsmulkt på kr 8 712,50 fra 23. november 2016 til og med 15. februar 2017 fastholdes. (kr 102,50 per dag per ansatt x 1 ansatt x 85 dager). Sekretariatet finner at mulkten er korrekt beregnet, jf. a-opplysningsforskriften § § 4-1, 4-2 og a-opplysningsloven § 10.

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

v e d t a k

Klagen tas ikke til følge. Ilagt tvangsmulkt på kr 8 712,50 fastholdes.

Dissens i alminnelig avdeling.

Nemndsmedlem Slåtta dissenterte og har avgitt følgende votum:

" Uenig i sekretariatets innstilling.

Saken gjelder tvangsmulkt på kr 8 712,50 på grunn av ikke levert A-melding for oktober 2016. Det påløp mulkt for ett - 1 - arbeidsforhold i perioden 23. november 2016 til 15. februar 2017 da oppgaven ikke ble levert på en korrekt måte.

Jeg mener mulkten bør begrenses til de to første gebyrene som ble ilagt - og som gjaldt de 2-3 første ukene av perioden nevnt over.

Det tredje gebyret på kr 7175 bør ettergis da det gjelder perioden etter at den opplysningspliktige forsøkte å levere korrekt A-melding 12. desember 2016, men noe gikk feil og mulkten fortsatte å løpe helt til 15. februar 2017 da nye forsøk på å levere tilslutt ble godtatt av systemet.

Det følger av A-opplysningsloven § 10 fjerde ledd at mulkten kan ettergis når det foreligger særlige rimelighetsgrunner.

Jeg legger vekt på følgende forhold som tilsier at slike grunner foreligger:

1. Begrepet «særlige rimelighetsgrunner» skal ikke tolkes strengt da lovgiver i forarbeidene til A-opplysningsloven gir uttrykk for at en skal være tilbakeholden med bruk av sanksjonssystemet i oppstartsfasen. Det vises til Lovproposisjon nr. 112 for 2011-12 pkt. 9.11.5 hvor det i neste siste avsnitt sies at «Departementet er einig med NHO og Skattebetalerforeningen om at ein i oppstartfasen må vere tilbakehalden med bruk av sanksjonssystemet, og då særleg misleghaldgebyret som i praksis vil ramme dei mindre alvorlege forseinkingane. Forslaget legg til rette for dette ved at det ikkje føreligg ei plikt til å ileggje sanksjonar, men ein rett for forvaltinga (eit kan-skjønn).» Reglene ble innført fra 1. januar 2015 og det må legges til grunn at oppstartsfasen i alle fall dekker 2-3 år. Selv om departementet særlig viser til misligholdsgebyret, er det ikke tvilsomt at utsagnet også dekker mindre alvorlige tvangsmulktsaker.

2. Korrekte opplysninger er forsøkt levert den 12. desember 2016, flere ganger.

3. Den opplysningspliktige hadde kun en ansatt og drev med sesongvirksomhet. Jeg merker meg at sesongvirksomheter synes å være utsatt for flere registreringsfeil enn andre virksomheter. Uansett årsak til dette bør en ovenfor små virksomheter forsøke mer veiledning og mindre straff, særlig hvor det er gjort et ærlig forsøk på å levere oppgavene.

4. Det er uklart for meg om det var en feil i regnskapssystemet fra tredjepart som faktisk forårsaket feilrapporteringen 12. desember 2016. Var det det så er det formildende både for den oppgavepliktige og regnskapsfører. For meg fremstår det også som om det er noe med selve systemet, tilrettelagt av myndighetene, som gjør at brukere med sesongarbeidere lett gjør feil.

Jeg stemmer således for den opplysningspliktige i det vesentlige gis medhold i klagen ved at mulkten reduseres med kr. 7175".

Sekretariatets merknader til dissensen:

Sekretariatet er enig i at det fremgår av forarbeidene at en i oppstartsfasen av elektronisk innrapportering etter a-opplysningsloven skulle være tilbakeholden med bruk av sanksjonssystemet. Sekretariatet vil imidlertid påpeke at a-opplysningsloven har vært gjeldende lov for innrapportering siden 1. januar 2015 og at man startet med ileggelsen av en daglig løpende tvangsmulkt fra og med februar måned 2016. Denne saken gjelder innrapportering for oktober 2016 og betyr at elektronisk innrapportering etter a-opplysningsloven har fungert i 1 år og 9 måneder. Bruk av en daglig ilagt tvangsmulkt frem til korrekt a-rapportering foreligger har også vært ilagt i over 9 måneder på det tidspunkt opplysningspliktige blir varslet og mottar vedtak om ileggelse av tvangsmulkt for oktober 2016. I tillegg fremgår det at opplysningspliktige har rapportert korrekt inn til a-ordningen tidligere (for september 2016), og viser at opplysningspliktige har hatt kunnskap om ordningen før ileggelsen av tvangmulkt for oktober 2016.

Det fremgår også av Proposisjon 112L Endringar i Skatte- avgifts- og tollovgivninga under punkt 9.11.5 vurderingar og forslag frå departementet at "ved en elektronisk innrapportering av opplysningar er det som tidlegare nemnt ikkje hensiktsmessig å knyte opplysningsplikta til ei oppgåve, men til dei konkrete opplysningane som skal leverast. For sanksjonsreglane har det som konsekvens at sanksjonane for forseinka levering kan ileggast når pliktige opplysningar ikkje blei levert innan frista i lova. Det er med dette ikkje meint at dei opplysningane som blir levert må vere innhaldsmessig korrekte og fullstendige. Kva som skal til for at opplysningar ikke blir rekna som levert, slik at sanksjonsreglane kan nyttast, må etter departementet si vurdering klargjerast i forskrift til lova. Ein del opplysningar er så sentrale at om dei manglar for den aktuelle månaden vil opplysningsplikta ikkje kunne reknast som oppfylt. Dette gjelder til dømes opplysningar som identifiserer den som innrapporterar og den som innrapporteringa gjeld". Og det er dette som er tilfellet i denne saken hvor det mangler innrapportering av hvem som har utført arbeid for den opplysningspliktige for oktober 2016. Samtidig fremgår også forskrift av 24. juni 2014 nr. 857 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer § § 1-2, 1-3 og 1-4. På denne bakgrunn finner ikke sekretariatet å kunne si seg enig i at det i denne saken er grunnlag for å si at det foreligger særlige rimelighetsgrunner på grunn av at man er i oppstartsfasen av sanksjoneringen av tvangsmulkt. 

Sekretariatet vil samtidig presisere at når man driver en virksomhet, forventes det at man har satt seg inn i de lover og regler som gjelder for den virksomheten man driver. Det forventes derfor at man er i stand til å foreta en forsvarlig innrapportering av de aktuelle arbeidsforhold for den enkelte måned. Denne rapporteringen skjer elektronisk. Dersom man som i denne saken ikke får til å rapportere inn opplysningene for oktober måned 2016 så forventes det at man faktisk foretar seg noe mer utover hva opplysningspliktige har gjort i denne saken for å få avsluttet den ilagte tvangsmulkten. Det fremgår av faktum at opplysningspliktige forsøkte flere ganger å få sendt inn a-melding for oktober den 12. desember 2016 uten at opplysningspliktige lyktes i å få dette til korrekt. Det ble hver gang umiddelbart etter innsendelse sendt tilbakemelding fra Altinn om at innrapporteringen var mislykket. Sekretariatet mener at opplysningspliktige burde ha tatt kontakt med skatteopplysningen for å få hjelp til å få sendt inn en korrekt a-melding for oktober 2018. Det fremgår av faktum at en slik forespørsel ikke ble benyttet før 14. mars 2017 (som i tid er etter at den daglige tvangsmulkten er stanset av Skattedirektoratet) og dette gjør at sekretariatet mener at opplysningspliktige ikke har forsøkt godt nok å få avsluttet den løpende tvangsmulkten. På denne bakgrunn er derfor ikke sekretariatet enig med nemndsmedlemmet i at det på dette grunnlaget bør gis helt eller delvis ettergivelse av den ilagte tvangsmulkten.

Sekretariatet finner ikke grunnlag til at det skal gjelde egne mildere regler for virksomheter som driver med sesongvirksomhet. Sekretariatet mener at dersom arbeidet er sesongpreget eller virksomheten har arbeidstakere som ikke jobber regelmessig, kan arbeidsforholdet avsluttes ved sesongens eller periodens slutt og innmelding igjen ved neste sesongstart/arbeidsperiode. 

Sekretariatet er videre uenig i at det kan anses som en formildende omstendighet dersom det var en feil i regnskapssystemet til en tredjepart som faktisk forårsaket feilrapporteringen. Sekretariatet vi understreke at det fremgår av Lovproposisjon nr. 112 for 2011-12 Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivninga side 102 at "ein arbeidsgivar sine medhjelparar fullt ut skal identifiseras med arbeidsgivaren, slik at unnlatingar som til dømes rekneskapsføraren har ansvar for ikkje vil innebere fritak etter denne føresegna". Det fremgår videre at en slik identifikasjon innebærer at " unnlatingar som til dømes rekneskapsføraren har ansvar for ikkje vil innebere fritak etter denne føresegna.

Sekretariatet vil også påberope at det ikke er meldt inn til Skattedirektoratet at det foreligger en slik systemfeil og Skattedirektoratet har heller ikke drøftet en slik systemfeil i sin redegjørelse. Opplysningspliktige skal derfor identifiseres med sine medhjelpere og en slik identifikasjon gjelder både tidligere og nåværende regnskapsbyrå og mest sannsynlig også systemutvikler. Sekretariatet mener på denne bakgrunn at det er regnskapsfører eller produsent av regnskapssystemet som er nærmest til å bære den ekstra kostnaden den ilagte tvangsmulkten innebærer og ikke at den ilagte tvangsmulkten skal bortfalle på grunn av at det foreligger "særlige grunner".

Sekretariatet mener at det i denne saken ikke foreligger særlige grunner som gjør at den ilagte tvangsmulkten skal helt eller delvis ettergis, jf. a-opplysningsloven § 10, fjerde ledd.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 18.04.2018

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Trygve Holst Ringen, medlem

                        Jan Syversen, medlem

                        Karsten Karlsen Sunde, medlem          

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemndas medlem Trygve Holst Ringen viste til dissensen i alminnelig avdeling og sluttet seg til denne.

Nemndas flertall Folkvord, Karlsen Sunde, Syversen og Andvord var enig i innstillingen. Det ble deretter truffet slikt

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge. Ilagt tvangsmulkt på kr 8 712,50 fastholdes.