Stor avdeling 01

NS 90/2017

 

Saksforholdet:

Opplysningspliktig har for 2016-06 levert en a-melding med 3 arbeidsforhold. Arbeidsforholdene ble rapportert uten sluttdato, noe som innebærer at arbeidsforholdene må rapporteres for påfølgende måned.

A-melding for 2016-07 ble ikke levert innen fristen 05.08.2016.

Skattedirektoratet sendte et påminnelsesbrev til opplysningspliktig den 12.08.16 og 24.08.16, og ba om at a-melding med manglende opplysninger ble levert. Skattedirektoratet sendte også et påminnelsesbrev per post den 06.10.2016 hvor det ble informert om at manglende levering av a-melding for 2016-07 ville medføre vedtak om tvangsmulkt i oktober.

Da det ikke ble gjort, sendte Skattedirektoratet et vedtak om tvangsmulkt til opplysningspliktig den 26.10.2016. Samtidig med at vedtaket ble sendt via Altinn, ble det sendt et brev til opplysningspliktig per post om at de har mottatt et vedtak om tvangsmulkt fra Skattedirektoratet i Altinn. Brevet ble sendt til adressen opplysningspliktig har oppgitt i Enhetsregisteret.

 

Tvangsmulkten begynte å løpe 02.11.2016.

Faktura med påløpt tvangsmulkt kroner 4 305, 00 for perioden 02.11.2016-15.11.2016 ble sendt opplysningspliktig per post 16.11.2016.

Faktura med påløpt tvangsmulkt kroner 2152, 50 for perioden 16.11.2016-22.11.2016 ble sendt opplysningspliktig per post 23.11.2016.

Faktura med påløpt tvangsmulkt kroner 6457, 50 for perioden 23.11.2016-13.12.2016 ble sendt opplysningspliktig per post 26.01.2017.

Opplysningspliktig ved daglig leder, NN sendte klage på vedtaket den 25.11.2016.

A-melding ble levert 14.12.2016 og samtlige arbeidsforhold ble bekreftet."

Sekretariatet for Skatteklagenemnda har sendt sin innstilling til opplysningspliktige for innsyn 27. juni 2017 med frist til 11. juli 2017 for å komme med merknader til innstillingen. Pr. 11. august 2017 har ikke sekretariatet mottatt merknader fra opplysningspliktige og saken blir meldt opp for nemndsbehandling.

 

Behandling i nemnd

Saken ble meldt opp til behandling i alminnelig nemd. Den 31. august 2016 var saken ferdig votert. Nemndas medlemmer Folkvord og Holst Ringen sluttet seg til nemndas innstilling. Medlemmet Hines dissenterte.

Saken meldes derfor opp til behandling i stor avdeling.

 

Opplysningspliktige anfører:

I klagen fremgår det at a-melding for mars – april og mai i 2016 var alle "0-meldinger" der de tidligere ansatte stod med 0 i lønn og ytelser.

Det informeres videre at opplysningspliktig har gått på arbeidsavklaringspenger i over to år etter en lengere tids sykdom med blant annet amputasjon av en tå i slutten av oktober. Videre anføres det at ingen tidligere ansatte, hverken opplysningspliktig selv eller hans to familiemedlemmer har arbeidet siden levert a- melding for februar.

Det informeres at siden selskapets omsetning per i dag er knyttet til klager selv, vil det tidligst skje lønnaktivitet etter sommeren 2017, når hans datter vil være ferdigutdannet på [...].

Det er for opplysningspliktig uklart om at han kommer tilbake til arbeid på grunn av hans sykdom og komplikasjoner.

Opplysningspliktig skriver videre at han flere ganger har forsøkt å ringe 800 80 000, innvalg 4-3-2, men har kun opplevd etter noen minutters venting at det kommer en beskjed " vi har for tiden stor pågang, vennligst ring senere.

Opplysningspliktig anmoder om at vedtaket trekkes tilbake på grunn av de forhold som er nevnt over, og fordi det ikke har vært aktivitet siden februar. Videre fremgår det i klagen at selskapet ligger i dvale i påvente av at hans helse skal bli bedre.

Avslutningsvis anmoder opplysningspliktig også om at deres firma slettes fra a-ordningen frem til de igjen har aktivitet å melde.

Dersom nødvendig kan legeerklæring fremskaffes.

 

Skattedirektoratets redegjørelse

 Klagen er mottatt etter klagefristens utløp, jf. forvaltningsloven § 29. Etter en helhetsvurdering har Skattedirektoratet kommet frem til at klagen bør tas opp til behandling, jf. forvaltningsloven § 31. Skatteklagenemnda har en selvstendig plikt til å vurdere om vilkårene er oppfylt eller ikke, jf. § 34 første ledd.

Arbeidsgiver og oppdragsgiver plikter å registrere seg og sine arbeidstakere i arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret), jf. folketrygdloven § 25-1.

Aa-registeret er et grunnlagsregister med mange brukere, og det er viktig at disse brukerne har tilgang til riktig informasjon. Ved at arbeidsgiver rapporterer korrekt start- og sluttdato for sine arbeidstakere, viser Aa-registeret korrekt informasjon om når arbeidstakeren faktisk har rett og plikt til å arbeide, og arbeidsgivers plikter avgrenses tilsvarende.

Opplysninger om ordinære og maritime arbeidsforhold skal sendes inn hver måned så lenge arbeidsforholdet ikke er avsluttet. Rapporteringen skjer via a-melding og må bekreftes hver måned selv om arbeidstaker ikke har mottatt lønn eller annen godtgjørelse. Det betyr at hvis arbeidsgiver har ansatte med ordinært eller maritimt arbeidsforhold, skal det sendes inn a-melding hver måned inntil sluttdato rapporteres for arbeidsforholdet.

Opplysningspliktig har for foregående måned rapportert arbeidsforhold uten sluttdato, noe som innebærer at det må rapporteres for påfølgende måned. Det har ikke den opplysningspliktige gjort innen fristen. Den opplysningspliktige hadde fortsatt ikke levert a-melding da vedtak ble fattet av Skattedirektoratet.

A-meldingen ble levert 14.12.2016.

Opplysningsplikten i a-ordningen følger av a-opplysningsloven § 3. Dersom den opplysningspliktige ikke rapporterer alle opplysninger innen fristen i § 4, kan Skattedirektoratet ilegge en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene blir levert, jf. a-opplysningsloven § 10. Det er nærmere angitt i a-opplysningsforskriften § 4-1 hvilke opplysninger som må mangle for at tvangsmulkt kan ilegges.

Når a-melding ikke leveres og opplysningspliktig har arbeidsforhold som ikke blir bekreftet, er ikke opplysningsplikten i a-opplysningsloven § 3, jf. folketrygdloven § 25-1 andre ledd oppfylt. Tvangsmulkt kan da ilegges, jf. a-opplysningsloven § 10, jf. a-opplysningsforskriften § 4-1 første ledd bokstav d.

Opplysningspliktig opplyser i sin klage at hans tilstand og det forhold at det ikke har vært noe aktivitet i selskapet siden februar 2016 tilsier at tvangsmulkten skal annulleres.

Til anførselen om at det ikke har vært noe aktivitet i selskapet vil Skattedirektoratet bemerke at uavhengig av om det er aktivitet i selskapet eller lønnsutbetaling plikter den opplysningspliktige å sende inn a-melding såfremt arbeidsforholdene ikke er avsluttet. Det bemerkes også at dette er presisert i brevet som opplysningspliktig har fått. Opplysningspliktig har lagt ved dette brevet som vedlegg til klagen.

Opplysningspliktig anfører videre at det har vært noen utfordringer knyttet til innsending av amelding på grunn av hans medisinske problemer.

Skattedirektoratet har forståelse for at sykdommen til opplysningspliktig kan medføre vanskeligheter med overholdelse av plikter. Likevel bemerkes det at når man har opprettet et selskap påhviler det opplysningspliktige å overholde de regler og krav som myndighetene og lovgiver stiller. I dette tilfellet har ikke opplysningspliktig oppfylt sine plikter etter a-opplysningsloven. Dersom den opplysningspliktige ikke selv klarer å overholde sine plikter, må det sørges for at denne oppgaven delegeres til noen andre. Skattedirektoratet vurderer at ilagt tvangsmulkt ikke kan oppheves på dette grunnlaget.

Opplysningspliktig anfører også at han har hatt noen utfordringer med å kontakte oss. Det informeres om at han flere ganger har prøvd å kontakte Skatteopplysningen, men har fått beskjed om å ringe tilbake.

Skattedirektoratet er oppmerksom på at det til tider kan være stor trafikk hos Skatteopplysningen, likevel er det varslet om forholdet 3 måneder før oppstart av tvangsmulkt. Den opplysningspliktige har fått beskjed om forholdet ved påminnelsesbrev av 12.08.2016 og 24.08.2014, i tillegg til varsel og vedtak om tvangsmulkt. Skattedirektoratet mener dermed at den opplysningspliktige har hatt svært god tid på å rette opp i forholdene. Skattedirektoratet vurderer at det burde ha vært mulig for den opplysningspliktige å få bistand fra skatteopplysningen i løpet av denne perioden.

Skattedirektoratet kan ikke se at det er sannsynliggjort at forpliktelsen til å levere a-melding ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll eller at det foreligger særlige rimelighetsgrunner som tilsier at tvangsmulkten skal ettergis.

Skattedirektoratet mener følgelig at tvangsmulkten er rettmessig ilagt.

 

Sekretariatets vurdering av saken i alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans for vedtak om tvangsmulkt, jf. a-opplysningsloven § 10, 3. ledd og forvaltningsloven § 28, 2. ledd.

Ileggelse av tvangsmulkt er et enkeltvedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven § 2. Dette innebærer at forvaltningslovens kapittel IV-VI får anvendelse, jf. forvaltningsloven § 3.

Det fremgår av forvaltningsloven § 29 at klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Vedtaket ble sendt 26. oktober 2016 og klagen fra opplysningspliktige var datert 25. november 2017. Klagefristen er følgelig oversittet. Av forvaltningsloven § 34 fremgår det at sekretariatet for Skatteklagenemnda selv kan velge å fremme saken for behandling dersom sekretariatet finner at klagen er begrunnet.

Hvorvidt klagen skal realitetsbehandles beror på en helhetsvurdering hvor det blant annet skal tas hensyn til om parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med å klage etterpå, eller om det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig at klagen blir prøvd, jf. forvaltningsloven § 31, 1. ledd.

Etter en helhetsvurdering har Sekretariatet kommet frem til at klagen bør tas opp til behandling. I vurderingen er det særlig den korte tiden siden gebyret ble ilagt og den korte oversittelsen av klagefristen fra opplysningspliktiges side som er tillagt vekt.

Når klagen tas under behandling, kan skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven § 34, 2. ledd.

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den opplysningspliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet vil påpeke at opplysningspliktige var varslet om forholdet og eventuelle konsekvenser gjentatte ganger, både med to påminnelsesbrev i august samt et i posten i oktober. Det ble også sendt et varsel og vedtak om tvangsmulkt i oktober. Forholdet ble likevel ikke rettet før 14. desember 2016. Det fremgår heller ikke noen opplysninger om at opplysningspliktige har tatt kontakt med skatteopplysningen i forkant for å få prøvd å få rettet opp i feil rapporteringen. Sekretariatet mener som Skattedirektoratet at opplysningspliktige har fått tilstrekkelig tid og informasjon slik at de kunne ha rettet opp i feilen før mulkten begynte å løpe den 2. november 2016.

Sekretariatet vil også påpeke viktigheten av korrekt rapportering til a-ordningen har stor betydning for oppgaveløsningen til Skattedirektoratet, skatteoppkreverne og Statistisk sentralbyrå. Og av den grunn er det viktig at alle opplysningspliktige foretar en korrekt a-rapportering.

Sekretariatet finner at vilkårene for å ilegge tvangsmulkt etter a-opplysningsloven § 10 er oppfylt, og finner at det ikke foreligger særlige rimelighetshensyn eller at forpliktelsen er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll.

Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til Skattedirektoratets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over og fastholder derfor Skattedirektoratets vedtak av 26. oktober 2016.

Ilagt tvangsmulkt på kr 12 915,00 fra 2. november 2016 til og med 13. desember 2016 fastholdes. (kr 102,50 per dag per ansatt x 3 ansatt x 42 dager). Sekretariatet finner at mulkten er korrekt beregnet, jf. a-opplysningsforskriften § § 4-1, 4-2 og a- opplysningsloven § 10.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

 vedtak i alminnelig avdeling

 

Klagen tas ikke til følge. Ilagt tvangsmulkt på kr 12 915,00 fastholdes.

 

Dissens i alminnelig avdeling.

Nemndsmedlem Hines dissenterte den 31. august 2017 og har avgitt følgende votum:

Uenig i sekretariatets innstilling.

Sakene gjelder klage på ilagt tvangsmulkt ved manglende levering av pliktig A-melding. Spørsmålet er om opplysningspliktige er tilstrekkelig varslet dersom det ikke er sannsynliggjort at varsling har skjedd på annet vis enn gjennom meldinger i Altinn, og opplysningspliktige ikke har vært kjent med de aktuelle meldingene i Altinn, jf. forvaltningslovens §§ 16,17 eller Skatteforvaltningsloven § 5-6 (2) avhengig av om varslet før eller etter 1.1.2017.

Videre mener jeg at unntakene for når varsling kan unnlates ikke er aktuell i disse sakene. I sakene fremheves det i vedtakene fra Skattekontoret at opplysningspliktige ikke bare er varslet gjennom meldinger i Altinn om manglende levering og påfølgende tvangsmulkt, men at varsel også er sendt per post. Brevene som skal være sendt per post følger som vedlegg i saken. I sak nr 31, 36 og 38 (henholdsvis brev av 6.10.16, 30.8.16 og 30.8.16) fremgår det verken navn eller adresse på de brevene som skal være sendt med alminnelig post. Basert på saksopplysningene er det da ikke mulig å se hvorvidt de aktuelle brevene faktisk er blitt sendt og mottatt av opplysningspliktige ved alminnelig postgang. Opplysningspliktige viser til at han ikke har vært kjent med meldingene i Altinn. Ettersom forsendelsesmåten «per post» er et poeng i vedtakene fra skattekontoret, mener jeg at det i disse sakene ikke er tilstrekkelig godtgjort at opplysningspliktige er tilstrekkelig varslet før ileggelsen av tvangsmulkt. I de aktuelle sakene kombineres varselet med et såkalt betinget vedtak. Det kan etter min oppfatning også reises spørsmål ved forvaltningen kan kombinere forhåndsvarsel og vedtak på denne måten.

Ettersom jeg uansett mener det er uklart om opplysningspliktige er varslet i de aktuelle sakene, går jeg ikke nærmere inn på dette spørsmålet. Jeg mener at tvilen rundt hvorvidt opplysningspliktige i disse sakene ble tilstrekkelig varslet før tvangsmulkt ble ilagt, innebærer at vedtaket om tvangsmulkt bør behandles på ny, Skatteforvaltningslovens § 5-9 (5).

 

Sekretariatets merknader til dissensen:

Sekretariatet vil bemerke at alle EFF sakene blir behandlet etter saksbehandlingsreglene i Forvaltningsloven også etter at den nye skatteforvaltningsloven trådte i kraft fra og med 1. januar 2017.

Vedrørende spørsmålet om opplysningspliktige er tilstrekkelig varslet:

Hjemmel for hvordan en opplysningspliktig skal varsles fremgår av forvaltningsloven § 16 og 17. Det fremgår av § 16 at en part som ikke på annen måte har uttalt seg i saken skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.

"Forhåndsvarsel skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sin tarv. I regelen gis forhåndsvarsel skriftlig".

Sekretariatet viser til opplysningspliktige var varslet ved påminnelsesbrev 12. august 2016, 24. august 2016, 6. oktober 2016 og ved et betinget varsel datert 26. oktober 2016 som var sendt både per post og i Altinn. Varslene som var sendt pr post var sendt til den adressen som opplysningspliktige har registrert virksomheten med i Enhetsregisteret. På bakgrunn av at sakene om ileggelse av tvangsmulkt bærer mer preg av masseproduksjon enn de ordinære skattesakene som ellers går for nemnda ble påminnelsesbrev som er utsent pr post først i etterkant påført adressen til opplysningspliktige.

Sekretariatet vil imidlertid påpeke at virksomhetens navn og organisasjonsnummer står på samtlige brev foruten ett brev sendt ut pr post i tillegg til de ordinære brevene, se vedlegg 4. Det er imidlertid ikke mulig å dokumentere at adressen er påført for disse brevene i de vedleggene som sekretariatet har fått som vedlegg til saken fra EFF. Det fremgår imidlertid av lister innhentet fra skattedirektoratet (EFF) at virksomheten står på listen over hvilke virksomheter som har mottatt slike utsendte påminnelsesbrev og av den grunn regner sekretariatet med at brevene har blitt sendt ut med den korrekte adressen. Sekretariatet vil også påpeke at opplysningspliktige ikke har anført i sin klage at virksomheten ikke har mottatt verken påminnelsesbrevene eller det betingede varselet som er sendt per post eller i Altinn.

Det fremgår imidlertid av saken at det også er sendt påminnelsesbrev om manglende innlevering av a-melding og konsekvensene av hva dette innebærer til opplysningspliktige i Altinn. Av forvaltningsloven § 16, 3. ledd bokstav c fremgår det at forhåndsvarsel kan unnlates dersom: "vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses som unødvendig".

Sekretariatet vil påpeke at dersom det stilles tvil til om den ordinære posten er utsendt til den korrekte adressen vil den elektroniske posten som går via Altinn ialfall måtte sies å være komme frem. Av denne grunn vil sekretariatet påberope at opplysningspliktige bør anses som varslet i tråd med forvaltningsloven § 16, 2. ledd.

I tillegg var det sendt varsel pr. post til adressen oppgitt til Enhetsregisteret, adresse[...] om at det var mottatt varsel og vedtak i Altinn den 26. oktober 2016. Et slikt betinget varsel og vedtak skal i seg selv være tilstrekkelig til å kunne aksepteres som et forsvarlig varsel og oppfylle forvaltningsloven § 16 krav til varsling. Sekretariatet finner at opplysningspliktige i denne saken er tilstrekkelig varslet.

Sekretariatet kan heller ikke se at det fremgår av opplysningspliktiges klage at han ikke har vært kjent med brevene sendt i Altinn.

Sekretariatet vil også presisere at når man driver en virksomhet , forventes det at man har satt seg inn i de lover og regler som gjelder for den virksomheten man driver. Det forventes derfor at man er i stand til å foreta en forsvarlig innrapportering av de aktuelle arbeidsforhold for den enkelte måned. Denne rapporteringen skjer elektronisk. Dersom man ikke har slik kompetanse bør man innhente hjelp til å få utført denne rapporteringen. Samtidig legges det til grunn at opplysningspliktige følger med på om man har mottatt elektronisk post i Altinn. Det er mulig å sette ut denne jobben til andre eksempelvis et regnskapskontor.

Sekretariatet anser at hensynet til kontradiksjon og rettsikkerheten i denne saken er godt ivaretatt og sekretariatet kan ikke si seg enig med medlem Hines i at det ikke foreligger tilstrekkelig varsling i denne saken.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes et slikt

                       

                                               Vedtak i stor avdeling

 

Klagen tas ikke til følge. Ilagt tvangsmulkt på kr 12 915 fastholdes.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 28.09.2017 

    

Til stede:

Skatteklagenemnda:

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Trygve Holst Ringen, medlem

                        Magnus Lyslid, medlem

                        Egil Steinberg, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling. Nemnda bemerket at det fremgår at opplysningspliktige i sin klage har lagt ved kopi av mottatt varsel datert 10. oktober 2016. Det kan derfor ikke være grunnlag for slik tvil om at varselet er mottatt som fremholdes i dissensen.

 

Nemnda traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.