Lovhenvisninger:

Skatteforvaltningsloven §§ 12-1, 12-2, 13-4

 

 

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13‑6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Selskapet ble stiftet dd.mm.1989 og oppgir å drive med produksjon, handel og tjenesteyting. Selskapet hadde utsatt leveringsfrist til 30.06.2017.

Ved ordinær fastsetting ble selskapets inntekt skjønnsfastsatt etter skatteforvaltningsloven § 12-2 (1) på grunn av at skattemeldingen ikke var levert. Inntekten ble fastsatt til kr 22 000. Det ble ikke ilagt tilleggsskatt.

[Selskapets inntekt ble fastsatt til følgende:

Inntekt før underskudd kr 22 000

Inntekt til underskudd kr 0

Sum underskudd til framføring kr 77 373]

Skattemeldingen ble levert elektronisk 07.02.2018. Denne viste et underskudd på kr 148 197. I skattekontorvedtak datert 13.03.2018 ble det besluttet å avise klagen/innlevert oppgave fra realitetsbehandling.

Vedtaket er påklaget i brev av 14.03.2018."

Skattekontorets redegjørelse ble mottatt av sekretariatet 16. april 2018.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt på innsyn til skattepliktige den 25. november 2020. Sekretariatet mottok ingen merknader fra skattepliktige.

Sekretariatet meldte opp saken til behandling i alminnelig avdeling den 10. desember 2020.

I Skatteklagenemndas alminnelig avdeling tok et av nemndsmedlemmene dissens. Saken meldes derfor opp til stor avdeling for ny behandling. 

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"I klage viser daglig leder til at det var mye kaos for han i perioden juni 2016 til januar 2018. Årsakene til dette var flere: han gikk personlig konkurs i [mm] 2016, han var syk store deler av høsten 2016 og store deler av sommer og høst 2017. Høsten 2017 ble han innlagt på sykehus for behandling av [...]. Det legges ved erklæring fra lege.

Videre opplyses at selskapet byttet regnskapsfører ca. juli 2017, da den forrige ikke hadde god kontroll på tallene. Den nye regnskapsføreren har bokført hele 2016 i etterkant, og det er komplett kontroll på alle tall iflg. daglig leder.

Daglig leder er uenig i revisors kommentarer om at det ikke er sikkerhet for opplysningene som er gitt, og hevder at alle inntekter som er oppgitt stemmer og at det er god kontroll på alle kunde- og leverandørkontoene. Det opplyses at det i 2017 er hentet inn flere kontoutskrifter for å kvalitetssikre tallene, at daglig leder nå har mye kommunikasjon med regnskapsfører samt ofte har gjennomganger av regnskapet for å sjekke at det stemmer med virkeligheten.

Inntektene i 2017 har vært lave pga sykdom og [...]behandling, men tallene er korrekte påpeker daglig leder."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skattekontorvedtaket ble sendt skattepliktige 13.03.2018. Klage er datert 14.03.2018. Klagen er rettidig og tilfredsstiller lovens krav til form og innhold, jf. skattebetalingsloven §§ 13-4 og 13-5. Klagen skal derfor realitetsbehandles.

Ved ordinær fastsetting ble selskapets inntekt skjønnsfastsatt pga. manglende innlevering av pliktig skattemelding. Vedtaket om skjønnsfastsettingen er datert 21.09.2017, og skattemelding/klage er levert 07.02.2018. Skattemeldingen/klagen er dermed fremsatt etter utløpet av klagefristen på seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑4 (1).

Utgangspunktet er at klage/skattemelding som leveres etter utløpet av klagefristen i skatteforvaltningsloven § 13-4 (1) skal avvises, jf. § 13‑6 (2). Skattekontoret vurderte i vedtak sendt skattyter 13.03.2018 om klagen/innlevert skattemelding likevel skulle realitetsbehandles i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-4 (3). Skattekontoret konkluderte med at klagen/innlevert skattemelding ikke skulle realitetsbehandles, men avvises.

Skatteklagenemnda skal ta stilling til om avvisningsvedtaket skal opprettholdes, eller om klagen/innlevert skattemelding skal realitetsbehandles. Ved denne avgjørelsen skal det legges vekt på de hensyn som er nevnt i skatteforvaltningslovens § 13‑4 (3):

"klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning"

Inntekten er fastsatt ved skjønn til kr 22 000 med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 12-2 (1) på grunn av manglende innlevering av pliktige ligningsoppgaver. Skjønnet er bygget på tilgjengelige opplysninger på skjønnstidspunktet basert på grunnlagsdata. Grunnlagsdata omfatter innmeldt grunnlag omsetning, innmeldt grunnlag inngående avgift, innmeldte lønnskostnader inklusive arbeidsgiveravgift, samt rentekostnader. I tillegg er det gitt et skjønnsmessig fradrag for andre kostnader med kr 10 000.

Skjønnet er etter skattekontorets vurdering vel overveid og forsvarlig utifra de opplysninger som var tilgjengelige på skjønnstidspunktet. Dette trekker sterkt i retning av å avvise klagen/innlevert skattemelding.

Det er ikke ilagt tilleggsskatt.

I det videre skal det gjøres en vurdering av vilkårene i skatteforvaltningsloven § 13‑4 (3):

1. Klagerens forhold

Skattepliktiges eget forhold sikter særlig til om skattepliktige har gjort en rimelig innsats for å oppfylle pliktene sine overfor ligningsmyndighetene. Dette har særlig betydning ved en eventuell endring til skattepliktiges gunst. Det skal ikke være kurant å foreta endring i slike tilfeller dersom ansettelsen skyldes at skattepliktige ikke har oppfylt sin opplysningsplikt, - typisk ved å ha unnlatt å levere skattemelding og andre pliktige dokumenter. Skjønnsligning på forsvarlig grunnlag bør fastholdes når opplysningsplikten ikke er overholdt, selv om det senere godgjøres at inntekten har vært lavere.

Skattepliktige har unnlatt å levere pliktig skattemelding over virksomheten. Skattemelding ble heller ikke levert innen utsendelse av skatteoppgjør. Heller ikke innenfor klagefristen. Først 07.02.2018 ble skattemeldingen levert. Selskapet har heller ikke besvart eller på noen måte reagert på skattemyndighetens varselskriv av 07.08.2017. Skattekontoret konstaterer således at opplysningsplikten ikke er overholdt.

Først i klage til skatteklagenemnda anføres at forsinket innlevering har sammenheng med daglig leders/styreleders helsetilstand.

Et aksjeselskap er et eget upersonlig skatte- og rettssubjekt med et styre til å ivareta alle interesser og plikter, og kan i prinsippet ikke påberopes å ha for eksempel sykdomsproblemer og lignende. Det vil derfor i utgangspunktet sjelden være aktuelt å drøfte sykdom og personlige problemer i relasjon til et aksjeselskap.

I noen tilfeller der det er snakk om enestyre og eneeierskap kan det imidlertid være grunnlag for en slik diskusjon. Så er ikke tilfelle i denne saken da styret består av [ytterligere] et medlem.

For det tilfellet at sykdom i noen grad kunne tillegges vekt i forhold til forsinkelsen, er det likevel slik at selskapet hadde medhjelpere i form av regnskapsfører og ekstern revisor. Dette betyr at daglig leders/styreleders eneste aktivitet i forhold til regnskapsdelen var å levere bilag til regnskapsfører. Utifra det reduserte omfanget av aktiviteten i virksomheten er det i tillegg også snakk om et begrenset antall bilag for denne perioden.

Etter dette mener skattekontoret at klagerens forhold taler imot at klagen/innlevert skattemelding realitetsbehandles.

2. Den tid som er gått

I utgangspunktet er det mindre grunn til å fremme endringssak jo lenger tid som er gått fra det opprinnelige vedtaket. I dette tilfellet er klage/skattemelding levert over 4 måneder etter vedtak om skjønnsfastsetting, og bortimot 3 måneder etter utløpet av klagefristen. Skattekontoret legger til grunn at dette er lang tid, og finner derfor at momentet taler imot å realitetsbehandle klagen/innlevert skattemelding.

3. Spørsmålets betydning

Spørsmålets betydning sikter særlig til størrelsen på skattebeløpet sett opp mot skattepliktiges økonomiske stilling. Selskapets inntekt ble fastsatt til kr 22 000. Den nå mottatte skattemeldingen viser en underskudd på kr 148 197. Selv om differansen isolert sett trekker i retning av å realitetsbehandle klagen/innlevert skattemelding, svekkes momentet vesentlig av at saken anses mangelfullt opplyst, jf. nedenfor under "Sakens opplysning". Differansen kan derfor ikke legges til grunn uten å gå inn i sakens realitet.

4. Sakens opplysning

Dette momentet sikter til en vurdering av det arbeid som antas å gjenstå før en realitetsavgjørelse foreligger. I dette ligger bl.a. hensynet til hvor sikkert grunnlaget for en realitetsavgjørelse er, tid og arbeid for å forberede grunnlag for å få en realitetsavgjørelse, og hvorvidt opplysningene som kan fremskaffes er til å stole på. Det vil ikke være grunn til å ta opp en sak til endring til gunst for skattepliktige dersom det vil være vanskelig å slå fast de faktiske forhold av betydning for saken, og den skjønnsmessige inntekten ikke er fastsatt på sviktende grunnlag.

Selskapet har valgt bort revisjon i 2017, men i forbindelse med revisjonen for 2016 er det i nummerert brev til selskapet datert 22.12.2017 påpekt vesentlige mangler ved regnskapet. Revisor skriver at det ved revisjonen av regnskapet ikke ble funnet grunnlagsmateriale som legitimerer fullstendigheten av inntekten. I revisjonsberetning datert 19.12.2017 skriver revisor videre at selskapet ikke har tilfredsstillende rutiner for fullstendighet av salgsinntekter og kundefordringer. Grunnlaget for inntektsføring er inngåtte avtaler og kontrakter, og det utstedes [fakturaer]. Det er ingen rutine som sikrer at inntekt knyttet til alle kontrakter blir inntektsført i regnskapet, og revisor har følgelig ikke vært i stand til å fastslå hvorvidt det kunne være behov for å justere beløpene. I tillegg har revisor i eget brev til skatteetaten datert 07.02.2018 opplyst at han ikke kan underskrive næringsoppgaven på grunn av at han ikke kan verifisere inntektene og fullstendigheten av disse.

I klagen skriver daglig leder at han er uenig i revisors kommentar, og hevder at det er komplett kontroll på alle tall.

Skattekontoret legger til grunn at det gis sterke signaler fra revisor som i stor grad svekker tilliten til skattemeldingen og etterretteligheten av opplysningene i regnskapet. Slik skattekontoret ser det er revisor sine kommentarer og manglende signering tungtveiende argument for at saken ikke er godt nok opplyst til å danne et forsvarlig grunnlag for en realitetsavgjørelse. At daglig leder er uenig i revisors kommentarer kan ikke tillegges vekt.

"Sakens opplysning" taler etter dette imot å ta klagen/innlevert skattemelding opp til realitetsbehandling.

5. Andre momenter

Det ligger i systemet en forutsetning om at skattepliktige raskt kontrollerer fastsettingen og klager innen 6 uker dersom man finner feil/er uenig. Det er gjennom klageretten at skattepliktige har muligheten til å ivareta interessene sine, og gjør han ikke bruk av den skal det ikke være kurant å få ligningen endret.

Skattekontoret finner etter en totalvurdering av ovenfornevnte momenter ikke grunnlag for å realitetsbehandle klagen/innlevert skattemelding, jf. [skatteforvaltningsloven] § 13-4 (3).

Oppsummering:

Skattekontorets avvisningsvedtak datert 13.03.2018 fastholdes."

Sekretariatets vurderinger til alminnelig avdeling

Konklusjon

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13‑3 annet ledd.

Skattepliktiges klage på avvisningsvedtaket er rettidig jf. skatteforvaltningsloven § 13‑4 første ledd.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑7 annet ledd.

Fristoppreisning

Skattekontoret har i vedtak av 13. mars 2018 avvist skattepliktiges klage datert 7. februar 2018 på skattekontorets skjønnsvedtak datert 21. september 2017 fra realitetsbehandling, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑4. 

Spørsmålet i saken er om skattepliktiges for sent framsatte klage skal realitetsbehandles eller ikke.

Det framgår av skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd at selv om klagefristen er oversittet, kan en klage likevel tas under behandling dersom det er grunn til det etter en vurdering av blant annet skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.

Vurderingsmomentene etter skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd er de samme som etter skatteforvaltningsloven § 12-1 annet ledd. Det fremkommer klart i Prop. 38L (2015-2016) punkt 19.6.3 at rettskildene knyttet til skatteforvaltningsloven § 12‑1 annet ledd også er sentrale ved vurderingen om det skal gis fristoppreisning etter skatteforvaltningsloven § 13‑4 tredje ledd.

Fristoppreisningsbestemmelsen forutsetter at det skal foretas en konkret helhetsvurdering om det skal gis oppreisning for fristoversittelsen av klagefristen. Formuleringen om at klagen "kan" tas under behandling viser at det er opp til skattemyndighetene frie skjønn å vurdere om oppreisning skal gis jf. Prop 38L (2015-2016) punkt 19.6.3.

Ved vurderingen av som en klage skal tas opp til realitetsbehandling lister bestemmelsen opp fire momenter i helhetsvurderingen:

• skattepliktiges forhold
• tiden som har gått
• spørsmålets betydning
• sakens opplysning

Det fremkommer videre klart av bestemmelsens ordlyd at de opplistede momentene ikke er ment å være uttømmende. Det vil si at også andre momenter vil kunne være relevante å legge vekt på i den skjønnsmessige helhetsvurderingen om det skal gis fristoppreisning.

Forarbeidene, da særlig punktene 19.6.3 og 18.3.3 i Prop. 38L (2015-2016), trekker frem forhold det særlig siktes til for de fire opplistede momentene. De fire opplistede momentene i skatteforvaltningsloven § 13‑4 tredje ledd er ytterligere utdypet i Skatteforvaltningshåndboken 2020.

Sekretariatet vurderer de enkelte momentene som fremgår av skatteforvaltningsloven § 13‑4 tredje ledd nedenfor. 

Skattepliktiges forhold

Det fremkommer av forarbeidene at momentet "skattepliktiges forhold" sikter særlig til om skattepliktige har oppfylt sin opplysningsplikt ovenfor skattemyndighetene eller ikke. I saker hvor den skattepliktige har innrettet seg lojalt og oppfylt opplysningsplikten om egne forhold, vil det være mindre grunn til å endre fastsettingen til ugunst, og større grunn til å endre til gunst, enn i saker hvor den skattepliktige ikke har gjort dette. 

Det er også sentralt å vurdere hvorvidt skattepliktige kan lastes for ikke å ha overholdt fristen eller å ha klaget tilstrekkelig raskt etter utløpet av fristen jf. forarbeidene. 

I foreliggende sak har hverken selskapet levert skattemeldingen for 2016 innenfor fristen eller påklaget skjønnsvedtak datert 21. september 2017 innenfor klagefristen.

Det er uomtvistet i saken at selskapets daglig leder og styreleder A har vært i en vanskelig livssituasjon både på tidspunktet for levering av skattemeldingen og på vedtakstidspunktet. Spørsmålet er om daglig leder/styreleders vanskelige livssituasjon skal identifiseres med selskapet.

Det fremkommer i årsregnskapet for 2016, ref. note 10, at skattepliktige B eies av C og D. Selskapets styret består av A og et varamedlem.

Den klare hovedregelen er at det kreves en høyere grad av aktsomhet fra næringsdrivende, selskapet, enn fra lønnstakere. Sekretariatet bemerker at det må forventes at selskapet har rutiner som sikrer at selskapets rapporteringsplikter blir ivaretatt ved alvorlig sykdom hos ledelsen. Det vil si at skattepliktige ikke kan høres med at styreleder/daglig leder har hatt en vanskelige livssituasjon ved vurderingen av fristoppreisning.

Sekretariatet mener at momentet "skattepliktiges forhold" taler mot at saken tas opp til realitetsbehandling.

Tiden som har gått

Med "tiden som har gått" menes den tiden som har gått siden skattemyndighetene fastsatte skattepliktiges inntekt, her vedtaket datert 21. september 2017 jf. Skatteforvaltningshåndbokens kommentarer til § 12‑1.

Det fremkommer i forarbeidene at dette momentet isolert sett skal vurderes slik at jo lengre tid som er gått, desto mindre grunn er det til å endre fastsettingen, uansett om det er tale om å endre til ugunst eller til gunst for den skattepliktige. Tilsvarende som under momentet "skattepliktiges forhold" er det sentralt å vurdere om skattepliktige kan lastes for ikke å ha overholdt fristen eller å ha klaget tilstrekkelig raskt etter utløpet av fristen.

Skattepliktige sendt inn skattemelding den 7. februar 2018. Det har således gått over fire måneder siden vedtaket ble fattet. Etter sekretariatet syn er dette en ikke ubetydelig fristoversittelse.

Sekretariatet mener at momentet "tiden som har gått" taler mot at saken tas opp til realitetsbehandling.

Spørsmålets betydning

Under "spørsmålets betydning" vil blant annet størrelsen på det beløpet endringssaken vil gjelde, komme inn. Det kan også ha betydning om feilen medfører urimelige forskjeller mellom skattepliktige, og hvorvidt den får prinsipiell betydning eller gjelder en enkeltstående sak, ref. forarbeidene. Videre er det sentralt å ta i betraktning om det er andre særlige grunner til at det er rimelig at klagen tas til behandling.

En endring i henhold til skattepliktiges påstand utgjør en reduksjon i inntekt med kr 170 197. Et betydelig beløp sammenholdt med skattepliktiges økonomi.

Sekretariatet mener at "spørsmålets betydning" taler for at saken tas opp til realitetsendring.

Sakens opplysning

Med "sakens opplysning" siktes det særlig til en vurdering av hvor mye arbeid som må antas å gjenstå for å forberede et forsvarlig grunnlag for en realitetsavgjørelse, påliteligheten av de opplysningene som foreligger, og hvilke opplysninger skattemyndighetene kan regne med å framskaffe under en eventuell endringssak, ref. forarbeidene.

Sekretariatet viser til skattekontorets redegjørelse ovenfor og tiltrer skattekontorets vurdering på dette punkt.

Sekretariatet mener at "sakens opplysning" taler mot at saken tas opp til realitetsbehandling.

Helthetsvurderingen

Forarbeidene fremhever at det sentrale er å finne den rette balansen mellom målet om at enhver skattefastsetting skal være så riktig som mulig, ulempene ved å gripe inn i et etablert rettsforhold og det endringssaken vil medføre av tid og arbeid til fortrengsel for skattemyndighetene øvrige oppgaver.

Etter en samlet vurdering mener sekretariatet at det ikke er grunn til å gi oppreisning for oversittelse av klagefristen. I helhetsvurderingen har det blitt lagt vekt på at momentene "skattepliktiges forhold", "tiden som har gått" og "sakens opplysning" taler mot at det gis fristoppreisning etter skatteforvaltningsloven § 13‑4 tredje ledd. Etter sekretariatets syn er dermed momentet "spørsmålets betydning" ikke tungtveiende nok til å få avgjørende betydning i helhetsvurderingen.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Dissens i alminnelig avdeling

Fra saksprotokoll i Skatteklagenemnda alminnelig avdeling 13 gjengis;

"Nemdas medlem Tveit har avgitt slikt votum:

Uenig i sekretariatets innstilling.

Etter mitt skjønn burde klagen vært tatt til realitetsavgjørelse. Fristoversittelsen har begrunnelse i daglig leder/styreleders [...]sykdom. En slik diagnose og behandling er etter min erfaring oftest total lammende i en mindre virksomhet. Det finnes riktignok et varamedlem til styre og saksfremstillingen vektlegger at denne kunne tatt affære med avgivelse av oppgaver, men oftest er varamedlemmet et familiemedlem som også i stor grad er "satt ut" av [...]diagnosen.

Nemndas medlemmer Folkvord og Haugland sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Saken skal behandles i stor avdeling på grunn av dissens."

Sekretariatets merknader til dissensen

Sekretariatet har foretatt en fornyet vurdering av saken i tråd med dissensen og kommet til samme konklusjon som i sin innstilling til alminnelig avdeling. Det vil si at det ikke gis fristoppreisning, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4.

Spørsmålet i saken er for det første om daglig leder/styreleders vanskelige livssituasjon skal identifiseres med selskapet (momentet "skattepliktiges forhold"), ref. dissensen redegjort for ovenfor. Hvis dette spørsmålet besvares ja, blir det neste spørsmålet om momentene "skattepliktiges forhold" og "spørsmålets betydning" veier tyngre enn "tiden som har gått" og "sakens opplysning" i helhetsvurderingen, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd.

Sekretariatet mener at i foreliggende sak kan ikke daglig leder/styreleders sykdom identifiseres med selskapet og viser til vurderingen i innstillingen til alminnelig avdeling gjengitt ovenfor.

På bakgrunn av sekretariatets syn på identifiseringsspørsmålet gås det ikke nærmere inn på vektingen av de ulike momentene i helhetsvurderingen etter skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke tilfølge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 17.02.2021

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marianne Brockmann Bugge, medlem

                        Marianne Husby, medlem

                        Geir Høydalsvik, medlem

 

                       

[...]

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda delte seg i flertall og mindretall.

Mindretallet Andvord sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Flertallet Folkvord, Husby og Høydalsvik sluttet seg til konklusjonen i innstillingen, men bemerket at slik disse ser det skal det legges vekt på alvorlig sykdom hos daglig leder i dette tilfellet. Særlig i mindre virksomheter skal det ikke trekkes et skarpt skille mellom selskap og daglig leder mv. selv om dette formelt sett er ulike rettssubjekt. At det dreier seg om et betydelig beløp taler også for behandling. Den tid som er gått kan heller ikke i særlig grad tale mot å ta opp saken i dette tilfellet.  Når disse medlemmene likevel kommer til at saken ikke skal behandles, er det særlig lagt vekt på at saken ikke er tilstrekkelig opplyst.

Mindretallet Brockmann Bugge mener det er nærliggende å tro at fristoversittelsen og sykdommen har en sammenheng, og at en fristoversittelse på fire måneder av samme grunn ikke er lang, slik at det ut fra en samlet konkret vurdering bør innrømmes oppreisning for oversittelse av klagefristen.

 

Nemnda traff deretter følgende

                        v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.