Saksforholdet

Klagenemnda for merverdiavgift stadfestet i klagesak nr. 8633 skattekontorets vedtak om etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 5 706 127 på grunn av manglende legitimasjon etter merverdiavgiftsloven § 15‑10 første ledd, men satte ned ilagt tilleggsavgift til et bestemt beløp (5 % av etterberegningen), kr 285 306. Angjeldende beløp utgjør kr 5 991 433, inklusiv tilleggsavgift.

Saken ble klaget inn for Sivilombudsmannen som avsa sin avgjørelse i saken 8. juni 2016.

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A hadde på omsetningsoppgaven for 6. termin 2014 fradragsført inngående merverdiavgift påført fakturanummer 2079190 (bilag 74) og fakturanummer 2079191 (bilag 75). Bilagene er utstedt av B AS med adresse [...]. Fakturamottaker er opplyst å være A AS med adresse [...]. Videre er A's organisasjonsnummer påført bilagene. I innstillingen til klagesak nummer 8633 ble det lagt til grunn at A hadde fradragsført faktura fra B AS uten legitimasjon for fradragsføringen, og at det var fare for dobbel fradragsføring i og med at fakturaene også kunne danne grunnlag for krav om refusjon i tråd med merverdiavgiftsloven § 10-1.

Klagenemnda for merverdiavgift stadfestet skattekontorets innstilling hva gjaldt etterberegningen i sin avgjørelse av 07.09.2015, men fant at tilleggsavgiften skulle settes til et bestemt beløp, her angitt som 5 %. Etterberegnet beløp inkl tilleggsavgift utgjorde etter dette kr 5 991 433.

Avgjørelsen ble klaget inn for Sivilombudsmannen som ga sin avgjørelse i saken 08.06.2016."

Sekretariatet sendte utkast til innstilling for gjennomsyn og kommentarer til skattepliktiges fullmektig i brev datert 2. februar 2017. Tilbakemelding ble mottatt i brev datert 6. februar 2017, hvor det fremgår at skattepliktige ikke har merknader til innstillingen.

Skattepliktige anfører

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om den skattepliktiges anførsler:

"I brev av 16.06.2016 viser klager til Sivilombudsmannens avgjørelse av 08.06.2016, og ber om at skattekontoret legger til grunn Sivilombudsmannens uttalelse og fatter minkingsvedtak med tillegg av renter for den resterende del av den opprinnelig ilagte tilleggsavgiften. Videre forventes det beregning av tilgode renter for tidligere nektet fradragsberettiget inngående merverdiavgift for 6. termin 2014."

Skattekontorets merknader

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd kommet med følgende merknader:

"Problemstillingen i klagesak 8633 var hvorvidt det forelå legitimasjon for fradragsføringen av inngående merverdiavgift for to fakturaer stilet til A AS i medhold av merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd, jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 første ledd.

Skattekontoret la som hovedargument for etterberegningen til grunn at kjøper ikke var angitt korrekt på fakturaene i tråd med bokføringsforskriften 5-1-2 første ledd. Fakturaene inneholdt dermed formalfeil som ikke ga legitimasjon for fradragsføringen med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd. A AS kunne, på bakgrunn av feilen, samtidig søke om refusjon etter merverdiavgiftsloven § 10-1 for de samme fakturaene som allerede var fradragsført i omsetningsoppgaven til A AS på 6. termin 2014. Når det således foreligger fare for dobbel fradragsføring er det ikke grunnlag for å fravike legitimasjonsreglene i § 15-10 første ledd og innrømme fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 8-1.

Oppsummert kan en si at det er særlig to punkter klager og skattekontoret er uenig om i ovennevnte klagesak; om kjøperen er angitt korrekt etter bokføringsforskriften § 5-1-2 første ledd når kjøper er registrert i Merverdiavgiftsregisteret ved representant (om og i så fall hvilke formfeil fakturaene har), og hvorvidt det foreligger fare for dobbel fradragsføring ved refusjonsordningen i tråd med merverdiavgiftsloven § 10-1 (hvilken betydning formfeilene skal få for rett til fradragsføring av inngående merverdiavgift for kjøper).

Skattedirektoratet har i sin uttalelse innhentet i forbindelse med Sivilombudsmannens vurderingen skrevet følgende om refusjonsadgangen:

"Etter merverdiavgiftsloven § 10-1 første ledd har utenlandske næringsdrivende som ikke har hatt avgiftspliktig omsetning i Norge de siste tolv måneder rett til refusjon av påløpt norsk inngående merverdiavgift. Bestemmelsen må nettopp forstås slik at retten til refusjon ikke gjelder den utenlandske næringsdrivendes omsetningsvirksomhet i Norge. For denne delen av virksomheten gis det rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. ovenfor.

Etter merverdiavgiftsforskriften § 10-1-2 annet ledd bokstav a skal en søknad om refusjon vedlegges salgsdokumentet hvor den avgift som søkes refundert er anført. Hvis fakturaen har angitt kjøper med den næringsdrivendes foretaksnavn og adresse i hjemlandet, men med en norsk avdelings organisasjonsnummer, vil fakturaen på samme måte som beskrevet ovenfor reise tvil om anskaffelsen gjelder virksomheten i utlandet eller i Norge. Skattedirektoratet vil anta at en slik faktura ikke vil kunne legitimere at det anskaffede er til bruk ved virksomheten i utlandet. I angjeldende tilfelle vil den utenlandske næringsdrivende heller ikke rent materielt være berettiget til refusjon i det som er anskaffet ikke er til bruk i den utenlandske delen av virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 10-1 første ledd bokstav a."

Sivilombudsmannen har konkludert slik i sin avgjørelse:

"Slik ombudsmannen forstår merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd med tilhørende regelverk, synes Skattedirektoratet, Skatt X og Klagenemnda å praktisere legitimasjonskravene hjemlet i dette regelverket for strengt. Avgjørende for om legitimasjonskravene er oppfylt må, etter ombudsmannens oppfatning, være om det aktuelle bilaget (fakturaen) dokumenterer at anskaffelsen spesifisert på fakturaen er til bruk i den avgiftspliktiges norske virksomhet. Merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd med tilhørende forskrifter hjemler ikke pålegg om at navn og/eller adresse til kjøpers avgiftsrepresentant i Norge skal fremgå av fakturaen. Fremgår foruten kjøpers foretaksnavn enten her eller i hjemlandet, også kjøpers norske organisasjonsnummer registrert i Merverdiavgiftsregisteret av fakturaen, bør det normalt være tilstrekkelig indikasjon på at den aktuelle anskaffelsen er til bruk i avgiftspliktig virksomhet i Norge.

På denne bakgrunn er det vanskelig å se at de to fakturaene i saken til A AS lider av en type legitimasjonsmangler som kan medføre fare for dobbelt fradragsføring, gitt at avgiftsmyndighetene anvender refusjonsregelen i merverdiavgiftsloven § 10-1 riktig.

For fakturaer med slike spesifikasjoner knyttet til kjøper og kjøpers virksomhet som i saken til A AS, synes faren for dobbelt fradragsføring å oppstå hvis avgiftsmyndighetene ikke anvender merverdiavgiftsloven § 10-1, jf. § 15-10 første ledd, riktig overfor utenlandske næringsdrivende. Forutsetningen er at de i tillegg til å drive avgiftspliktig virksomhet her, også søker om refusjon av inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomhet utenfor området for norsk merverdiavgift. Eventuell feil anvendelse av § 10-1 jf. § 15-10 første ledd skal ikke være de utenlandske avgiftspliktiges risiko.

Ombudsmannen er kommet til at avgiftsmyndighetene synes å forstå og praktisere legitimasjonskravene som er hjemlet i merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd med tilhørende regelverk for strengt når det gjelder avgiftspliktige kjøpere som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret ved representant, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1 sjette ledd."

På bakgrunn av uttalelsene fra Sivilombudsmannen og Skattedirektoratet, er det skattekontorets oppfatning at det i denne saken ikke foreligger noen fare for dobbel fradragsføring. Vi viser i denne forbindelse til at selv om fakturaene isolert sett kunne gi grunnlag for krav om refusjon, vil angivelse av norsk organisasjonsnummer i tillegg være egnet til å reise tvil om refusjonsadgangen, og fakturaene ville derfor heller ikke legitimere refusjon etter merverdiavgiftsloven § 10-1.

Når det ikke foreligger fare for dobbel fradragsføring, og det ellers ikke er noen tvil om at anskaffelsene er til bruk i den avgiftspliktige norske virksomheten, er ikke vilkårene for å nekte fradragsrett på grunn av manglende legitimasjon etter merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd med tilhørende forskrifter oppfylt. Etterberegningen av inngående merverdiavgift blir da å frafalle. Så også med resterende del av ilagt tilleggsavgift som ikke allerede er redusert.

I og med at A AS har korrigert fakturaene og dermed allerede fått fradrag for den inngående merverdiavgiften på en senere termin, vil omgjøringen innebære at avgiftspliktige selv må korrigere den inngående merverdiavgiften for 3. termin 2015.

Avgiftspliktige har i sin henvendelse til skattekontoret av 16.06.2016 bedt om at det fattes et minkingsvedtak for den resterende del av tilleggsavgiften med renter, samt at det beregnes til gode renter for tidligere nektet fradragsberettiget inngående merverdiavgift for 6. termin 2014.

Det er skattekontorets oppfatning at vilkårene for tilbakeføring av inngående merverdiavgift ikke er oppfylt, og dermed må også opprinnelig etterberegning omgjøres.  

Det er etter dette skattekontorets oppfatning at Klagenemnda for merverdiavgift sin avgjørelse av 07.09.2015 omgjøres og at den foretatte etterberegning og ilagt tilleggsavgift på forholdet oppheves i sin helhet."

 

Sekretariatets vurdering

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, bemerker at saksbehandlingsreglene i merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven er opphevet og erstattet av ny skatteforvaltningslov fra 1. januar 2017, uten at det i denne saken medfører noen realitetsforskjell.

 

Skatteklagenemnda kan innenfor fristen i skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd endre sin skattefastsetting når det foreligger nye omstendigheter og tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp, jf. skatteforvaltningsloven § 13-9 første ledd. Skatteklagenemnda kan, uavhengig av fristene i kapittel 12, endre sin skattefastsetting som følge av en uttalelse fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen i sak der den skattepliktige er part,                           jf. bestemmelsens annet ledd. Tidligere var hjemmelen for omgjøring av Klagenemndas vedtak vedrørende merverdiavgift forvaltningsloven § 35.

Sekretariatet innstiller på at skattekontorets anmodning om omgjøring av Klagenemnda for merverdiavgift sin avgjørelse i klagesak nr. 8633 tas til følge, slik at Skatt X sitt vedtak datert 10. mars 2015 oppheves i sin helhet. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over.

  

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

v e d t a k

 

Klagenemnda for merverdiavgift sin avgjørelse i klagesak nr. 8633 den 7. september 2015 omgjøres, slik at Skatt X sitt vedtak datert 10. mars 2015 oppheves i sin helhet.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 01

 

Medlemmene Hines, Holst Ringen og Folkvord sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

Det ble 17. februar 2017 fattet slikt

 

v e d t a k

 

Klagen tas til følge. Klagenemnda for merverdiavgift sin avgjørelse i klagesak nr. 8633 den 7. september 2015 omgjøres, slik at Skatt X sitt vedtak datert 10. mars 2015 oppheves i sin helhet.