Skatteklagenemnda

Skjønnsfastsatt næringsinntekt

  • Publisert:
  • Avgitt: 16.06.2022
Saksnummer SKNS1-2022-34

Fastsettelse av nærings- og personinntekt fra enkeltpersonforetak, jf. skatteloven § 5-1, jf. § 5-30.

Påklaget beløp er kr 235 200.

 

 

Klagen ble tatt til følge.

Lovhenvisninger:

skatteloven §§ 5-1, 5-30, skatteforvaltningsloven § 13-4

 

Saksforholdet

Den skattepliktige har fått tilsendt skattemelding for næringsdrivende for inntektsåret 2019, med innleveringsfrist 31. august 2020.

Den 20. august 2020 (mottatt av skattekontoret den 3. september 2020) anmodet den skattepliktige om et møte med skatteetaten. Dette for å gjennomgå innleverte skattemeldinger og generell skattebehandling.

Grunnet manglende tilgang til Altinn, samt svært usikker postgang, ber han om at en dialog for å avtale møte, blir gjort via e-post.

Skattemeldingen for inntektsåret 2019 ble ikke levert inn innen fristen, og skattekontoret sendte brev datert 7. september 2020 hvor det ble varslet om skjønnsfastsetting av næringsinntekten. Brevet ble sendt i posten den 8. september 2020 og kom i retur til skattekontoret den 21. september 2020.

Den skattepliktige har ikke svart på varsel om endring.

På bakgrunn av innrapporterte opplysninger, har skattekontoret foretatt en beregning som viser hvilket beløp den skattepliktige har hatt disponibelt til privat forbruk.

I vedtak datert 26. oktober 2020 fastsatte skattekontoret følgende inntekter ved skjønn:

Personinntekt               kr 235 200

Inntekt fra næring          kr 235 200

Vedtaket ble postlagt 27. oktober 2020 og kom i retur 6. november 2020.

Den 24. september 2021 sender den skattepliktige rekommandert brev, (registrert inn 6.10.2021) som blir registrert som en klage på skattekontorets vedtak.

Etterfølgende behandling

I forbindelse med klagebehandlingen ber skattekontoret om en redegjørelse om hvilke midler han har benyttet til å dekke hans levekostnader. Brevet ble sendt i posten den 22. oktober 2021 og kom i retur den 5.  november 2021.

Ettersom brevet kom i retur, ble det sendt epost hvor det ble etterspurt riktig adresse. Den skattepliktige bekrefter at skattekontoret har riktig adresse, men som han har nevnt tidligere har han problem med at posten til han ikke kommer frem. Han ber om hjemmel for at brev ikke kan sendes på epost og forklarer hvordan epost kan brukes med kryptert sending. Han tilbyr seg også å komme til skattekontoret for å hente brevet.

Den 25. november 2021 kommer det epost fra den skattepliktige hvor han svarer på skattekontorets anmodningsbrev.

Han har i lange perioder lånt penger privat til livsopphold, og samtidig justert ned utgiftene til et eksistensminimum. Lånene har utgjort omkring kr 25 000 i året og har vært lånt av A.

I tillegg har han avtalt utsatt betaling av leie til selskap, frem til han får ordnet forholdene.

Skattekontorets uttalelse ble oversendt sekretariatet den 23. mars 2022.

Sekretariatets innstilling ble sendt den skattepliktig til partsinnsyn den 20. april 2022. I den skattepliktiges bekreftelse på at partsinnsynet var mottatt ble det stilt spørsmål om saken kun gjaldt ett enkelt år. Sekretariatet bekreftet at saken som var til behandling kun gjaldt 2019.

Den 28. april 2022 sendte den skattepliktige inn merknader til partsinnsynet.

Den 20. mai 2022 har saken vært til votering i alminnelig avdeling, og en av medlemmene har kommet med dissens.  

Skattepliktiges anførsler

I klagen ber den skattepliktige om å få realitetsbehandlet ligningen fra 2017 og frem til dags dato.

Den skattepliktige opplyser om at han siden 2017 ikke har hatt inntekt. Vedlagt klagen ligger tidligere innsendte skattemeldinger.

Den skattepliktige gjentar at han ikke har tilgang til Altinn. Etter 2017 har han ikke hatt Bank ID overhodet.

Han gjentar også at han gjennom flere år har forsøkt å komme i kontakt med skatteetaten, både i form av brev, rekommanderte brev, telefon, e-post og fysisk oppmøte, hvor han har etterspurt møte/gjennomgang, uten å ha fått imøtekommet dette.

Innledningsvis i merknadene til partsinnsynet opplyser den skattepliktige om at det er en del faktafeil, som det vil være hensiktsmessig å få avklart, før saken skal behandles av Skatteklagenemnda.

Den skattepliktige har foretatt anmerkninger i tilsendt innstilling. Dette gjelder blant annet vedrørende:

  • hvilket år klagen gjelder
  • at han ikke var samboer med A
  • at beløp fra privatforbruksberegningen var ukjent for han

Som en oppfølging på hans tidligere opplysninger om at han for omtalt periode ikke har hatt inntekt, så legges det ved en oversikt over hans estimerte forbruk for 2019.

                                    Mnd.    År

Mat og drikke               1 500    18 000

Klær og sko                   100       1 200

Personlig pleie                  50         600

Lek og mediebruk             20        240

Reisekostnader                  0           0

Andre dagligvarer            50         600

Diverse                         300       3 600

Sum                             2 020    24 240

Den skattepliktige ber om at det tas hensyn til faktiske tall, da SSB sin statistikk er svært lite egnet til å beskrive de økonomiske realitetene for enkeltpersoner som forsøker å leve på et eksistensminimum.

 
Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik i uttalelsen:

«Formkrav

Skatteklagenemnda er riktig klageinstans, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑3 (2), jf. skatteforvaltningsforskriften § 13‑3‑1 og § 13‑3‑2. Påklaget beløp utgjør kr 54 013.

Klagefristen er seks uker, jf. skatteforvaltningsloven (sktfvl.) § 13‑4 (1). Skattekontoret sitt vedtak ble fattet den 26.10.2020. Klagen er datert den 24.09.2021. Klagefristen er følgelig oversittet.

Selv om klagefristen er oversittet, kan skattemyndighetene ta klagen under behandling dersom det er grunn til det under hensyn til blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, jf. sktfvl. § 13‑4 (3).

Det er opp til skattemyndighetenes frie skjønn å vurdere om oppreisning skal gis, jf. formuleringen om at klagen «kan» tas under behandling. Bestemmelsen forutsetter at det beror på en konkret helhetsvurdering om det er grunn til å behandle klagen.

Vurderingen av momentene er omtalt i forarbeidene i Prop. 38 L (2015-2016), pkt 18.3.3. Av kommentarene til § 13‑4 følger det at uttalelsene som gjelder § 12‑1 gjelder tilsvarende for denne bestemmelsen. Momentene som skal vurderes er likelydende.

Vedrørende det første momentet "klagerens forhold" følger det av forarbeidene at det særlig siktes til om den skattepliktige har oppfylt sin opplysningsplikt overfor skattemyndighetene eller ikke.

I foreliggende sak har skattepliktig ikke levert den pliktige skattemeldingen og det er heller ikke gitt opplysninger om hvorfor dette ikke ble gjort. Skattepliktige har besvart på andre anmodninger som skattekontoret har sendt. Likevel anser skattekontoret at manglende levering av skattemelding taler mot at klagen realitetsbehandles.

Når det gjelder spørsmålets betydning gjelder den en fastsatt næringsinntekt på kr 235 200. Beløpet er betydelig, og dette taler for at klagen bør behandles.

Sakens opplysning er ikke fullstendig. Det er ikke gitt tilstrekkelig med opplysninger om hva klager har hatt av inntekter til å dekke sine private levekostnader med og dette taler mot en realitetsbehandling. Opplysningene som er gitt peker mot klagers samboer og dette er et moment som gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere disse personenes samlede inntekter opp mot hva som må anses tilstrekkelig til å dekke et privat forbruk. Dette svekker følgelig momentet som et argument mot å behandle saken.

Det foreligger en betydelig fristoversittelse, men tiden som er gått er likevel ikke til hinder for at saken behandles.

Samlet sett finner skattekontoret under betydelig grad av tvil at klagen bør behandles. Spørsmålets betydning sammenholdt med at det er kommet opplysninger som tilsier at skattepliktiges inntektsforhold også bør vurderes samlet med samboer er avgjørende for denne konklusjonen.

Når skattekontoret ikke finner grunnlag for å omgjøre sitt vedtak oversendes saken til klageinstansen, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑6 (3) og (4). Det følger her at skattekontoret kan avgi en uttalelse i saken.

Skattemyndighetene skal foreta en fri bevisbedømmelse av alle opplysningene i saken og legge til grunn det mest sannsynlige faktum, jf. Prop. 38 L (2015-2016) side 170, punkt 18.6.3.

Ved skjønnet hadde skattekontoret opplysninger om at klager var registrert med personlig virksomhet innenfor utleie av eiendom. En beregning basert på inntekter, kostnader og formuesbevegelser viste at klager hadde en negativ beregning av disponible midler til å dekke sine private utgifter for 2019. Beregningen fremstod som følger:

 

Renter bankinnskudd mv. 

       21 

 

 

Salgssum verdipapirer 

12 546 

 

 

SUM INNTEKTER 

12 567 

 

12 567 

SUM UTGIFTER 

  

 

 

Bankinnskudd 1/1 

25 285 

  

 

Bankinnskudd 31/12 

  

  3 132 

 

FORMUESBEVEGELSE 

 

22 153 

22 153 

DISPONIBELT TIL ØVRIG PRIVATFORBRUK 

  

  

34 720 

 

Som tabellen viser, var beregningen positiv med kr 34 720. Som grunnlag for beregning av nærings- og personinntekt benyttet skattekontoret statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). SSB sin forbruksundersøkelse fra 2012, tabell 10236 ble oppjustert i henhold til konsumprisindeksen, og deretter redusert med 20 % for å ta høyde for individuelle variasjoner i forbruksmønster. Dette tilsa at skattepliktige skulle hatt tilgjengelige midler med kr 270 000 for å dekke sine private utgifter. Differansen mellom kr 270 000 og beregningen av tilgjengelige midler på kr 34 720 utgjorde kr 235 280. Skattekontoret avrundet dette til kr 235 200.

Ved innlevering av klage er disse forholdene ikke omtalt. Klager sin påstand vil medføre at disponible midler til privatforbruk vil ligge betydelig under det som tilgjengelig statistikk tilsier. Skattekontoret finner dette ikke sannsynlig. I e-post henvendelse ble det også opplyst at klager ikke alltid kunne ta telefonen fordi han holdt kurs. Dette viser at han har en aktivitet uten at dette viser igjen på inntektssiden.

Som følge av dette sendte skattekontoret brev til klager der forholdet med manglende midler ble beskrevet og der man anmodet om at det ble gitt en redegjørelse for hvilke midler han hadde benyttet til å dekke sine private kostnader i 2019. Som svar på dette ble det opplyst at han hadde fått lånt kr 25 000 av en venninne. Personen det gjelder er registrert bosatt på samme adresse som klager siden 2015. Slik skattekontoret ser det vil ikke et lån endre konklusjonen på at klager ikke hadde tilstrekkelige midler til å dekke sine private kostnader.

Samboere har ikke en gjensidig underholdsplikt for hverandre, slik som ektefeller har, jf. ekteskapsloven § 38. Likevel vil det blant samboere som regel være en felles økonomi, især for de lengre samboerforholdene. I foreliggende sak vil det derfor være naturlig å foreta en beregning av parets samlede disponible midler. For klagers samboer blir beregningen som følger for 2019:

Uføretrygd 

289 084 

 

 

Renter bankinnskudd mv. 

         19 

 

 

SUM INNTEKTER 

289 103 

 

289 103 

Renter av gjeld 

  7 807 

 

Forskuddstrekk 

 56 848 

 

SUM UTGIFTER 

  

 64 655 

‑64 655 

Bankinnskudd 1/1 

 27 650 

  

 

Bankinnskudd 31/12 

  

 54 548 

 

Gjeld i Norge 1/1 

  

 97 583 

 

Gjeld i Norge 31/12 

 51 989 

  

 

FORMUESBEVEGELSE 

 79 639 

152 131 

‑72 492 

DISPONIBELT TIL ØVRIG PRIVATFORBRUK 

  

  

151 956 

 

Basert på statistikken som er redegjort for ovenfor er beløp for par etter reduksjon med 20 % avrundet til kr 460 000. Som tabellene viser med tydelighet vil beregningen vise en underdekning for par på kr 273 324, altså et høyere beløp enn det som skattekontoret har lagt til grunn for klager når han er vurdert alene.

Etter gjennomgang av saken kan skattekontoret ikke finne sannsynlighetsovervekt for at påstått nærings- og personinntekt som fremgår av klagen er riktig. Ved å legge påstand til grunn vil klager ikke hatt midler til å dekke sitt livsopphold i 2019.

Skattekontoret sitt vedtak legger til grunn statistikk fra SSB som er prisjustert og redusert med 20 %. Skattekontoret finner resultatet sannsynliggjort som en minste inntekt klager må ha hatt i 2019.»

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13‑3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑7 annet ledd.

Forespørsel fra den skattepliktige ble innsendt 24. september 2021 og ble behandlet som en klage på skattekontorets vedtak.

Fristen for å påklage skattekontorets vedtak datert 26. november 2020 om endring av skattepliktiges ligning for inntektsåret 2019 er seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑4. Skattepliktiges klage er sendt inn 24. september 2021, og klagen er dermed fremsatt for sent. Det følger av skatteforvaltningsloven § 13‑4 (3) at selv om skattepliktige har oversittet klagefristen, kan skattemyndighetene ta klagen under behandling dersom det er grunn til det, under hensyn til blant annet "klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning."

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at saken for inntektsåret 2019 bør realitetsbehandles. Det er i den vurderingen særlig lagt vekt på spørsmålets betydning for den skattepliktige.

Klagen for inntektsårene 2017 – 2018 er av skattekontoret avvist i brev datert 7. mars 2022 grunnet at klagen har kommet over ett år etter vedtaket i saken. Det er derfor kun inntektsåret 2019 som vil bli behandlet av skatteklagenemnda. 

I skattekontorets vedtak ble næringsinntekten skjønnsmessig satt til kr 235 200. Dette på bakgrunn i skattekontorets beregning av den skattepliktiges privatforbruk og formuesendring.

Den skattepliktige opplyser at han ikke har hatt inntekt på flere år, da han har vært under konkursbehandling.

Spørsmålet blir om, og eventuelt hvor stor næringsinntekt den skattepliktige har hatt i 2019.

Inntekt av næring.

Den skattepliktige har hatt flere enkeltmannsforetak i Norge. Den [dd.mm.]2000 etablerte han selskapet B, og den [dd.mm.] 2013 etablerte han C. Begge selskapene har siden [dd.mm.] 2017 vært under konkursbehandling.

Den skattepliktige har sagt lite om selve saken da hans hovedfokus i all korrespondanse har vært å oppnå kontakt og å få gjennomført et møte med skatteetaten med en gjennomgang av hans skattesituasjon. Det han har opplyst er at han ikke har hatt inntekt og at han har levd på et eksistensminimum. Han har også opplyst at han ikke har boutgifter ettersom han har fått utsatt leiebetalingen inntil videre.

Sekretariatet finner å kunne legge til grunn den skattepliktiges opplysninger ettersom begge selskapene i 2019 var under konkursbehandling. Sekretariatet finner at det mest sannsynlig ikke har vært inntekt i noen av selskapene og at det dermed ikke er grunnlag for å skjønnsfastsette næringsinntekt.    

Sekretariatet innstiller derfor på at den skattepliktige får medhold i sin klage.

I merknader til partsinnsynet har den skattepliktige stilt spørsmål til hvilket år innstillingen gjelder, og hva som skjer med de andre årene som er omfattet av klagen. Forklaring på dette er tatt inn ovenfor, og det er i tillegg sendt svar til den skattepliktige om at saken kun gjelder inntektsåret 2019.

Den skattepliktige har i merknader opplyst at han i 2019 ikke hadde samboer og at As inntektsforhold bør fjernes fra innstillingen. Vi vil kort kommentere at dette er opplysninger som allerede er kommet den skattepliktige til kunnskap, og ettersom skattekontoret la dette til grunn i sin vurdering, er det relevant for sakens opplysning. Sekretariatet har imidlertid ikke lagt vekt på detaljene i privatforbruksberegningene i sin konklusjon..

Forøvrig kan sekretariatet samlet sett ikke se at den skattepliktiges merknader etter innsynet gir grunn til å endre forslag til innstilling.

Post 1.6.2 personinntekt fra annen næring reduseres fra kr 235 200 til kr 0.

Post 2.7.6 overskudd fra næring reduseres fra kr 235 200 til kr 0.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas til følge.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Skatteklagenemndas medlem Hjørdis Larsen har i alminnelig avdeling dissentert. Fra dissensen siteres:

Hjørdis Larsen har dissentert i avdeling 14 NS 20/2022.

Begrunnelse fra voteringsskjema:
Beløp disponibelt til privatforbruk er etter hva skattepliktige opplyser kun kr 25 000, og det er svært lavt selv om man ser bort ifra boligutgifter. Skattepliktig opplyser å ha fått henstand med betaling av husleie, men påstanden er ikke dokumentert. Det synes også som at boligen han leier er eid av et selskap som han selv har eierinteresser i, og at han dermed i det minste skal utbyttebeskattes for vederlagsfri bruk av boligen eller lån fra selskapet, jf. skatteloven § 10‑11, første og annet ledd.

Nemndas medlemmer Myrvold og Sundquist sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Saken skal behandles i stor avdeling på grunn av dissens. 

Sekretariatets merknader til dissensen

Den skattepliktige har opplyst at i tillegg til bortfall av boligutgifter så bortfaller også helsetjenester, frisør, fritidssysler, og enhver form for ferie. Det samme gjelder innkjøp av klær og transportkostnader.

Sekretariatet er enig med dissenterende nemndsmedlem at skattepliktiges oversikt over egne utgifter virker svært lavt. Sekretariatet mener likevel det er tilstrekkelig holdepunkter for at skattepliktige har hatt et redusert privatforbruk. Sekretariatet vil særlig bemerke at ved en gjennomgang av innhentede kontoutskrifter er det tilnærmet null aktivitet via bank i 2019.

Ettersom skattepliktiges enkeltmannsforetak har vært under konkursbehandling siden 2017 og det i tillegg er holdepunkter for et redusert privatforbruk, mener sekretariatet at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige har hatt næringsinntekt gjennom enkeltmannsforetak i 2019.

I dissensen er det påpekt at dersom skattepliktige har vederlagsfri bolig gjennom eget selskap, så er dette et forhold som kan lede til utbyttebeskatning. Sekretariatet har kommet til at spørsmål om utbytte ikke har vært en del av skattekontorets vedtak. Sekretariatet mener derfor at et eventuelt spørsmål om dette ikke kan anses som en del av saken. Det vil da være utenfor Skatteklagenemndas kompetanse å behandle dette, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑7 andre ledd.

Sekretariatet viser til forarbeidene til bestemmelsen Prop. 38 L (2015-2016) pkt 19.9.3 hvor det blant annet står:

«Det ligger imidlertid en begrensning i at det kun er underinstansens vedtak som utgjør "saken" i lovens forstand. For klager over fastsettingsvedtak betyr dette at det er vedtaket som er til behandling i klageinstansen, ikke hele skattefastsettingen som sådan, med mindre fastsettingen i sin helhet er gjenstand for vedtaket. Dette innebærer eksempelvis at dersom en skattepliktig for formues- og inntektsskatt har påklaget et vedtak som gjelder formue og inntekt fra en eiendom, kan klageinstansen ikke ta til behandling spørsmål som gjelder den skattepliktiges arbeidsinntekt.»

Sekretariatet mener det forhold at skattepliktige kan ha disponert bolig vederlagsfritt gjennom sitt eget aksjeselskap, støtter opp rundt skattepliktiges forklaring om lavt privatforbruk. Dette taler derfor for at skattepliktige ikke har hatt næringsinntekt gjennom enkeltmannsforetak. Sekretariatet tar ikke stilling til om den vederlagsfrie bruken kunne vært skattlagt på annet grunnlag.

Sekretariatet fastholder at det gis medhold i skattepliktiges klage.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas til følge.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 16.06.2022


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Agnete Velde Jansson, medlem

                        Anders Olsen, medlem

                        Snorre Sundquist, medlem

                        Tormod Torvanger, medlem

 

 

[...]

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling.


Nemndas medlem Olsen hadde følgende merknad:
Jeg har vært noe i tvil med hensyn til den konkrete bevisvurderingen i saken.

Jeg er enig med innstillingen i at saken er begrenset til å vurdere om skattepliktige har hatt næringsinntekter gjennom enkeltpersonforetak i 2019. Det ligger derfor utenfor saken å vurdere om skattepliktige har hatt andre skattepliktige inntekter/fordeler. Dette gjelder selv om skattepliktiges beregnede disponible midler framstår som svært lave.

Skattepliktiges enkeltpersonforetak var under konkursbehandling i det aktuelle inntektsåret (2019). Det har heller ikke vært mulig å spore skattepliktige inntekter ved gjennomgang av bevegelser på bankkontoer. Jeg er enig med innstillingen i at disse forholdene trekker i retning av at skattepliktige ikke har hatt næringsinntekter fra enkeltpersonforetak i 2019.

Skattepliktige beskriver imidlertid selv at han har hatt aktivitet knyttet til gjennomføring av kurs. I mailkorrespondanse med skattekontoret i 2021, angir han også at aktivitet knyttet gjennomføring av kurs innebærer at han ofte ikke har anledning til å besvare telefonsamtaler. Skattepliktiges opplysninger tilsier at aktiviteten knyttet til avholdelse av kurs har hatt et ikke ubetydelig omfang.

Skattepliktige angir at han ikke mottok noe vederlag for avholdelsen av kursene, men at han gjennomførte kursene for å beholde sertifiseringer med tanke på senere virksomhet etter at konkursbehandlingen av enkeltpersonforetak er avsluttet. Slik jeg ser det, har det likevel formodningen mot seg at en skattepliktig gjennomfører kurs i noe omfang uten at han mottar noe økonomisk vederlag fra kursarrangør eller kursdeltakere. Kombinert med at beregnede disponible midler framstår som svært lave, kan dette indikere at skattepliktige har hatt næringsinntekter som ikke er oppgitt til beskatning.

Jeg har likevel under noe tvil kommet at jeg slutter meg til vurderingen i innstilligen om at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige har hatt slike næringsinntekter. Jeg har da lagt vesentlig vekt på at vederlag for avholdelse av kurs normalt ikke utbetales kontant og at det ikke er mulig å spore noen slike inntekter gjennom bevegelser på skattepliktiges bankkontoer. Følgelig slutter jeg meg til konklusjonen i innstillingen om at klagen tas til følge.

 

Nemnda traff deretter følgende enstemmige

                        v e d t a k:


Klagen tas til følge.