Skatteklagenemnda

Spørsmål om ileggelse av tilleggsskatt på bakgrunn av uoppgitt lønnsinntekt

  • Publisert:
  • Avgitt: 22.03.2018
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 39/2018

Spørsmål om vilkårene for tilleggsskatt ved uoppgitt lønnsinntekt er oppfylt, jf. ligningsloven §§ 10-2 flg. Uoppgitt lønnsinntekt utgjør kr 61 360 og ilagt tilleggsskatt utgjør kr 2 405. 

Klagen ble ikke tatt til følge

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. lov av 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) § 13-6 (4) opplyst følgende om saksforholdet: 

"Skattyter [A] ble varslet om fravikelse av selvangivelsen ved brev av 07.07.2016. I brevet ble skattyter opplyst om at uoppgitt lønn på kr 61 360 ville bli tillagt inntekten, samt at det kunne bli ilagt tilleggsskatt med 10 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt – kr 2 405.

Ved tilsvar fra skattyter av 07.08.2016 jf. brev av 05.08.2016 fra arbeidsgiver (vedlagt), skyldes forholdet feil i A-meldingen for desember. Ny A- melding ble oppdaget sent i avstemmingen, og skattyter skulle etter dette ha mottatt ny årsoppgave. Den nye årsoppgaven ble lagt feil hos arbeidsgiver og derved mottok aldri skattyter den korrigerte oppgaven. Skattyter kjente derfor ikke til at inntekten var endret. Iflg. arbeidsgiver bør derfor skattyter ikke ilegges tilleggsskatt.

Ved avgjørelse årets likning av 04.10.2016, ble inntekten tillagt kr 61 360, og det ble ilagt tilleggsskatt med 10 % av den skatt som er eller kunne vært unndratt – kr 2 405.

Ved klage til skattekontoret av 27.10.2016 påklages tilleggsskatten. Vedlagt klagen følger brev datert 21.10.2016. I brevet viser skattyter til at han aldri mottok den korrigerte årsoppgaven, og var følgelig uvitende om endringen i lønnen.

Skattekontoret fattet vedtak i saken den 14.11.2016. I vedtaket fastholdes likningen.

Skattyter påklager skattekontorets avgjørelse til skatteklagenemnda ved klage av 05.12.2016.

Det vises for øvrig til klagen og sakens dokumenter i sin helhet."

Utkast til sekretariatets innstilling til Skatteklagenemnda ble sendt på innsyn til skattepliktige i brev datert 16. november 2017. Frist for å sende inn merknader ble satt til 30. november 2017. Skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.    

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling i Skatteklagenemnda 17. januar 2018. Nemndas medlem Gjølberg var uenig i sekretariatets innstilling. Saken blir derfor behandlet i stor avdeling. Saksprotokollen fra alminnelig avdeling er tatt inn i dokumentlisten som vedlegg 14.

Skattepliktige anfører

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattyter anfører følgende, sitat:

KLAGE PÅ VEDTAK OM TILLEGGSSKATT REF [...]

Viser til deres brev av 07.07.2016 vedrørende varsel om fravikelse av selvangivelsen samt brev av 04.10.16 om vedtak om tilleggsskatt og endelig brev av 14.11.2016. Jeg vil med dette klage på vedtak om ileggelse av tilleggsskatt for inntektsår et 2016.

Varsel om fravikelse av selvangivelse, svar til deres brev av 07.07.2016 -Årsak til avvik

Svar på dette varselet ble sendt inn innen fristen 07.08.16 kl 23:57 (vedlegg 1) sammen med min forklaring av forholdet samt brev fra arbeidsgiveren min (vedlegg 3) som forklarer hvorfor min selvangivelse er sendt inn med en lavere inntekt enn senere innberettet.

I korte trekk går dette ut på at arbeidsgiver har foretatt lønnskjøring og ny innsending av a-melding hvorpå de ikke hadde sendt meg ny lønnstakeroppgave for 2015. Jeg var derfor uvitende til at inntekten min var endret, da jeg hadde kontrollert mottatt årsoppgave (vedlegg 4) mot selvangivelsen.

Vedtak om tilleggsskatt brev av 04.10.16

Min påstand er at denne saken faller inn under unnskyldelige forhold, da jeg ikke hadde mulighet til å rette min selvangivelse da ikke hadde nødvendig informasjon om at min inntekt var endret. Jeg har vedlagt lønnsoppgaven for 2015 (vedlegg 4) som jeg hadde mottatt fra min arbeidsgiver pr mail. Den sammenfaller med min selvangivelse som også ble inn sendt. Jeg mottok aldri ny årsoppgave etter den siste lønnskjøringen, noe også min arbeidsgiver bekrefter i brev, jfr. vedlegg 3.

Det var selvfølgelig ikke mulig for meg å endre selvangivelsen, da jeg ikke kjente til eller hadde mulighet til å kunne vite eller forstå at inntekten var endret, og dermed faller inn under ligningslovens § 10-3 nr.1.

Skattekontorets vedtak i brev av 14.11.2016

Skattekontoret opprettholder sitt vedtak om tilleggsskatt. Skattekontoret skriver i nest siste avsnitt om min påstand om «når skattyterens forhold må anses unnskyldelige på grunn av sykdom, alderdom, uerfarnhet eller annen årsak, jfr. ligningslovens § 10-3 nr1.» følgende:

«Enhver skattyter har dessuten et selvstendig ansvar for å levere korrekte opplysninger til ligningsmyndighetene. Dette gjelder uavhengig av i hvilken grad arbeidsgiver eller andre har innberettet opplysninger til ligningsmyndighetene da det er skattyter selv som er nærmest til å vite hvem han har mottatt lønn fra, og hvor mye. At lønnen ikke er innberettet tidsnok til å komme med på den forhåndsutfylte selvangivelsen fritar ikke skattyter fra å opplyse om inntekten.»

Viser til avsnitt «Vedtak om tilleggsskatt brev av 04.10.16» overfor. Faktum er at jeg ikke visste om denne inntekten. Faktum er at jeg hadde fått årsoppgave over inntekt fra min arbeidsgiver og avstemt denne mot den forhåndsutfylte selvangivelsen. Når beløpene på årsoppgaven og den forhåndsutfylte selvangivelsen stemte, hadde jeg ingen grunn til å ikke tro dette var riktig. Når arbeidsgiver oppdager feil og innberetter dette, og jeg ikke mottar ny årsoppgave, hvordan skal jeg da vite om dette? Da jeg har ganske variabel inntekt er ikke differansen så stor at jeg reagerer på det.

Er det virkelig slik å forstå at jeg som elektriker skal etterprøve om arbeidsgiveren og andre som sender inn ligningsoppgaver innberetter riktige beløp når beløpene mellom årsoppgaver og forhåndsutfylt selvangivelse stemmer? Hadde det vært differanse mellom årsoppgaven min fra arbeidsgiver og den forhåndsutfylte selvangivelsen ville jeg selvfølgelig ha reagert.

Betyr det da at jeg som elektriker også må kontrollregne at f.eks. banken har innberettet riktig rentefradrag kontra gjeldsposter på meg? Skal jeg som elektriker ha bedre kompetanse på banken om renteberegninger og avdrag? Samme gjelder min kompetanse på dette området i forhold til arbeidsgiver.

Jeg mener ut fra denne årsakssammenheng at det er helt urimelig å bli ilagt tilleggsskatt.

Det gjøres oppmerksom på at samtlige vedlegg som skattyter viser til ovenfor, er vedlagt vedlegg til klage – brev av 21.10.2016, jf. pkt. 6 i dokumentlisten. Disse vedleggene tilhører for øvrig klagen til skattekontoret, men er også videreført i klagen til skatteklagenemnda."

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Det følger av ligningsloven § 9-2 nr. 1 bokstav b at skattepliktige kan klage til Skatteklagenemnda over skattekontorets vedtak i endringssak.

Klagefristen er tre uker, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 5. Fristen regnes fra det tidspunkt melding er kommet frem til skattepliktige, jf. ligningsloven § 3-7. Skattekontoret fattet vedtak 14.11.2016, og skattepliktige påklaget vedtaket 05.12.2016. Klagen er innkommet i rett tid.

Skattekontoret legger til grunn at klagen kun refererer seg til ilagt tilleggsskatt.

Skattyter har levert selvangivelsen for 2015 som leveringsfritak. Det vil si at han har bekreftet at tilsendt selvangivelse er korrekt.

Skatteetatens grunnlagsdata viste at skattyter hadde hatt en lønnsinntekt i 2015 på kr 548 550 fra B AS. Innberettet beløp som var tatt med i den forhåndsutfylte selvangivelsen var på kr 487 190.

Skattekontoret varslet derfor skattyter i brev av 7.7.2016 om at inntekten ville bli økt med kr 61 360. I samme brev ble det også varslet om at skattekontoret ville vurdere ileggelse av tilleggsskatt. Det ble vist til reglene om tilleggsskatt i ligningsloven kapittel 10 og gitt en frist for å komme med merknader til varselet.

Om skattyter i innlevert selvangivelse, eller ved å benytte ordningen med leveringsfritak, har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, må avgjøres på bakgrunn av lignl. kapittel 4. Det fremgår av lignl. § 4-3 nr. 1 at fullstendig selvangivelse skal inneholde spesifisert oppgave over skattyters brutto formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for gjennomføring av ligningen.

Skattyter skal etter lignl. § 4-1 bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og han skal gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen. Tilleggsskatt skal følgelig ilegges når skattyteren ikke har gitt opplysninger som man etter en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt.

Hjemmel for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av lignl. § 10-2, nr. 1:

Skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Som unnlatt levering av selvangivelse eller næringsoppgave regnes levering etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter.

Alle skattytere har plikt til å levere selvangivelse hvor vedkommende skal gi korrekte opplysninger om sine inntekts- og formuesforhold. Denne plikten fremgår av lignl. § 4-2.

Enhver skattyter er også pålagt et aktsomhetskrav med hjemmel i lignl. § 4-1:

Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre vedkommende myndighet oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret.

Ligningsmyndighetene må påvise med klar sannsynlighetsovervekt at opplysningene som skattyter har gitt, er uriktige eller ufullstendige, og at de uriktige eller ufullstendige opplysningene har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Skattekontoret har ingen grunn til å tvile på at skattyter ikke hadde kjennskap til arbeidsgivers endring av årsoppgaven. Heller ikke at skattyter ikke mottok korrigert oppgave. Det vises til brev fra arbeidsgiver av 05.08.2016 jf. pkt. 3 i dokumentlisten. Likefullt er det på det rene at skattyter har levert selvangivelsen for 2015 som leveringsfritak. Det vil si at han har bekreftet at tilsendt selvangivelse er korrekt.

Det foreligger derfor klar sannsynlighetsovervekt for at skattyter har gitt uriktige/ufullstendige opplysninger om sine inntektsforhold til ligningsmyndighetene og at dette førte/kunne ha medført fastsettelse av for lav skatt. Skattekontoret bemerker at det ikke stilles krav til subjektiv skyld for at tilleggsskatt skal kunne ilegges. Det innebærer at rene forglemmelser og glipper/arbeidsuhell ikke i seg selv anses som unnskyldelige forhold. Dette er viktig å merke seg, da skattyter anfører at han ikke kunne vite at lønnsinntekten var feil fordi han ikke hadde mottatt den korrigerte årsoppgaven fra arbeidsgiver.

Skattyter har overtrådt den opplysningsplikten som følger av lignl. § 4-1, jf. lignl. § 4-3. Det følger av disse bestemmelsene at den enkelte skattyter plikter å gi opplysninger slik at skatteplikten blir opplyst og oppfylt, og dette må skje på en slik måte at opplysningene blir fullstendige og forståelige og fremkommer der de skal. Dersom skattyter er usikker med hensyn til skatteplikten eller ikke har kontroll over det eksakte beløp, plikter han likevel å gi opplysninger som gjør at skattekontoret kan foreta en vurdering av skatteplikten. Opplysningssvikten skjedde ved levering av selvangivelsen for 2015. Det er på det rene at forholdet ble oppdaget ved kontroll fra skattekontorets side. Følgelig har ikke skattyter selv varslet om feilen.

Ut fra ovenstående finner skattekontoret at grunnvilkårene for å ilegge tilleggsskatt er tilstede.

Vurdering om det foreligger unnskyldelige forhold.

Lignl. § 10-3 nr. 2 inneholder bestemmelser om at tilleggsskatt ikke skal fastsettes:

a) av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i selvangivelsen,

b) når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil,

c) når skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.

d) når tilleggsskatten i alt vil bli under 600 kroner, eller

e) når skattyter er død.

I all hovedsak kan skattyters anførsler sammenfattes i følgende, sitat:

Faktum er at jeg hadde fått årsoppgave over inntekt fra min arbeidsgiver og avstemt denne mot den forhåndsutfylte selvangivelsen. Når beløpene på årsoppgaven og den forhåndsutfylte selvangivelsen stemte, hadde jeg ingen grunn til å ikke tro dette var riktig. Når arbeidsgiver oppdager feil og innberetter dette, og jeg ikke mottar ny årsoppgave, hvordan skal jeg da vite om dette? Da jeg har ganske variabel inntekt er ikke differansen så stor at jeg reagerer på det. Jeg mener ut fra denne årsakssammenheng at det er helt urimelig å bli ilagt tilleggsskatt.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger grunner etter lignl. § 10-3 nr. 2 som tilsier at tilleggsskatt ikke skal fastsettes.

Det følger videre av lignl. § 10-3 nr. 1 at det ikke skal fastsettes tilleggsskatt for uriktige/ufullstendige opplysninger når skattyterens forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak.

Ligningsmyndighetene må bevise med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke foreligger slike unnskyldningsgrunner for å ilegge tilleggsskatt.

Faktum i saken er klart. Skattyter hadde ikke mottatt den korrigerte årsoppgaven, og visste ikke at lønnsinntekten i den innsendte selvangivelse var for lav. Han fikk heller ikke beskjed fra arbeidsgiver i form av korrigert årsoppgave, da den nye årsoppgaven (som skattyter skulle ha fått), ble lagt feil hos arbeidsgiver. Skattyter påberoper seg derfor følgende, sitat:

Det var selvfølgelig ikke mulig for meg å endre selvangivelsen, da jeg ikke kjente til eller hadde mulighet til å kunne vite eller forstå at inntekten var endret, og dermed faller inn under ligningslovens § 10-3 nr.1.

Det som er viktig å merke seg er at det ikke stilles krav til subjektiv skyld for at tilleggsskatt skal kunne ilegges. Det innebærer at opplysningssvikten ikke behøver å ha vært et bevisst forsøk på å unndra skatt. At skattyter ikke la merke til feilen eller var uvitende om feilen og trodde alt stemte i selvangivelsen som det har gjort tidligere, kan dermed ikke anses å komme inn under unnskyldelige forhold.

Når det gjelder unnskyldningsgrunnene i § 10-3 nr.1, har ikke skattyter påberopt seg noen spesiell grunn, men kun henvist til regelen på generelt grunnlag dog med utgangspunkt i det forhold at han var uvitende om den feilaktige lønnsinnberetningen. Verken alderdom eller sykdom er aktuelle som fritaksgrunner. Når det gjelder uerfarenhet, så synes heller ikke dette å være aktuelt. Skattyter er født i 1966 har følgelig levert selvangivelse i mange år. Det er heller ikke kompliserte skattemessige forhold som ligger til grunn for feilen.

Når det gjelder siste fritaksgrunnen – annen årsak – kan man i og for seg si at det å være uvitende om at arbeidsgiver har innrapportert feil lønnsinntekt i selvangivelsen, kan henføres til annen årsak. Likefullt er det som tidligere nevnt, at det ikke stilles krav til subjektiv skyld for at tilleggsskatt skal kunne ilegges. Det innebærer at rene forglemmelser og glipper/arbeidsuhell ikke i seg selv anses som unnskyldelige forhold.

Det skal også bemerkes at selv om det er arbeidsgiver som innberetter korrekt lønnsinntekt, fritar ikke det skattyter fra å sjekke om den er riktig. Man kan bl.a. sjekke lønnsinntekten mot de månedlige lønnsoppgaver. Det er og blir skattyter personlig som har ansvaret for at selvangivelsen er korrekt, og man kan ikke skyve dette over på andre.

Etter en samlet vurdering av momentene i saken konkluderer skattekontoret med at det ikke foreligger relevant unnskyldningsgrunner etter lignl. § 10-3 nr. 1.

Skattekontorets vedtak fastholdes."

Sekretariatets vurdering

Etter skatteforvaltningsloven § 13-1 kan enkeltvedtak påklages av den skattepliktige. Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2). Når klagen tas under behandling kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Skatteforvaltningsloven trådte i kraft 1. januar 2017. Den 21. juni 2017 ble det foretatt en endring av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 (2). Bestemmelsen har følgende ordlyd:

"§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene."

Dette innebærer at det som utgangspunkt er ligningslovens bestemmelser om tilleggsskatt som kommer til anvendelse i denne saken, siden opplysningssvikten er begått før 1. januar 2017. Dette gjelder likevel kun dersom skatteforvaltningslovens bestemmelser om tilleggsskatt ikke innebærer et gunstigere resultat. I så fall er det reglene i skatteforvaltningsloven som skal anvendes.

Sekretariatet har foretatt en vurdering og kommet til at skatteforvaltningslovens regler ikke vil føre til et gunstigere resultat i denne saken. Det foreligger ikke unnskyldelige forhold som vil medføre bortfall av tilleggsskatten, og de øvrige vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt anses oppfylt etter begge regelsett. Det er derfor reglene i ligningsloven som kommer til anvendelse.

Vilkårene for å ilegge tilleggsskatt

Ligningsloven § 10-2 (1)

"Skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Som unnlatt levering av selvangivelse eller næringsoppgave regnes levering etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter."

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Rt-2008-1409 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3. Beviskravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder både for spørsmålet om det foreligger opplysningssvikt og størrelsen på den skattemessige fordelen.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er hva en lojal skattepliktig ville gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Ot.prp.nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

Den skattepliktiges opplysningsplikt fremgår av ligningsloven § 4-1:

"Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre vedkommende myndighet oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret."

Den skattepliktige har ikke ført opp lønnsinntekten på kr 61 360 fra arbeidsgiver B AS i sin selvangivelse, og det er derfor klar sannsynlighetsovervekt for at den skattepliktige har gitt uriktig eller ufullstendig opplysning i selvangivelsene for det aktuelle år.

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler», jf. ligningsloven 10-2 (1). I denne saken kunne innlevert selvangivelse med for lav inntekt ført til at inntektsskatten kunne bli fastsatt for lavt ved ligningen. Vilkåret anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3. Lønnsinntekt innberettet fra B AS på kr 61 360 er ikke oppgitt i selvangivelsen, og beløpet er ikke bestridt. Sekretariatet mener at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for inntektstilleggets størrelse.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er derfor oppfylt.

Unnskyldelige forhold

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. ligningsloven § 10-3 (1).

"Tilleggsskatt fastsettes ikke når skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak."

Skattepliktige har anført at det foreligger unnskyldelige forhold etter vilkåret "annen årsak".

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre. Om forholdet er unnskyldelig er et rettslig spørsmål.

Det kreves at ligningsmyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold, jf. Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Skattepliktige anfører at han var uvitende om at det var foretatt endringer av inntekten, og at han hadde kontrollert den mottatte årsoppgaven mot selvangivelsen. Ettersom han ikke hadde mottatt ny årsoppgave hadde han ikke mulighet til å vite eller forstå at inntekten var endret.

Sekretariatet vil til dette bemerke at i utgangspunktet er skattepliktige ansvarlig for at opplysningene i selvangivelsen er korrekt innberettet, jf. ligningsloven § 4-1. Det fremgår klart av veiledningen til selvangivelsen at skattepliktige må kontrollere og gjøre nødvendige endringer i selvangivelsen for at ligningen for inntektsåret skal bli korrekt og for at tilleggsskatt ikke skal ilegges. Dette gjelder uavhengig av i hvilken grad arbeidsgiver eller andre har innberettet opplysninger til skattemyndighetene, da det er skattepliktige selv som er nærmest til å vite hvem han har mottatt lønn fra og hvor mye.

Skattepliktige hevder videre at han har hatt variabel inntekt, og differansen ikke var så stor at han reagerte på det.

I henhold til Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.3.2, side 43 kan lite synlige feil i tredjepartsoppgaver (for eksempel lønnsoppgaver) som skattepliktige derfor ikke retter, anses som et unnskyldelig forhold. Spørsmålet blir dermed om det faktum at det manglet kr 61 360 på skattepliktiges lønnsoppgave/sammenstilling mottatt fra arbeidsgiveren B AS, kan anses som en lite synlig feil.

Sekretariatet kan se at det, ved en gjennomgang av sammenstillingen og selvangivelsen, ikke nødvendigvis vil fremstå åpenbart for skattepliktige at beløpet på kr 61 360 mangler. Skattepliktige har i tillegg varierende utbetalinger, med diverse overtidsutbetalinger og andre godtgjørelser som kan gjøre at lønnen varierer fra år til år.

Det at feilen ikke er åpenbar medfører imidlertid ikke automatisk at den også er lite synlig. Sekretariatet mener at det uansett er skattepliktiges ansvar å inngi korrekte opplysninger i selvangivelsen. Dette gjelder også opplysninger som skriver seg fra andre og som er forhåndsutfylt av skattemyndighetene, jf. ligningsloven kapittel 4. Etter sekretariatets oppfatning er beløpet stort nok til at skattepliktige burde ha oppdaget at inntekten ikke var automatisk innberettet ved en normal gjennomgang av selvangivelsen.

Sekretariatet mener på denne bakgrunn at det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Valg av sats

I ligningsloven § 10-4 (1) er utgangspunktet at det skal beregnes 30 prosent tilleggsskatt av den skatt som er eller kunne vært unndratt. Satsen er 10 prosent dersom de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre etter lovens kapittel 5 eller 6 (tredjemannsopplysninger).

Denne saken gjelder opplysninger gitt ukrevet av arbeidsgiver, og satsen er derfor 10 prosent.

Etter dette er sekretariatet kommet til at tilleggsskatten på kr 2 405 skal fastholdes.

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

v e d t a k

Klagen tas ikke til følge.

Dissens i alminnelig avdeling

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling i Skatteklagenemnda 17. januar 2018. Ett av nemndas medlemmer, Gjølberg, var uenig i sekretariatets innstilling. Gjølberg har avgitt slikt votum:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Her foreligger en feil lønnsinnberetning fra arbeidsgiver, en feil som ble korrigert etter fristen, dog uten at skattepliktig ble gjort oppmerksom på dette. Det er ikke alltid like enkelt for skattepliktige å ha full oversikt over hva som skulle ha vært innberettet som skattbar inntekt, spesielt ikke for lønnsmottakere med varierende inntekt gjennom året. Som de aller fleste andre, har skattepliktige her basert seg på den antakelse at inntekten som arbeidsgiver gjennom året hadde rapportert inn, har vært korrekt. Her burde kanskje gebyr vært pålagt arbeidsgiver. Uansett mener jeg at skattepliktige her bør slippe straffeskatt."

Nemndas medlemmer Tveit og Wabø sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Sekretariatets kommentar til dissensen

Sekretariatet vil presisere at skattepliktige selv har plikt til å kontrollere og rette opplysningene i selvangivelsen, også når opplysningene i selvangivelsen er gitt av andre, jf. ligningsloven § 4-1.

Etter sekretariatets mening er det uoppgitte beløpet på kr 61 360 stort nok til at skattepliktige burde ha oppdaget at beløpet manglet ved en gjennomgang av sammenstillingen (a-meldingen) og selvangivelsen. Sekretariatet finner dermed ikke grunnlag for å endre tidligere standpunkt.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 22.03.2018

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Ole Gjølberg, medlem

                        Ellen Beate Lunde, medlem

                        Anne Marit Vigdal, medlem

 

                       

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.