Petroleumsskatt

Skattlegging av petroleumsressurser er regulert i en egen lov om petroleumsbeskatning (petroleumsskatteloven). Loven gjelder utvinning og rørledningsvirksomhet på norsk sokkel.

Dersom annet ikke er bestemt i denne særloven, gjelder den alminnelige skattelovgivningen.

I tillegg til petroleumsskatteloven er det vedtatt en rekke forskrifter om selskapenes regnskaps- og skattemessige behandling av inntekter og utgifter som går inn under petroleumsskatteloven.

Forvaltningsregler for petroleumsskatt finnes i skatteforvaltningsloven.

Kontantstrømskatt fra inntektsåret 2022

Fra og med inntektsåret 2022 er det innført en kontantstrømskatt i særskatten. Det vil si at det gis umiddelbare fradrag for sokkelinvesteringer i særskatten. For at særskatten skal være nøytral, gis det fradrag for en beregnet selskapsskatt i særskattegrunnlaget. Skattesatsen i beregningen er satt til satsen for alminnelig inntekt, som nå er 22 prosent. Dette medfører at særskattesatsen teknisk er oppjustert fra 56 prosent til 71,8 prosent for å opprettholde en samlet skattesats på 78 prosent.

I grove trekk vil petroleumsskatten beregnes på følgende måte ved nye investeringer:

Skatt på alminnelig inntekt sokkel
Salgsinntekter (normpris for olje)
- Driftskostnader (inkl. letekostnader)
- Avskriving (lineært over 6/3 år)
- Rentefradrag
- (Fremført underskudd)
= Grunnlag alminnelig inntekt (22 %)

 

Særskatt

Salgsinntekter (normpris for olje)
- Driftskostnader (inkl. letekostnader)
- Investeringskostnader (100% i investeringsåret)
- Beregnet selskapsskatt

= Særskattegrunnlag (71, 8%)

 

Særregler i petroleumsskatteloven

Selskapene selger ofte utvunnet petroleum til beslektede selskaper. For skattemyndighetene ville det vært en svært vanskelig oppgave å vurdere om avtalt pris for det enkelte salget var markedsmessig. For å unngå dette problemet gir loven hjemmel til at det kan fastsettes normpriser som ved fastsettingen skal erstatte den faktiske inntekten fra salget.

Normprisen fastsettes av Petroleumsprisrådet og skal tilsvare den prisen petroleum kunne ha vært omsatt til mellom uavhengige parter. Hittil har det i all hovedsak vært råolje som har fått fastsatt normpriser. Bruk av normpris fører til at faktisk salgsinntekt blir skattefri i den utstrekning den overstiger normprisen, mens en lavere salgsinntekt vil innebære at selskapet beskattes for en inntekt det ikke har hatt.

Med innføring av kontantstrømskatt skal utgiftene til erverv av rørledninger og produksjonsinnretninger fradragsføres i sin helhet i særskattegrunnlaget i det året utgiftene er pådratt. Kontantstrømskatten omfatter altså kun særskattegrunnlaget og kun driftsmidler i petroleumsskatteloven § 3 b, jf. § 5 tredje ledd.

I grunnlaget for alminnelig inntekt kan disse driftsmidlene avskrives med inntil 16 2/3 prosent (33 1/3 prosent for Snøhvit/Melkøya) årlig fra og med det året utgiftene er pådratt, det vil si lineært over henholdsvis 6 og 3 år.

Driftsmidler som ikke er omfattet av petroleumsskatteloven § 3 b avskrives etter de alminnelige reglene i skatteloven, både i særskattegrunnlaget og i grunnlaget for alminnelig inntekt.

I juni 2020 vedtok Stortinget midlertidige regler i petroleumsskatteloven § 11. Bakgrunnen var koronautbruddet dette året. For inntektsårene 2020 og 2021 kunne utgifter til erverv av driftsmidler etter petroleumsskatteloven § 3 b utgiftsføres umiddelbart i særskattegrunnlaget med tillegg av en friinntekt.

Reglene får virkning for fremtidige år ved at de gjelder ervervskostnader som er omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) innkommet til Energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent av departementet før 1. januar 2024. Planen må være godkjent av Energidepartementet etter 12. mai 2020.

De skattemessige avskrivningene under de midlertidige reglene i petroleumsskatteloven § 11 tilsvarer avskrivningene etter innføring av kontantstrømskatt: Utgifter til erverv fradragsføres direkte i særskattegrunnlaget. I grunnlaget for alminnelige inntekt avskrives utgiftene til erverv med inntil 16 2/3 prosent (33 1/3 prosent for Snøhvit/Melkøya) årlig, det vil si lineært over henholdsvis 6 og 3 år.

Driftsmidler ervervet i 2021 eller tidligere, og som ikke er omfattet av de midlertidige bestemmelsene i petroleumsskatteloven § 11, skal avskrives både i særskattegrunnlaget og i alminnelige inntekt etter regelen i petroleumsskatteloven § 3 b fra og med det året utgiftene er pådratt. Det vil si med inntil 16 2/3 prosent (33 1/3 prosent for Snøhvit/Melkøya) årlig.

Ved innføring av kontantstrømskatt fra inntektsåret 2022 falt den alminnelige ordning med friinntekt bort. Det er likevel fremdeles noe fradrag for friinntekt grunnet de midlertidige reglene i petroleumsskatteloven § 11.

Friinntekten er et særlig inntektsfradrag i grunnlaget for beregning av særskatten. Beregningsgrunnlaget for friinntekt er ervervskostnadene til rørledninger og produksjonsinnretninger etter petroleumsskatteloven § 3 b, det vil si det samme grunnlaget som for avskrivninger.

Fra og med inntektsåret 2023 inkluderes friinntekten som en permanent forskjell, mens friinntekt for tidligere år fremkom som et eget fradrag i beregning av særskattegrunnlaget. Dette er kun en beregningsteknisk endring.

Etter de midlertidige reglene i petroleumsskatteloven § 11 kunne utgifter til erverv av driftsmidler etter petroleumsskatteloven § 3 b for inntektsårene 2020 og 2021 utgiftsføres umiddelbart i særskattegrunnlaget med tillegg av en friinntekt på 24 prosent. Reglene fikk også virkning for fremtidige år, men med en redusert sats for friinntekt på 17,69 prosent for inntektsåret 2022 og en sats på 12,4 prosent fra inntektsåret 2023. Dette gjelder utgifter til erverv av driftsmiddel etter petroleumsskatteloven § 3 b som er omfattet av følgende plan, søknad eller underretning som er godkjent av Energidepartementet (tidligere Olje- og energidepartementet):

  • plan for utbygging og drift (PUD) etter petroleumsloven § 4-2 innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024, eller
  • plan for anlegg og drift (PAD) etter petroleumsloven § 4-3 innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024, eller
  • søknad om fritak for plan etter petroleumsloven § 4-2 sjette ledd og § 4-3 fjerde ledd, jf. § 4-2 sjette ledd, innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024, eller
  • skriftlig underretning (søknad) om vesentlig avvik eller endring av forutsetningene for fremlagt eller godkjent plan og vesentlige endringer av innretninger etter petroleumsloven § 4-2 syvende ledd, eller etter § 4-3 fjerde ledd, jf. § 4-2 syvende ledd, innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024.

Plan, søknad eller underretning som nevnt ovenfor må være godkjent av Energidepartementet etter 12. mai 2020. Utgiftene må være pådratt senest i året for planlagt produksjonsstart eller planlagt driftsstart for innretningen.

Overdragelse av driftsmidler etter petroleumsskatteloven § 3 b skjer normalt sammen med tilhørende utvinningstillatelser og skattleggingen reguleres da særskilt av petroleumsskatteloven § 10.

Petroleumsskatteloven har ut over dette særregler om realisasjon av driftsmidler som er omfattet av petroleumsskatteloven § 3 b.

Etter petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd skal gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som er omfattet av petroleumsskatteloven § 3 b inntektsføres i sin helhet i særskattegrunnlaget i realisasjonsåret. Tilsvarende tap kommer i sin helhet til fradrag. Uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksomhet likestilles med realisasjon. Det samme gjelder når driftsmiddelet for øvrig ikke lenger kvalifiserer til fradragsføring.

I alminnelige inntekt sokkel skal gevinsten inntektsføres med minst 16 2/3 prosent (33 1/3 prosent for Snøhvit/Melkøya) årlig. Tilsvarende tap er fradragsberettiget med inntil 16 2/3 prosent (33 1/3 prosent for Snøhvit/Melkøya) årlig. Gjenværende kostpris for driftsmiddel som mister sin bruksverdi ved avslutning av produksjon fra petroleumsforekomst, kan føres til fradrag i avslutningsåret. Disse reglene følger av petroleumsskatteloven § 3 f.

For driftsmidler som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b, og som er realisert i inntektsåret 2021 eller tidligere, skal gevinst og tap i særskattegrunnlaget behandles tilsvarende som i grunnlaget for alminnelig inntekt, det vil si inntekts-/fradragsføring med minst 16 2/3 prosent (33 1/3 prosent for Snøhvit/Melkøya) årlig.

Det skal beregnes friinntekt ved realisasjon av driftsmiddel som er omfattet av de midlertidige reglene, jf. petroleumsskatteloven § 11 femte ledd. Det samme gjelder realisasjon av driftsmidler som er omfattet av overgangsregel i lov nr. 47/2022 IV.

Det finnes regler som begrenser retten til skattemessig fradrag for finansposter i sokkeldistriktet (dvs. i alminnelig inntekt sokkel og særskattepliktig inntekt): Det gis fradrag for renteutgifter og valutaposter som knytter seg til rentebærende gjeld, men det er begrenset til en andel tilsvarende 50 prosent av forholdet mellom skattemessige nedskrevne sokkelverdier i særskattegrunnlaget per 31.12 og gjennomsnittlig rentebærende gjeld. Rentebærende gjeld beregnes som et gjennomsnitt gjennom året, og det skal anvendes gjennomsnittlige valutakurser dersom gjelden er i utenlandsk valuta.

Som en følge av innføringen av kontantstrømskatt i særskatten fra og med inntektsåret 2022, vil en svært liten andel av finansposter bli fordelt til sokkeldistriktet fordi skattemessige sokkelverdier i særskattegrunnlaget er tilnærmet 0.

Finansposter som ikke henføres til sokkeldistriktet, kommer til fradrag eller til inntekt i landdistriktet. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelige inntekter på land, vil slike finanskostnader i stedet kunne fradragsføres i alminnelig inntekt sokkel.

For å unngå at skattereglene skal virke som insentiv til eller motvirke omstruktureringer, kan ikke overdragelser av andeler i utvinningstillatelser skje uten at Finansdepartementet har samtykket i de skattemessige virkningene. Dette er regulert i petroleumsskatteloven § 10. Samtykke kan gis i form av et såkalt § 10-vedtak.

Finansdepartementet fastsatte 1. juli 2009 i tillegg en forskrift for de vanligste transaksjonstypene, slik at søknad om samtykke med påfølgende fastsettelse av enkeltvedtak kunne erstattes av en redegjørelse for transaksjonen. Samtykke til overdragelse av andeler i utvinningstillatelser anses gitt dersom transaksjonen oppfyller forskriftens krav, og informasjon om transaksjonen og overdragelsesavtalen er oversendt Finansdepartementet og Oljeskattekontoret.

I vedlegg til skattemeldingen må selskapene gi de påkrevde opplysningene slik at kontoret kan foreta nødvendige kontroller knyttet til overdragelsene.

Selskaper som ikke er i skatteposisjon, vil få utbetalt skatteverdien av underskuddet i særskatten året etter inntektsåret. Dette sørger for skattemessig likebehandling av selskaper i særskatten. Underskudd i selskapsskatten fremføres uten rente på samme måte som for andre næringer på land.