KLAGESAK NR 4833

Ingress:

Etter et entrepriseoppdrag avsluttet i 1997, avskrev klageren  sluttoppgjøret som tap på utestående fordring i 1998. Partene var uenige i sluttoppgjøret, og medkontrahenten ville ikke betale. Medkontrahenten var ikke insolvent eller konkurs. Det var usikkerhet om tapet var reelt.

Klagenemndas avgjørelse: Etterberegningen stadfestes.

Bransje:

Snekkerarbeid, entrepriseoppdrag for bygg.

Stikkord:

Tap på krav   Forskrift:

Nr 1 § 13

 

 

Dato for Skattedirektoratets  innstilling: 8. april 2003

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte den 30. juni 2003 i klagesak nr 4833 vedrørende reg nr xxx xxx xxx –klager A.

Skattedirektoratet har avgitt slik

i n n s t i l l i n g :

Selskapet ble registrert i avgiftsmanntallet 1. januar 1992.

Virksomhetens bransje er snekkerarbeid. Selskapet påtar seg total hoved- og delentreprise for private og offentlige næringsbygg, felt- og boligutbygging samt rehabilitering. Det var 30 fast ansatte i selskapet pr 31. desember 1998.

B fylkesskattekontor har foretatt bokettersyn for perioden 1996 – 1998. Bokettersynsrapporten er datert 25. oktober 2001.

Som følge av bokettersynet fattet B fylkesskattekontor følgende vedtak av 25. juni 2002 om etterberegning av avgift:

 

Samlet etterberegning utgjør kr 74 019.

Renter er beregnet frem til 10. juli 2002, jf merverdiavgiftsloven § 37, første ledd.

Tilleggsavgift er ilagt med 10 % i henhold til merverdiavgiftsloven § 73.

Klage til Klagenemnda for merverdiavgift fra revisorfirma C AS er datert 3. juli 2002.

Fylkesskattekontorets redegjørelse er sendt klageren. Tilsvar til redegjørelsen fra revisorfirma C AS er datert 4. september 2002.

Saken ble mottatt i Skattedirektoratet den 9. august 2002.

Klagefristen er overholdt.

Saken er ikke innbrakt for domstolene.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen til nemndsmedlemmene:

Dok nr  1     Bokettersynsrapport, datert 25. oktober 2001 Dok nr  2     Varsel om etterberegning, datert 23. mai 2002 Dok nr  3     Brev fra revisorfirma C AS, datert 6. juni 2002 Dok nr  4     Vedtak om etterberegning, datert 25. juni 2002 Dok nr  5     Klage fra revisorfirma C AS, datert 3. juli 2002 Dok nr  6     Utskrift av Selskap D AS’ kundereskontro på Klager A AS,                      datert 7. desember 2000, med revisors merknader. Dok nr  7     B fylkesskattekontors redegjørelse, datert 1. august 2002 Dok nr  8     Tilsvar til redegjørelsen, datert 4. september 2002

Klagen gjelder: I forbindelse med et byggeprosjekt som klageren har utført for D AS (senere kalt Selskap D AS) har Selskap D AS unnlatt å betale regninger på til sammen kr 245 493 til klageren. Klageren har avskrevet beløpet som et tapt krav.

Fylkesskattekontoret har etterberegnet utgående avgift med kr 45 905 samt beregnet renter og ilagt 10 % tilleggsavgift. Til sammen utgjør etterberegnet beløp kr 74 019.

I bokettersynsrapporten fremkommer at Klager A AS har avskrevet en fordring på Selskap D AS, kunde nr 10066, på kr 245 493 som tap. Dette ifølge bilag 9428 A datert 31.12.98. Selskapet har brukt merverdiavgiftskode 2 og ut fra dette fått redusert merverdiavgiften for 6. termin 1998 med kr 45 905 og inntekten for 1998 med kr 199 588.

Det legges til grunn at utgående avgift på fakturaen(e) ble innberettet i den termin de ble bokført i henhold til god regnskapsskikk. De siste fakturaene som er tatt med i Selskap D AS sin kundekonto på Klager A AS er datert i slutten av 1997 dvs ved prosjektets avslutning.

Person E har på vegne av klageren opplyst til bokettersynsrevisor at det var en avtale mellom byggherre og entreprenør at beløpet skulle godskrives. Det gikk videre frem at klageren i ettertid mente de skulle ha skrevet en kreditnota på beløpet og ikke ført det som tap. Klager A AS har til revisor gitt uttrykk for at byggherren og entreprenøren skulle ”legge inn” beløpet ved byggetrinn 2 eller at det var å anse som ”et lån”. Selskapet har utferdiget en kreditnota, datert 31.12.98 på kr 245 493 inkludert merverdiavgift med tekst: ”For mye fakturert i h.h. til kontrakt. prosjekt: Selskap D AS”.

Ifølge bokettersynsrapporten har Klager A AS ut i fra opplysninger gitt i avsluttende møte for bokettersynet den 16. oktober 2001 og i telefon 24. oktober 2001 fortsatt et krav på kr 245 493 på Selskap D AS.

Det er innhentet kontrollmelding (se dok nr 6), kontoutskrift på Klager AS AS’ leverandørkonto hos kunden via Regnskapsfirma F som fører regnskapet for Selskap D AS. Denne kontoen viser pr 7. desember 2000 at Selskap D AS har en gjeld til Klager A AS på kr 211 662. En avstemming av kundekontoen på Selskap D AS i Klager A AS’ regnskap mot den ovenfor nevnte konto viser at det er to fakturaer fra Klager A AS på til sammen kr 33 831 som ikke er registrert på denne kontoen. Dette beløpet med tillegg av saldoen på kr 211 662 utgjør til sammen kr 245 493 som er det omtvistede kravet.

Fylkesskattekontoret har på bakgrunn av bokettersynsrapporten foretatt etterberegning med kr 45 905 samt renter og tilleggsavgift henført til 6. termin 1998. Begrunnelsen er at fylkesskattekontoret er av den oppfatning at selskapet urettmessig har avskrevet kravet som tapt og således fått tilbake avgiftsbeløpet. Fylkesskattekontoret anfører at det materielle vilkår for at tilbakeføring skal kunne skje er at fordringen må anses som tapt, og at det må være et reelt tap, jf forskrift nr 1 § 13. Med tap i forskriftens forstand menes tap som refererer seg til debitors forhold, for eksempel debitors manglende betalingsevne eller konkurs. Fylkesskattekontoret anfører at da det fremgår av rapporten at det foreligger en avtale mellom Klager A AS og Selskap D AS om at kravet skulle godskrives, eller at beløpet skulle betraktes som et lån eller ”legges inn” ved byggetrinn 2, kan ikke kravet anses som et reelt tap. Ifølge forskrift nr 1 § 13 er det således ikke hjemmel til tilbakeføring av avgift av tap på utestående fordring.

Ifølge fylkesskattekontoret kan det heller ikke være korrekt å utstede kreditnota i denne situasjonen med henvisning til merverdiavgiftsloven § 44 tredje ledd.

Det ble etterberegnet 10 % tilleggsavgift med kr 4 591 jf merverdiavgiftsloven § 73. Fylkesskattekontoret har begrunnet det med at den næringsdrivende plikter å kjenne til reglene for beregning av avgift samt å innberette korrekte opplysninger til myndighetene. Den avgiftspliktige hefter også for medhjelperes uaktsomme og forsettelige overtredelser. Manglende eller uriktige omsetningsoppgaver anses i det minste som uaktsomme overtredelser. I henhold til praksis anser ikke fylkesskattekontoret 10 % for å være for høyt.

Klageren anfører : Fra revisorfirma C AS er det blant annet uttalt i tilsvar til varsel om etterberegning, datert 6. juni 2002 (dok 3) :

”Jeg mener at regnskapet for 1998 blir feil dersom dette beløpet ikke blir avskrevet som tap. Man kan ikke inntektsføre noe som er avhengig av en betinget hendelse en gang i fremtiden. Selv om det er blitt sagt at man skal få et bedre tilbud ved byggetrinn to så kan man ikke ta hensyn til dette ved avslutningen av regnskapet for 1998. Dette er noe som kommer til inntekt først når eventuelt byggetrinn to er gjennomført. (Dette har ikke skjedd enda i 2002.) I stedet for å avskrive beløpet som tap på krav, kunne man ha skrevet en kreditnota på beløpet, men resultatet ville allikevel blitt det samme m.h.t. mva og inntekt.”

Klagerens regnskapsfører ba selv klageren om å tapsføre beløpet under revisjon av regnskapet for 1998. Da var kravet over 6 måneder og det var purret flere ganger uten at beløpet var blitt betalt. Det er opplyst at det i forbindelse med avslutningen av prosjektet i 1997 var uenighet om sluttoppgjøret. Det ble derfor stående en tilgodesaldo på               kr 245 493 pr 31.12.97 på Selskap D AS i klagerens regnskap. Saldoen på samme tidspunkt i Selskap D AS regnskap var kr 223 962. Dette ble ansett av klagerens regnskapsfører som en akseptabel differanse. Klageren aksepterte ifølge revisor C at Selskap D AS ikke godtok sluttoppgjøret og således aldri ville betale sluttfakturaen(e). Det er derfor heller ikke purret etter 1998. Pr 31. desember 2001 er saldoen i Selskap D AS regnskap til Klager A AS på 0,-.

Det hevdes derfor at kravet er reelt.

I klagen av 3. juli 2002, som er undertegnet av både klageren selv og regnskapsfører C , er det anført :

”Man kan ikke bygge kun på forståelsen av en muntlig samtale eller korrespondanse med person A og person E, og dermed si at Klager A AS har ytet et lån til Selskap D AS på kr 245 493. Som revisor må jeg ha dette bekreftet også fra Selskap D AS. De har ikke oppført i sitt regnskap at de skylder dette beløpet til Klager A AS”.

Det er videre anført at det dessuten snart er gått 5 år uten betaling.

I tilsvaret til fylkesskattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet (dok 8) har revisor C anført at det var på bakgrunn av bokettersynsrevisors henvendelser at person E på vegne av Klager A AS i oktober 2001 tilbakeførte beløpet som tidligere var avsatt som tap på krav. Kr 245 493 ble derfor tatt inn i regnskapet igjen i 2001, og det hevdes at utgående avgift er blitt beregnet på nytt. Det kreves derfor rentegodtgjørelse av merverdiavgiftsbeløpet på kr 45 905 frem til den datoen saken blir avgjort.

Som vedlegg til klagen (dok 5) er en kopi av brev til Klager A AS fra Regnskapsfirma F AS, datert 4. juli 2002, vedrørende mellomværende med Selskap D AS. I brevet bekreftes at Selskap D AS ikke har bokført noen faktura på kr 245 493 og heller ikke har fradragsført merverdiavgift på beløpet.

Skattedirektoratet skal bemerke:  Klager har utført byggearbeider for byggherren, Selskap D AS (tidligere D AS), som etter det opplyste ble sluttført i 1997. Ifølge Selskap D AS’ regnskap viser leverandørkontoen på Klager A AS at dette dreide seg om et byggeprosjekt til ca 23 millioner kroner. Ved avslutningen av prosjektet gjensto det på denne kontoen kr 211 662 (pr 31.12.00) som Selskap D AS etter det opplyste ikke ville betale. Ifølge klageren er dette beløpet på kr 245 493, da det foreligger to fakturaer på til sammen kr 33 831 som ikke er registrert på den nevnte kontoen hos Selskap D AS.

Klageren har anført at han og Selskap D AS var uenige om sluttoppgjøret. I Selskap D AS’ regnskap pr 31.12.01 står saldoen imidlertid i 0.

Det er antydet at gjelden/kravet ble omgjort til et lån, eventuelt at beløpet skulle legges inn ved et senere oppdrag. Dette er imidlertid etter Skattedirektoratets oppfatning ikke dokumentert eller sannsynliggjort i den grad at det kan legges til grunn i saken.

Det er opplyst at klageren hadde innberettet utgående avgift av fakturabeløpene. Et senere konstatert tap på utestående fordringer som gjelder avgiftspliktig omsetning, kan føres til fradrag i den avgiftspliktige omsetning for terminen. Avgiftsgrunnlaget for terminen reduseres tilsvarende. De nærmere vilkår for dette følger av forskrift om regnskapsplikt og bokføring for næringsdrivende som går inn under bestemmelsene i merverdiavgiftsloven (nr 1) § 13. Det er blant annet krav om at tapet  er avskrevet på den enkelte kundes konto.

En forutsetning er at det foreligger et reelt tap. Den avgiftspliktige må kunne legitimere eller sannsynliggjøre at tapet er reelt. I utgangspunktet kan man ikke kreve at fordringen er søkt inndrevet ved rettslig inkasso, eller at kreditor må godtgjøre at debitor er insolvent, før man kan konstatere at fordringen er tapt. Som utgangspunkt må man legge kreditors begrunnede vurdering til grunn, og i vanlige forretningsforhold vil kreditor normalt ikke avskrive fordringen før det er nødvendig.

Det er imidlertid den reelle situasjonen som avgjør. Det vil ikke være tilstrekkelig for tilbakeføring av avgift av tap på fordring at kreditor mener fordringen ikke lar seg inndrive. Hans subjektive holdning er ikke tilstrekkelig hvis fordringen i realiteten lar seg inndrive. Oppgivelse av fordringen kan i slike tilfelle være en ettergivelse som ikke gir rett til tilbakeføring.

Kopi av Selskap D AS’ kundekonto på Klager A AS (dok 6) er datert 7. desember 2000. Den viser at  2 år etter at klageren hadde avskrevet beløpet som tapt, sto beløpet fremdeles i kreditors regnskap som et skyldig beløp.

Den saldoen som gjenstår på Selskap D AS’ kundekonto på klageren antar vi er et restbeløp. Ut i fra det opplyste foreligger det ikke én faktura utstedt av Klager A AS på kr 211 662. Bekreftelsen fra Regnskapsfirma F  AS, datert 4. juli 2002, (vedlegg til dok 5) om at det ikke er bokført noen faktura(er) på kr 245 493 og at det heller ikke er avregnet merverdiavgift på beløpet, bekrefter etter vårt syn ikke, uten nærmere dokumentasjon, at dette dreier seg om de omtvistede kr 211 662.

Skattedirektoratet har tidligere antatt at det med ”tap på utestående fordring” er ment tap som refererer seg til debitors forhold, f eks debitors manglende betalingsevne eller konkurs.

I klagesak nr 4706 avgjort av Klagenemnda i møte den 6. mai 2002 er det uttalt:

”Grunnlaget i nærværende tilfelle er ikke manglende betalingsevne eller konkurs, men derimot manglende betalingsvilje fra debitors side, da han bestrider kravet. Det vil således ikke være hjemmel for tilbakeføring av avgift av tap på utestående fordring, jf forskrift nr 1 § 13.”

I foreliggende sak er også årsaken til at kreditor ikke har betalt verken manglende betalingsevne eller konkurs, men derimot manglende betalingsvilje på grunn av uenighet om sluttoppgjøret.

Videre har klageren anført at tapet er reelt og at dette ”også bekreftes av at det snart er gått fem år uten at det er betalt noe.”

Skattedirektoratet skal bemerke at tilbakeføringen av utgående avgift vedrørende tap på krav ble gjort i 6. termin 1998. Dette var ca ett år etter at kravet oppsto. Etter Skattedirektoratets oppfatning kan ikke det faktum at det har gått nesten 5 år uten at betaling har skjedd, kunne dokumentere at tapet var reelt allerede i 1998. Det kan hende at tapet kan anses reelt senere, men det må eventuelt vurderes som et nytt forhold.

At det avskrevne beløpet i oktober 2001 ble tatt inn i regnskapet igjen, viser etter vår oppfatning også en usikkerhet på om kravet virkelig var tapt.

Skattedirektoratet kan ikke se at klageren har dokumentert eller sannsynliggjort at tapet på utestående fordring var reelt ved årsslutt i 1998. Vi antar etter dette at klageren ikke kunne avskrive det omtvistede beløpet som tapt med virkning for tilbakeføring av betalt utgående avgift på dette tidspunktet. Skattedirektoratet foreslår derfor at Klagenemnda stadfester etterberegningen.

Det er ilagt tilleggsavgift med 10 %. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift anses å foreligge, jf merverdiavgiftsloven § 73. Videre anses den anvendte sats ikke for høy.

Skattedirektoratet tilrår at det treffes slikt

v e d t a k :

 Den påklagede etterberegning stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas leder Dons Heinfjell voterte slik:

”Enig. Det er mulig at kravet er tapt på et senere tidspunkt, men det er uten betydning for avgjørelsen.”

Nemndas medlemmer Omdal og Langballe har sagt seg enig med Dons Heinfjells votering.

Nemndas medlem Haugerud voterte slik:

”Ikke enig i innstillingen. Kreditnota skulle vært utstedt tidligere, men det forhindrer ikke at resultatet ville blitt det samme. Jeg gir klager medhold.”

Nemndas medlem Jørgensen voterte slik:

”Enig med Skattedirektoratets innstilling. Etterfølgende manglende betaling kan vise at tapet er reelt, men dette må nødvendigvis forutsette at man har fulgt opp innfordringen. Jeg kan ikke se at dette har skjedd i denne saken, og tidsrommet kan således ikke i seg selv tillegges betydning.”

 V e d t a k:

Den påklagede etterberegningen stadfestes.