Alminnelig avdeling 01

NS 29/2017

 

Saksforholdet:

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningsloven § 13-6 (4) opplyst følgende om saksforholdet:

"A AS er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med månedlige terminoppgaver. Omsetningsoppgave for 12. termin 2015 ble innlevert med følgebrev datert 05.02.2016 utarbeidet av advokatfirmaet B. I følgebrevet redegjøres det for at A i november 2015 solgte eiendommen [adresse] i Y til C.

Eiendommen har en betydelig eiendomsmasse og ble brukt i A's avgiftspliktige virksomhet. Det har vært gjennomført byggetiltak på eiendommen de senere årene. Resterende justeringsplikt er opplyst å være kr 640 474. C skal etablere et [...]anlegg på eiendommen, og det opplyses at eksisterende bygninger vil bli revet for å bygge opp [...]anlegget.

Skattekontoret varslet i brev av 17.03.2016 at skattekontoret mente at omsetning av eiendommen utløste justeringsplikt og at det ble vurdert å tilbakeføre inngående avgift med kr 640 474. A ga tilsvar i brev av 11.04.2016. Skattekontoret fattet vedtak i samsvar med varslet 28.04.2016. Det er ikke ilagt tilleggsavgift. A klaget på vedtaket 27.05.2016. Det var gitt utsatt klagefrist og klagen er rettidig."

Sekretariatets innstilling har vært på innsyn hos skattepliktige. Advokatfirmaet B AS har i brev datert 16. mai 2017 på vegne av skattepliktige inngitt merknader til sekretariatets innstilling. Merknadene er inntatt i det følgende.

 

Skattepliktige anfører:

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningsloven § 13-6 (4) opplyst følgende om den skattepliktiges anførsler:

"A anfører at justeringsforpliktelsene i sin helhet vil bortfalle siden byggetiltakene skal rives/fjernes. Riving av byggetiltaket medfører at justeringsplikten bortfaller uavhengig av om det er A som river byggetiltakene eller om det er C som utfører riving etter overtagelse.

Det vises til Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) s. 53 hvor det fremgår at departementet legger til grunn at det "ikke skal skje noen justering dersom en bygning eller anlegg brenner eller rives ned". Det legges vekt på at departementet viser til at kapitalvaren ikke vil kunne benyttes igjen, og at det forhold at kapitalvaren ikke lenger eksisterer er avgjørende for om det skal foretas justering eller ikke. I følge A skiller ikke forarbeidene mellom hvem som river kapitalvaren eller hvilke tidspunkt rivingen blir utført. På den bakgrunn mener A at merverdiavgiftsloven § 9-2 tredje ledd må tolkes innskrenkende.

A påpeker at det i denne saken ikke er tale om en eventuell riving da det er klart/sannsynliggjort at byggetiltakene skal fjernes/rives. A kan ikke se at det forhold at kjøpers etterfølgende riving ikke skal medføre justering ved overdragelse vil være vanskeligere å kontrollere enn at eier anfører at byggetiltaket er revet og dermed er bortfalt.

A viser videre til at de grunnleggende formål ved justeringsreglene taler for at det ikke skal foretas justering når et byggetiltak rives eller fjernes, uavhengig av om riving eller fjerning utføres før eller etter overdragelsen. A viser til uttalelser i Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) og anfører at uttalelsene i forarbeidene om at overdragelse av fast eiendom skal sidestilles med at eiendommen går over til ikke-fradragsberettiget bruk medfører at bestemmelsen i mval. § 9-2 tredje ledd skal oppfattes som en presisering av hovedregelen.

I fortsettelsen av dette anfører A at overdragelsen av kapitalvarer bare vil utløse en justeringsplikt dersom overdragelsen i seg selv kan anses om en "endring i forhold til fradragsberettigede formål", dvs. dersom kapitalvaren fortsatt brukes igjen etter overdragelsen.

Når det gjelder retten til å overføre justeringsplikten til mottaker anfører A at det i dette tilfelle ikke er mulig å overføre justeringsplikten. Mottaker av eiendommen skal rive bygningene og dermed aldri benytte disse igjen. Ettersom kapitalvaren ikke skal eller kan benyttes i avgiftspliktig eller kompensasjonsberettiget virksomhet, foreligger ingen fradragsrett for mottaker. Vilkåret om at mottaker bare kan overta den delen av justeringsplikten som svarer til mottakerens fradragsrett vil dermed aldri kunne oppfylles når det er klart at kapitalvarene skal rives etter overdragelse.

Avslutningsvis viser A til at når det er klart at bygningene skal rives og justeringsforpliktelsen etter A's mening derfor ikke kan overføres, vil det være klart i strid med justeringssystemet som helhet dersom justering må gjennomføres. I praksis vil staten få en nettogevinst på kr 640 474 siden justeringsplikten og –retten ikke kan overføres mottaker av eiendommen. Systemteknisk strider det helt klart mot det grunnleggende prinsippet om at avgiftspliktig skal få fullt fradrag for inngående avgift på anskaffelser som er til bruk i avgiftspliktig omsetning."

 

Merknader til sekretariatets utkast til innstilling

Skattepliktige anfører at sekretariatets innstilling er mangelfull og mangler en ny og objektiv vurdering av saken. I denne forbindelse vises det til at det i innstillingen ikke gjøres en selvstendig vurdering av hvilken konsekvens riving av kapitalvaren har for justeringsplikten, som skjer enten før eller etter overdragelse.

Det anføres videre at de klagesakene sekretariatet har vist til ikke er relevante for problemstillingen i saken.

Etter skattepliktiges oppfatning er sekretariatets innstilling kun en overordnet vurdering av eventuelle årsaker til hvorfor justeringsplikten ikke er overført, og hvilken konsekvens dette får for skattepliktige når lov- og forskriftsbestemmelser for overføring av justeringsplikt ikke er overholdt. Det anføres at dette er en uheldig innfallsvinkel og sammenligning når problemstillingen er hvilken konsekvens riving av kapitalvaren får for justeringsplikten.

Skattepliktige bemerker at det i denne saken ikke er slik at det er forsøkt å overføre justeringsplikten og at en eventuell justeringsavtale lider av feil eller lignende, eller at inngåelse av justeringsavtalen ikke er utarbeidet innen fristen.

Avslutningsvis holder skattepliktige fast på at riving av kapitalvaren medfører bortfall av justeringsforpliktelsen, og da skal det heller ikke være nødvendig å inngå en justeringsavtale for en justeringsforpliktelse som ikke lenger finnes.

 

Skattekontorets merknader:

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningsloven § 13-6 (4) kommet med følgende merknader:

"Det følger av merverdiavgiftsloven § 9-2 tredje ledd at "registrert avgiftssubjekt skal justere inngående merverdiavgift når kapitalvare som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav b overdras."

I dette tilfelle har klager overdratt kapitalvare som omfattes av mval § 9-1 annet ledd bokstav b, og lovens utgangspunkt er derfor at det foreligger plikt til å justere den resterende del av justeringsbeløpet.

Skattekontoret har lagt klagers opplysninger om de faktiske forhold når det gjelder overdragelse av eiendommen og resterende justeringsforpliktelse til grunn.

Justering kan unnlates i det omfang den som overtar kapitalvaren overtar justeringsforpliktelsen etter merverdiavgiftsloven § 9-3. Vilkår og dokumentasjonsplikt for overføring av justeringsforpliktelsen følger av merverdiavgiftsforskriften §§ 9-3-1 tom 9-3-3. Det er enighet om at justeringsforpliktelsen i dette tilfelle ikke er overført til mottaker.

Utover unntaket ved overføring av justeringsplikten er det ingen unntak for plikt til å justere inngående avgift ved overdragelse av kapitalvarer etter merverdiavgiftsloven § 9-2 tredje ledd.

Det klare utgangspunkt er derfor etter skattekontorets mening at klager har plikt til å justere inngående avgift ved overdragelse av eiendommen til C.

Klager anfører at ettersom kapitalvarene som overdras er planlagt revet eller fjernet av mottaker, så vil klager ikke ha plikt til å foreta justering. Som grunnlag for dette vises det til uttalelser i Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) punkt 7.6.3 s. 53. Skattekontoret er ikke enige i at forarbeidene kan forstås slik at mval § 9-2 tredje ledd skal tolkes innskrenkende i tilfeller hvor overtaker fjerner eller river byggetiltak.

Det fremgår innledningsvis i punkt 7.6.3 at:

"Et helt sentralt spørsmål er i hvilke tilfeller eller situasjoner som skal utløse en rett eller plikt til å justere inngående merverdiavgift. I denne sammenhengen er det naturlig å se hen til formålet bak justeringsbestemmelsene, der det sentrale hensynet er at fradragsføringen i størst mulig grad skal gjenspeile en kapitalvares tilknytning til avgiftspliktig virksomhet i løpet av justeringsperioden."

Videre presiseres det at:

"Ved siden av overdragelse av kapitalvarer, vil begrepet «endret bruk» være sentralt ved fastsettelsen av de tilfellene det skal skje justering av inngående merverdiavgift."

Dette viser at overdragelse og endret bruk er behandlet hver for seg av departementet. Under overskriften "tomme lokaler, brann mv." fremkommer sitatet klager viser til:

"Videre legger departementet til grunn at det heller ikke skal skje noen justering dersom en bygning eller et anlegg brenner eller rives ned. Også i slike tilfeller vil det for så vidt være en endret bruk resten av justeringsperioden knyttet til kapitalvaren, men i motsetning til tilfellet overfor vil den ikke kunne benyttes igjen."

To overskrifter senere behandles "Salg og annen overdragelse av kapitalvarer". Der fremgår det:

"Justering av inngående merverdiavgift vil særlig være praktisk ved salg og annen overdragelse av kapitalvarer.

...

Når det gjelder fast eiendom skal det skje en justering uavhengig av om eiendommen selges eller overlates ny eier uten at det kreves opp vederlag. I et slikt tilfelle skal det alltid skje en reduksjon av fradragsretten, og overdragelsen må sidestilles med at eiendommen går over til ikke-fradragsberettiget bruk. Det vil imidlertid være mulig for den som overdrar eiendommen å overføre retten og plikten til å justere til den som overtar eiendommen." (Skattekontorets understrekning).

Skattekontoret er enig i at et avgiftssubjekts riving eller fjerning av et byggetiltak ikke medfører plikt til å justere inngående avgift som følge av endret bruk av byggetiltaket.

Skattekontoret kan imidlertid ikke se at forarbeidene uttaler seg om justeringsplikt for overdrager i tilfeller hvor overtaker etter overdragelse river eller fjerner byggetiltaket. Det fremgår klart av forarbeidene at overdragelse er en selvstendig justeringshendelse som medfører plikt til samlet justering av inngående avgift. Dersom overtagelse skjer først i tid, vil overdrager ha plikt til å justere inngående avgift, uavhengig av eventuell senere fjerning eller riving på mottakers hånd.

Ordlyden i lovteksten er også entydig, og etter det skattekontoret kan se er det ingen andre forhold som tilsier at mval § 9-2 tredje ledd skal tolkes innskrenkende.

Klager viste i tilsvar til Skattedirektoratets uttalelse av 17.02.2009 vedrørende fjerning/riving av leietakers investeringer. Overdragelse er en egen justeringshendelse som er særskilt regulert, og skattekontoret ser ikke at denne uttalelsen tilsier en innskrenkende tolkning av § 9-2 tredje ledd.

Klager viser videre til at det grunnleggende formål med justeringsreglene taler for at overdragelse av kapitalvarene bare vil utløse justeringsplikt dersom overdragelsen i seg selv kan anses som en endring i forhold til fradragsberettigede formål.

Skattekontorets vurdering er at overdragelse i seg selv er en endring i forhold til fradragsberettigede formål, og at det derfor er i samsvar med formålet med justeringsreglene slik de er fastsatt i merverdiavgiftsloven at justering skal skje med mindre resterende justeringsforpliktelser overføres til nye eier.

Dette fremkommer etter skattekontorets mening også av forarbeidene. I Ot.prp. 59 (2006-2007) uttrykkes formålet med justeringsreglene slik:

"Det sentrale hensyn er at fradragsføringen i størst mulig grad skal gjenspeile en kapitalvares tilknytning til avgiftspliktig virksomhet i løpet av justeringsperioden."

Ved overdragelse opphører tilknytningen til overdragers avgiftspliktige virksomhet. Dersom kapitalvaren skal brukes i mottakers avgiftspliktige eller kompensasjonsberettigede virksomhet, har partene adgang til å avtale at mottaker skal overta overdragers justeringsforpliktelse.

Dersom mottaker ikke overtar justeringsforpliktelsen så vil tilknytningen til avgiftspliktig virksomhet opphøre, og justeringsreglene vil ikke lenger gjenspeile tilknytningen til avgiftspliktig virksomhet dersom det ikke foretas en samlet justering.

Overdragelse av justeringsforpliktelse krever mottakers samtykke. Det kan tenkes mange grunner til at overtaker ikke ønsker å overta forpliktelsen. Overtagelse av justeringsforpliktelse innebærer en risiko for fremtidig justering for mottaker, særlig når det foreligger usikkerhet rundt bruk av kapitalvaren i avgiftspliktig eller kompensasjonsberettiget virksomhet. Når mottaker ikke har samtykket i overtakelse av justeringsforpliktelsen foreligger det etter skattekontorets mening en endring i forhold til fradragsberettigede formål, uavhengig av hva som er årsaken til at mottaker ikke har samtykket. Det gjelder også i de tilfeller hvor mottaker skal anvende kapitalvaren fullt ut til fradragsberettiget eller kompensasjonsberettiget formål.

Det er etter skattekontorets mening også i disse tilfellene i samsvar med justeringsreglenes formål at samlet justering skal skje.

Mottakeren kan bare overta den delen av justeringsplikten som tilsvarer mottakerens fradragsrett for kapitalvaren, jfr. § 9-3-2. Er mottaker kompensasjonsberettiget kan justeringsplikten overføres på samme vilkår i den utstrekning kapitalvaren anskaffes til bruk i virksomhet som er kompensasjonsberettiget.

Ettersom justeringsforpliktelsen ikke er overført er det ikke nødvendig å ta stilling til om C skulle bruke byggetiltakene til fradragsberettigede eller kompensasjonsberettigede formål.

Vi viser også til de strenge formkrav som gjelder for overføring av justeringsplikt. Formkravene er praktisert strengt. Disse er blant annet begrunnet i kontrollhensyn, og kan medføre at overdrager får plikt til å foreta en samlet justering selv om de materielle vilkår for overføringsplikten er oppfylt.

Klager legger til grunn at det ikke vil være mulig å overføre justeringsplikten eller –retten når bygningene, og derved byggetiltakene, skal rives av overtaker.

Er kapitalvaren ikke anskaffet til bruk i avgiftspliktig eller kompensasjonsberettiget bruk vil overdrager være forpliktet til å justere. Det vil etter skattekontorets mening være i samsvar med formålet med justeringsreglene.

Skattekontorets oppfatning er imidlertid at dersom de øvrige vilkår for overføring av justeringsplikt er oppfylt, vil det forhold at hele eller deler av en kapitalvare planlegges revet eller fjernet av mottaker, ikke være til hinder for at justeringsforpliktelse overtas, forutsatt at anskaffelsen skjer til bruk i mottakers avgiftspliktige eller kompensasjonsberettigede virksomhet.

Dette vil imidlertid ikke være avgjørende for saken, da det er klart at justeringsplikten ikke er overført.

Skattekontoret finner på dette grunnlag at vedtaket skal opprettholdes."

 

Sekretariatets vurdering:

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) av 27. mai 2016 § 13-3 (2). Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2). Klagen er rettidig mottatt, og saken tas opp til behandling etter skatteforvaltningsloven § 13-4.

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, bemerker at saksbehandlingsreglene i merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven er opphevet og erstattet av skatteforvaltningsloven fra 1. januar 2017, uten at det i denne saken medfører noen realitetsforskjell.

Sekretariatet innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over.

Sekretariatet vil bemerke at ordlyden i merverdiavgiftsloven § 9-2 (3) er klar. Siden omsetning av fast eiendom er unntatt fra avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 3-11 (1) vil salg av fast eiendom (overdragelse) innebære at bruken i avgiftspliktig virksomhet opphører. Dette er en justeringsutløsende hendelse som tvinger frem en samlet justering for overdrager, jf. hovedregelen i § 9-5 (2) annet punktum, med mindre det inngås avtale om overføring av justeringsforpliktelse, jf. merverdiavgiftsloven § 9-3 (1).

Det fremgår av forarbeidene at justeringsreglene for kapitalvarer innebærer at den inngående merverdiavgiften skal justeres opp eller ned dersom tilknytningen til avgiftspliktig virksomhet endres etter at kapitalvaren er anskaffet. Justeringsreglene kan derfor medføre en etterfølgende korrigering av tidligere fradrag på grunn av at den faktiske bruken ble annerledes enn forutsatt, jf. Ot. Prp. nr. 59 (2006-2007) kap. 9.

I denne saken har det skjedd en overdragelse av kapitalvare (fast eiendom) mellom to avgiftssubjekt uten at det samtidig har skjedd en lov- og forskriftsbestemt overdragelse av justeringsplikt. Dette medfører justeringsplikt for overdrager for den resterende delen av justeringsperioden. Dersom det ikke lar seg gjøre å overføre justeringsforpliktelsen til overtager vil selger også i dette tilfellet måtte justere etter reglene i merverdiavgiftsloven § 9-5.

Sekretariatet viser til MVA-kommentaren av Ole Gjems-Onstad m.fl. 5. utg. 2016 s. 580-581, punkt 5 hvor det står:

"Plikten til å gjøre opp justeringsforpliktelsen (om den ikke overtas av ny eier) gjelder derfor ved enhver overdragelse ("overdras"). Hvis eiendomsretten til kapitalvaren kunne overdras uten at justeringsforpliktelsen enten gjøres opp fullt ut eller overtas av ny eier, ville justeringsforpliktelsen ha blitt værende hos overdrager samtidig som eiendomsretten til kapitalvaren var overført til ny eier, og det ville være en situasjon som må anses å falle utenfor justeringsreglenes forutsetninger. Plikten til å gjøre opp justeringsforpliktelsen inntrer derfor både ved omsetning, gave og uttak."

På side 586, punkt 1 står det videre:

"Plikten til samlet oppgjør av rest justeringsforpliktelse og bortfall av justeringsrett ved overdragelse av fast eiendom, kan gi betydelige negative økonomiske utslag. Salgsbeslutninger og priser kan bli påvirket."

Overdragelse av fast eiendom kan medføre betydelige negative økonomiske utslag som vil kunne påvirke salgsbeslutninger og priser. Det kan hende salgsprisen må justeres, eventuelt må skattepliktige frastå fra salg. Sekretariatet bemerker imidlertid at justeringsforpliktelsen følger av at skattepliktige velger å bryte tilknytningen det er mellom kapitalvaren og avgiftspliktig virksomhet før justeringsperiodens utløp. Når skattepliktige velger å foreta seg en slik transaksjon vil skattepliktige være nærmest til å bære risikoen, samt ta konsekvensene av at lov- og forskriftsbestemmelsene ikke overholdes.

Sekretariatet bemerker at det avgjørende i denne saken er hvordan kapitalvaren disponeres. I denne saken skjer salget av eiendommen først i tid. Hvorvidt bygget på eiendommen har noen verdi for kjøper vil ikke ha betydning for selgers justeringsplikt så lenge det på salgstidspunktet er snakk om en kapitalvare omfattet av reglene i merverdiavgiftsloven kapittel 9, jf. drøftelsen over.

Til støtte for vår vurdering viser sekretariatet til klagenemndavgjørelsene KMVA-2014-8370, KMVA-2014-8228 og KMVA-2012-7494 der det ble etterberegnet merverdiavgift for overdragelse av fast eiendom hvor det ikke forelå avtale om overføring av justeringsforpliktelse. Klagenemnda stadfestet etterberegningene.

 

Vedrørende merknader til sekretariatets utkast til innstilling

Skattepliktige har anført at sekretariatet ikke har tatt en ny og objektiv vurdering av saken og viser i denne forbindelse til at det i innstillingen ikke gjøres en selvstendig vurdering av hvilken konsekvens riving av kapitalvaren har for justeringsplikten.

Sekretariatet er ikke enig i dette. Både skattepliktige og skattekontoret har belyst regelverket, forarbeider og formålet bak justeringsreglene på en utfyllende måte. Begge parter har på denne bakgrunn redegjort for sine vurderinger. Sekretariatet har på sin side funnet saken å være tilstrekkelig belyst hva gjelder faktum og regelverk. Videre har sekretariatet tatt i betraktning anførslene fra begge parter og på dette grunnlag kommet til en samlet vurdering om klagen bør tas til følge eller ikke. At sekretariatets drøftelse er kort, er ikke ensbetydende med at vi ikke har tatt en ny selvstendig vurdering i saken.

Skattepliktige anfører at sekretariatets vurdering går på hva konsekvensen er av at det ikke er inngått en avtale om justeringsplikt og at sekretariatet unnlater å ta stilling til konsekvensen av at tiltaket skal rives. Etter skattepliktiges oppfatning vil rivingen medføre bortfall av justeringsforpliktelse og at det av denne grunn ikke er nødvendig å inngå en justeringsavtale.

Sekretariatet bemerker at det i drøftelsen over fremgår at det avgjørende i saken er hvordan kapitalvaren disponeres. Det betyr at tidsforløpet når de ulike disposisjoner gjøres vil være av avgjørende betydning.

Skattepliktige som er selger av eiendommen er den som tidligere har gjort fradrag for inngående merverdiavgift for bygget, og det er derfor skattepliktiges kapitalvare som er omfattet av justeringsreglene i merverdiavgiftsloven kapittel 9. Skattepliktige har i denne saken valgt å selge eiendommen som han har brukt i sin avgiftspliktige virksomhet. Denne hendelsen skjer først i tid og er en justeringsutløsende hendelse, jf. merverdiavgiftsloven § 9-2 (3). Det som kan forhindre en samlet justering for selger i dette tilfellet er hvis kjøper overtar justeringsforpliktelsen. Dersom det ikke er inngått avtale om at kjøper overtar justeringsforpliktelsen, eller at det for selger ikke lar seg gjøre å få kjøper til å overta justeringsforpliktelsen av ulike årsaker må selger justere etter reglene i merverdiavgiftsloven § 9-5.

I denne saken er det klart at det ved overdragelse av eiendommen ikke er inngått avtale om overføring av justeringsforpliktelsen. Skattepliktige må derfor foreta en samlet justering av inngående merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 9-5 (2).

Skattepliktige anfører at riving av kapitalvaren medfører bortfall av justeringsforpliktelsen og at det da ikke skal være nødvendig å inngå en justeringsavtale fordi justeringsforpliktelsen ikke lenger finnes.

Sekretariatet er ikke enig i dette. I denne saken er det ikke snakk om riving på overdragers hånd. Tvert om har overdrager valgt å selge eiendommen – og dette skjer først i tid. Det er derfor ikke riktig at det på salgstidspunktet ikke eksisterer en justeringsforpliktelse.

Når det gjelder anførselen om at de nevnte klagesakene ikke er relevante vil sekretariatet bemerke at klagenemndavgjørelsene er tydelig på at dersom det ved overdragelse av kapitalvare ikke er inngått avtale om overføring av justeringsforpliktelse vil dette medføre justeringsplikt for overdrager. Etter sekretariatets vurdering er disse klagenemndavgjørelser fortsatt relevant all den tid overdragelse av eiendommen skjer først i tid og at det da må tas stilling til om det foreligger avtale om overføring av justeringsforpliktelse eller ikke – og konsekvensen av at en slik avtale mangler.

Avslutningsvis vil sekretariatet bemerke at skattepliktiges henvisning til Skattedirektoratets uttalelse av 17. februar 2009 ikke relevant. Denne uttalelsen omhandler riving av investeringer som er foretatt av selgers tidligere leietakere. Justeringsforpliktelse knyttet til leietakers anskaffelse av kapitalvarer følger av merverdiavgiftsforskriften § 9-3-6. Denne bestemmelsen er ikke aktuell i denne saken.

Med bakgrunn i det ovennevnte holder sekretariatet fast på vår vurdering om at det avgjørende i denne saken er at overdragelse av kapitalvaren skjer først i tid og at det i denne sammenheng ikke er inngått avtale om overføring av justeringsforpliktelsen. Skattepliktige må derfor foreta en samlet justering av inngående merverdiavgift for den resterende delen av justeringsperioden.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                           v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 01      

 

Medlemmene Hines, Holst Ringen og Sunde sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

Det ble 16. juni 2017 fattet slikt

 

                                              v e d t a k :

 

Klagen tas ikke til følge.