Hr. Hansen hadde tatt opp valutalån i den utenlanske banken ABC Bank. Lånet var formidlet gjennom hans norske bankforbindelse (Sparebanken D). Sparebanken D garanterte for lånet mot pant i Hr. Hansens hus. Sparebanken D hadde nå forhandlet med en annen utenlandsk bank (U-Bank) om valutalån for sine kunder, og kommet frem til gunstigere vilkår for kundene. Sparebanken D ønsket imidlertid å forhøye sin garantiprovisjon tilsvarende den reduserte renten som kunden fikk på valutalånet. For å overføre valutalånet til U-Bank måtte gjelden til ABC Bank innfris, og det ble inngått ny låneavtale med U-Bank. Den nye låneavtalen ville gi Hr. Hansen bedre rentebetingelser. Samtidig måtte Hr. Hansen forhandle om en ny avtale med Sparebanken D om endring av garantiprovisjonen. Skattedirektoratet kom etter en konkret vurdering til at kreditorskiftet innebar en innfrielse av gjeld slik at valutaelementet kom til beskatning/fradrag etter reglene i skatteloven § 9-9, jf. § 9-4.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at Sparebanken D (i det følgende også omtalt som innsender) i flere år har tilbudt sine kunder valutalån i ABC Bank SA i Luxembourg (heretter omtalt som ABC Bank). Av ulike årsaker har banken nå valgt å skifte leverandør og har inngått samarbeidsavtale med Utenlansk Bank SA i Luxembourg (heretter omtalt som U-Bank), om valutalån til Sparebanken Ds kunder. De eksisterende valutalånene, herunder valutalån til Hr. Hansen, vil trolig bli flyttet til U-Bank i løpet av 2004.

Hr. Hansen (også omtalt som skattyter eller debitor) er lønnsmottaker og har i en årrekke benyttet Sparebanken D som sin ordinære bankforbindelse. I 2002 tok han, via Sparebanken D, opp et valutalån i ABC tilsvarende NOK 1 mill. ABC er långiver og Sparebanken D er selvskyldnerkausjonist.

Alle henvendelser og avtaler i perioden vedrørende renteoppgjør, fornyelser og terminsikring har foregått mellom Hansen og Sparebanken D. Sparebanken D har tatt dette videre med ABC.

Lånet fra 2002 er vekslet (terminsikret) noen ganger i perioden. Siste veksling skjedde 1.12.2003 fra NOK til CHF for deler av lånet som etter nevnte dato har bestått av 3 000 000 JPY og 150 000 CHF.

Skattyter har nå mottatt brev fra Sparebanken D med varsel om skifte av valutabank. I brevet står følgende om skifte av valutabank:

Vi har inngått ny samarbeidsavtale med U-Bank, Luxembourg vedrørende valutalån. Den nye avtalen gir mulighet for et bedre totalprodukt med økt effektivitet i alle ledd.

Deres lån vil automatisk bli overført fra ABC Bank til U-Bank. Lånet konverteres i samme valuta uten vekslinger, omkostninger eller gebyr. De samlede kostnadene med lånet vil være uendret, men beregning og belastningstidspunkt vil bli noe annerledes. Lånet vil løpe til 1.06.07 med faste forfallsdager 15.09 og 15.03 hvert år.

Det er i dag ulik ligningspraksis og usikkerhet til om flytting av valutalån er en realisasjon med skattemessig virkning. Det er etter vårt syn urimelig at flytting skal utløse gevinst eller tap og vi vil informere nærmere om dette når det foreligger en avklaring.

Vennligst ta kontakt med Olsen tlf. 00 00 00 00 innen 30.05.04 for godkjenning og underskrift av ny avtale.

Innsender har videre opplyst at skifte av valutabank vil foregå ved at Sparebanken D anmoder sin nye samarbeidspartner, U-Bank, om å innfri hovedstolen i ABC i sin helhet i samme antall JPY og CHF som ovenfor beskrevet. Transaksjonsmessig blir dette en ren overføring av samme valuta fra lånekonto til lånekonto.

På forespørsel fra Skattedirektoratet har Sparebanken D videre opplyst at det som skjer er at renten inkludert margin på den nye låneavtalen med U-Bank vil bli redusert med 0,2%. Sparebanken D øker imidlertid sin garantiprovisjon med tilsvarende 0,2%, slik at skattyter betaler det samme som før.

Innsender har opplyst at dersom debitor motsetter seg å flytte lånet, vil Sparebanken D ikke ha noe tvangsgrunnlag til å kunne si opp lånet. Lånet vil da kunne løpe til det forfaller i sin helhet.

Videre har Sparebanken D på forespørsel fra Skattedirektoratet opplyst at det ikke er gitt noen informasjonen omkring konverteringen som tilsier en anledning for reforhandling for skattyter. Skulle en reforhandlingssituasjon som følge av denne anledningen oppstå, vil banken vurdere å redusere egen kundemargin dersom det er reell fare for å miste en god kunde.  

Skattyter ønsker å få avklart om det varslede ”pålegget” fra Sparebanken D om å skifte valutalånbank kan være å anse som realisasjon i skattemessig forstand. Dersom dette er realisasjon, reises spørsmål om hvordan agio og disagio rent praktisk beregnes.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende kun ta stilling til om et kreditorskifte i denne konkrete saken vil innebære en skattepliktig innfrielse av gjeld for skattyter (debitor) etter skatteloven § 9-9, jf. § 9-4. Valutalånet er tatt opp av skattyter som privatperson, og reglene i skatteloven § 14-4, jf. § 14-5 femte ledd med forskrifter kommer derfor ikke til anvendelse. Det tas videre forbehold om at Skattedirektoratet ikke har sett utkast til nye avtaler mellom skattyter, U-Bank og Sparebanken D.

Det følger av skatteloven § 9-9 at valutagevinst ved innfrielse av gjeld er skattepliktig, og etter § 9-4 vil tilsvarende et valutatap være fradragsberettiget. Forutsetningen for skatteplikt er at gjelden helt eller delvis er innfridd/realisert. Når gjelden innfris skal valutaelementet beskattes selv om det ikke skjer en veksling tilbake til norske kroner. Spørsmålet blir derfor om gjelden kan sies å bli ”innfridd” i denne saken ved overføring av valutalånet fra ABC Bank til U-Bank.

Lovens ordlyd tilsier at enhver innfrielse medfører gevinstbeskatning av valutaelementet.

Av lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 35 side 352, fremgår det at:

Innfrielse kan skje ved hel eller delvis innfrielse eller ved en refinansiering.

I Lignings-ABC 2003 side 1212 sies flg.:

Valutagevinst/tap vedrørende gjeld realiseres i sin helhet hos debitor ved full innfrielse, etter hvert ved nedbetaling eller i sin helhet når andre overtar ansvar for gjelden, f.eks. i forbindelse med overdragelse av fast eiendom eller næringsvirksomhet. Valutagevinst/tap anses realisert ved full innfrielse selv om skattyteren refinansierer gjelden ved å ta opp lån i samme valuta hos en annen kreditor. …

Når det gjelder næringsdrivende har Oljeskattenemnda i noen saker tatt stilling til når en refinansiering er å anse som en innfrielse av et lån med etablering av et nytt låneforhold. Fløystad sammenfatter i Ligningsbehandlingen 1990 Oljeskattenemndas praksis slik:

Konklusjonene dengang var at det ikke var mulig å operere med helt klare kriterier, men at løsningen måtte bygge på en helhetsvurdering av refinansieringen. Dersom:

• initiativet til refinansieringen kom fra debitor, 
• formålet har vært å endre debitors økonomiske handlefrihet, 
• refinansieringen har medført reelle endringer (utover det som følger av formålet medrefinansieringen): ny agent, endringer i bankkonsortiet, endret sikkerhet, endret opptrekksmulighet osv.,
• selskapet var tvunget til å refinansiere på grunn av forfall eller eventuelt av andre grunner,

er det momenter som trekker i retning av at refinansieringen må bli å betrakte som en innfrielse.

I juridisk teori uttaler bl.a. Ole Gjems-Onstad i Norsk Bedriftsskatterett, 6. utg.:

For kreditor er kreditorskifte (overdragelse av fordringen) å regne som realisasjon. Derimot kan det vanligvis ikke være slik for debitor, i hvert fall så lenge hun ikke selv medvirker aktivt.

Skattedirektoratet forstår det slik at skattyter nå får tilbud om å inngå en ny avtale om valutalån med U-Bank, i stedet for ABC Bank. Etter den nye avtalen med U-Bank vil rente/margin være 0,2 % lavere enn i avtalen med ABC Bank, samtidig som oppgjørstidspunktene vil endres. Skattyter må eventuelt også inngå en ny avtale med Sparebanken D om garantiprovisjonen. Sparebanken D ønsker at garantiprovisjonen skal økes med 0,2 % tilsvarende reduksjonen i lånekostnadene. Vi forstår det slik at skattyter står helt fritt til å inngå en ny låneavtale med en ny kreditor, og at kreditorskiftet ikke kan gjennomføres uten debitors medvirkning. Den nye låneavtalen vil gi debitor gunstigere vilkår i form av lavere rente/margin. At debitor aksepterer en tilsvarende økning av gebyret til garantisten Sparebanken D, kan ikke endre dette. Vi antar at det er grunnlag for debitor til å forhandle med Sparebanken D om en fordeling av fordelen ved en redusert rente/margin på låneavtalen. Kreditorskiftet har således et sterkt preg av refinansiering hvor vilkårene endres til gunst for debitor, og hvor debitor står helt fritt til å inngå en slik avtale eller ikke, samtidig som debitors medvirkning er en absolutt forutsetning for kreditorskiftet.

Skattedirektoratet antar på denne bakgrunn at et kreditorskifte i denne konkrete saken er å anse som en refinansiering av lånet og således en skattepliktig innfrielse av gjelden etter skatteloven § 9-9, jf. § 9-4 om fradragsrett for tap.

Det følger av lovens forarbeider at:

.. gevinstes størrelse settes til differansen mellom kursen ved låneopptak og den lavere kursen ved betaling (av avdrag eller ved innfrielse), multiplisert med størrelsen av valutabeløpet som betales.

Dersom kursen ved innfrielse er høyere enn ved låneopptak, skal det tilsvarende beregnes et tap.

Konklusjon

Debitor Hansen anses å innfri sin gjeld etter skatteloven § 9-9 annet punktum når denne gjøres opp hos ABC Bank som ovenfor beskrevet. Valutaelementet kommer derfor til beskatning/fradrag etter reglene i skatteloven § 9-9, jf. § 9-4.