Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som skattyter har gitt i anmodningen, legges det til grunn at skattyter høsten 2000 avdekket at keramiske fliser på til sammen 160 kvadratmeter gulv i første etasje i hans bolig i X veien bulet seg og løsnet fra underlaget. Underlaget er en helstøpt plate på mark. Det er ikke kjeller under boligen. Flisflatene har etter skattyters syn stått under spenn fordi de ble lagt uten ekspansjonsmulighet. Etter noe tids bruk har de løsnet.

Skattyter søkte først saken forfulgt som en forsikringssak. I skaderapport fra forsikringsselskapet av 10. januar 2002 er det lagt til grunn at flisene løsnet fra underlaget fordi fliser i gang, kjøkken, stue, bad og toalettgulv for ca. ti år siden ble lagt uten mykfuge mot fastpunkter/vegger. Dermed manglet de ekspansjonsmulighet. Som en følge av dette fastslår rapporten at alle de nevnte fliser må legges om.

Med henvisning til et unntak i bygningsforsikringsvilkårene avslo forsikringsselskapet den 11. januar 2002 forsikringskravet fordi flisene var uriktig montert når de ikke hadde ekspansjonsmulighet.

Skattyter aksepterte ikke forsikringsselskapets avgjørelse og klaget saken inn for selskapets kundeombud og senere for kundepanelet. Begge instanser konkluderte med at skaden skyldtes uriktig montering og viste til at en slik skadeårsak ikke var dekket av forsikringen.

Parallelt med dette hadde skattyter en lang prosess med entreprenør A for å få entreprenørselskapet til å utbedre de ovenfor nevnte mangler/skader som reklamasjon. I den prosessen engasjerte skattyter kompetansesenteret B. I sin konklusjon vedrørende legging av flisgulvene kom B til at skadene skyldtes håndverksmessig feil utførelse, jf. rapport av 26. september 2002.

I tillegg fant B at også våtrommene i huset var feil anlagt. Membran i gulv var ikke utført etter den byggebeskrivelse som fulgte med i avtalen mellom byggherre og entreprenør. I tillegg var gulvkonstruksjonen i strid med forskrifter og god håndverkskikk på leggetidspunkt. Som en følge av disse forhold må våtrommene utbedres snarest, bl.a. for å unngå råteskader i bærende konstruksjoner.

Skattyter opplyser at han antagelig vil gå til rettssak mot entreprenør A.

Boligen har også en frittliggende garasje med underliggende oppbevaringskjeller under. Garasjen ble oppført av entreprenør A i 1990. Første høsten ble det registrert inntrenging av vann i kjelleren. En takstmann konkluderte i rapport datert 27. mars 1991 med at dette skyldtes utilstrekkelig drenering. Entreprenør A støpte opp gulvet med 11 cm, men dette har i de siste årene ikke vært en god nok løsning. Våren 2001 la derfor skattyter en ny drenering rundt halvparten av kjelleren. Kostnaden for dette arbeid, 50 923 kroner, er dekket av skattyter. Heller ikke dette har holdt vannet helt borte fra gulvet og det er nå registrert soppvekst i gulv og vegger. Skattyter ønsker derfor å installere en ”sump-pumpe” for å pumpe vekk vann etter sterke regnskyll og teleløsning om våren.

Skattyter ber om en bindende forhåndsuttalelse som tar stilling til om han ved ligningen kan få fradrag for fremtidige og påløpte kostnader knyttet til å fjerne og legge nye fliser samt anlegge våtrom på forskriftsmessig måte. Kostnader til dette er estimert til mellom 200 000 kroner og 300 000 kroner. I tillegg vil han kreve fradrag for kostnader til å anlegge ”sump-pumpe” i kjeller under garasje. Utbedringene vil bli søkt gjennomført i første halvdel av 2003. En forutsetning for skattyters krav om fradrag for kostnadene ved sin ligning er at saken mot entreprenør A ikke faller ut til hans fordel.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal bemerke at fordel ved å bo i egen bolig som skal prosentlignes etter skatteloven § 7-10, fastsettes som en prosentinntekt beregnet etter skatteloven § 7-11. Prosentinntekten trer i stedet for de fleste faktiske inntektsposter og det er innkalkulert et standardfradrag for ellers fradragsberettigede utgifter i prosentsatsen som danner grunnlag for prosentinntekten.

Prosentinntektsreglene bygger på en forutsetning om at vedlikeholdskostnader mv. over år jevner seg ut og omtrent tilsvarer standardfradraget som er innkalkulert i prosentsatsen som danner grunnlag for prosentinntekten. For enkelte ekstraordinære kostnader slår ikke denne forutsetningen til. Loven åpner derfor adgang til i en viss utstrekning å kreve fradrag for ”kostnad som skyldes ekstraordinær skade”, jf. skatteloven § 7-13. Reparasjonskostnader som skyldes ekstraordinær skade kan kreves fradratt fullt ut for den delen av kostnadene som overstiger 10 000 kroner. Som ekstraordinær skade regnes i praksis bl.a. skade som skyldes klart påviselige konstruksjonsfeil ved oppføring mv. av bygget.

I rapportene som skattyter har lagt frem er det konkludert med at skadene på flisgulvet skyldes at flisene har manglet ekspansjonsmulighet. Håndverker har ved sin utførelse i følge kompetansesenteret B ikke fulgt gjeldende god byggeskikk iht. NS 3420 og gjeldende NBI blad fra Norges Byggforsk Institutt. Videre er våtrommene i følge kompetansesenteret B ikke utført vanntette slik som byggeforskriftene krever, som beskrivelsesteksten i kontrakten foreskriver og som god håndverkskikk krever.

Skadene ved vanninntrengning i garasjen skyldes i flg. takstrapport datert 27. mars 1991 utilstrekkelig drenering rundt garasjen. Rapporten tar ikke stilling til hvorvidt dreneringsforholdene innebærer brudd med anerkjente normer for utførelse.

De skisserte årsaker til skader på flisgulv og våtrom må etter dette anses som konstruksjonsfeil for så vidt som det gjennom takstrapporter er dokumentert brudd på bl.a byggekontrakt, gjeldende Norsk Standard og NBI blad fra Norges Byggforsk Institutt. Skattedirektoratet finner derfor at de kostnader som skyldes nevnte årsak i utgangspunktet vil være fradragsberettiget for skattyter for den delen av kostnadene som overstiger 10 000 kroner, jf. skatteloven § 7-13. Det presiseres i den forbindelse at kostnader forbundet med standardheving ikke gir rett til slikt fradrag. Er det klart at skattyteren sparer ordinære vedlikeholdskostnader i nevneverdig omfang, skal denne delen av kostnaden ikke anses som ekstraordinær kostnad.

I den foreliggende sak ønsker skattyter å gå til rettssak mot entreprenør A. Det vil i så fall knytte seg usikkerhet til hvor mye skattyter må betale selv for å rette opp de påpekte forhold. Skattedirektoratet vil i den forbindelse bemerke at det er en grunnleggende forutsetning for fradrag at det finner sted en oppofrelse av fordel i skattelovens forstand på skattyters hånd. I praksis er det lagt til grunn at en skattyter som får erstatning fra selger ikke har en slik oppofrelse (så langt erstatningen dekker skattyters betaling). Det samme gjelder der skaden utbedres direkte for selgers regning. Prisavslag som skyldes skaden reduserer imidlertid ikke fradragsretten, men påvirker i stedet inngangsverdien på eiendommen, jf. Lignings-ABC 2002 side 198 pkt 5.8.3.

Installering av en såkalt ”sump-pumpe” i garasjekjelleren vil etter direktoratets syn ikke falle innenfor de kostnader som skatteloven § 7-13 omfatter. Bestemmelsen omfatter bare vedlikeholdskostnader/reparasjonskostnader knyttet til skader som har skjedd. Hensikten med installering av pumpen er etter det opplyste å forhindre fremtidige skader og kostnadene er dermed ikke fradragsberettiget etter denne bestemmelsen.

Etter forskrift om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker § 3 fjerde ledd kan bare fremtidige rettsspørsmål som følge av en konkret planlagt disposisjon før den igangsettes, tas opp i anmodningen. Skattedirektoratet kan dermed ikke ta stilling til fradragsretten for de kostnader som etter det opplyste allerede er påløpt. Spørsmålet om fradragsrett for kostnader til drenering av garasjen må således tas opp med ligningskontoret for det år kostnadene påløp.

Konklusjon

Fremtidige reparasjonskostnader i forbindelse med skader på skattyters bolig i X veien som skyldes konstruksjonsfeil, som ikke blir dekket av erstatning, er fradragsberettiget for den delen av kostnaden som overstiger 10 000 kroner.