Lovhenvisninger: Merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) bokstav b, § 3-1, §§ 3-21 og 3-22. Ligningsloven § 8-2 nr.1 bokstav a, jf. § 8-1 nr. 1. Skatteloven §§ 5-1 og 6-1, jf. §§ 5-20 og 7-2.

 

Saksforholdet:

Virksomheten A, org. nr. [...], ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med oppgaveplikt fra 6. termin 2011. Virksomheten er registrert i Enhetsregisteret med næringskode [...] - annen spesialisert [...]- og [...]. Formålet består i "[...], [...]. [..] av [...]. [...] og [...]."

Virksomheten er A´s enkeltpersonforetak hjemmehørende i [sted] kommune i [sted]. For 2015 er det ingen ansatte i virksomheten. For 2013 var det [...] ansatte, og for 2014 var det [...] ansatte.

Skatt x varslet om kontroll i brev datert 1. mars 2016. Kontrollen gjaldt for årene 2013 til 2015 og var basert på stikkprøver og innhentet informasjon fra bank og to kunder.

Kontrollen viste at skattepliktige v/ A i 2013 og 2014 foretok omfattende byggearbeider på egen bolig i [adresse] i [sted] [...]. Kjelleren er bygget om til [...] hybler. Det er satt opp et tilbygg på boligen, og det er bygget ny garasje. Byggesøknaden viser at tilbygget er på [...] kvadratmeter og garasjen på [...] kvadratmeter. Alle kostnader og inngående merverdiavgift er fradragsført i skatte- og avgiftsoppgjøret. Det foreligger ingen timelister i regnskapet, og salg- og kjøpsdokumentasjon mangler beskrivelse av ytelsens art og omfang.

Skattekontoret har for dette forholdet etterberegnet uttaksmerverdiavgift etter merverdiavgiftsloven av varer ved byggearbeider på egen bolig og av utførte tjenester med henholdsvis kr [...] og kr [...], jf. vedtak datert 16. august 2016.

Da det ikke er fradragsrett for private kostnader etter skatteloven tilbakeførte skattekontoret også fradragsførte private byggekostnader (økt næringsinntekt) beregnet til kr [...], jf. skattekontorets vedtak.

Under kontrollen ble A`s bankkontoer [...] og [...] gjennomgått. Innbetalinger fra tre navngitte personer med til sammen kr [...] ble ansett som betaling for utført arbeid i virksomheten. Videre la skattekontoret til grunn at innbetaling på kr [...] den 15. desember 2014 var betaling for utført arbeid, samt innbetalinger fra to andre kunder med kr [...] på kontoen til A´s ektefelle (B).

Skattekontoret etterberegnet utgående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 3-1 med til sammen kr [...] [([...] + [...] + [...]) * 1/5], og økte næringsinntekten med henholdsvis kr [...] og kr [...] for 2013 og 2014, jf. skattekontorets vedtak.

Gjennomgang av A´s kontoer viste også at han hadde mottatt leieinntekter med kr [...] for 2014 og kr [...] for 2015. Boligen er på [...] kvadratmeter. Av dette benytter A med familie hovedetasjen og noe av underetasjen selv. I tillegg leier han ut [...] hybler i underetasjen på til sammen [...] kvadratmeter. Månedsleie for utleid del utgjør kr [...]. Skattekontoret la til grunn at markedsleie for boligen vanskelig utgjør mer enn kr [...] pr. måned, og at leieverdien for utleid del er høyere enn leieverdien for den delen familien selv benytter. Etter skjønnsmessig fradrag for kommunale avgifter, forsikringer og vedlikehold på utleid del med kr [...] fastsatte skattekontoret netto skattepliktig inntekt av utleien til kr [...] for 2014, jf. skattekontorets vedtak.

Skattekontorets vedtak omfattet også andre forhold som ikke er påklaget. Det holdes utenfor denne saken.

Det er ikke ilagt tilleggsavgift eller tilleggsskatt da A er anmeldt til påtalemyndigheten for brudd på skatte- og avgiftslovgivningen.

Etter utsatt klagefrist ble klage fra skattepliktige ved advokat C mottatt 13. oktober 2016. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør med dette for henholdsvis merverdiavgift og ligning:

Termin	Utgående merverdiavgift
1. termin 2013	[...]
2. termin 2013	[...]
3. termin 2013	[...]
6. termin 2013	[...]
3. termin 2014	[...]
5. termin 2014	[...]
6. termin 2014	[...]
Sum	[...]

 

Inntektsår	2013	2014
Uteholdt omsetning	[...]	[...]
Tilbakeført private kostnader til egen bolig	[...]
Næringsinntekt/personinntekt	[...]	[...]
Netto leieinntekt ved utleie av egen bolig		[...]
Økning i alminnelig inntekt	[...]	[...]

 

Sekretariatets utkast til innstilling ble i brev datert 14. august 2017 sendt på innsyn til skattepliktige. Sekretariatet har ikke mottatt merknader til dette brevet.

 

Skattepliktige anfører:

Skattepliktige anfører at flere av skattekontorets endringer er fundert på uriktig grunnlag, men at han sliter med å dokumentere sine anførsler. Skattepliktige kom til Norge i 2011, har hatt begrenset botid og sliter med å forstå språk og lovbestemmelser.

Skattepliktige anfører at det er korrekt at det er foretatt rehabilitering på hans bolig i [adresse] i [sted]. Han er imidlertid uenig i at alle byggematerialer som ble levert på denne adressen gjelder private byggekostnader. Det anføres at mye av materialene til rehabilitering av boligen var kjøpt i utlandet, samt at han i tillegg mottok en del materialer fra sin [...] bosatt i [sted]. Han har imidlertid ikke kvitteringer da han ikke kjenner godt til reglene for skatt og merverdiavgift.

Når det gjelder arbeid utført på egen bolig, presiserer skattepliktige at han har gjort dette som privatperson på fritiden, og at han ikke har benyttet firmaet til denne jobben. Han opplyser at dette er bakgrunnen for at det ikke er ført timelister. Skattepliktige anfører også at han og familien kom fra [utland] til Norge i 2011 med tilnærmet to tomme hender, og at de har arbeidet hardt fra første stund for å finansiere boligen i [adresse] i 2012. Videre opplyser skattepliktige at huset var meget slitt, men at de fikk hjelp av familien for å rehabilitere huset i 2013 og 2014. Skattepliktige opplyser at arbeidet var tidkrevende, og at de fleste helger og kvelder ble benyttet.

I forbindelse med gjennomgang av bankutskriftene er skattepliktige usikker på om alle innbetalingene skattekontoret har lagt til grunn er omsetning for utført arbeid. Han tviler sterkt på at det skattekontoret har kommet frem til er korrekt, men bruker ikke ressurser på å dokumentere eller føre bevis for faktum.

Når det gjelder skattepliktig utleie av egen bolig, anfører skattepliktige at leieprisene sentralt i [sted] er meget høye, og at utleien i [adresse] faller inn under skatteloven § 7-2 – ikke skattepliktig. Han viser til vedlegg/annonse om utleie av eiendom på [...] kvm i [sted] for kr [...] pr. måned, og at [sted] er mindre sentralt enn [sted]. Det er opplyst at leieinntektene for de [...] hyblene som leies ut er til sammen kr [...] pr. måned + strøm.

Avslutningsvis anfører skattepliktige at ingen av forholdene nevnt i denne saken er gjort med vinnings hensikt. Han ønsker å gjøre opp for seg, men håper hele eller deler av kravene kan reduseres eller falle bort.

Skattekontorets vurdering:

Skattekontoret viser til skjønnsadgangen i merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) bokstav b og ligningsloven § 8-2 nr. 1 bokstav a. Med bakgrunn i de forhold som er avdekket foreligger skjønnsadgang for å fastsette merverdiavgift (omsetningsoppgaver) og inntekt (ligning) ved skjønn.

Både når det gjelder fastsettelse av merverdiavgift og ligning (inntekt) har skattekontoret på bakgrunn av de opplysninger som foreligger foretatt en bevisbedømmelse og lagt til grunn de faktiske forhold som etter en samlet vurdering anses som mest sannsynlig.

1. Uttaksmerverdiavgift av varer og arbeid ved rehabilitering av egen bolig

Det er ingen uenighet om at rehabilitering av skattepliktiges bolig er gjennomført. Ved beregning av uttaksmerverdiavgift av varer ved byggearbeider på egen bolig er det lagt til grunn at anskaffelser (bilag) med leveringsadresse «[adresse].» er anskaffelser til privatbolig. Dette utgjør kr [...]. Videre er det beregnet et påslag på 10 %, basert på normtall for bransjen. Dette gir et beregningsgrunnlag på kr [...] og utgående merverdiavgift på kr [...].

Da det ikke forelå timelister, og skattepliktige heller ikke kunne gi noe anslag over medgått tid er det tatt utgangspunkt i opplysninger fra [...] Kalkulasjons estimat over tidsforbruk ved bygging av ny enebolig på 80-100 kvadratmeter grunnflate for å fastsette medgått tid for arbeidene på egen bolig. Det ble med dette lagt til grunn et skjønnsmessig tidsbruk på [...] timer på tilbygget og [...] timer på garasjen, til sammen [...] timer med en timepris på kr [...]. Dette ga et beregningsgrunnlag på kr [...] og utgående merverdiavgift på kr [...].

Skattepliktige har anført at ikke alle materialer levert i [adresse] gjelder eneboligen. Han har imidlertid ikke tatt vare på kvitteringer. Når det gjelder anførselen om at noe materiale er kjøpt i utlandet viser skattekontoret til bokettersynsrapporten punkt 5.3.3 hvor det fremgår at skattepliktige under ettersynet ble anmodet om fakturaer og underdokumentasjon knyttet til varekjøp fra utlandet. Dette ble sendt inn av skattepliktige. Fradragsførte kostnader og inngående merverdiavgift knyttet til kjøp fra utlandet er akseptert av skattekontoret.

Når det gjelder anførselen om at skattepliktige mottok en del materialer fra sin [...] bosatt i [sted], skulle dette, ved korrekt bokføring og avgiftsbehandling, vært ført som fradrag og som økt grunnlag for beregning av uttaksmerverdiavgift inkludert påslag - det vil si ytterligere avgiftsbelastning for skattepliktige.

Anførselen om at arbeidet er utført på fritiden har ingen betydning for beregning av merverdiavgift. Uttaksmerverdiavgift ved uttak av varer og tjenester til bruk på egen bolig skal beregnes uansett når arbeidet er utført.

1. Tilbakeført fradrag for vare- og materialkostnader til egen bolig (økt næringsinntekt)

Skattepliktiges anførsel om at han og familien har utført arbeidet på egen bolig i ferie/fritid har betydning for beskatningen. Dette er det imidlertid tatt hensyn til da det ikke er fastsatt noen skattepliktig fordel (inntekt) knyttet til eget og familiens arbeid på boligen.

Etter skatteloven er det ikke fradragsrett for private kostnader. Kostnader til rehabilitering av egen privatbolig anses som private og ikke fradragsberettiget i virksomheten.

2. Innskudd og innbetalinger på konto (uteholdt omsetning)

Det anføres at skattepliktige er usikker på om alle innbetalingene er omsetning, men at han ikke vil bruke ressurser på å føre bevis for faktum.

I møte med skattekontoret 4. mai 2016 erkjente skattepliktige at han hadde utført arbeid for D, E og F. Totale innbetalinger fra disse utgjør kr [...]. Disse innbetalingene er ikke bokført eller innrapportert. Videre er det innhentet informasjon fra to kunder, herunder G ([adresse]), som har opplyst at de også har betalt skattepliktige kontant for utført arbeid. I tillegg kommer innskudd den 15. desember 2014. Det er lagt til grunn at dette er omsetning i virksomheten.

1. Inntekt ved utleie av egen bolig

Det legges til grunn at skattepliktige har mottatt leieinntekter med kr [...] for 2014, og kr [...] for 2015. Månedsleie for utleid del utgjør kr [...]. Markedsleie for hele boligen må overstige kr 44 600 pr. måned for at det ikke skal være skatteplikt.

Det er ingen boliger som ligger for utleie på finn.no i [sted] eller [...] den [...] 2016 som har en leie på over kr [...] pr. måned. Det er ikke sannsynliggjort at leieverdien for den del av boligen skattepliktige og familien benytter er høyere enn leieverdien for utleid del. Leieinntekten er derfor skattepliktig kapitalinntekt.

 

Sekretariatets vurdering:

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) av 27. mai 2016 § 13-3 (2). Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, bemerker at ligningsloven, samt saksbehandlingsreglene i merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven er opphevet og erstattet av skatteforvaltningsloven fra 1. januar 2017, uten at det i denne saken medfører noen realitetsforskjell.

Klagen er rettidig mottatt, og saken tas opp til behandling etter skatteforvaltningsloven § 13-4.

Sekretariatet innstiller på at klagen ikke tas til følge.

Klagen omfatter fire forhold:

1. Uttaksmerverdiavgift av varer og arbeid ved rehabilitering av egen bolig
2. Tilbakeført fradrag for vare- og materialkostnader til egen bolig (økt næringsinntekt)
3. Innskudd og innbetalinger på konto (uteholdt omsetning)
4. Inntekt ved utleie av egen bolig

 

Før sekretariatet vurderer forholdene i klagen nærmere vil vi først se på adgangen for å endre ligning og avgiftsoppgjør, og deretter adgangen til å fastsette grunnlaget for skatt og merverdiavgift ved skjønn.

Ending av ligning og avgiftsoppgjør

Hjemmel for endring av ligning og avgiftsoppgjør var frem til 1. januar 2017 ligningsloven kapittel 9 og merverdiavgiftsloven kapittel 18. Reglene er fra 2017 avløst av skatteforvaltningsloven kapittel 12. I det følgende vil sekretariatet anvende skatteforvaltningsloven med tidligere bestemmelser i parentes.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 12-1 (1) (ligningsloven § 9-1) at skattemyndighetene kan endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig.

Før spørsmål om endring blir tatt opp, skal det etter skatteforvaltningsloven § 12-1 (2) (ligningsloven § 9-5 nr. 7) vurderes om det er grunn til det under hensyn til blant annet skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.

Som det fremgår har skattekontoret på bakgrunn av de forhold som er påvist under kontrollen besluttet å ta fastsettingen (ligningen) for inntektsårene 2013 og 2014 opp til ny vurdering. Det er ved denne avgjørelse lagt særskilt vekt på forholdene som er avdekket under kontrollen, og at det gjelder betydelige beløp som ikke er oppgitt til beskatning.

Sekretariatet er enig med skattekontorets vurdering, og kan ikke se at det foreligger argument som kan tale mot en beslutning om å ta fastsettingen (ligningen) for inntektsårene 2013 og 2014 opp til ny vurdering. Etter en helhetsvurdering av momentene i skatteforvaltningsloven § 12-1 (2) (ligningsloven § 9-5 nr. 7) finner sekretariatet at beslutningen er i tråd med bestemmelsen.

Når det gjelder merverdiavgiftsoppgaver bemerker sekretariatet at skattekontoret også kan endre disse når fastsettingen er uriktig, jf. skatteforvaltningsloven § 12-1 (1) (merverdiavgiftsloven § 18-1 (1)). På bakgrunn av det som fremkommer av kontrollen mener sekretariatet at endringsadgang for avgiftsoppgjøret foreligger.

Skjønnsadgang

Hjemmel for skjønnsfastsetting av ligning og avgiftsoppgjør var ligningsloven § 8-2 nr. 1 og merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) bokstav b. Bestemmelsene er fra 1. januar 2017 avløst av henholdsvis skatteforvaltningsloven §§ 12-2 (1) og 12-1 (1).

Skatteforvaltningsloven § 12-1 (1) lyder:

"Skattemyndighetene som nevnt i § 2-7, kan endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig. Reglene får tilsvarende anvendelse dersom det ikke foreligger noen skattefastsetting etter kapittel 9."

Skatteforvaltningsloven § 12-2 (1) lyder:

"Skattemyndighetene kan fastsette det faktiske grunnlaget for skattefastsettingen ved skjønn når det ikke foreligger noen fastsetting etter kapittel 9 eller leverte meldinger gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på."

Kontrollen har avdekket manglende og uriktig innrapportering av merverdiavgift og inntekt for 2013 og 2014. Det er også avdekket manglende timelister jf. bokføringsforskriften § 8-1-2, jf. § 5-14, og manglende spesifikasjon av ytelsens art og omfang på kostnadsbilag (fakturaer) jf. bokføringsforskriften § 5-1-1.

Etter sekretariatets oppfatning gjør dette at de regnskaper som er ført ikke danner et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen av skatte- og merverdiavgiftsgrunnlaget på. Etter sekretariatets vurdering er det sannsynlig at både omsetning og fradrag i virksomheten er annerledes enn rapportert og at fastsettingen er uriktig.

Dette medfører at skattekontoret har adgang til å fastsette skatte- og merverdiavgiftsgrunnlaget ved skjønn, jf. skatteforvaltningsloven § 12-2 (1), jf. § 12-1 (1).

Skjønnsutøvelsen

Det rettslige utgangspunkt for skjønnsutøvelsen er skatteforvaltningsloven § 12-2 (2). Her fremgår at skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken.

Det følger av Rt-1994-260 (Hatlestad) at skattemyndighetene står nokså fritt i den skjønnsmessige vurderingen når det er mangler ved skattepliktiges oppgaver eller regnskap. Skattemyndighetene må likevel komme så nær opp til det korrekte faktiske forholdet som mulig, jf. Prop. 38 L pkt. 18.6.3.3. Dette kravet er videreført fra tidligere ligningslov hvor det i forarbeidene fremgikk at skattekontoret skulle finne frem til det mest sannsynlige beregningsgrunnlaget etter å ha foretatt en samlet og fri bevisbedømmelse, jf. Ot.prp. nr. 29 (1978-79). Dette fordrer at skattepliktiges anførsler, bevis og dokumentasjon, samt forhold som for øvrig kan ha sin påvirkning skal hensyntas i vurderingen og skjønnsutøvelsen. I rettspraksis er det videre slått fast at samme krav til bevisbedømmelse også gjelder for avgiftsforvaltningen, jf. blant annet Rt-2000-402 (Vest Kontorutvikling).

Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget er det tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt, senest fastslått ved Høyesteretts avgjørelse 16. mai 2017 (HR-2017-967-A).

Sekretariatet går med dette over til å vurdere hvert av de fire forhold klagen omfatter.

1. Uttaksmerverdiavgift av varer og arbeid ved rehabilitering av egen bolig

Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-21 og § 3-22 at det skal beregnes merverdiavgift ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet og til privat bruk. Uttaksbestemmelsene må tolkes på bakgrunn av merverdiavgiftsloven § 8-5 som gir den næringsdrivende fullt fradrag for inngående merverdiavgift for varer og tjenester som er av samme art som de varer og tjenester som omsettes i den registrerte virksomheten. Motstykket til denne fradragsretten er at det skal svares merverdiavgift ved uttak av varer og tjenester til privat bruk. For varer og tjenester som ikke er av samme art følger det da at det ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift. Det er heller ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelse.

Formålet med uttaksberegning er å sikre at det betales avgift på alt innenlands forbruk av avgiftspliktige varer og tjenester, og at næringsdrivende får like vilkår ved avgiftsfastsettelsen, jf. Ot.prp.nr.59 (2006-07) side og Rt-2003-1233 (Actif hotel) avsnitt 32. Uttaksreglene sikrer også at alt forbruk belastes siste omsetningsledd med merverdiavgift. Uttaksmerverdiavgiften gir derfor lik avgiftsbelastning og sikrer konkurransenøytralitet.

Merverdiavgiften som beregnes ved uttak skal fastsettes på grunnlag av varens og tjenestens alminnelige omsetningsverdi, jf. merverdiavgiftsloven § 4-9. Dette gjør at avgiftsfastsettelsen baserer seg på den prisen den næringsdrivende vanligvis ville benyttet ved fakturering til kunde. I tråd med bestemmelsen i § 8-5 som gir fullt fradrag for tilsvarende omsetningsobjekter, sikrer beregning av uttaksmerverdiavgift for samme anskaffelse at den avgiftspliktiges alminnelige påslag inngår i avgiftsgrunnlaget, jf.Ot.prp.nr.59 (2006-07) side 36 , jf. Rt-2014-1281.

At det skal brukes alminnelig omsetningsverdi ved beregning av uttaksmerverdiavgift medfører at det ikke skilles på om arbeidet er utført i ordinær arbeidstid eller på fritiden. Dette følger også av Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse, BFU 84/04.

Spørsmålet er derfor om det skal beregnes uttaksmerverdiavgift for de varer og tjenester som skattepliktige som enkeltpersonforetak har brukt til ombygging av kjeller og oppføring av tilbygg og garasje.

1.1 Varer

Skattepliktige har utført arbeid på egen bolig i [adresse] i [sted]. Kjeller er bygd om til [...] hybler, det er bygd nytt påbygg på boligen, og satt opp en garasje på eiendommen. For tilbygget og garasjen er det innhentet byggesøknad fra [sted] kommune (vedlegg 4 til rapport). Tilbygget skal benyttes til soverom, bad og kontor, og er oppgitt å være på [...] kvadratmeter. Garasjen er oppgitt å være på [...] kvadratmeter. Anskaffelse av materialer til bruk på egen bolig er fradragsført i virksomheten.

Det følger av ovennevnte at det skal beregnes uttaksmerverdiavgift av varene som er brukt til rehabilitering av egen bolig. Merverdiavgiften skal beregnes av et grunnlag som er inkludert et påslag som normalt benyttes overfor eksterne kunder, dvs. vanlig utsalgspris. Det skal imidlertid ikke beregnes merverdiavgift av arbeid som kvalifiserer som dagligdagse gjøremål så som vedlikehold av eget bolighus og lettere nybygging. Sekretariatet viser i denne forbindelse til Ot.prp. nr. 59 (2006-07) pkt. 5.2.5. Her fremgår at avgiftsplikt ved uttak må avgrenses mot private dagligdagse gjøremål. Dagligdagse gjøremål vil ikke være uttak bare fordi det samsvarer med de tjenester som omsettes i virksomheten. For at det skal være tale om avgiftspliktig uttak må det være snakk om bruk av en viss spesialkompetanse.

Som det fremgår av ovennevnte er virksomheten registrert med næringskode [...] - annen spesialisert [...]- og [...]. Formålet til virksomheten består i "[...], [...]. Total [...] av [...]. [...] og [...]."

Det arbeid som er utført er ombygging av kjeller til [...] hybler, det er bygd nytt påbygg på boligen, og det er satt opp garasje på eiendommen. Tilbygget skal benyttes til soverom, bad og kontor, og er oppgitt å være på [...] kvadratmeter. Garasjen er oppgitt å være på [...] kvadratmeter.

Sekretariatet legger til grunn at det kreves spesialkompetanse for å utføre dette arbeidet, og at den kompetansen som kreves er i tråd med det virksomheten utfører. Det vises for øvrig til byggesøknad med tilhørende tegninger (vedlegg 4 til rapport). Sekretariatet er med dette enig i skattekontorets vurdering om at det aller meste av utført arbeid krever kompetanse og at dette da skal avgiftsberegnes.

Skattepliktige har opplyst i møte [...] 2013 at han og familien har jobbet på egen bolig i 2013 og 2014. Noe av arbeidet er utført i ordinær arbeidstid på dagtid, men det aller meste er gjort på fritiden; kvelder og helger. Videre er det anskaffet varer og utført tjenester av samme art som omsettes i skattepliktiges virksomhet.

I beregningsgrunnlaget for uttaksmerverdiavgift av materialer er det tatt utgangspunkt i bokførte inngående fakturaer i regnskapet hvor leveringsadressen er "[adresse]" (kun i år 2013). Virksomheten har andre kostnadsførte bilag i virksomheten, i tillegg til flere kvitteringer hvor det er merket at varen er hentet i butikk. De sistnevnte er ikke med i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. Det vises til rapporten punkt 6.3 hvor beregningsgrunnlaget (netto varekjøp) er kr [...] + inngående merverdiavgift på kr [...].

Skattepliktige har bokført kostnadene med fradrag for inngående merverdiavgift. Det er innrømmet fradrag for inngående merverdiavgift med kr [...].

Som nevnt skal utgående merverdiavgift ved uttak av varer fastsettes på grunnlag av varens alminnelige omsetningsverdi og være i tråd med selgerens vanlige utsalgspris. Dette innebærer at det i beregningsgrunnlaget skal inngå et alminnelig påslag.

Sekretariatet bemerker at det i byggebransjen varierer hva påslaget er grunnet blant annet svingninger i markedet og usikkerhetsmomenter i prosjekter. Av denne grunn bygges ofte beregningsgrunnlaget på standard kalkylesatser, bransjesatser, oppnådde resultater mv. Sekretariatet bemerker at det av faktum og innsendt dokumentasjon ikke fremgår hva skattepliktige har anvendt av påslag. Skattekontoret på sin side har lagt til grunn et påslag på 10 %, og vist til at [...] Kalkulasjon har uttalt at det på materialer er vanlig å beregne en fortjeneste på 10–20 %. Sekretariatet bemerker i denne forbindelse at skattepliktige ikke har kommentert skattekontorets valg av påslagssats. Sekretariatet ønsker videre å vise til Høyesteretts avgjørelse i Rt-2014-1281 hvor det går frem av sakens opplysning at klager hadde beregnet et påslag ved uttak fra enkeltpersonforetaket på 10 %. Det vises også til Klagenemnda for merverdiavgift, KMVA-2016-8895 hvor det ble etterberegnet uttaksmerverdiavgift ved arbeid på privat eiendom. Påslag var beregnet med 10 %. Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Sekretariatet påpeker, som nevnt over, at påslag kan variere. Dette innebærer at påslaget isolert sett kan tenkes lavere enn 10 % så vel som høyere enn 10 %. Når det er sagt synes det å være støtte i retts- og nemndspraksis for et påslag på 10 %. Tatt i betraktning at skattepliktige ikke har kommentert valg av sats, og det heller ikke fremgår av dokumentasjonen hvilken sats skattepliktige til vanlig benytter, finner sekretariatet, med bakgrunn i ovennevnte, at det kan legges til grunn et påslag på 10 % i denne saken.

Skattekontoret fastsatte uttaksmerverdiavgift for året 2013 med kr [...] [([...] * 1,10) * 25 %].

Sekretariatet mener at det ovennevnte, med alminnelig sannsynlighetsovervekt, gjenspeiler de faktiske forhold, og at det derfor er riktig å etterberegne utgående merverdiavgift av varer med til sammen kr [...], jf. merverdiavgiftsloven § 3-21.

1.2 Tjenester

I beregningsgrunnlaget for uttaksmerverdiavgift av medgått tid vises det til at skattepliktige ikke har ført timelister over utført arbeid. Skattepliktige har heller ikke kommet med anslag på hvor mange timer som har gått med til arbeidet med rehabilitering og nytt tilbygg og garasje. Det er foretatt byggearbeider i 2013 og 2014. Det vises til rapporten punkt 6.4.

Skattekontoret har vist til et estimat fra [...] Kalkulasjon over hvor mange timer som går med til å bygge en enebolig på 80-100 kvadratmeter grunnflate (1. etasje, kjeller og loft, normal standard). Estimatet er på 1 000 – 1 200 timer. Sekretariatet ønsker i denne forbindelse å vise til ovennevnte klagesak ([...]) hvor det fremgår at timeforbruk på oppføring av standard enebolig med loft ble estimert til mellom 1100 – 1200 timer.

I byggesøknaden er det opplyst at tilbygget er på [...] kvadratmeter. Skattekontoret har estimert et tidsforbruk til [..] timer [( [...] timer / 80 kvm) * [...] kvm.]. Når det gjelder bygging av garasjen på [...] kvadratmeter er det lagt til grunn at den er større enn tilbygget, men uten kjeller. Estimert tidsforbruk er satt til [...] timer. Samlet estimert tidsforbruk er dermed satt til [...] timer.

Når det gjelder estimert tidsforbruk vil sekretariatet bemerke at anslaget synes riktig ut fra omstendighetene i saken. Det fremgår av faktum at skattepliktige med familie har arbeidet på huset i 2013 og 2014. Det er ikke presisert nærmere hvor mye av året 2013 og 2014 som har gått med til rehabilitering utover at noe av arbeidet er utført i ordinær arbeidstid på dagtid, mens det aller meste er gjort på kveldstid og i helger. Det fremgår imidlertid i klagen at huset var meget slitt da familien startet rehabiliteringen i 2013. Etter sekretariatets vurdering kan det ut fra dette legges til grunn at det har gått med et betydelig antall timer til arbeidet. Det vises til at det arbeid som er utført er ombygging av kjeller til [...] hybler, det er bygd nytt påbygg på boligen som skal benyttes til soverom, bad og kontor, og det er i tillegg satt opp ny garasje.

Sekretariatet ønsker å vise til et eksempel som kan illustrere rimeligheten av dette anslaget. Dersom det legges til grunn at det er arbeidet [...] timer per uke, vil det i løpet av ett år utgjøre i overkant av [...] timer. Tatt i betraktning at skattepliktige ikke har kommentert det estimerte anslaget, at skattepliktige ikke har ført timelister, og videre hva som er utført av arbeid, at huset var meget slitt, og at det er opplyst at arbeidet er utført i 2013 og 2014, finner sekretariatet støtte for at et anslag på [...] timer ikke er for høyt og at anslaget ikke fremstår uriktig.

Med bakgrunn i ovennevnte finner sekretariatet at et anslag på [...] timer på det angjeldende arbeidet kan legges til grunn.

Når det gjelder beregning av timepris er det tatt utgangspunkt i skattepliktiges utgående fakturaer. I fakturaene er det benyttet timepriser på kr [...], kr [...] og kr [...] (vedlegg 7 til rapport). Det er ikke mulig å lese ut av fakturaen hvilket type arbeid som er utført til hvilken pris. Skattekontoret har tatt utgangspunkt i en timepris på kr 300. Skattekontoret har videre lagt til grunn at halvparten av arbeidet er utført i 2013 og halvparten i 2014.

Sekretariatet kan ikke se at det er argumenter som taler for at en timepris på kr 300 i dette tilfellet ikke kan legges til grunn. Det bemerkes at det er tatt utgangspunkt i skattepliktiges egne timepriser, samt at skattepliktige heller ikke her har kommentert anslaget.

Skattekontoret fastsatte beregningsgrunnlaget for uttaksmerverdiavgift av medgått tid til kr [...] ([...] * 300) for 2013 og 2014, og uttaksmerverdiavgift med kr [...] ([...] * 25 %), fordelt med kr [...] på hvert av årene 2013 og 2014.

Sekretariatet mener at det ovennevnte, med alminnelig sannsynlighetsovervekt, gjenspeiler de faktiske forhold, og at det derfor er riktig å etterberegne utgående merverdiavgift av tjenester med til sammen kr [...] jf. merverdiavgiftsloven § 3-22.

1. Tilbakeført fradrag for vare- og materialkostnader til egen bolig (økt næringsinntekt)

Det fremgår av drøftingen under punkt 1 ovenfor at skattepliktige har arbeidet på egen bolig i 2013 og 2014. Kostnader til rehabilitering av egen privatbolig anses som private.

Kostnadene er ikke pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt i foretaket. De er derfor ikke fradragsberettiget etter skatteloven § 6-1 (1). Det følger uansett av § 6-1 (2) at det ikke gis fradrag for private kostnader.

I beregningen av uttaksmerverdiavgift på materialer ble det tatt utgangspunkt i bokførte inngående fakturaer i regnskapet. Beregningsgrunnlaget ble fastsatt til (netto varekjøp) kr [...]. Skattekontoret har således redusert ligningsmessig fradrag for varekjøp (økt næringsinntekt) med kr [...].

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at nevnte beløp på kr [...] med alminnelig sannsynlighetsovervekt er private kostnader og at dette beløpet må tilbakeføres, jf. skatteloven § 6-1.

1. Innskudd og innbetalinger på konto (uteholdt omsetning)

3.1 Innbetalinger på konto fra navngitte kunder

Det følger av skatteloven § 5-1 (1) at enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet anses som skattepliktig inntekt. Dette omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer eller tjenester, jf. skatteloven § 5-30 (1). Tilsvarende skal det ved omsetning av varer og tjenester beregnes merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1 (1).

Skattekontoret har foretatt en gjennomgang av kontoutskrifter for konto [...] i [bank]. Kontoen eies og disponeres av A. I tillegg har virksomheten benyttet konto [...] i [bank].

På konto [...] er det i 2013 avdekket innbetalinger fra D (kr [...]) og E (kr [...]), og i 2014 avdekket innbetaling fra F (kr [...]) som ikke er bokført eller innrapportert. Skattepliktige har i møte 4. mai 2016 innrømmet at innbetalinger fra nevnte personer er omsetning etter utført arbeid hos dem. Det vises til rapporten punkt 7.1.

Skattekontoret fastsatte på bakgrunn av dette økt næringsinntekt med kr [...] for både 2013 og 2014. Utgående merverdiavgift ble samtidig fastsatt med kr [..] i 2013 og kr [...] i 2014.

Sekretariatet bemerker at skattepliktige ikke har kommet med merknader til varsel om etterberegning. Skattepliktige ønsker heller ikke, i følge klage på vedtak, å bruke ressurser på å dokumentere eller føre bevis for annet faktum.

Sekretariatet bemerker at det følger av skatteforvaltningsloven § 8-1 (ligningsloven § 4-1, tilsvarende merverdiavgiftsloven § 15-1) at det er skattepliktige som er ansvarlig for egne skattemessige forhold og at disse korrekt blir innberettet til skattemyndighetene. Skattepliktige skal opptre aktsomt og lojalt.

Videre vil sekretariatet bemerke at dersom skattepliktige mener at skattekontoret har lagt til grunn et uriktig, underforstått et for høyt anslag over omsetning, vil det være grunn til å tro at han ville søkt å motbevise dette. Når skattepliktige derimot ikke finner grunn til å bruke ressurser på å motbevise det faktum skattekontoret har lagt til grunn er det etter sekretariatets vurdering tvert om mest sannsynlig at skattekontorets anslag ikke er for høyt. Sekretariatet presiserer for øvrig at de nevnte beløp må anses å gjelde næringsvirksomhet. Sekretariatet finner ikke holdepunkter for en annen vurdering.

Sekretariatet mener at det ovennevnte, med alminnelig sannsynlighetsovervekt, gjenspeiler de faktiske forhold, og at det derfor er riktig å etterberegne næringsinntekt med kr [...] for både 2013 og 2014 (samlet kr [...]), og utgående merverdiavgift med kr [...] for både 2013 og 2014 (samlet kr [...]), jf. skatteloven §§ 5-1 (1) og § 5-30 (1) og merverdiavgiftsloven § 3-1 (1).

3.2 Kontant omsetning

Videre har skattekontoret vist til en rekke kontantinnskudd på konto tilhørende skattepliktige. En del av disse innskuddene er foretatt i 2015, to i 2013 og ett i 2014 - den 15. desember 2014. Etter skattepliktiges opplysning og historikk med en rekke uttak og innskudd har skattekontoret lagt til grunn at innskuddene i 2013 kan stamme fra uttak fra skattepliktiges egne konti og har lagt til grunn at dette ikke er omsetning. Når det gjelder innskuddet foretatt 15. desember 2014 har skattekontoret lagt til grunn at dette er omsetning. Skattekontoret finner ingen korresponderende uttak fra skattepliktiges konti i forkant av innskuddet. Det vises til rapporten punkt 7.2.

Skattekontoret fastsatte på bakgrunn av dette økt næringsinntekt med kr [...] for 2014. Utgående merverdiavgift ble samtidig fastsatt med kr [...].

Sekretariatet viser til vår vurdering i ovennevnte punkt 3.1 som i sin helhet legges til grunn også her.

Sekretariatet mener at det ovennevnte, med alminnelig sannsynlighetsovervekt, gjenspeiler de faktiske forhold, og at det derfor er riktig å etterberegne næringsinntekt med kr [...] for 2014, og utgående merverdiavgift med kr [...] for 2014, jf. skatteloven §§ 5-1 (1) og § 5-30 (1) og merverdiavgiftsloven § 3-1 (1).

3.3 Innbetalinger på konto tilhørende skattepliktiges ektefelle

Skattekontoret har innhentet informasjon fra kunde G. G har opplyst at de hadde satt inn til sammen kr [...] på konto tilhørende B (A´s ektefelle) for kjøp av materialer knyttet til arbeid med omlegging av tak, bytte- og forsterke bærebjelke, reparasjon av vinduer, sette opp [...] terrasser, samt en del innvendig arbeid. Innbetalingene er ikke bokført i regnskapet. Det vises til rapporten, punkt 8.

Skattekontoret fastsatte på bakgrunn av dette økt næringsinntekt med kr [...] for 2013. Utgående merverdiavgift ble samtidig fastsatt med kr [...].

Sekretariatet viser til vår vurdering i ovennevnte punkt 3.1 som i sin helhet legges til grunn også her.

Sekretariatet mener at det ovennevnte, med alminnelig sannsynlighetsovervekt, gjenspeiler de faktiske forhold, og at det derfor er riktig å etterberegne næringsinntekt med kr [...] for 2013, og utgående merverdiavgift med kr [...] for 2013, jf. skatteloven §§ 5-1 (1) og § 5-30 (1) og merverdiavgiftsloven § 3-1 (1).

1. Inntekt ved utleie av egen bolig

Leieinntekter er som hovedregel skattepliktig etter skatteloven § 5-1 jf. § 5-20. Det følger imidlertid av skatteloven § 7-2 jf. § 7-1 (1) at inntekt ved utleie av hybler i bolig som blir fritakslignet på eiers hånd, dvs. enebolig, tomannsbolig, rekkehus og leiligheter, ikke er skattepliktig når eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk regnet etter utleieverdien, eller når hele eller større deler av boligen leies ut for inntil 20 000 kroner i inntektsåret. Skattefritaket omfatter ikke flermannsboliger, jf. § 7-2 (3).

Kontrollen har avdekket at skattepliktige driver med utleie av [...] boenheter i underetasjen i boligen hvor skattepliktige bor. Skattepliktige har i møte den 4. mai 2016 opplyst at han og familien benytter hovedetasjen og noe av underetasjen selv. Boligen er på totalt [...] kvadratmeter. I underetasjen leier skattepliktige ut [...] hybler på til sammen [..] kvadratmeter. I epost den 14. mai 2016 (som del av vedlegg 2 til rapport) har skattepliktige omtalt boenhetene i kjelleren som "[...]".

Skattekontoret har tatt utgangspunkt i innbetalinger på konto [...] hvor underbilag fra bank viser at det er betaling for leie. I 2014 er det til sammen kommet inn kr [...] og i 2015 er det kommet inn til sammen kr [...]. Skattekontoret viser videre til at månedsleie for de [...] hyblene stort sett har vært på til sammen kr [...].

Skattekontoret har videre vist til at leieverdien på den del av boligen som ikke er utleid må være på mer enn kr [...] per måned, og at samlet leieverdi for hele boligen må være på mer enn kr [...] per måned. Det vises til at et søk på finn.no på eneboliger i hele landet med utleiepris over kr [...] pr måned, ikke gir noen enebolig som leies ut til en så høy pris på steder som kan sammenlignes med [sted]. Skattekontoret har derfor vurdert det dit hen at utleieverdien av de [...] boenhetene i underetasjen er større enn utleieverdien for den del av boligen som ikke er utleid. Leieinntektene er derfor ansett som skattepliktig kapitalinntekt.

Videre la skattekontoret til grunn at skattepliktig inntekt fra utleie kunne reduseres med kostnader forbundet med utleie, eksempelvis kostnader til kommunale avgifter og forsikringer. Normalt vedlikehold av den utleide delen ble også ansett fradragsberettiget, men ikke påkostninger. Fradragsberettigede kostnader ble deretter fastsatt ved skjønn til kr [...] pr år.

Skattekontoret fastsatte på bakgrunn av dette netto skattepliktig inntekt med kr [...] for 2014.

Skattepliktige har i klagen anført at leieprisene sentralt i [sted] er meget høye, og at utleien i [adresse] faller inn under skatteloven § 7-2 som ikke skattepliktig. Skattepliktige viser til kopi av annonse om utleie av eiendom på [...] kvadratmeter i [sted] for kr [...] pr. måned, og at [sted] er mindre sentralt enn [sted]. Videre anfører skattepliktige at leieinntektene for de [...] hyblene som leies ut er til sammen kr [...] pr. måned + strøm.

Sekretariatet bemerker at det følger av skatteforvaltningsloven § 8-1 (ligningsloven § 4-1) at skattepliktige skal bidra til at hans skatteplikt blir klarlagt og oppfylt. Det bemerkes i denne sammenheng at skattepliktige er oppfordret til å legge frem leiekontrakter for hvert av utleieforholdene uten å ha etterkommet dette.

Sekretariatet viser til at de [...] leieforholdene består av H og I som er gift. Disse betaler kr [...] per måned. Videre er det J som betaler kr [...] per måned. Endelig er det K og L som også er gift. Disse betaler kr [...]. Det vises til rapporten punkt 11.

I henhold til oversikt over innbetalinger på konto og bankbilag som dokumenterer hva det enkelte leieforhold genererer av inntekt, kan det slås fast at alle leieforholdene er aktive senest fra og med november 2014. Dokumentasjonen viser videre at samlet leieinntekt fra november 2014 og ut 2015 per måned er kr [...], foruten februar 2015 hvor I ikke har betalt leie på kr [...] {[...] = [([...] * 12) – [...]]}.

I perioden før november 2014 er husleieinnbetalingene noe mer uregelmessig. Leieforholdet med H og I kan se ut til å ha startet fra [...] 2014 hvor kr [...] blir innbetalt på kontoen til skattepliktige. I slutten av [..] 2014 blir det imidlertid innbetalt kr [...]. Det fremgår ikke hva dette beløpet gjelder. Skattekontoret har lagt til grunn at dette er husleie. Skattepliktige har ikke kommentert dette.

Videre kan det synes som at K og L starter leieforholdet i [...] 2014 hvor kr [...] blir innbetalt. Sammen med dette beløpet følger også en innbetaling på kr [...]. Det fremgår ikke hva dette beløpet gjelder. Skattekontoret har lagt til grunn at dette er husleie. Skattepliktige har ikke kommentert dette. Videre reduseres leievederlaget til kr [...] i august før det i september, november og desember øker til kr [...]. I oktober samme år innbetales et samlet beløp på kr [...] fordelt på kr [...], kr [...] og kr [...]. Årsaken til at beløpet er så høyt i oktober fremkommer ikke.

Leieforholdet med J synes å starte i [...] 2014 hvor det betales inn kr [...]. I [..] 2014 blir det innbetalt kr [...]. Det fremgår ikke hva dette beløpet gjelder. Skattekontoret har lagt til grunn at dette er husleie. Skattepliktige har ikke kommentert dette.

Med bakgrunn i det ovennevnte legger sekretariatet til grunn at leievederlaget på kr [...] per måned representerer markedsverdien av det samlede utleieforholdet og utleiearealet.

Sekretariatet bemerker kort at det ikke foreligger dokumentasjon som tilsier at det er snakk om å vurdere boligeiendommen som en flermannsbolig. Sekretariatet viser i denne forbindelse til plantegninger over boligen, herunder særlig underetasjen (vedlegg 4 til rapport) hvor det fremstår som at boenhetene i underetasjen har felles inngang, felles stue, kjøkken og bad, men separate soverom. Etter sekretariatets vurdering vil ikke dette kvalifisere som en flermannsbolig, jf. Ot.prp. nr. 42 (1974-75) side 24, jf. skatteloven § 7-2 (3). Sekretariatet har imidlertid ikke nok informasjon til å verken konkludere eller vurdere dette mer inngående.

Sekretariatet mener derfor at spørsmålet om skatteplikt må avgjøres ut fra en vurdering om skattepliktige benytter minst halvparten av boligen til eget bruk, regnet etter utleieverdien, jf. skatteloven § 7-2 (1) bokstav a.

Som det fremgår av ovennevnte legger sekretariatet til grunn at verdien av de [...] hyblene er kr [...] per måned. Dette medfører at markedsverdien av den del av boligen skattepliktige selv benytter minst må utgjøre kr [...] per måned. Det bemerkes imidlertid at det ikke fremgår av faktum i saken hva den delen av boligen som skattepliktige selv benytter består av, herunder hvor mange rom det er, type rom, ei heller hvilken standard denne delen av boligen er i. En detaljert sammenligning av markedspriser er derfor ikke mulig.

Skattepliktige har anført at leieprisene sentralt i [sted] er meget høye. Skattepliktige viser også til en annonse om utleie av eiendom på [...] kvadratmeter i [sted] for kr [...] pr. måned, og at [sted] er mindre sentralt enn [sted]. Utover dette har skattepliktige ikke dokumentert med takst eller annen objektiv vurdering hva utleieverdien av den del av boligen som skattepliktige selv med familie benytter er, eller at den er høyere enn leieverdien for utleid del.

Til dette vil sekretariatet bemerke at i følge Statistisk Sentralbyrås "Leiemarkedsundersøkelsen" er [sted] ikke en del av [sted]. En sammenligning med utleiepriser i [sted] er derfor ikke relevant. Videre bemerkes kort at leieprisen på den boligen som skattepliktige viser til i annonsen er redusert fra kr [...] i september 2016 til kr [...] og kr [...] per midten av august 2017 (det finnes to tilnærmet identiske boligannonser hvor den ene har fire soverom, den andre tre). Det bemerkes også at dette gjelder (hel) enebolig. I denne saken er det markedsverdien av den del av boligen skattepliktige selv benytter som er av interesse.

Sekretariatet har utført et søk på finn.no på leiligheter, rekkehus, tomannsboliger mv. i området [sted] og [sted] med utleiepris over kr [...]. Det er for ordens skyld også foretatt søk på eneboliger. Sekretariatet kan ut fra søket ikke se at det finnes boliger tilsvarende den skattepliktige selv benytter som har en utleieverdi på minst kr [...].

Sekretariatet har også utført et søk i Statistisk Sentralbyrås "Leiemarkedsundersøkelsen" som gir et anslag på predikert leie med variablene "[sted]", "5-roms eller flere 180 kvm" og årene "2012-2016". Det er ikke mulig å søke på boliger større enn dette. I 2013 var predikert månedsleie ca. kr [...]. I 2014 var predikert månedsleie kr [...]. Sekretariatet anser dette kun for å være anslag og gjennomsnitt på oppnådd leie for boliger med nevnte parametere, men det gir likefullt et visst inntrykk av hvilken leie som var mulig å oppnå.

Sekretariatet vil endelig bemerke at det vil være enklere å oppnå høyere pris ved utleie av hybler eller enkeltrom, enn det er ved utleie av større enheter. Sekretariatet ønsker i denne forbindelse å vise til Gulating lagmannsretts avgjørelse av 4. mars 2015 (LG-2014-115712) hvor det subsidiært var spørsmål om utleieverdien av det utleide areal var høyere enn utleieverdien for resten. Det ble av retten lagt til grunn at det ved utleie av enkeltrom er lettere "å tyne markedet" enn det er ved utleie av større enheter. Videre la retten avgjørende vekt på klagers dokumentasjon i form av innhenting av takst, prisundersøkelser og analyser som underbygget påstanden om at utleieverdien av klagers del av bolig var høyere enn resten.  

Med bakgrunn i ovennevnte momenter finner sekretariatet at det er alminnelig sannsynlighetsovervekt for at utleieverdien av de [...] hyblene i underetasjen er større enn utleieverdien for den del av boligen som ikke er utleid og som skattepliktige selv benytter. Unntaket i skatteloven § 7-2 (1) bokstav a kommer derfor ikke til anvendelse. Leieinntektene på kr [...] blir derfor å anse som skattepliktig kapitalinntekt etter hovedbestemmelsen i skatteloven § 5-1, jf. § 5-20.

Når leieinntekter blir ansett som skattepliktige følger det av skatteloven § 6-1 (1), jf. § 6-11 at det gis fradrag for kostnader blant annet til kommunale avgifter, forsikringer og vedlikehold. Skattekontoret fastslo i denne forbindelse et skjønnsmessig fradrag på kr [...]. Sekretariatet gir sin tilslutning til dette anslaget.

Sekretariatet finner med dette at det med alminnelig sannsynlighetsovervekt er mest riktig å øke netto skattepliktig kapitalinntekt med kr [...], jf. skatteloven § 5-1, jf. § 5-20.

Sekretariatet foreslår at det fattes slikt

 

                              v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 02      

 

Medlemmene Folkvord, Holst Ringen og Sunde sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

Det ble 24. september 2017 fattet slikt

 

                              v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.