Lovhenvisninger:

skatteforvaltningsloven 13-4 tredje ledd

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A, f.nr [...] har kjøpt og solgt bruktbiler i perioden 2011 – 2013. Han registrerte et enkeltpersonforetak 15.07.2014 med næringskode 45.112 "Detaljhandel med biler og lette motorvogner, unntatt motorsykler".

Virksomheten ble varslet om kontroll i brev fra Skatt x datert 11.11.2014. Kontrollen ble gjennomført i november/desember 2014, og rapporten er datert 16.12.2014. Det ble avdekket at A hadde omsatt minst 95 kjøretøy fra 2011 t.o.m. 13.10 2014. Han har kjøpt og solgt kjøretøyene selv.

A hadde ingen dokumentasjon for kjøp og salg før virksomheten ble registrert, og det foreligger således ikke noe regnskap. Det er ikke oppgitt noen inntekt av dette salget til skattemyndigheten.

I henhold til rapport ble det varslet om følgende endringer av inntekt og merverdiavgift:

Merverdiavgift

Rapportens avsnitt	Utgående avgift	Inngående avgift	Totalt
		3 000	-3 000

 

 

Ligning

 

Rapportens avsnitt - Inntekt	2011	2012	2013	Totalt
	217 197	326 745	301 164	845 106
Sum	217 197	326 745	301 164	845 106

 

Rapportens avsnitt - Personinntekt	2011	2012	2013	Totalt
	217 197	326 745	301 164	845 106
Sum	217 197	326 745	301 164	845 106

 

De varslede endringene gjelder samme forhold, beregnet inntekt ved salg av bruktbiler. Omfanget er så stort at det må anses som næring. Under kontrollen har vi kontaktet 95 kjøpere og 75 selgere, og har fått svar fra 33 selgere og 40 kjøpere. I tillegg er det kontaktet 7 næringsdrivende hvorav 6 har gitt svar. Det er i den forbindelse sendt inn noen kontrakter, og disse viser at A er kjøper eller selger.

Ved gjennomgang av As bankkonti er det avdekket innskudd/overførsler som kan relatere seg til bilomsetningen. Det er også foretatt kontante uttak. Omsetning av bilene foregår i hovedsak kontant.

Ifølge kjøretøyeierlister fra tolletaten har A i kontrollperioden hatt 98 biler registrert på seg. Brukerkonti hos "Finn.no" er kontrollert, og det er avdekket at de fleste bilene annonsert på As e-postkonto har vært registrert på han selv. I forbindelse med kontrollen fikk han tilsendt et regneark hvor han ble bedt om å fylle inn salgs/ og kjøpsummer. Han har fylt ut dette i den grad han husker, og at det derfor ikke er helt nøyaktig.

Ved beregning av omsetningen foreligger følgende kategorier bilsalg:

• salg der både kjøpe- og salgssum er kjent
• salg der kun salgssummen er kjent
• salg der kun kjøpesum er kjent
• salg der verken kjøpe- eller salgssum er kjent

Som vedlegg 1 til rapporten er det utarbeidet et regneark hvor det ved hjelp av fargekoder viser de forskjellige kategoriene.

• sort skrift          – pris oppgitt fra kjøper/selger
• grønn skrift      – pris oppgitt fra A
• rød skrift          - skjønnsmessig beregnet kjøps- og salgssum                                              
• blå skrift           - tilfeller der verdien er en innbyttebil

Det er tatt utgangspunkt i de tilfeller hvor vi har både kjøp- og salgssum som gir grunnlag for å beregne en gjennomsnittlig fortjeneste. Det er beregnet en bruttofortjeneste på 20%. vi understreker i denne forbindelse at de opplysningene A har kommet med har blitt lagt til grunn. Det er beregnet en gjennomsnittlig fortjeneste på kr 3 000 pr bil, og dette har blitt lagt til grunn i de tilfellene der ingen faktorer er kjent.

Når det gjelder kostnader har virksomheten i hovedsak betalt dette kontant. For kostnader som utgjør kr 10 000 eller mer gis det ikke fradrag jfr skatteloven § 6-51 nr 1 og 2 og mval § 8-8 nr 1.

Manglende oppgitt inntekt er beregnet som følger:

2011:

Omsetning av brukte biler                            kr 269 197

Fradrag kjøp av bil                                       kr   48 000

Fradrag skjønnsmessige kostander             kr     4 000

Nettoinntekt næring                                      kr 217 197

Personinntekt økes tilsvarende.

2012:

Omsetning av brukte biler                              kr 412 446

Fradrag kjøp av bil                                         kr   81 701

Fradrag skjønnsmessige kostnader               kr     4 000

Nettoinntekt næring                                        kr 326 745

Personinntekt økes tilsvarende.

2013:

Omsetning av brukte biler                                kr 417 559

Fradrag kjøp av bil                                           kr 112 395

Fradrag skjønnsmessige kostnader                 kr     4 000

Nettoinntekt næring                                          kr 301 164

Personinntekt økes tilsvarende.

Det er under kontrollen opplyst at A ikke hadde kvittering for kostnader. Det er allikevel tatt hensyn til et minimum av kostnader når det gjelder merverdiavgift. Det er derfor fastsatt inngående merverdiavgift med kr 1 000 pr år henført til 3.termin hvert år.

Det er varslet tilleggsskatt med 30% for alle tre årene.

Det har ikke kommet innsigelser til varselet, og vedtak ble fattet i henhold til varselet 23.02.2016."

Sekretariatet sendte utkast til innstilling på partsinnsyn til skattepliktiges fullmektig 16. januar 2020 med 14 dagers tilsvarsfrist. Vi har ikke mottatt kommentarer eller anmodning om fristutsettelse. Saken meldes opp til behandling i Skatteklagenemnda.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling. Ett av medlemmene var uenig i at saken skulle avvises, og ved voteringen 9. mars 2020 stemte hun for at saken skulle tas til behandling i Skatteklagenemnda. De øvrige medlemmene tiltrådte sekretariatets forslag til avvisning.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Advokat B har sendt inn klage på vegne av A, datert 06.03.2017. Klagen er mottatt innenfor fristen på ett år. Det blir i klagen vist til at A mottar uføretrygd fordi han har [...]. Skattekontoret ba om å få utdypet dette, og vi mottok helseerklæringer vedr. A ved brev av 27.04.2017. Vi mottok også kopi av et brev sendt til Nav datert 28.08.2016 hvor A sier litt om bilsalget sitt. Vi har av hensyn til As helseproblemer, kommet til at klagen bør behandles selv om den er mottatt etter den ordinære klagefristen er utløpt.

I klagen går det fram at A erkjenner å ha hatt en inntekt fra salg av biler, men han har ikke tenkt på at dette var skattepliktig. Han mener netto fortjeneste pr bil har vært ca kr 3 500, og at total skattepliktig inntekt for disse årene har vært kr 175 000. Han mener vedtaket er for høyt, særlig fordi det ikke er hensyntatt hans totale kostnader.

I klagen kommer det fram at skattekontorets vedtak har resultert i at As uføretrygd har blitt stanset fordi han har hatt denne inntekten som ikke har vært oppgitt. A mener at den reelle inntekten har vært langt lavere fordi det ikke er hensyntatt hans kostnader. Dette er en sak som behandles av Nav."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 12-1 (tidl. ligningsloven § 9-5 nr 1 a) kan skattemyndighetene endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig. Før fastsettingen tas opp til endring, skal skattemyndighetene vurdere om det er grunn til det under hensyn til bl.a. den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, jfr skatteforvaltningsloven § 12-1, 2.ledd. Dette vedtaket er fastsatt i 2016, og det er ligningsloven § 9-5 nr 1 a som er hjemmel for vedtaket.

Når det gjelder den skattepliktiges forhold kan f.eks. sykdom spille inn. I denne saken har ikke skattekontoret vært klar over As sykdom da vedtaket ble fattet. I forbindelse med klagen har det vært innhentet erklæringer om hans helse fra fastlegen og fra [...]. Det er beskrevet at han er betydelig preget av sin sykdom, og at han [...]. Han har omsorg for sin datter 50% og anser reparasjon av bruktbiler som en hobby som betyr mye for ham.

Det er ingen tvil om at han har drevet med kjøp og salg av biler. Det er dokumentert gjennom annonsering på Finn.no og ved at han har hatt 98 biler registrert på seg i kontrollperioden. Skattekontoret kan derfor ikke se at hans sykdom begrunner at saken ikke skal tas opp til endring.

Klager erkjenner at han har kjøpt og solgt biler, og han oppgir en nettofortjeneste på kr 3 500 pr bil. Han har selv gitt opplysninger i forbindelse med kontrollen om hva han har hatt i fortjeneste på de forskjellige salgene, i den grad han husker. Dette er lagt til grunn av kontrollør. Hvis det er biler solgt av andre er dette også tatt hensyn til. I en del tilfeller har vi opplysninger fra både kjøper og selger av bilene, og fortjenesten viser seg også å være høyere enn det A opplyser. Alle disse opplysningene går fram av regnearket som ligger som vedlegg 1 til rapporten hvor de forskjellige typetilfeller salg har en egen fargekode.

Skattemyndighetene avgjør hvilket faktisk forhold som skal legges til grunn for ligningen av den enkelte skattyter etter en prøving av de opplysninger som er gitt, og de øvrige opplysninger som foreligger, jfr ligningsloven § 8-1. Skattemyndighetene skal legge det mest sannsynlige faktum til grunn.

Advokat B skriver på vegne av klager at det er tatt for lite hensyn til kostnader. Årsaken til at det ikke er tatt hensyn til en del av kostnadene er at dette gjelder kostnader på kr 10 000 eller mer som er betalt kontant. Disse kostnadene er ikke fradragsberettiget jfr skatteloven § 6-51, nr 1 og 2. Denne bestemmelsen medfører at kostnader man faktisk har hatt ikke kan fradragsføres. Vi har dessuten kun kostnadene på anskaffelse av bilene. Det er ikke oppgitt kostnader utover dette, selv om han sier at han har hatt kostnader til reparasjoner. Det er heller ikke avdekket kostnader på hans konto som kan dokumentere dette.

Skattekontoret mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at A har hatt omsetning av biler slik den skjønnsmessige beregningen viser. Det finnes ikke kostnadsbilag, og derfor er kostnader som ikke er betalt over bank og som utgjør kr 10 000 eller mer ikke fradragsberettiget.

Tilleggsskatt:

Tilleggsskatt skal ilegges hvis en skattepliktig har unnlatt å levere pliktige opplysninger, eller levert uriktige/ufullstendige opplysninger og opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler jfr ligningsloven § 10-2 jfr § 10-4 nr 1. Beviskravet gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen.

A har gitt uriktige/mangelfulle opplysninger ved ikke å oppgi inntekt av salg av brukte biler for årene 2011, 2012 og 2013. Disse manglende opplysningene har ført til at det har blitt beregnet for lav skatt.

Det er foretatt en skjønnsmessig beregning av omsetning av brukte biler som ikke er oppgitt til skattemyndigheten. Det er ikke regnskap eller bilag for virksomheten. Det er konkludert med at det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det har vært omsatt biler og at unnlatt oppgitt inntekt tilsvarer det skjønnsmessig beregnede beløpet som går fram rapportens pkt. 6.4 og vedlegg 1 til rapporten. Grunnvilkåret for tilleggsskatt er således oppfylt.

Tilleggsskatt skal ikke ilegges når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelige. Det er i forbindelse med klagen opplyst og dokumentert at A har [sykdom] som han har slitt med i mange år. Han har opplyst at hans hensikt har ikke vært å tjene penger, men å ha noe å gjøre som han er interessert i.

A må ha hatt en ganske stor aktivitet ved sin virksomhet med kjøp og salg av biler. Han har hatt kontakt både med kjøpere og selgere, og har foretatt registrering av bilene. Vi har fått fremlagt kontrakter han har fylt ut, og han har tatt ut kontanter som kan tyde på at det er foretatt kontante betalinger. Betalingene har i stor grad ikke gått over bank. Han har ikke tatt vare på bilag i den grad han har hatt det, men det behøver ikke skyldes sykdommen. Skattekontoret finner ikke å kunne anse sykdommen hans som en unnskyldighetsgrunn i forhold til ileggelse av tilleggsskatt.

Det er beregnet følgende inntektstillegg:

2011:

Økning næringsinntekt              kr 217 197

Økning personinntekt                kr 217 197

Tilleggsskatt ilagt med 30%

2012:

Økning næringsinntekt              kr 326 745

Økning personinntekt                kr 326 745

Tilleggsskatt ilagt med 30%

2013:

Økning næringsinntekt              kr 301 164

Økning personinntekt                kr 301 164

Tilleggsskatt ilagt med 30%

Merverdiavgift:

2011:    inngående merverdiavgift kr 1 000

2012:    inngående merverdiavgift kr 1 000

2013:    inngående merverdiavgift kr 1 000"

 

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage avvises.

Spørsmålet i saken er om innsigelsene mot endringsvedtaket er fremsatt innenfor ettårsfristen og skal tas til behandling som klagesak.

Endringsvedtaket er datert 23. februar 2016, mens klagen fra skattepliktige er datert 6. mars 2017. Ettårsfristen i skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd var på det tidspunktet utløpt, men skattekontoret opplyser at skattepliktiges fullmektig var i kontakt med skattekontoret i februar 2017 og informerte om skattepliktiges sykdom. Skattekontoret tok klagen til behandling ved å skrive redegjørelse til sekretariatet. Så langt sekretariatet kan se, har ikke skattekontoret gitt utsettelse på klagefristen. Skattepliktige har heller ikke fremsatt en foreløpig klage før fristens utløp, men anmodet i brev datert 22. februar 2017 om innsyn i sakens dokumenter. Skattekontoret sendte kopi av saksdokumentene i brev datert 2. mars 2017. Klagen ble først fremsatt i brev datert fire dager senere.

Ifølge skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd siste punktum skal henvendelser som kommer inn mer enn ett år etter at vedtak er truffet ikke behandles som klagesak. Iht. SKDs Rutine for behandling av klager skal henvendelser som er kommet inn etter ettårsfristen avvises av skattekontoret dersom skattekontoret ikke finner grunn til å ta saken opp til endring. Eventuell klage på slik avvisning skal ikke til nemnda, med mindre klagen gjelder selve spørsmålet om ettårsfristen er oversittet.

I redegjørelsen til sekretariatet innstiller skattekontoret på at endringsvedtaket fastholdes.

Sekretariatet mener at en anmodning om innsyn i sakens dokumenter verken utgjør en klage eller anmodning om utsettelse av klagefrist. Vi mener også at skatteforvaltningsloven § 13-4 andre ledd ikke kan overstyre ettårsregelen ved at skattepliktige innvilges seks uker ekstra frist etter at anmodning om informasjon ble sendt i brev 22. februar 2016. Ettårsregelen må anses som absolutt, og skattekontoret kan ikke gi utsettelse som strekker seg utover fristens utløp. På bakgrunn av ovenstående innstiller sekretariatet på at skattepliktiges fremsatte klage avvises fordi den er fremsatt etter at ettårsfristen er utløpt.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen avvises.

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndsmedlem Maj Hines tok følgende dissens ved voteringen:

"Uenig i innstillingen om å avvise klagen. Jeg mener at de konkrete omstendighetene i saken om at skattekontoret ikke var kjent med senere dokumentert sykdom da vedtak ble fattet, samt det forhold at klagers fullmektig ba om innsyn i sakens dokumenter før utløpet av 1-års fristen, taler for at klagen behandles. Hertil kommer at skattekontoret behandlet klagen 4 dager senere, skrev redegjørelse i saken og sendte den til Skatteklagenemnda for behandling. Klager har da hatt en berettiget forventning om klagebehandling. Enkelte forhold ved den konkrete skjønnsutøvelsen (i svært liten grad hensyntatt kostnader ved skjønnsberegningen), samt høy sats for tilleggsavgift, kan videre tilsi at saken burde vært klagebehandlet."

Sekretariatets merknader til dissensen

Sekretariatet fastholder begrunnelsen gitt under punktet Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling.

I tillegg viser sekretariatet til Skatteforvaltningshåndboken 5. utgave 2019 side 555 der det står følgende om klager som er innkommet etter utgangen av ettårsfristen:

"[...] Dersom det har gått mer enn et år siden det påklagede vedtaket ble fattet, kan ikke klagen behandles etter klagereglene i Kapittel 13 Klage. Fristen er absolutt, og det er ikke adgang til å gi utsettelse på denne fristen. En klage som kommer inn etter at ettårsfristen er utløpt, skal behandles som en anmodning om at skattemyndighetene tar opp saken til endring av eget tiltak etter Kapittel 12 Endring uten klage. Dersom skattekontoret kommer til at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til behandling, er det ikke klagerett på denne beslutningen [...]".

Dersom skattekontoret mente det var grunnlag for å gi skattepliktige helt eller delvis medhold i klagen, burde skattekontoret tatt opp saken til endring av eget tiltak. Skattekontoret har i innstillingen til sekretariatet fastholdt realiteten i endringsvedtaket og saken er dermed ikke tatt opp til endring. Skattekontoret skulle derfor ha avvist klagen i tråd med skatteforvaltningsloven § 13-6 andre ledd.

Sekretariatet mener at de hensynene det dissenterende nemndsmedlemmet anfører, ville talt for at saken tas til realitetsbehandling om den ordinære klagefristen på seks uker var oversittet, og klagen ikke var fremsatt etter utløpet av ettårsfristen, jf. den skjønnsmessige vurderingen som i slike tilfeller skal foretas med bakgrunn i skatteforvaltningsloven §13-4 tredje ledd første punktum.

I Prop. 38 L (2015-2016) punkt 19.6.3 side 194 blir det uttalt følgende om formålet med ettårsfristen:

"[...] Formålet med bestemmelsen er særlig å begrense forvaltningens arbeidsbelastning med gamle saker. Når en skattepliktig eller tredjepart får et vedtak rettet mot seg, har vedkommende en særskilt oppfordring til å sette seg inn i vedtakets innhold. Etter departementets syn er det ikke urimelig at det settes en ytre grense for hvor lenge en klager kan oversitte klagefristen og at saken likevel behandles som en klagesak. Departementet opprettholder forslaget om en ettårsfrist for at en klage skal kunne tas under behandling som klagesak. Kommer klagen inn etter utløpet av ettårsfristen, skal den behandles som en anmodning til skattemyndighetene om at disse på eget initiativ skal ta saken opp til endring etter lovens kapittel 12, jf. §§ 12-1 og 12-11. I motsetning til det som gjelder ved vedtak om å avvise klager som kommer inn innenfor ettårsfristen, er det ikke klagerett på skattemyndighetenes beslutninger om ikke å ta opp saken til endring på eget initiativ [...]".

Sekretariatet mener at klagen skal avvises, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 første ledd.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen avvises.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 13.05.2020

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Helene Haugland, medlem

                        Agnete Velde Jansson, medlem

                        Stig Øye, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                            v e d t a k:

 

Klagen avvises.