Stor avdeling 01

NS 122/2017

 

Saksforholdet:

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattyter var ved utgangen av inntektsåret 2015 registrert bosatt på [adresse 1]. I følge meldte adresseendringer til folkeregisteret har skattyter meldt flytting mellom ulike adresser seks ganger i 2015.

For inntektsåret 2015 har skattyter sendt inn selvangivelse elektronisk via altinn. Det er ved innlevering av selvangivelse ikke fremmet noe krav om skattebegrensning på grunn av liten skatteevne.

I 2015 hadde skattyter skattepliktige inntekter bestående av arbeidsavklaringspenger fra NAV med   kr 96 327 og lønn fra A [arbeidsgiver] på kr 5 750. Samlede skattepliktige inntekter utgjorde kr 102 077.

Skatteoppgjøret ved ordinær ligning for 2015 er datert 22.06.2016 og viser følgende tall i skatteklasse 1:

 

Nettoformue:                Kr           0

 

Alminnelig inntekt:        "     68 075

 

Personinntekt lønn:       "   102 077

 

Utlignet skatt:               "     13 143

Skattekontoret mottok klage på ligningen 16.04.2017. I forbindelse med mottatt klage sendte skattekontoret i brev av 03.05.2017 ut en anmodning om innsending av tilleggsopplysninger til bruk ved vurdering av en eventuell skattebegrensning. Skattekontoret har mottatt tilsvar fra skattyter på denne henvendelsen 11.05.2017."

Skattepliktige ble i brev datert 2. september 2017 gitt innsyn i sekretariatets innstilling til skatteklagenemnda, med mulighet til å komme med merknader til innstillingen innen 18. september 2017. Skattepliktige innga ikke merknader til sekretariatets innstilling.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling hvor det foreligger dissens. Saken skal derfor til behandling i stor avdeling.

 

Skattepliktige anfører:

Skatt X har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"I sin klage viser skattyter til at hun søker om skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 på grunn av liten skatteevne i 2015.

Årsaken til at klagen kommer sent er at skattyter først nå har hatt kunnskap om at hun hadde anledning til å søke om skattebegrensning.

Klagen er ikke ytterligere begrunnet. "

 

Skattekontorets vurdering:

Skatt X har vurdert klagen slik:

Etter skfvl. § 13-4 første ledd er klagefristen seks uker. I denne saken er vedtaket (skatteoppgjøret for 2015) som påklages datert 22.06.2016. Dette tilsier at klagefristen etter skfvl. § 13-4 første ledd utløp rundt midten av august 2016.

Skattyters klage er innkommet 16.04.2017, og klagefristen er dermed vesentlig oversittet.

Selv om klagefristen er oversittet, kan skattemyndighetene ta klagen under behandling dersom det er grunn til det jf. skfvl. § 13-4 tredje ledd. Det skal da tas en samlet vurdering av klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.

I denne saken finner skattekontoret å kunne behandle skattyters klage selv om klagefristen er oversittet. Det er ved vurdering av momentene nevnt ovenfor lagt særskilt vekt på at tiden som er gått ikke er til hinder for at saken kan tas opp til behandling.

Skattyters skattepliktige inntekter har i 2015 bestått av arbeidsavklaringspenger fra Nav i tillegg til noe lønn. Dette er ytelser som ikke omfattes av de stønader som er nevnt i skatteloven § 17-1. Skattyters krav om skattebegrensning må derfor vurderes etter skatteloven § 17-4.

Første til tredje ledd i denne bestemmelsen lyder:

"1.        Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

2. Ved avgjørelsen etter første ledd skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og hos andre husholdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skattefrie inntekter, unntatt sosiale stønader.

3. Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når

a) skattyters inntekt og formue ved ligningen er fastsatt ved skjønn,

b) skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året,

c) inntektsnedgangen er forbigående,

d) den lave inntekten skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket e.l."

Bestemmelsen åpner for en konkret skjønnsmessig vurdering av den enkeltes individuelle behov for skattebegrensning. Det faktum at lovgiver formulerer at inntekten "ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv (....)", og at skattyters generelle økonomiske stilling er slik at det foreligger et "påtakelig" behov for skattenedsettelse markerer en terskel og tilsier at det skal en del til før bestemmelsen kan anses oppfylt. I Ot.prp. nr. 16 (1982-1983) uttales det at skattebegrensning til andre enn de som omfattes av skatteloven § 17-1 gis til de som er avhengig av å leve på lave inntekter. Dette vil omfatte skattytere som av en eller annen årsak har fått redusert evnen til å skaffe seg tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg selv, og andre vedkommende har plikt til å forsørge. Skattebegrensning etter denne bestemmelsen beregnes etter skatteloven § 17-1.

Vilkårene i skatteloven § 17-1 og 17-4 er ulike, men skatteloven § 17-1 sine elementer er også relevante i den skjønnsmessige helhetsvurderingen etter skatteloven § 17-4. Hvis det reelle bildet er at skattyter over tid ikke har mer til disposisjon enn de som omfattes av skatteloven § 17-1, taler dette som utgangspunkt for at skattebegrensning bør innrømmes.

I følge selvangivelsen for 2015 har skattyter hatt skattepliktige inntekter på kr 102 077 jf. beskrivelse ovenfor. Det har blitt trukket forskuddstrekk med kr 17 781. I sin tilbakemelding til skattekontoret har skattyter under "skattefrie inntekter" opplyst at hun har mottatt stipend med kr 51 975. Når det tas hensyn til dette stipendet har skattyter hatt et disponibelt beløp til privatforbruk på kr 136 271, tilsvarende kr 11 355 pr. mnd.

I vurderingen av hva som er et "nødvendig, nøkternt underhold", viser skattekontoret til Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett for 2015. Ved sin vurdering har skattekontoret tatt utgangspunkt i et budsjett for en enslig kvinne i skattyters aldersgruppe. Budsjettet tar hensyn til utgifter til mat, klær, sko, personlig pleie, fritidsaktiviteter, reisekostnader, andre dagligvarer, husholdningsartikler, møbler, telefon og media. For 2015 utgjør nevnte kostnader kr 7 670 pr. mnd. og skal tilsvare et rimelig, nøkternt forbruk. Bilutgifter er ikke hensyntatt i beregnet beløp da skattyter i følge innsendt selvangivelse for 2015 ikke er registrert som eier av noen bil.

Skattyter har i innsendt skjema krysset av for at hun i 2015 har delt bolig med andre, men har ikke gitt noen opplysninger utover dette. Husleieutgifter for 2015 er oppgitt til kr. 7 000, og utgjør rundt kr 580 pr. mnd.

Med utgangspunkt i ovennevnte tall utgjør skattyters kostnader isolert sett kr 8 250 (7 670 + 580). Hensyntatt disse utgiftene har skattyter kr 3 150 (11 355- 8250) disponibelt til øvrige kostnader

Som nevnt ovenfor skal det ved vurderingen tas hensyn til formue og inntekt hos alle husstandsmedlemmer, i den utstrekning disse har inntekt utover det som antas å medgå til eget underhold. Når det ikke er gitt opplysninger om de/den personen som i 2015 har deltatt i skattyters husholdning, har skattekontoret i utgangspunktet ikke tilstrekkelige opplysninger til å ha en samlet oversikt over dette.

Ut fra de opplysninger skattekontoret har jf. ovenfor, legges til grunn at skattyter i inntektsåret 2015 har hatt en inntekt som er «tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold» etter skatteloven § 17-4. Det er da tatt hensyn til at hun har delt bolig og husholdning dette året og at hun nødvendigvis ikke har hatt like store kostnader i forhold til hva som fremgår av SIFO`s referansebudsjett da de/den personen skattyter har delt husholdning med sannsynligvis har bidratt noe til disse. Skattekontoret viser til at skattyter også isolert sett har hatt inntekter til å dekke et "nødvendig, nøkternt underhold" tatt i betraktning at hun har hatt lave boutgifter. Det vises til at terskelen for å innrømme skattebegrensning er forholdsvis høy, og gis kun til personer som "virkelig er avhengige av å leve på lave inntekter", jf. Ot.prp. nr. 16 (1982-1983) s. 6.

Skattyter gis ikke medhold i klagen.

 

Sekretariatets vurdering:

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Hovedspørsmålet i saken er hvorvidt skattepliktige har krav på skattebegrensning, jf. skatteloven § 17-4.

Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over.

Sekretariatet mener at skattepliktige i inntektsåret 2015 har hatt en inntekt som er "tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold" etter skatteloven § 17-4. Skattepliktiges inntekt sammenholdt med SIFOs referansebudsjett gir også et inntrykk av at skattepliktige har hatt tilstrekkelige disponible midler til å dekke et normalt og rimelig forbruksnivå. Terskelen for å innrømme skattebegrensning er forholdvis høy, og skattebegrensning skal kun gis til personer som "virkelig er avhengige av å leve på lave inntekter", jf. Ot.prp. nr. 16 (1982-1983) s. 6. Sekretariatet finner på denne bakgrunn at skattepliktige ikke har krav på skattebegrensning, jf. skatteloven § 17-4.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling:

 

                                  v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Dissens i alminnelig avdeling:

Skatteklagenemndas medlem Hines har i alminnelig avdeling avgitt dissens. Fra dissensen siteres:

"Uenig i innstilling. Jeg mener at skattepliktige etter en konkret vurdering bør innvilges skattebegrensning for inntektsåret 2015, alternativt at saken sendes tilbake til skattekontoret for ny vurdering. Jeg legger vekt på at skattepliktige har hatt svært lav inntekt dette året, og at det i saken hefter usikkerhet rundt reelle boutgifter og eventuelle husstandsmedlemmer. Det er opplyst at skattepliktige har flyttet 6 ganger i løpet av 2015 og boutgiftene utgjør kr 7000. Skattekontoret har lagt til grunn at dette gjelder årlig husleie og at månedlig husleie da utgjør kr 580. Månedlig husleie på kr 580 fremstår påfallende lavt, særlig tatt i betraktning hyppige flyttinger. Det er opplyst at skattepliktige har mottatt stipend. Dersom skattepliktige bor sammen med øvrige studenter, er det ikke naturlig å legge til grunn at disse bidrar til å redusere hverandre sitt husholdningsbudsjett. Jeg mener samlet sett at forholdene i saken, herunder usikkerhet rundt reelle boutgifter i 2015 sett isammenheng med svært lave inntekter, taler for å innvilge skattebegrensning etter skattelovens § 17-4."

Sekretariatet er ikke enig i dissensen.

Med en alminnelig inntekt på kr 68 075 lå skattepliktig på et lavt inntektsnivå, selv sammenliknet med gruppen som omfattes av § 17-1, i lys av at inntektsgrensen for enslige var kr 135 700 i 2015, jf. Stortingets skattevedtak for 2015 § 6-4. Dette trekker i retning av at skattepliktig ikke hadde tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold", jf. skatteloven § 17-4 (1) første punktum. Isolert sett taler dette for skattebegrensning.

Det må imidlertid foretas en konkret økonomisk behovsprøving med utgangspunkt i skattepliktiges gjennomsnittlige netto månedsinntekt som inntektsåret 2015 var på kr 7 411. Ifølge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett utgjør utgifter til et normalt underhold for kvinner på [..] år kr 7 670. Beregningen viser at skattepliktig etter utgifter til et normalt underhold sitter igjen med - kr 259. Dette trekker i retning av at skattepliktig ikke har hatt tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold", jf. skatteloven § 17-4 (1) første punktum.

Imidlertid bemerker sekretariatet at skattepliktige også har realisert/trukket penger ut av fond/bank. Beholdningen er redusert fra kr 26 040 til 1 317. Dette tilsier at skattepliktige i tillegg til inntekt har hatt tilgjengelig kr 24 723. Dette utgjør ca 2 060 per måned. Skattepliktige innehar ikke forsørgelsesansvar, og står inntektsåret 2015 heller ikke oppført med gjeld.

Opplysninger fra folkeregisteret viser at skattepliktige flyttet seks ganger i løpet av inntektsåret 2015. Mer spesifikt viser informasjonen fra folkeregisteret at skattepliktige flytter inn og ut av [adresse 2]. De andre plassene skattepliktige flytter til gjelder kun for få dager. Det kan ikke utelukkes at skattepliktige bor gratis hos venner/familie i korte perioder, og at hun på denne måte sparer utgifter til bolig. Skattepliktige har heller ikke bidratt til noen avklaring på dette punktet. Dette kunne enkelt vært gjort ved å inngi merknader til sekretariatets innstilling. På bakgrunn av ovennevnte vurderinger velger sekretariatet å holde fast på at skattepliktiges boligutgifter for inntektsåret 2015 er kr 7 000 slik hun også opplyser i tilleggsopplysninger mottatt ved skattekontoret den 11. mai 2017.

Beregningen blir på bakgrunn av dette blir som følger: Sum lønn 102 077 – 13 143 (utliknet skatt) = 88 934. Per måned utgjør dette 7 411. Legger man til beløp (2 060) som skriver seg fra fond/bank blir dette kr 9 471. Fratrukket SIFO på kr 7 670 + 580 (7000/12) sitter skattepliktige igjen med kr 1 221.

Sekretariatet bemerker at skattepliktiges hyppige flyttesitasjon medfører at SIFO budsjettet gir et noe feilaktig bilde av skattepliktiges økonomiske situasjon. Det er grunnlag for å tro at skattepliktige sett i lys av den hyppige flyttingen har hatt lavere faste utgifter enn det SIFO legger til grunn i budsjettet. Sekretariatet trekker i denne forbindelse særskilt frem skattepliktiges opplysning om at hun inntektsåret 2015 ikke har bodd sammen med andre. Det foreligger ingen opplysninger om at skattepliktige ved flytting har inngitt depositum, leie eller har hatt andre utgifter i forbindelse med flytting. Det fremstår som ulogisk for sekretariatet at skattepliktige ikke har hatt utgifter i forbindelse med flytting, ettersom slike prosesser typisk aktiverer store utgiftsposter. Det at slike utgiftsposter ikke foreligger gir sterke indikasjoner på at skattepliktige inntektsåret 2015 tidvis må ha bodd sammen med andre. Sett i lys av ovennevnte resonnement kan hyppig flytting også trekke i retning av at skattepliktiges økonomi ikke har vært veldig dårlig.

Videre skal det i alminnelighet ikke gis skattebegrensning dersom skattepliktiges forhold faller inn under noen av de opplistede momenter i skatteloven § 17-4 (3) bokstav a til d. Ordlyden tilsier at det unntaksvis kan innrømmes skattebegrensning i de tilfeller hvor et eller flere av de opplistede forholdene foreligger.

Slik det går frem av skatteloven § 17-4 tredje ledd bokstav c) skal skattebegrensning i alminnelighet ikke gis når inntektsnedgangen er "forbigående".

Det følger av Ot.prp. nr. 16 (1982-1983) s. 6 at skattebegrensning skal kun gis til de personer som "virkelig er avhengig av å leve på lave inntekter". Terskelen for å innrømme skattebegrensning er hevet ytterligere der inntektsnedgangen skyldes "deltidsarbeid" eller er "forbigående", jf. skatteforvaltningsloven § 17-4 tredje ledd bokstav c og d.

Ifølge Lignings-ABC "Skattebegrensning - lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne pkt. 2.1 (s. 1135) er inntektsnedgangen forbigående dersom den ikke varer mer enn 2-3 år.

Skattepliktige opplyser at hun inntektsåret 2015 mottar et stipend pålydende kr 51 975. Slik sekretariatet ser det mottar skattepliktig dette stipendet først i 2016. Det er først i skattemeldingen for inntektsåret 2016 at skattepliktige står oppført med stipend. Det kan således ikke legges til grunn at hun inntektsåret 2015 mottar et stipend på kr 51 975. Det faktum at skattepliktige mottar stipendet inntektsåret 2016 taler imidlertid for at inntektsnedgangen er "forbigående". Skattepliktige var inntektsåret 2015 ung, og oppgir også at hun i løpet av årene 2015-2017 var under utdannelse. Ettersom det ikke foreligger opplysninger som tyder på at skattepliktig har en varig nedsatt ervervsevne, antar skattekontoret at skattepliktig har mulighet til å øke sin inntekt på sikt.

Sekretariatet finner samlet sett at vilkårene for å innvilge skattebegrensning ikke er tilstede, jf. skatteloven § 17-4.

 

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling:

 

                                 v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 23.11.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Maj Hines, medlem

                        Faisal Siddiq, medlem

                        Frode Ludvigsen, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Skatteklagenemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.