Stor avdeling 01

NS 123/2017

 

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktig [A] fikk skatteoppgjør 11.06.2016. I følge likningen 2015 hadde skattepliktig en inntekt på kr 225 216. Utliknet skatt var kr 41 626. Dermed hadde skattepliktig en netto inntekt på kr 183 590, som utgjorde en gjennomsnittlig månedsinntekt på kr 15 299.

År	2015	2016	2017
Personinntekt/kapitalinntekt/lønn	225 216	276 351	257 359
Alminnelig inntekt	136 169	183 126
Netto formue	-745 228	-635 044
Utlignet	41 626	56 665	66949
Skatt forskuddstrekk
Inntekt etter skatt	183 590	2017 477

Alminnelig inntekt var kr 136 169. Skattepliktig hadde en netto formue på kr -745 228. Han betalte imidlertid ikke renter. Skattepliktig opplyser at han blir trukket 500 kr månedlig til nedbetaling av gjeld.

Skattepliktig forsørget ett barn i 2015. Han betalte kr 13 329 i underholdsbidrag, noe som utgjør et gjennomsnittlig månedsbeløp på kr 1 110.

Ifølge DSF (Det sentrale folkeregister) bodde skattepliktig sammen med B i 2015. Hun hadde en alminnelig inntekt på kr 301 573.

Klagen ble fremsatt 16.05.2017 i form av merknad i skattemelding 2016. Den 30.05.2017 sendte Skattekontoret bekreftelse til skattepliktige om mottatt klage.

Den 11.09.2017 sendte skattekontoret vedtak om avvisning av klagen for inntektsåret 2014. Skattepliktig påklaget avvisningsvedtaket 11.09.2017. Skattekontoret sendte 12.09.2017 svar om at avvisningsvedtaket ikke kan påklages. "

Sekretariatet mottok skattekontorets redegjørelse for saken sammen med øvrige saksdokumenter 13. september 2017. Sekretariatet sendte utkast til innstilling på partsinnsyn 20. september 2017, med tilsvarsfrist 6. oktober. Det er ikke innkommet tilsvar etter partsinnsynet.

Saken ble meldt opp til behandling i Skatteklagenemnda i alminnelig avdeling 9. oktober 2017. Resultatet av nemndsbehandlingen var dissens.

 

Den skattepliktige anfører

Den skattepliktige har blitt oppfordret av sin gjeldsrådgiver ved NAV [...] om å få vurdert skattebegrensning for de siste tre årene. Han viser til at han vet om flere andre som har fått skatten sin vurdert tre år tilbake i tid, og mener at dette må gjelde også for ham.

 

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Klagen skal behandles av Skatteklagenemnda, jf. skatteforvaltningsloven § 13-3 (2), jf. (1).

Skattepliktig fikk skatteoppgjør 11.06.2016, og fremsatte klagen 16.05.2017. Ettersom klagen er fremsatt 11 måneder etter at skattepliktig fikk skatteoppgjøret, er klagefristen i utgangspunktet utløpt, jf. § 13-4 (1).

Det er imidlertid ikke gått "mer enn ett år siden vedtaket ble truffet", jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 (3) andre punktum. Dermed kan klagen tas til behandling dersom det er grunn til det under hensyn til "klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning", jf. § 13-4 (3) første punktum.

Skattekontoret mener at klagen bør realitetsbehandles ettersom det er grunn til å tro at saken har stor betydning for den skattepliktige.

Skatteloven § 17-1 regulerer spørsmålet om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Det fremkommer følgende av skatteloven § 17-1 første ledd: 

(1) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd, fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget, skal det ikke fastsettes skatt eller trygdeavgift for skattyter som

a) mottar overgangsstønad etter §§ 16-7 eller 17-6 i folketrygdloven, eller

b) mottar pensjon etter §§16-7 eller 17-5 i folketrygdloven.

Skattepliktig har ikke mottatt overgangsstønad eller pensjon som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd bokstav a) og b). Klagen må derfor vurderes etter skatteloven § 17-4.

Skatteloven § 17-4 regulerer spørsmålet om skattebegrensning ved liten skatteevne. Av bestemmelsen følger det:

(1)Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

(3) Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når

a. skattyters inntekt og formue er fastsatt ved skjønn,

b. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året,

c. inntektsnedgangen er forbigående,

d. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket e.l.

Spørsmålet er om skattepliktig har tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold", jf. skatteloven § 17-4 (1) første punktum.

En naturlig språklig forståelse av lovens vilkår tilsier at inntekten skal kunne dekke et realistisk livsopphold uten unødvendige utgifter eller kostnader.

Lav inntekt i seg selv er imidlertid ikke tilstrekkelig for å få skattebegrensning etter skatteloven § 17-4, jf. vilkåret om at det også må foreligge et "påtakelig behov" for skattebegrensning. Det skal foretas en konkret økonomisk behovsprøving. Følgende uttalelse fra Sivilombudsmannen er gjengitt i Utvalg 1997 side 276 når det gjelder behovsprøvingen:

Også dette understreker behovet for en individuell og konkret prøving av skattyters situasjon. Det kan her synes naturlig å gi inntektsgrensene i nr. 1 en viss veiledende betydning. Hvis det reelle bildet er at en skattyter over tid ikke har mer til disposisjon enn grupper som omfattes av nr. 1, taler gode grunner for at det som utgangspunkt bør gis skattebegrensning.

I henhold til referansebudsjettet utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) utgjør et normalt underhold for menn i alderen 20-50 kr 9 178 i måneden. Etter at livsoppholdssatsen er trukket fra den månedlige nettoinntekten på kr 15 299, har skattepliktig kr 6 121 disponibel til bolig – og strømutgifter.

Skattepliktig opplyser om en husleie på kr 11 000 i måneden. Ettersom ikke annet er opplyst eller dokumentert legges det til grunn at strømutgiftene utgjør kr 1 000 i måneden. Bolig – og strømutgiftene deles imidlertid på to fordi skattepliktig har samboer. Etter fratrekk for utgifter til bolig og strøm har skattepliktig kr 121 igjen. Beløpet er ikke tilstrekkelig til å dekke underholdsbidrag på kr 1 110 i måneden, samt tvangstrekk til nedbetaling av gjeld på kr 500 i måneden. Dette trekker i retning av at skattepliktig ikke har tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold", jf. skatteloven § 17-4. Dette taler for skattebegrensning.

På den annen side har skattepliktiges samboer en normal alminnelig inntekt på kr 301 573. I henhold til skatteloven § 17-4 andre ledd skal det tas hensyn til inntekt og formue hos de øvrige medlemmene av husholdningen. Det følger også av Lignings-ABC "Skattebegrensning - lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne pkt. 2.3.8 (s. 1137) at det skal gjøres tillegg i beregningsgrunnlaget i lys av andre husholdningsmedlemmers inntekt. Samboeren hadde med en netto formue på kr -97 835 lite gjeld, og han hadde ikke forsørgeransvar. Ettersom de faste utgiftene, bo – og husholdningsutgiftene deles mellom den skattepliktige og samboeren, anses husstandens samlede inntekt som normal.

På denne bakgrunn vurderer skattekontoret det slik at skattepliktig har tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold", jf. skatteloven § 17-4 (1) første punktum. I tillegg har skattepliktiges inntekt økt i 2016 og 2017. Skattepliktig har fra og med mai 2017 hatt en månedsinntekt på vel 30 000 kr, noe som skattekontoret vurderer som en normal inntekt. Den lave inntekten i 2015 anses dermed som "forbigående", jf. unntaket i skatteloven § 17-4 tredje ledd bokstav c).

Skattekontoret finner at vilkårene for skattebegrensning ikke er oppfylt i denne saken. "

 

Sekretariatets vurdering av saken i alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2), jf. skatteforvaltningsforskriften § 16-2-3. Når klagen tas under behandling kan Skatteklagenemnda prøve alle sider ved saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage for inntektsåret 2015 realitetsbehandles, men ikke tas til følge.

Klagen omfatter også inntektsårene 2014 og 2016. Klagen for 2014 tas ikke under behandling som klagesak fordi klagen innkom mer enn ett år etter ligningen ble lagt ut, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 (3) annet punktum. Skattekontoret har besluttet at det ikke er grunnlag for å ta 2014 opp til videre behandling, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 (3) første punktum. Dette er en administrativ avgjørelse fra skattekontoret som ikke kan påklages. Klagen vedrørende 2016 behandles av skattekontoret.

Hovedspørsmålet i saken er hvorvidt den skattepliktige har krav på skattebegrensning for inntektsåret 2015.

Skattepliktige som har lav alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 17-1, eller skattepliktige som har liten skatteevne etter en totalvurdering, jf. skatteloven § 17-4, har krav på skattebegrensning.

Sekretariatet slutter seg til skattekontorets redegjørelse for bestemmelsenes innhold, men vil i tillegg bemerke:

 

Ektefeller, meldepliktige samboere, samboere

Ektefellers inntekt skal ses under ett ved skattebegrensning etter skatteloven § 17-4, jf. sktl. § 17-2 (2). Dette gjelder også for det året ekteskapet inngås selv om de lignes hver for seg. Ektefellene vurderes hver for seg fra og med separasjonsåret.

Tilsvarende gjelder for meldepliktige samboere som omfattes av sktl. § 2-16, jf. § 17-2 (3). Dette omfatter bare meldepliktige samboere hvor den ene er pensjonist med meldeplikt i henhold til ftrl § 25-4 første ledd (mottar pensjon eller overgangsstønad) og som tidligere har vært gift eller har/hatt felles barn.

Andre meldepliktige og ikke-meldepliktige samboere skal ikke ses under ett ved skattebegrensning, selv om disse har felles barn. Det følger imidlertid av sktl § 17-4 annet ledd at det skal tas hensyn til inntekt til andre husstandsmedlemmer.

Sekretariatet legger til grunn at den skattepliktige ikke skal ses under ett med sin samboer, men at det i totalvurderingen også tas hensyn til hennes inntekt.

Konkret vurdering av den økonomiske situasjonen

Utgangspunktet for vurderingen av den skattepliktige er hans alminnelige inntekt på kr 136 169. Dette er over beløpsgrensen på kr 135 700 for enslige. Isolert sett kan dette tale for at behovet for skattebegrensning ikke er til stede. Det må imidlertid i vurderingen av om skattebegrensning på grunn av lav skatteevne skal innrømmes, foretas en skjønnsmessig totalvurdering av skattepliktiges økonomiske stilling.

Den skattepliktige har hatt en disponibel inntekt på kr 183 890 etter fratrukket skatt. Dette utgjør et gjennomsnitt på kr 15 299 per måned.

 I vurderingen av hva som er et "nødvendig, nøkternt underhold" viser sekretariatet til Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett. For 2015 viser budsjettet for en enslig mann i den skattepliktiges aldersgruppe, med tillegg av halvdelen av husholdningsspesifikke utgifter, et rimelig nøkternt forbruk på kr 6 805 per måned, se vedlegg. Det er da tatt hensyn til mat, klær, sko, personlig pleie, fritidsaktiviteter, reisekostnader, andre dagligvarer, husholdningsartikler, møbler, telefon og media. Kostnader til bolig er ikke tatt med

Når den skattepliktiges øvrige utgifter til bolig, strøm, bidrag og tvangstrekk tas med (totalt kr 7 100), har den skattepliktige hatt gjennomsnittlig kr 1 394 igjen per måned til øvrig privatforbruk.

Sekretariatet understreker at de beløp som er fremkommet i ovennevnte beregning kun er et hjelpemiddel for å kunne danne seg et bilde av den skattepliktiges økonomiske situasjon. Sekretariatet er likefullt av den oppfatning et gjennomsnittlig beløp til øvrig forbruk på kr 1 394 taler imot at det foreligger et "påtakelig" behov for skattebegrensning.

Det fremgår av skatteloven § 17-4 (2) at det i vurderingen skal tas hensyn til inntekt og formue hos andre i husstanden. Hvis samboer har høy eller normal inntekt, eller har en viss netto formue, har den skattepliktige ikke rett til skattebegrensning. Hvis samboer har lav inntekt og den skattepliktige får skattebegrensning, gjøres et skjønnsmessig fastsatt tillegg i beregningsgrunnlaget.

Sekretariatet viser til de inntektsopplysningene om den skattepliktiges samboer som fremkommer av skattekontorets redegjørelse. Sekretariatet er av den klare oppfatning at samboer har en inntekt som ligger godt innenfor det som kan betegnes som "normal inntekt". Dette peker også i retning av at den skattepliktige ikke har krav på skattebegrensning.

At den skattepliktiges relative lave inntekt synes å være forbigående taler sterkt i retning av at det ikke skal gis skattebegrensning, jf. skatteloven § 17-4 tredje ledd bokstav c der det står at skattebegrensning "i alminnelighet ikke gis" når inntektsnedgangen er forbigående.

Sekretariatet kan ikke se at det foreligger andre opplysninger i saken som etter skatteloven § 17-4 tredje og fjerde ledd kan ha betydning for vurderingen av den skattepliktiges behov for skattebegrensning.

Sekretariatet finner etter en skjønnsmessig totalvurdering at skattepliktige har hatt tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold". Sekretariatet finner således at det ikke foreligger et "påtakelig behov for skattenedsettelse".

Når den skattepliktige viser til at andre har fått innvilget skattebegrensning, vil sekretariatet påpeke at vurderingen av hvorvidt en skattepliktig skal få innvilget skattebegrensning nødvendigvis må være helt konkret. Hver sak har sitt særpreg, og i denne saken er sekretariatet av den oppfatningen at det ikke er grunnlag for å innvilge skattebegrensning.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                              v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndsmedlem Maj Hines dissenterte 27. oktober 2017 med følgende begrunnelse:

"Skattepliktige har lav inntekt som isolert taler for skattebegrensning. Han har videre en høy gjeldsbyrde og omsorgsansvar. Jeg mener det i dette tilfellet ikke er grunnlag for å legge til grunn at den lave inntekten er av forbigående, midlertidig karakter som følge av at skattepliktige fra 2015 til 2016 hadde en viss inntektsøkning. Inntekten ble uansett redusert i 2017. Samboer har et moderat lønnsnivå som ikke tilsier særlig grad av forsørgelsesbyrde. Etter konkret vurdering mener jeg at skattepliktige har så lav inntekt i 2015 at dette ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold av ham selv og barnet. Skattebegrensning bør derfor innvilges for året 2015".

 

Sekretariatets kommentar til dissensen

Etter en konkret vurdering av den skattepliktiges økonomiske situasjon fant sekretariatet at han har kr 1 394 igjen til øvrig privatforbruk, etter at det er gjort fratrekk etter en SIFO-vurdering og etter at kostnader til bolig, strøm, bidrag og tvangstrekk er tatt med. Sekretariatet har dermed tatt hensyn til hans omsorgsansvar ved at opplysninger om bidrag er inkludert i beregningen.

Når det gjelder hans gjeldsbyrde vil sekretariatet påpeke at hans totale gjeld per 31.12.2015 var kr 748 696. Denne var 31.12.2016 redusert til kr 638 728. Dette tilsvarer en gjeldsreduksjon på kr 109 968 fra 2015 til 2016. Sekretariatet vil vise til skatteloven § 17-4 (4) om at det ved utøvelse av skjønn etter bestemmelsens første til tredje ledd skal ses bort fra fradrag for kostnader som reelt sett ikke bidrar til skattyterens evne til å sørge for underhold for seg selv eller andre som vedkommende plikter å forsørge. Sekretariatet kan ikke se det godtgjort at det skal tas hensyn til betalte avdrag i vurderingen av størrelsen på hans disponible inntekt. Gjelden var i hovedsak til Statens innkrevingssentral og [Bank] (2015) og Statens Lånekasse og C (2016).

Det skal også påpekes at betaling av avdrag på lån er et privatrettslig forhold mellom skattepliktige og kreditor som avtales mellom partene. I foreliggende tilfelle er det opplyst at skattepliktige er under gjeldsordning. Det vil i slike tilfeller også under denne ordningen sikres at debitor har tilstrekkelige midler til eget underhold jf. gjeldsordningsloven § 4-3.

Etter dette mener sekretariatet at den skattepliktiges gjeldsbyrde ikke kan ha avgjørende betydning for vurderingen.

Når det gjelder dissensens henvisning til at den lave inntekten er forbigående, vil sekretariatet vise til at det ennå ikke foreligger fullstendige inntektsopplysninger for 2017. Skattekontorets angivelse av inntekt for 2017 gjelder derfor ikke det fulle året. Sekretariatet finner imidlertid grunn til å påpeke skattekontorets opplysning om at han fra og med mai 2017 har hatt en månedsinntekt på vel kr 30 000. Skattekontoret har ansett det som en normal inntekt. Sekretariatet er enig i det. Sekretariatet kan ikke se at det er grunnlag for å hevde at inntektsnedgangen ikke var forbigående.

Når det gjelder betydningen av samboers inntektsnivå viser sekretariatet til den tidligere vurdering.

Sekretariatet er fremdeles av den oppfatning at den skattepliktige har hatt tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold" og at det ikke foreligger et "påtakelig behov for skattenedsettelse" slik bestemmelsen er å forstå.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 23.11.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Maj Hines, medlem

                        Faisal Siddiq, medlem

                        Frode Ludvigsen, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Skatteklagenemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

                              v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.