Stor avdeling 01

NS 134/2017

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse til sekretariatet i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattyter leverte selvangivelsen innen fristen ved å benytte seg av ordningen med leveringsfritak. Hun krevde dermed ikke skattebegrensning for inntektsåret 2015.

Skatteoppgjøret ble lagt ut den 22.06.2016. Hun var lignet etter sin forhåndsutfylte selvangivelse. Skattyter hadde en bruttoinntekt på kr 274 985 og en alminnelig inntekt på kr 180 149. Hun var utlignet kr 57 523 i skatt og hadde dermed en nettoinntekt på kr 217 462.

Skattyter leverte klage til Skatteklagenemnda den 24.05.2017. Skattekontoret anmodet om ytterligere opplysninger den 04.08.2017. Hun ble bedt om å fylle ut et skjema med utfyllende opplysninger om hennes økonomiske situasjon for inntektsåret 2015. Skattyter kom med etterspurte opplysninger den 21.08.2017. Hun hadde ført opp sine inntekter og utgifter og andre opplysninger av betydning for den økonomiske vurderingen slik skattekontoret hadde spurt om."

Saken ble behandlet i alminnelig avdeling 15 den 26. oktober 2017. Et nemndsmedlem dissenterte. Saken ble av den grunn fremmet for behandling i stor avdeling.

Sekretariatet tilskrev skattepliktige i brev datert 27. oktober 2017, der det ble bedt om dokumentasjon på medisinkostnader på kr 1 500 per måned. Skattepliktige har ikke besvart sekretariatets henvendelse.

 

Skattepliktige anfører

 

Skattekontoret har gjengitt skattepliktiges anførsler slik:

"Skattyter viser til at hun er 100 % ufør og søker om skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 på grunn av lav skatteevne. Det fremkommer av innsendt skjema at hun ikke bor sammen med andre og har ikke skattefrie inntekter.

Hun opplyser om følgende kostnader:

Husleie                         kr 6 000

Strøm                          kr 1 000

Forsikring                     kr    500

= Boligkostnader          kr 7 500

I tillegg opplyser hun at [hun] er ufør etter en alvorlig nakkeskade samt har lavt stoffskifte. Dette gjør at hun må gå på medisiner resten av livet og fordi hun ikke responderer på ordinære medisiner, må hun bruke medisiner på registreringsfritak. Denne medisinen er svært dyr og medfører at hun må betale kr 1 500 i kostnader til medisiner per måned."

 

Skattekontorets redegjørelse

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skatteforvaltningsloven trådte i kraft fra 01.01.2017, og fra samme tidspunkt ble ligningsloven opphevet, se kgl.res. 27.05.2016. Skatteforvaltningsloven skal anvendes også på tidligere inntektsår.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd at klage på vedtak om fastsetting av inntektsskatt skal behandles av Skatteklagenemnda. Klagen oppfyller de kravene som stilles i § 13‑5, imidlertid er den ikke kommet innen klagefristen på seks uker etter § 13-4 første ledd. Skattekontoret er likevel kommet til at saken skal tas opp til behandling under hensyn til at spørsmålet har stor betydning for skattyter, se § 13-4 tredje ledd.

Det følger av skatteloven § 17-1 at dersom alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd ikke overstiger kr 135 700 for enslige, skal det i 2015 ikke utlignes skatt eller trygdeavgift for skattyter som blant annet mottar overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 16-7 eller 17-6 eller mottar pensjon etter folketrygdloven §§ 16-7 eller 17-6.

Skattyter hadde i 2015 uføretrygd og litt arbeidsinntekt. Hun faller derfor utenfor regelen om skattebegrensning etter skatteloven § 17-1 første ledd. Det må derfor vurderes om skattekontoret skal gi skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 som lyder:

1. Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

2.  Ved avgjørelsen etter første ledd skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og hos andre husholdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skattefrie inntekter, unntatt sosiale stønader.(3) Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis nårb. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året,d. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket e.l.(4) Ved utøvelse av skjønn etter første til tredje ledd skal det ses bort fra fradrag for kostnader som reelt sett ikke bidrar til skattyterens evne til å sørge for underhold for seg selv eller andre som vedkommende plikter å forsørge.

3. Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når

a. skattyters inntekt og formue er fastsatt ved skjønn,

b. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året,

c. inntektsnedgangen er forbigående,

d. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket e.l.

4. Ved utøvelse av skjønn etter første til tredje ledd skal det ses bort fra fradrag for kostnader som reelt sett ikke bidrar til skattyterens evne til å sørge for underhold for seg selv eller andre som vedkommende plikter å forsørge.

Skattekontoret kan bare gi skattebegrensning når skattyter sin økonomiske stilling etter en totalvurdering er slik at det foreligger et virkelig behov for skattebegrensning. Vilkårene for skattebegrensning er strenge og skattekontoret foretar en omfattende behovsprøving.

Det er i Ot.prp. nr. 16 for 1982-1983 uttalt at skattebegrensning til andre enn de som er omfattet av § 17-1 gis til de som er virkelig avhengig av å leve på lave inntekter. Dette gjelder skattytere som av en eller annen årsak har fått redusert evnen til å skaffe tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg selv og andre hun har plikt til å forsørge.

Det kan synes naturlig å gi inntektsgrensene i § 17-1 en viss veiledende betydning også for saker etter § 17-4, se Sivilombudsmannens uttalelse i utvalg 1997 side 276. Hvis situasjonen er at skattyter over lengre tid ikke har mer til disposisjon enn grupper som omfattes av § 17-1, er det større grunn for at hun gis skattebegrensning. Skattekontoret viser til forarbeidene og ligningspraksis.

Skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 gis derfor etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Skattekontoret legger til grunn at det er et veiledende utgangspunkt at skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 bare skal gis skattytere som er virkelig avhengige av å leve på lave inntekter.

Skattyter er enslig og har ikke forsørgeransvar. Hun hadde en brutto inntekt på kr 274 985 og en alminnelig inntekt på kr 180 149. Inntektsgrensen for en enslig person etter skatteloven § 17-1 var i 2015 kr 135 700, men brukes som veiledende beløp på saker etter skatteloven § 17-4. Skattyter sin alminnelige inntekt isolert sett tyder på at hun ikke bør innrømmes skattebegrensning.

I vurderingen av om skattebegrensning skal gis, legger skattekontoret blant annet Statens Institutt for Forbruksforsknings (SIFOs) referansebudsjett for forbruk til grunn. SIFOs referansebudsjett viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå som kan godtas av folk flest. Det vil si at budsjettet ikke bare tar høyde for strengt nødvendige forbruksvarer, men gir litt handlingsrom. Det oppfyller kravene til vanlige helse- og ernæringsstandarder og gjør det mulig for husholdets personer å delta i de mest vanlige fritidsaktiviteter på en fullverdig måte. Skattekontoret bemerker at budsjettet er et langtidsbudsjett fordi det også er beregnet at man kan sette penger til side hver måned til å foreta sjeldnere innkjøp av dyre og varige forbruksgjenstander som for eksempel sofa eller kjøleskap.

Skattyters brutto inntekt fratrukket utlignet skatt utgjør netto kr 217 462. Fordelt på 12 måneder utgjør dette kr 18 122 per måned. SIFO beregner et rimelig årlig forbruk for en enslig kvinne i denne aldersgruppen til kr 9 270 per måned eller kr 111 240 per år. Det er her tatt hensyn til mat, klær og sko, personlig pleie, fritidsaktiviteter, andre dagligvarer, husholdsartikler, møbler, telefon og media samt bilkostnader. Skattekontoret har ikke tatt med kostnader til kollektiv transport da skattyter selv sier hun er avhengig av bil. Det legges til grunn at hun ikke bruker kollektiv transport de dagene hun var på arbeid i 2015. Skattekontoret forutsetter at kostnadene til de få arbeidsreisene er dekket via SIFO-kostnadene til bil. Utgifter til bolig og medisiner er ikke med i beregningen.

Når hennes personlige forbruk er trukket fra nettoinntekten, har hun kr 8 852 per måned, eller kr 106 222 per år, til å dekke sine boligkostnader og øvrige kostnader som ikke er hensyntatt i SIFO.

Hennes boligkostnader per måned er husleie på kr 6 000 pluss kr 1 000 til strøm og kr 500 i forsikring. Dette utgjør totalt kr 7 500 i boligkostnader per måned. Skattyter har dermed kr 1 352 igjen per måned etter å ha dekket sine boligkostnader.

Skattyter har oppgitt å ha kr 1 500 i kostnader til medisiner per måned, totalt per år kr 18 000. Hun går i minus med kr 148 per måned, totalt per år kr 1 776, i forhold til SIFO-satsene når man tar hensyn til hennes kostnader til medisiner.

Skattekontoret mener at selv om skattyter går litt i minus i forhold til SIFO-satsene, så er det hennes ansvar å tilpasse sine utgifter til sin inntekt. Når skattyter har større utgifter enn det som er normalt til medisiner, så må hun tilpasse sine andre utgifter tilsvarende. I hennes tilfelle må hun kun redusere sine andre utgifter med kr 148 per måned, totalt kr 1 776 for hele året, for at hennes budsjett i forhold til SIFO-satsene skal gå opp. SIFO er et budsjett med handlingsrom slik at en tilpasning skulle være greit å få til. Dette mener skattekontoret er overkommelig og rimelig å forvente av skattyter.

Skattekontoret er av den oppfatning at skattyter etter en økonomisk vurdering har tilstrekkelig med inntekter til et nødvendig, nøkternt underhold og derfor ikke oppfyller vilkårene til skattebegrensning etter skatteloven § 17-4. Vi foreslår at hun ikke får medhold i sin klage til Skatteklagenemnda."

 

Sekretariatets vurdering

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd, jf. skatteforvaltningsforskriften § 16-2-3. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Klagen for inntektsåret 2015 er innsendt etter klagefristen. Av hensyn til sakens betydning for den skattepliktige finner sekretariatet, i likhet med skattekontoret i dets redegjørelse til sekretariatet, at klagen for inntektsåret 2015 tas opp til behandling, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑4 tredje ledd.

Materielle forhold

Sekretariatet viser til skattekontorets vurdering av klagen ovenfor og tiltrer i all hovedsak skattekontorets vurdering og konklusjon i vurderingen av skattepliktiges klage for inntektsåret 2015.

Sekretariatet vil påpeke at skattepliktige, etter en samlet vurdering har hatt en tilstrekkelig inntekt til å dekke et nøkternt, nødvendig underhold i 2015. Vilkårene for innrømmelse av skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 første ledd anses ikke oppfylt i denne saken.

 

Sekretariatet foreslo etter dette at det skulle fattes slikt

 

                                           v e d t a k

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Saken ble behandlet i alminnelig avdeling 15 den 26. oktober 2017. Nemndsmedlem Talleraas var ikke enig i sekretariates konklusjon og hadde følgende kommentarer til sekretariates innstilling:

"Disponible midler er negative etter bruk av SIFO-referansebudsjett (i tillegg til bokostnader og medisinutgifter). I interne retningslinjer er det fremhevet at referansebudsjettet kun er et hjelpemiddel for å skaffe seg oversikt over den økonomiske situasjonen. Likevel erfarer jeg at skattekontorene i stor utstrekning begrunner avslag i lignende [saker] med at skattepliktige har større disponible inntekter enn forventet forbruk basert på «SIFO-metoden» (positiv restverdi). I denne saken viser beregningene en netto negativ kontantstrøm med kr 148 pr måned. I utgangspunktet er det da forventet at den skattepliktige innrømmes skattebegrensning. Avslaget synes begrunnet med at referansebudsjettet gir litt handlingsrom utover helt nødvendige forbrukervarer. Videre er det argumentert med at det er den skattepliktiges eget ansvar å tilpasse utgiftene til sin inntekt - og at når det foreligger store utgifter til medisiner, må de øvrige utgiftene reduseres tilsvarende. Underskuddet mot SIFO-budsjettet er ikke stort, og det skal ikke avvises bastant at skattepliktig har tilstrekkelige midler til å dekke et nøkternt og nødvendig forbruk. Likevel må det forventes en mer solid argumentasjon fra skattekontoret og sekretariatets side når anvendt metode gir et resultat som i utgangspunktet gir en forventning om skattebegrensning i samsvar med skattepliktiges krav. Det er lett å være enig med skattekontoret i at det er den skattepliktiges eget ansvar å tilpasse utgiftene til inntektsnivået, men ansvarstilskrivelsen er irrelevant i forhold til skattepliktiges økonomiske situasjon når den er illustrert etter «SIFO-metoden» . Når skattekontoret mener at øvrige utgifter kan reduseres, tilsier situasjonen at skattekontoret samtidig bør ha en oppfatning av hvilke konkrete utgifter i SIFO referansebudsjett som kan reduseres tilsvarende. Hvis konklusjonen ikke samsvarer med resultatet av «SIFO-metoden» - uten en at det gis en konkret begrunnelse for fravikelsen - vil skatteetatens videre bruk av SIFO-metoden etter min mening måtte tillegges redusert vekt."

Sekretariatets vurdering av dissensen i alminnelig avdeling 15

Sekretariatet vil bemerke at påberopte kostnader til medisin på kr 1 500 per måned er ikke dokumentert. Sekretariatet tilskrev skattepliktige den 27. oktober 2017 og ba om dokumentasjon på nevnte kostnader. Skattepliktige har ikke besvart sekretariatets henvendelse.

Dersom en ikke hensyntar kostnader til medisin, har skattepliktige kr 1 352 mer enn SIFOs referansebudsjett skulle tilsi til disposisjon per måned. Skattepliktige har dermed godt over referansebudsjettet til disposisjon hver måned.

I alle tilfeller vil sekretariatet bemerke at SIFO sitt referansebudsjett er et referansebudsjett. Sekretariatet mener således at en ikke kan trekke absolutte grenser fra de tallene som framkommer fra referansebudsjettet. I dette tilfellet hvor skattepliktige kom ut med et mindre negativt beløp per måned, hensyntatt ikke dokumenterte medisinkostnader, mener sekretariatet at skattepliktige uansett ikke oppfyller vilkår for å få innrømmet skattebegrensning.

Sekretariatet fastholder konklusjonen om at skattepliktiges klage ikke skal tas til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 13.12.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Petter Grann-Meyer, medlem

                        Anders Olsen, medlem

                        Jan Syversen, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken.

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

                                              v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.