Stor avdeling 01

NS 126/2017

 

 

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"I 2015 hadde den skattepliktige [A] sum inntekt på kr 179 026 hvorav kr 179 023 er arbeidsavklarings-penger fra Nav og kr 3 er kapitalinntekt. Alminnelig inntekt utgjorde kr 69 953 og beregnet skatt utgjorde kr 19 689. Skatteoppgjøret ble sendt 22. juni 2016.

Hovedpostene i ligningen for 2015 og den foreløpige beregnet skatt for 2016 var følgende:

	Skattepliktige	Samboer	Skattepliktige	Samboer
Tekst	2015	2015	2016	2016
Personinntekt	179 026	221 966	212 079	227 516
Alminnelig inntekt	69 953	128 079	91 173	134 661
Netto formue	-1 223 807	230 419	-1 177 341	209 295
Utlignet skatt	19 689	39 174	27 476	39 750
Inntekt etter skatt	159 337	182 792	184 603	187 766

 

I følge opplysninger i folkeregisteret var den skattepliktige i 2015 samboer med B f. dd.mm.1969. De har vært registrert i samme husholdning siden 5. november 2009. De kjøpte felles bolig i 2013 og har siden bodd her. De har ikke forsørgerbyrdre for barn under 18 år. Han har økt inntekten i 2016.

Skattekontoret mottok 2. mai 2017 krav om skattebegrensning for 2014, 2015 og 2016."

Sekretariatet sendte utkast til innstilling på innsyn 31. august 2017 med frist til å inngi merknader 14. september 2017. Sekretariatet ba her om ytterligere opplysninger vedrørende skattepliktiges boutgifter (utgifter til boliglån, strøm, kommunale avgifter) og dokumentasjon på den gjeldsordning skattepliktige viser til i sin klage.

Skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Saken har vært behandlet i alminnelig avdeling. Det ble her en dissens og saken skal dermed behandles i stor avdeling. Protokollen fra alminnelig avdeling følger vedlagt.

 

Skattepliktige anfører

Skatt X har gjengitt skattepliktiges anførsler slik:

"Skattepliktige har i klage krevd skattebegrensning ved lav skatteevne etter § 17-4 for inntektsåret 2014, 2015 og 2016. Han skriver i klagen:

Jeg søker med dette om skattebegrensning pga lav inntekt for året 2014-2015-2016. Jeg søker seint fordi jeg ikke har blitt kjent med muligheten til å søke før nå. Jeg søker også om og få ettergitt å betale baksmell som jeg har fått pga at jeg er i gjeldsordning via namsfogden."

 

Skattekontorets vurdering

Skatt X har vurdert klagen slik:

"Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd. Vedtaket gjelder inntektsåret 2015. Skattekontoret har i eget brev av 12. juli 2017 avvist å behandle den delen av klagen som gjelder inntektsår 2014, se skatteforvaltnings­loven § 13-4 tredje ledd annet punktum.

Klagefristen var 10. august 2016. Skattepliktiges klage er datert 2. mai 2017 og er dermed kommet inn etter utløpet av fristen. Det følger av skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd at skattemyndighetene kan ta klagen under behandling selv om klagefristen er oversittet. Ved vurderingen skal det tas hensyn til klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakes opplysning. Siden saken har stor betydning for den skattepliktige anbefaler skattekontoret at klagen skal realitetsbehandles.

 

Skatteloven § 17-1 – begrensning ved lav alminnelig inntekt

Det fremkommer følgende i skatteloven § 17-1 første ledd:

Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd, fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter § 10-42, ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget, skal det ikke utlignes skatt eller trygdeavgift for skattyter som:

a) mottar overgangsstønad etter §§ 16-7 eller 17-6 i folketrygdloven, eller

b) mottar pensjon etter § 16-7 eller 17-5 i folketrygdloven

Skattepliktige har ikke mottatt noen av de stønadene som gir rett til skattebegrensning etter skatteloven § 17-1 (1). Klagen må derfor vurderes etter skatteloven § 17-4.

 

Skattebegrensning etter skatteloven § 17-4

Spørsmålet er om skattepliktige har krav på skattebegrensning etter skatteloven § 17-4:

(1) Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

(2)Ved avgjørelsen etter første ledd skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og hos andre husholdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skattefrie inntekter, unntatt sosiale stønader.

«Det er verken i loven, forskriften eller gjeldende administrative retningslinjer gitt anvisning på hvilket inntektsnivå som eventuelt kan begrunne skattebegrensning. Også dette understreker behovet for en individuell og konkret prøving av skattyters situasjon. Det kan her synes naturlig å gi inntektsgrensene i nr. 1 en viss veiledende betydning. Hvis detreelle bildet er at en skattyter over tid ikke har mer til disposisjon enn grupper som omfattesav nr. 1, taler gode grunner for at det som utgangspunkt bør gis skattebegrensning.»

Når en skattepliktig har krav på skattebegrensning, skal det ikke beregnes skatt på alminnelig inntekt eller trygdeavgift når beregningsgrunnlaget (alminnelig inntekt etter eventuelle korrigeringer) ikke overstiger kr 135 700 for enslige, jf. Stortingets skattevedtak § 6-4. Når beregningsgrunnlaget overstiger inntektsgrensen, skal skatten begrenses til 55 % av det overskytende beregningsgrunnlaget, jf. skatteloven § 17-1.

Ved vurdering etter sktl. § 17-4 skal det ved skattebegrensning tas hensyn til inntekt og formue til alle medlemmer i den samme husholdning. Av opplysninger i folkeregisteret går det fram at skattepliktig i 2015 bodde sammen med B f. dd.mm.1969, i deres felles eid bolig. Skattepliktige og samboeren hadde i 2015 en samlet brutto inntekt på kr 400 992. Skattekontoret vurderer dette som en forholdsvis lav felles samboer inntekt. Samlet disponibelt inntekt etter skatt var kr 342 129 per år, altså kr 28 511 per måned. De har redusert gjeld med kr 17 276 og kjøpt motorkjøretøy for kr 23 077. I og med at han har samboer, ikke har forsørgerbyrdre for barn under 18 år legger vi til grunn at de har felles økonomi vurderes det derfor at skattepliktige har tilstrekkelig inntekt til et nødvendig, nøkternt underhold.

Skattekontoret bruker SIFOs referansebudsjett for å vurdere vanlige levekostnader. Budsjettet viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå, og skal gi rom for utskifting av varige forbruks­gjenstander. Skattekontoret går ut fra at referansebudsjettet dermed er noe høyere enn lovens begrep som er «et nødvendig, nøkternt underhold».SIFO beregner for 2015 et rimelig årlig forbruk for et samboerpar til kr 187 560 per år. Det er her tatt hensyn til mat, klær og sko, personlig pleie, fritidsaktiviteter, bilkostnader for 1 bil, andre dagligvarer, husholds artikler, møbler, telefon, SFO og media. Utgifter til bolig er ikke med i beregningen. Når samboerparets personlige forbruk er trukket fra nettoinntekten, har de igjen kr 154 569, altså kr 12 881 per måned. Han var samboer og har hatt økonomisk fordel av å dele på utgifter til husholdning osv. Det er rapportert inn gjeldsrenter(inkludert boligrenter) på dem med kr 37 930. Skattekontorets vurdering er derfor at den skattepliktige har tilstrekkelig inntekt til et nødvendig, nøkternt underhold.

Skattekontoret anbefaler på denne bakgrunn at det ikke gis skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 for 2015."

 

Sekretariatets vurdering

Klageadgang:

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2), jf. skatteforvaltningsforskriften § 16-2-3. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage for inntektsåret 2015 realitetsbehandles, men ikke tas til følge.

Sekretariatet er oppmerksom på at skattepliktiges klage også omfatter inntektsåret 2014. Klagen for dette inntektsåret tas ikke under behandling som klagesak fordi klagen innkom mer enn ett år etter ligningen ble lagt ut, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4(3) annet punktum. Skattekontoret har besluttet at det ikke er grunnlag for å ta disse inntektsårene opp til videre behandling, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4(3) første punktum. Sekretariatet vil bemerke at dette er en administrativ avgjørelse fra skattekontoret som ikke kan påklages. Klageretten er dermed tapt for inntektsåret 2014.

Sekretariatet viser også til skattekontorets brev om avvisning av klage der skattepliktig blir orientert om at for året 2016 må skattepliktige søke om skattebegrensning ved levering av skattemeldingen.

 

Spørsmål om skattebegrensning etter skatteloven § 17-4

Spørsmålet i saken er hvorvidt skattepliktige skal gis skattebegrensning for inntektsåret 2015.

I skatteloven §§ 17-1 til 17-4 er det bestemmelser om begrensning i plikten til å betale skatt for skattepliktige med lave inntekter (liten skatteevne).

Skattepliktige har ikke mottatt noen av de stønadene som gir rett til skattebegrensning etter skatteloven § 17-1 (1). Skattepliktiges krav om skattebegrensning må derfor vurderes etter skatteloven § 17-4 (liten skatteevne).

Av skatteloven § 17-4 følger at skattebegrensning etter denne bestemmelse gis dem som har inntekt som "[…]ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge."

Videre følger at " Slik skattebegrensning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse," jf. skatteloven § 17-4.

Av skatteloven § 17-4 2.ledd følger at det " Ved avgjørelsen etter første ledd skal det tas hensyn til formue og inntekt […] hos andre husholdningsmedlemmer."

Sekretariatet mener skattepliktige i inntektsåret har hatt en inntekt som er "tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold" etter skatteloven § 17-4.

Det er lagt betydelig vekt på at en totalvurdering av skattepliktiges økonomiske situasjon viser at det ikke foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse, og at skattepliktige skal kunne yte et nødvendig og nøkternt underhold basert på sin inntekt.

Skattepliktige i 2015 hadde en brutto inntekt på kr 179 026 og samboeren hadde en brutto inntekt på kr 221 966. Samlet brutto inntekt var kr 400 992.

Skattepliktiges alminnelige inntekt var i 2015 på kun kr 69 953, som er langt under den veiledende grensen for skattebegrensning som følger av skatteloven § 17-1, herunder på kr 135 700 for enslige i 2015. Dette kan tale for at skattebegrensning bør innvilges.

Skattekontorets beregninger som er basert på Statens institutt for forbrukerforsknings (SIFO) referansebudskjett viser at rimelig årlig forbruk for et samboerpar er kr 187 560 per år. Det er her tatt hensyn til mat, klær og sko, personlig pleie, fritidsaktiviteter, bilkostnader for 1 bil, andre dagligvarer, husholds artikler, møbler, telefon, SFO og media. Utgifter til bolig er ikke med i beregningen.

Når samboerparets personlige forbruk er trukket fra nettoinntekten, har de ifølge skattekontoret igjen kr 154 569, altså kr 12 881 per måned.

Skattekontoret viser ytterligere til at skattepliktige var samboer og har hatt økonomisk fordel av å dele på utgifter til husholdning. Det er rapportert inn gjeldsrenter(inkludert boligrenter) på dem med kr 37 930. Skattekontorets vurdering er derfor at den skattepliktige har tilstrekkelig inntekt til et nødvendig, nøkternt underhold.

Sekretariatet er av den oppfatning at ettersom skattepliktige er del av et samboerpar som ikke er registrert som meldepliktige samboere, vil de ikke falle inn under regelen i skatteloven § 17-2 (3). Således skal de ikke lignes sammen, men hver for seg. Man må derfor se på om skattepliktiges inntekt alene er nok til å yte et "nødvendig, nøkternt underhold" da samboere ikke vil ha forsørgelsesplikt ovenfor hverandre.

Imidlertid skal det etter skatteloven § 17-4 gjøres en konkret vurdering av om skattepliktiges økonomiske situasjon tilsier at det foreligger "et påtakelig behov for skattenedsettelse". Sekretariatet er derfor enig med skattekontoret i at skattepliktige har hatt store fordeler av å bo sammen med sin samboer, og derfor må det tas stilling til dette under beregningen av hva som kan anses som "nødvendig, nøkternt underhold" jf. skatteloven § 17-4.

Ut fra sekretariatets egne beregninger viser SIFOs referansebudsjett at et rimelig årlig forbruk for en mann i skattepliktiges livssituasjon er kr 93 540. Dette utgjør en månedlig utgift på kr 7 795.

Det er her tatt hensyn til at skattepliktige alene er ansvarlig for sine individspesifikke utgifter (herunder mat, klær, personlig pleie, fritidsaktiviteter og reisekostnader,) mens samboerne har delt de husholdsspesifikke utgiftene som følger med et to-persons hushold, (herunder andre dagligvarer, husholdsartikler, møbler, mediebruk) og deler utgifter til bil.

Det er innberettet at skattepliktige i 2015 hadde en brutto inntekt på kr 179 026, mens utliknet skatt var kr 19 689. Fratrukket skatten og rimelige forbruksutgifter slik de fremkommer i SIFOs referansebudsjett satt skattepliktige igjen med rundt kr 65 797, som tilsvarer rundt kr 5 483 per måned.

Referansebudsjettet inneholder ikke bokostnader. Samboerparet er innberettet med felles bolig kjøpt i 2013, og eier halvparten hver. Sekretariatet har imidlertid ikke sikre opplysninger hva gjelder skattepliktiges bokostnader. Det legges imidlertid til grunn at disse deles likt med samboer ettersom de eier en halvpart hver. Således antas det at disse kostnader ikke overstiger kr 5 483 i måneden.

Imidlertid har skattepliktige også etter det sekretariatet kan se en forbruksgjeld på samlet kr 1 581 390. Det er innberettet betalte gjeldsrenter på disse med samlet kr 33 093, som utgjør en månedlig kostnad på rundt kr 2 758.

Etter sekretariatets beregninger vil skattepliktige sitte med et månedlig overskudd på kr 2 725 når alle hans kjente utgiftsposter; herunder gjeld og rimelige forbruksutgifter, er trukket fra hans netto inntekt. Det er rimelig å anta at det resterende vil kunne dekke hans ukjente boutgifter.

Skattepliktiges inntekt anses derfor å være "tilstrekkelig til å dekke et nødvendig, nøkternt underhold", jf. skatteloven § 17-4.

Det påpekes også at skattepliktige i klagen gir uttrykk for at han er under gjeldsordning fra Namsfogden. Det er ikke gitt opplysninger om når denne ordningen startet opp, og sekretariatet har derfor ikke opplysninger om hvordan denne forløper seg, og om denne var gjeldende i 2015.

Sekretariatet bemerker imidlertid at gjeldsordningsloven § 4-3 fremholder at:

"Skyldneren har rett til å beholde så meget av sin inntekt at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og personer denne […] lever i ekteskapsliknende forhold med. Ved vurderingen legges til grunn det som er tilbake av nettolønnen etter trekk som skal bestå."

Således taler dette for at skattepliktiges økonomiske situasjon er gjennomgått og han skal dermed ha nok til å dekke både sin gjeld og sitt underhold.

Videre foreligger det etter sekretariatets syn derfor ikke et "påtakelig behov for skattenedsettelse," jf. skatteloven § 17-4.

Sekretariatet viser også til at terskelen for å innrømme skattebegrensning er forholdvis høy. Skattebegrensning gis kun til personer som "virkelig er avhengige av å leve på lave inntekter", jf. Ot.prp. nr. 16 (1982-1983) s. 6.

Sekretariatet vil avslutningsvis bemerke at skattepliktige som et utgangspunkt ikke kan få taushetsbelagte opplysninger om en annen skattepliktiges forhold, jf. skatteforvaltningsloven § 3-1. Unntak gjelder hvis den andre skattepliktiges forhold har direkte betydning for skattepliktiges ligning, jf. Sivilombudsmannen i Utv. 2000/1484 og FIN i Utv. 1986/52.

Sekretariatet mener i denne saken at inntektsopplysninger om skattepliktiges samboer har direkte betydning i forhold til hva denne saken gjelder. Skattepliktige gjøres med dette oppmerksom på at disse opplysningene er taushetsbelagte, jf. skatteforvaltningsloven § 3-9.

 

Saken skal behandles i stor avdeling grunnet dissens.

Sekretariatets merknader til dissensen:

Nemdas medlem Anders Olsen har votert for at saken sendes tilbake til sekretariatet for en ny vurdering. Ved den nye vurderingen må det etter hans mening, tas hensyn til hvilken betydning nedbetaling av gjeld har på den skattepliktiges disponible inntekt. Herunder må det vurderes om den skattepliktige etter avdragsbetaling (i tillegg til øvrige utgifter) har tilstrekkelig disponible midler til å dekke nødvendige nøkterne boomkostninger.

Sekretariatet er enig med nemndsmedlem Anders Olsen om at det er tvil om den skattepliktige har tilstrekkelige midler til dekning av nødvendige nøkterne boutgifter når beregningen av disponible midler justeres for nedbetaling av gjeld. Det er derfor fremstilt en nærmere vurdering under.

Det følger av skatteetatens eiendomsregister (SERG) at skattepliktige og hans samboer ervervet boligen den dd. oktober 2013. Samboerparet har en tinglyst andel på ½ hver på boligen i [adresse] (Gnr: [...], Bnr: [...]).

Selvangivelsen fra 2012 viser at skattepliktige ikke hadde større lån i dette inntektsåret. Selvangivelsen for inntektsåret 2013 viser at skattepliktige har et lån fra Y kommune pålydende kr 1 589 650.

Sekretariatet legger til grunn at dette lånet er et boliglån av boligen i [adresse].

 

Korrigering av skattepliktiges utgifter:

Etter sekretariatets beregninger vil skattepliktiges forbruksutgifter forløpe seg slik i henhold til SIFOs referansebudsjett:

 

Individ spesifikke utgifter pr måned (skattepliktig)
Mat og drikke	kr 2 170
Klær og sko	kr 760
Personlig pleie	kr 530
Lek og fritid	kr 980
Reisekostnader	kr 680
Sum individspesifikke utgifter	kr 5 120	kr 5 120
Husholdningsspesifikke utgifter pr mend (hushold på 2 personer)
Andre dagligvarer	kr 280
Andre dagligvarer	kr 370
Møbler	kr 370
Telefon og mediebruk	kr 1 530
Sum husholdningsspesifikke (utg.)	kr 2 550 /2	kr 1 275
Bil	kr 2 280 /2	kr 1 140
Sum husholdningsspesifikke utg. skattepliktiges del		kr 2 415
Samlet individspesifikke utgifter og husholdningsspesifikke
Sum individspesifikke utgifter	kr 5 120	kr 5 120

 

Sum husholdningsspesifikke utg. skattepliktiges del                    kr  2 415

Totalt per måned                                                                      kr 7 535

Totalt per år                                                                             kr 90 420

Boligkostander:

 

Betalt gjeldsrenter kr 29 481/2 =                                               kr 14 710

 

 

Samlet

Individspesifikke utgifter og husholdningsspesifikke totalt per år    kr 90 420

 

Boligkostnader (unntatt avdrag) per år                                        kr 14 710

 

Totalt per år                                                                              kr 105 130

 

Skattepliktige har betalt avdrag på lån for inntektsåret 2015 med et beløp på kr 31 820. Det legges til grunn at lånet i all hovedsak knytter seg til boligen som skattepliktige eier sammen med samboer. Skattepliktiges samboer har ikke store gjeldsposter. Hele gjeldsposten for boliglånet er ført på skattepliktiges selvangivelse. Skattepliktige mottok 100 % av fradrag for betalte gjeldsrenter for inntektsåret 2015. Sekretariatet legger til grunn at skattepliktiges samboer skal dekke 50% av dette beløpet som utgjør kr 15 910.

Skattepliktiges disponible midler etter skatt er kr 159 337. Fratrukket de utregnede rimelige forbruksutgifter og betalte gjeldsrenter så utgjør dette et årlig overskudd på kr 54 207, og er rundt kr 4 517 i måneden.

Sekretariatet bemerker at det ikke er tatt hensyn til utgifter til avdrag, strøm eller vedlikeholdsutgifter hva gjelder boligen.

Sekretariatet mener, basert på de overnevnte utregninger, at skattepliktige i inntektsåret 2015 har hatt en inntekt som er "tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold" etter skatteloven § 17-4.

 

Nærmere om betydning nedbetaling av gjeld har på den skattepliktiges disponible inntekt

Skattepliktige har betalt avdrag på lån for inntektsåret 2015 med et beløp på kr 31 820. Det legges til grunn at lånet i all hovedsak knytter seg til boligen som skattepliktige eier sammen med samboer. Sekretariatet legger til grunn at skattepliktiges samboer skal dekke 50% av dette beløpet som utgjør kr 15 910.

Sekretariatet er av den oppfatning at betaling av avdrag på lån i utgangspunktet anses som sparing, opparbeidelse av egenkapital. Nedbetaling av gjeld skal derfor ikke hensyntas i beregning av skattepliktiges disponible inntekt, herunder boligutgifter. I den forbindelse vises det til skatteloven § 17-4 (4) om at det ved utøvelse av skjønn etter bestemmelsens første til tredje ledd skal ses bort fra fradrag for kostnader som reelt sett ikke bidrar til skattyterens evne til å sørge for underhold for seg selv eller andre som vedkommende plikter å forsørge.

Betaling av avdrag på lån er et privatrettslig forhold mellom skattepliktige og kreditor som avtales mellom partene. I foreliggende tilfelle er det opplyst at skattepliktige er under gjeldsordning. Det vil i slike tilfeller også under denne ordningen sikres at debitor har tilstrekkelige midler til eget underhold jf. gjeldsordningsloven § 4-3.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                  v e d t a k

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 23.11.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Maj Hines, medlem

                        Faisal Siddiq, medlem

                        Frode Ludvigsen, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Skatteklagenemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

                                                  v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.