Stor avdeling 01

NS 112/2017

 

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken datert 3. oktober 2016 iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"I brev av 30.10.2014 ble skattyter A informert om at skattekontoret ville gjennomføre en avgrenset regnskapskontroll av "andre kostnader" post 7700 i næringsoppgave 1 for inntektsåret 2013. Skattyter hadde i sine ligningsoppgaver ført til fradrag kr 905 750.

Ved gjennomgang av bilagene viste det seg at kostnadene gjaldt hotell, reiser og innsats ved pokerturneringer og nettpoker. Driftsinntektene i næringsoppgaven er gevinst ved 2 pokerturneringer. Skattyter hadde på bakgrunn av dette ført underskudd i næring på kr 655 223.

I skriv 28.01.2015 varslet skattekontoret om at skattekontoret la til grunn at skattyters pokerspill ikke oppfylte vilkårene som næring. Dette fikk som konsekvens at skattyter fikk en skattemessig gevinst på kr 644 848, og at underskudd på kr 655 223 ble strøket.

Kontrollen avdekket også at gevinst ved deltaking i en turnering i I, ikke var med som inntekt på næringsoppgaven. For dette forholdet ble skattyter varslet om at det kunne bli aktuelt å bruke tilleggsskatt.

Skattyter kom med tilsvar til skattekontorets varsel den 08.02.2015. Skattekontoret har videre mottatt tilsvar i sakens anledning fra advokat B i skriv av 16.02.2015.

Den 06.05.2015 fattet skattekontoret vedtak i saken, og la til grunn at aktiviteten med poker skal skattlegges etter skatteloven § 5-50 som tilfeldig inntekt. Premier over kr 10 000 er skattepliktige og det blir gitt fradrag for kostnader som er direkte knyttet til slike gevinster.

Det ble også ilagt tilleggsskatt på 30 % på bakgrunn av den skatt som ble beregnet av kr 234 100 i forbindelse med gevinst i I.

Advokat B har på vegne av skattyter den 28.05.2015 sendt klage til skatteklagenemnda.

Skatt X ble etter dette kontaktet av advokatfirmaet C, og det ble mottatt kommentarer til klage på vedtak den 16.12.2015.

Skatt X har etter dette informert skattyters advokat om at behandling av saken ville avventes til det forelå rettskraftig dom i Gulating lagmannsrett (LG-2015-112442), dat. 26.05.2015, hvor flere av de samme rettslige problemstillingene ble behandlet."

Skattepliktiges fullmektig fikk oversendt utkast til innstilling 25. august 2017 med frist til å gi kommentar innen 11. september 2017. Sekretariatet har ikke mottatt tilsvar eller anmodning om fristutsettelse. Innstillingen oversendes derfor til Skatteklagenemnda.

 

Skattepliktige anfører

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Da skattyter har skiftet advokat i forbindelse med behandling til skatteklagenemnda vil anførslene i klage fra advokat B bare bli kort kommentert under punktet "Skattyteren anfører".

Klage fra advokat B av 28.05.2015:

Skattyter, ved advokat B, anfører at As pokerspill er å regne som virksomhet.

Det kreves videre at kravet om tilleggsskatt frafalles da det finnes unnskyldsgrunner for at gevinst fra I ikke ble innrapportert.

Når det gjelder advokat Bs argumentasjon i saken vises det til klagen i sin helhet.

Klage fra advokat C av 16.12.2015:

Når det gjelder spørsmål om skatteplikten har skattyter anført:

Prinsipalt anførsels det at skatteloven § 5-1 og § 5-30 kommer til anvendelse, og at As pokerspill oppfyller kriteriene for virksomhet.

Subsidiært anføres det at sktl. § 5-50 ikke kommer til anvendelse.

Det anføres videre at forutsatt at sktl. § 5-50 kommer til anvendelse, kan det være grunn til å vurdere om det vil være urimelig å skattlegge pokergevinstene, jf. lignl. § 9-12.

Atter subsidiært anføres det at skattleggingen er i strid med EMK.

Tilleggsskatt:

Det anføres at det ikke er tvilsom at I-turneringen ikke kom inn i næringsoppgaven, men framgikk av vedleggene. En teknisk svikt hos regnskapsfører er forklaringen på at overføringen sviktet. Ved at turneringen fremgikk av vedleggene fremstår det som klart at skattyter ikke har latt være å inkludere turneringen for å spare skatt. Hertil kommer at skattyter var i underskuddsposisjon.

For fullstendig klage viser skattekontoret til skriv mottatt 16.12.2015."

 

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Klagen er rettidig, jf. lignl. § 9-2, nr. 5, og oppfyller for øvrig lovens krav til klage.

Klagen er mottatt av skattekontoret, jf. § 9-2 nr. 3, som vurderer om vedtaket skal omgjøres, jf. § 9-8 nr. 1 annet punktum. Når vedtaket ikke omgjøres skal skattekontoret skal gi en begrunnet redegjørelse med en fremstilling av saken før den oversendes til sekretariatet, jf. Prop. 1 LS (2014-2015) pkt. 13.6.2 s. 199, jf. lignl. § 2-4a nr. 3.

Det følger av ligningsloven § 8-1, nr. 1, første og andre punktum, at ligningsmyndighetene skal fastlegge det faktiske grunnlag for ligningen etter en fri bevisbedømmelse av alle de foreliggende opplysninger, jf. Ot.prp. nr. 29 (1978-79), side 98. I samsvar med det som ellers er hovedregelen ved avgjørelsen av sivile rettskrav, skal ligningsmyndighetene legge til grunn det faktum som finnes mest sannsynlig.

 

Virksomhet:

Skattyters prosessfullmektig anfører prinsipalt at As pokerspill oppfyller kriteriene for virksomhet.

Skattekontoret vil derfor først ta stilling til om skattyters spillaktivitet skal anses som virksomhet i skattelovens forstand.

Når det gjelder det rettslige utgangspunkt har Skattedirektoratet gitt en prinsipputtalelse om beskatning av pokergevinster 8. mars 2006. Det fremgår av uttalelsen at gevinster ved pokerspill som hovedregel vil bli beskattet som tilfeldig inntekt etter skatteloven § 5-50. Etter denne bestemmelse er enkeltgevinster lavere enn 10 000 kroner skattefri, mens enkeltgevinster over kr 10 000 er skattepliktig, se også Lignings-ABC 2015 s. 1271 pkt. 6.1.

Skattedirektoratet utelukker likevel ikke at det i spesielle tilfeller vil kunne ligge slik an at det kan reises spørsmål om gevinsten er vunnet ved virksomhet, jf. skatteloven § 5-30. Ved vurderingen av om det er aktuelt med virksomhetsbeskatning, er det vist til de alminnelige regler for slik beskatning.

Det er ingen definisjon i skatteloven (legaldefinisjon) av hva som anses som virksomhet, men begrepet er eksemplifisert i sktl. § 5-30. Bestemmelsen i sktl. § 5-30 regner opp de mest typiske virksomhetsinntekter, men er ikke uttømmende. Den prinsipielle avgrensning gis i § 5-1.

Skattekontoret legger til grunn at det med virksomhet menes aktivitet med økonomisk karakter utøvet av skattyteren eller andre som må identifiseres med ham. Det legges til grunn at det er enighet om dette rettslige utgangspunkt, jf. også advokats kommentar til klage av 10.12.2015.

Det legges til grunn for vurderingen at aktiviteten drives for skattyters regning og risiko.

Det stilles ikke strenge krav til aktivitetens varighet og omfang, se f.eks. Rt. 1934 s. 229, Rt. 1928 s. 1135 og Rt. 1981 s. 256.

Skattyter forklarer i klage til nemnda av 28.05.2015 at omfanget av As virksomhet innen poker er slik:

Live spill årlig ca. 70 dager a 12 timer 840 timer pr år.

Internett spill ca. 20 timer uke 1040 timer pr år.

Total årlig virksomhet ca. 1880 timer.

Skattyters prosessfullmektig (advokat B) har regnet ut at med 37,5 timers uke, utgjør dette 50 uker årlig.

Denne oppstillingen gjentas ikke i skriv av 16.12.2015 fra advokat C. Dette er heller ikke dokumentert gjennom spill-logger fra internett mv. Det legges likevel til grunn at skattyters spillaktivitet har hatt et relativt stort omfang, slik at også dette vilkåret er oppfylt.

Det sentrale i kravet til økonomisk karakter er at aktiviteten «objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år ligningen gjelder, så iallfall på noe lengre sikt», se Rt. 1985 s. 319. Karakteristikken kan endres over tid: En hobby kan utvikle seg til å bli arbeid/virksomhet (se Rt. 1952 s. 150 om salg av frimerker) og omvendt (jf. saksforholdet i Rt. 1985 s. 319).

Advokat C anfører at det pga. høye kostander forbundet med bla. reise og deltakeravgifter, ble sluttresultatet for skattyters aktivitet i 2013 negativt. Det endelige resultatet kan imidlertid ikke i seg selv være avgjørende for om aktiviteten er å anse om virksomhet. I så fall ville vurderingen bero på om virksomheten ga overskudd, ikke hvorvidt den var egnet til å gi overskudd.

Skattekontoret finner at dette er en vanskelig vurdering når det gjelder spill, men det legges til grunn at det i praksis er svært få spillere som anses som næringsdrivende. Det vises også til at skattyter, etter det skattekontoret forstår, har vært i full jobb, og det legges også til grunn at det er denne som finansierer store deler av skattyters pokerspill.

Vurderingen av om pokerspillingen var egnet til å gå med overskudd må skje objektivt. Vurderingen må være fremtidsrettet, og gjøres over en viss periode, se også Borgarting lagmannsrett (Utv. 2015 s. 1403).

Skattekontoret finner at pokerspill kjennetegnes ved at det kun skjer en omfordeling av innsatsen, etter fradrag av avgiften til administrator/huset (rake). Det skapes således ingen verdier, og det går mindre penger ut til spillerne enn det de går inn med. Sammenholdt med de tilfeldigheter ved spillet skiller således pokerspill seg fra de forutsetninger som ligger til grunn ved vurderingen av mer "tradisjonelle" virksomheter. Selv om aktiviteten ikke går med overskudd i det enkelte år kan normalt driftsplaner, kalkyler, markedsaktiviteter mv., gi objektive indikasjoner på om aktiviteten, slik den drives, vil kunne gå med overskudd over tid. Det finnes imidlertid få kriterier som kan benyttes for å avgjøre om poker er objektivt egnet til å gå med overskudd over tid utover skattyters egne prestasjoner.

I andre saker der pokerspill er blitt regnet som virksomhet har skattyter også dokumentert at man er i stand til å drive med overskudd, på tross av at forutsetningen med omfordeling av innsatsen (pluss rake) i utgangspunktet forutsetter at de fleste spillerne må tape sin innsats, og på den måten normalt ikke egnet til å gå med overskudd.

Skattyter har etter det skattekontoret kjenner til aldri gått med overskudd i forbindelse med sitt pokerspill, selv om A har vunnet enkeltturneringer. Dette trekker klart i retning av at skattyters pokergevinster ikke er et resultat av en planmessig aktivitet, men mer av tilfeldigheter.

På bakgrunn av dette kan ikke skattekontoret se at skattyters spillaktivitet er egnet til å gå med overskudd.

Skattekontoret finner etter dette at skattyters aktivitet ikke kan anses som virksomhet i skattelovens forstand.

 

Tilfeldig gevinst:

Skatteloven § 5-50 første ledd må omfatter gevinster som innvinnes ved tilfeldige begivenheter.

I kommentarutgaven til skatteloven heter det følgende:

"Bestemmelsen må forstås slik at den gjelder tilfeller av samme art som dem som er regnet opp. Skatteplikten omfatter bl.a. gevinst i pokerspill og i lotterier og lignende i land utenfor EØS, jf. annet ledd bokstav d. Se LB-2012-170479 vedrørende pokerspill."

I uttalelse fra SKD av 03.03.2011 er det også uttalt at inntekt ved pokerspill som hovedregel faller inn under reglene om tilfeldig gevinst.

Det er således tidligere lagt til grunn, både i teori og praksis, at pokergevinster omfattes av denne bestemmelsen.

Skattekontoret vil etter dette vurdere om skattyters pokergevinster er skattepliktig etter denne bestemmelsen, eller om de vurderinger som gjør seg gjeldende i dom i Gulating lagmannsrett av 26.[05].2016 også vil medføre at skattyters gevinst er skattefrie.

Det vises innledningsvis til at det er en vesentlig forskjell i faktum i de to sakene ved at i sak behandlet for lagmannsretten var skattyters pokerspilling tidligere regnet som virksomhet, noe som ikke er tilfelle i denne saken.

Lagmannsretten uttaler i denne dommen følgende:

"Lagmannsretten anser poker for å kunne være et spill det tilfeldigheter i større eller mindre grad er medvirkende for spillets utfall, men også som et spill der gevinst beror på den enkeltes kunnskap og snarrådighet. Kost oppsummert mener lagmannsretten at tilfeldigheter alltid vil spille inn i utfallet av pokerspill, og at tilfeldighetene kan reduseres sterkt gjennom spillerens kunnskap og snarrådighet. For Middelthons skatteplikt, må det derfor tas stilling til om As pokerspill i det vesentlige er uttrykk for det ene eller andre."

I sak som ble behandlet av Lagmannsretten var skattyter uoffisiell norgesmester og hadde ligget i tetsjiktet i flere store turneringer, han hadde også drevet i et slik omfang at aktiviteten ble klassifisert som næringsvirksomhet. Lagmannsretten fant derfor at det ligger en erkjennelse av hvilken typet spiller han var, og at aktiviteten hans i større grad berodde på ferdigheter enn på tilfeldigheter.

I denne saken anfører skattyter følgende:

"Skatteyter har siden 2010 opparbeidet seg stadig mer kunnskap om pokerspill, og i 2013 har A tilnærmet seg poker ved å studere spillet både i forkant og etterkant av spilletiden, men også ved et målrettet fokus under spillets gang. Videre har As store pokeraktivitet i 2013 vist en stor målrettet innsats for å tjene penger på dette. Det vises igjen til at det er nedlagt over 1600 timer i spilletid og 200 timer i selvstudium. De totale kostnadene som er investert for å oppnå økonomisk gevinst er i tillegg beregnet til kr. 991 390. Skatteyters aktivitet har dermed vært av en slik karakter at gevinstene på kr. 677 488, ikke kan anses som tilfeldige."

Skattekontoret legger til grunn at alle som spiller poker har et ønske om å tjene penger på spillet. Det må imidlertid foretas en konkret vurdering av skattyters innsats de de turneringene A har deltatt i om dette anses som tilfeldig gevinst eller ikke.

Skattyter har vist til A har gevinst i 3 av 6 opphold i utlandet.

Skattekontoret vil derfor ved den rettslige vurderingen ta utgangspunkt i de opplysninger skattyter har lagt frem i forbindelse med sin pokerspilling i 2013.

 

Turneringer:

[Sted] E:

Turnering:                   Innsats 5 300 euro,     gevinst 0 euro

Turnering:                   Innsats 2 15 euro,       gevinst 0 euro.

 

[Sted] F:

Turnering:                   Innsats 1 100 euro,     gevinst 0 euro

Turnering:                   Innsats 1 100 euro,     gevinst 0 euro

Turnering:                   Innsats 2 150 euro,     gevinst 0 euro

Turnering:                   Innsats 5 300 euro,     gevinst 8 000 euro

 

[Sted] G:

Turnering:                  Innsats 10 000 euro,   gevinst 0 euro

Turnering:                   Innsats 1 300 euro,     gevinst 0 euro

Turnering:                   Innsats 2 200 euro,     gevinst 0 euro

Turnering:                   Innsats 2 200 euro,     gevinst 0 euro

Turnering:                   Innsats 5 300 euro,     gevinst 0 euro

Turnering:                  Innsats 1 100 euro,     gevinst 0 euro

Turnering:                   Innsats 2 150 euro,     gevinst 0 euro

 

[Sted] H:

Turnering:                  Innsats 5 000 dollar,   gevinst 43 078 dollar

Turnering:                   Innsats 2 500 dollar,   gevinst 0 dollar

Turnering:                   Innsats 1 500 dollar,   gevinst 0 dollar

Turnering:                  Innsats 1 500 dollar,   gevinst 0 dollar

Turnering:                  Innsats 1 500 dollar,   gevinst 0 dollar

Turnering:                   Innsats 10 000 doll[a]r,gevinst 0 dollar

Turnering:                   Innsats 1 000 dollar,   gevinst 0 dollar

[Sted] I:

Turnering:                   Innsats 5 300 pund,    gevinst 28 710 pund

 

Nettpoker:

Det foreligger ikke totaloversikt over det enkelte spill i nettpoker, men samlet tap er opplyst å være kr 297 500. Det legges til grunn at skattyter har vunnet enkeltspill, men at A har tapt klart flere spill enn A har vunnet.

 

[Sted] J:

Turnering:                   Innsats 10 300 euro,   gevinst 0 euro

Turnering:                   Innsats 1 100 euro,     gevinst 0 euro

Turnering:                  Innsats 5 300 euro,     gevinst 0 euro

Turnering:                  Innsats 2 200 euro,     gevinst 0 euro

Skattekontoret legger til grunn at skattyter i 2013 har deltatt i relativt mange turneringer, noe som vil redusere elementet av tilfeldighet. Skattekontoret legger også til grunn at det i disse turneringene i hovedsak deltar spillere som holder et vist nivå innen pokerspill, slik at disse kan være retningsgivende for skattyters ferdighetsnivå.

I denne sammenheng finner skattekontoret at skattyter har hevdet seg i tre større turneringer med betydelig gevinster. Men i de seks oppholdene har A spilt et langt større antall turneringer. I de aller fleste turneringene har A således ikke hatt gevinst (22 stk.). Det er da ikke tatt hensyn til skattyters spill på nettpoker, men også der har A et betydelig tap.

På bakgrunn av dette legges til grunn at skattyters gevinster stor grad trekker i retning av tilfeldighet. Grunnvilkåret om tilfeldig gevinst i sktl. § 5-50 er således oppfylt.

 

Skattelempning:

Skattyter har anført at det kan være grunn til å vurdere lemping etter lignl. § 9-12.

Skattekontoret viser i denne sammenheng til Skattedirektoratets uttalelse av 08.01.2016. Lempning av skatt på tilfeldig gevinst ved spill og lignende etter skatteloven § 5-50 - ligningsloven § 9-12, for det er uttalt følgende:

"Beskatning av gevinster fra aktivitet som faller inn under skatteloven § 5-50 kan i noen tilfeller gi veldig høy skattebelastning sett i forhold til netto resultatet av den samlede aktiviteten i året. Dette skyldes at det ved gevinstberegningen bare gis fradrag for kostnadene (innsatsen) til de konkrete skattepliktige gevinstene, ikke alle kostnadene ved hele aktiviteten. På den annen side er alle enkeltgevinster inntil kroner 10 000 skattefrie.

Skattedirektoratet konkludere i uttalelsen at man fant at ligningsloven § 9-12 kan gi grunnlag for lempning av skatt av gevinster etter skatteloven § 5-50 etter en konkret vurdering.

Skattekontoret viser til at skattelempning ikke er endring av ligningen og det må foreligge en endelig ligning (skatteberegning) før det kan vurderes om det er grunnlag for skattelempning.

Skattyter kan etter dette kreve lemping etter lignl. § 9-12 når det foreligge en endelig ligning. Det vil da blir gjort en konket vurdering av om vilkårene for dette er oppfylt.

 

EMK:

I forlengelsen av pkt. 4 i klage anfører skattyter at skatteleggingen av en aktivitet som medfører betydelig underskudd vil være i strid med EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1.

EMK første protokoll artikkel 1 lyder i norsk oversettelse:

"Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper."

Bestemmelsene ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter."

Skattekontoret viser til at eiendomsbegrepet i denne bestemmelsen er vidt og omfatter i og for seg verdier som skattyteren må gi fra seg ved skattebetaling.

Skattyter anfører at en skattelegging av en hypotetisk nettoinntekt på kr 591 848, når realiteten er et underskudd på kr 313 902, medfører en individuell byrde som krenker menneskerettighetene. Det vises til at skattekontorets vedtak vil være et brudd på EMK, og at det er nærliggende å tro at kravet er urimelig å fastholde i sin helhet iht. lignl. § 9-12. En annen tolkning vil i seg selv medføre et folkerettsbrudd.

Det klare utgangspunkt er imidlertid at annet ledd annet punktum i tilleggsprotokoll 1 unntar lovgivning som anses nødvendig bl.a. for å sikre skattebetaling. Selv om skattelovgivning og skatteinnkreving således ikke i sin alminnelighet er i strid med regelen om beskyttelse av eiendom, er det sikker oppfatning at første ledd annet punktum om at inngrep må være «provided for by law…» også gjelder skattelover. Bestemmelsen gjør seg derfor mest gjeldende for ulovfestede omgåelsesregler, jf. NOU 2016:5 pkt. 6.4 som bla. omhandler forholdet til internasjonale menneskerettigheter.

Skattekontoret legger derfor til grunn at skattekontorets skattlegging etter sktl. § 5-50 ikke vil stride mot tilleggsprotokoll 1 da skatteleggingen baserer seg på en klar lovhjemmel.

Det vises for øvrig til at lignl. § 9-12 kan avhjelpe evt. dersom fastsettingen virker særlig urimelig, jf. også vurderingen ovenfor om skattelempning.

 

Tilleggsskatt:

Skattyter anfører at det ikke er tvilsomt at I-turneringen ikke kom inn i næringsoppgaven, men det fremgikk av vedleggene.

Skattekontoret vil etter dette vurdere om vilkårene i lignl. § 10-2 skal anses som oppfylt.

Fra bestemmelsen i lignl. § 10-2 hitsettes:

"Skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler."

For at det skal kunne ilegges tilleggsskatt kreves det klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene i lignl. § 10-2 nr. 1 er oppfylt, se HRD i Utv. 2008/1548 (Rt. 2008/1409) (Sørum) og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Det er som utgangspunkt uten betydning på hvilken måte opplysningene er fremsatt overfor ligningsmyndighetene. De kan for eksempel være gitt i selvangivelse, næringsoppgave, andre skjemaer, klage eller i annen skriftlig eller muntlig kommunikasjon med ligningsmyndighetene.

Skattekontoret kan ikke se at skattyter har sendt inn vedlegg i forbindelse med innlevering av selvangivelsen for inntektsåret 2013. Skattekontoret finner derfor at opplysningene først fremkommer etter at skattyter er varslet om kontroll.

Det fastholdes derfor at skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kunne medført en skattemessig fordel. Størrelsen på gevinsten i I er ikke omtvistet slik at også størrelsen på den skattemessige fordelen anses som klart sannsynliggjort.

Grunnvilkåret for å ilegge tilleggsskatt er dermed oppfylt.

 

Unnskyldelig forhold:

Skattekontoret vil etter dette ta stilling til om tilleggsskatt kan bortfalle pga. unnskyldelige forhold, jf. lignl. § 10-3. Tilleggsskatt fastsettes ikke når skattyters forhold må anses unnskyldelig pga. sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak.

Hvorvidt et forhold etter sin art skal anses som unnskyldelig, er et rettslig spørsmål som avgjøres etter alminnelige fortolkningsprinsipper.

Skattyter har vist til at en teknisk feil hos regnskapsfører er forklaringen på at overføringen sviktet. Skattekontoret forstår anførselen slik at dette er en teknisk svikt i forbindelse med overføring av beløpet (gevinsten) til næringsoppgaven.

Tekniske regnskapsfeil som ikke kvalifiserer som «åpenbare regne- og skrivefeil», men som likevel kan inntreffe ubevisst uten at skattyter eller dennes medhjelper kan lastes for det, kan etter omstendighetene bli ansett som et unnskyldelig forhold.

For mer profesjonelle, ressurssterke skattytere med kompliserte skatteforhold, må det imidlertid forventes grundige og betryggende kvalitetssikringsrutiner ved regnskapsføring og utarbeidelse av ligningsopplysninger, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.3.2.

Skattekontoret viser til at en teknisk svikt om regnskapsfører normalt ikke anses som unnskyldelig, da det legges til grunn at det må kreves tilstrekkelige kvalitetssikringsrutiner som vil avdekke slike feil. Unntaket kommer derfor ikke til anvendelse i denne saken.

 

Beregningsgrunnlag for tilleggsskatt:

Skattyter har videre anført at skattyter var i underskuddsposisjon, slik at skattebesparelsen ikke var direkte synbar for skattyter. Det vises i denne sammenheng til at det ikke er krav om at skattyter var klar over opplysningssvikten.

Før lovendringen av 19. juni 2009 nr. 49 var det i underskuddstilfellene i praksis lagt til grunn at det skulle treffes vedtak om tilleggsskatt, mens tilleggsskatten først ble effektuert det år en ville fått skattereduksjon, om forholdet ikke hadde blitt oppdaget. Dette kunne innebære at tilleggsskatten aldri ble effektuert. Tilleggsskatten skal nå effektueres umiddelbart.

Grunnlaget for tilleggsskatten på inntektsskatten, vil være den skatten som ville blitt ilagt når den øvrige inntekten er 0. Utelatt gevinst fra I-turneringen inngår derfor i grunnlaget for tilleggsskatt, jf. lignl. § 10-4 nr. 3, dette uavhengig av om skattyter ikke oppfattet dette som en synlig feil.

Tilleggsskatt skal beregnes av den skatten (herunder trygdeavgift) som ville blitt utlignet på den unndratte inntekten. Det påvirker ikke beregningen av tilleggsskatten at skattyter eventuelt er i underskuddsposisjon, jf. lignl. § 10-4 nr. 3. Skattekontoret vil samtidig bemerke at det er konkludert med at det ikke er fradragsrett for skattyters tap i forbindelse med pokerspillingen.

Skattekontoret finner etter dette at skattekontorets vedtak av 06.05.2015 må fastholdes."

 

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

Hovedproblemstillingen i saken er om As pokerspill er skattepliktig. Sekretariatet må vurdere om det foreligger skatteplikt for virksomhetsinntekt, jf. skatteloven §§ 5-1 og 5-30. Skatteplikt kan også hjemles i reglene om tilfeldig inntekt i skatteloven § 5-50.

Sekretariatet tiltrer i det vesentligste skattekontorets redegjørelse for faktum gjengitt ovenfor, men har noen kommentarer til de rettslige vurderingene.

 

Virksomhetsinntekt

Det avgjørende spørsmålet i vurderingen om det drives virksomhet, er om aktiviteten er egnet til å gå med overskudd slik skattepliktige utøver den. I likhet med skattekontoret, finner sekretariatet at det er en vanskelig vurdering når det gjelder poker fordi tilfeldigheter spiller en stor rolle for om det blir gevinst. Sekretariatet utelukker likevel ikke at det er mulig å utøve virksomhet ved pokerspill. Dom som gjelder nettpoker publisert i UTV-2014-1005 illustrerer det. Terskelen for å utøve virksomhet som pokerspiller er høy. Skattepliktige har spilt i turneringer mot andre spillere og nettpoker. Sekretariatet tilrer skattekontorets vurdering av at skattepliktige ikke driver virksomhet. På tross av at skattepliktiges har hatt gevinster og har spilt i betydelig omfang, finner ikke sekretariatet at spillingen er utøvd på en slik måte at den er egnet til å gå med overskudd. Sekretariatet antar at pokerspillet er finansiert gjennom midler fra D.

 

Tilfeldig gevinst

I følge skatteloven § 5-50 nr. 1 foreligger det skatteplikt for tilfeldig inntekt over kr 10 000. Når det foreligger skatteplikt, er det fradragsrett for utgifter pådratt for å vinne den konkrete gevinsten og nettogevinsten blir beskattet. Skattekontoret har lagt til grunn at As gevinster over kr 10 000 kommer til beskatning som tilfeldig gevinst. A har fått fradrag for kostnader som direkte kan knyttes til gevinster vunnet i turneringer, men ikke for øvrige kostnader som ikke knytter seg til en konkret gevinst. Vedlagt oversikt for nettpoker viser at skattepliktige har hatt et netto underskudd på kr 297 500.

Skattepliktige anfører subsidiært at selv om A ikke anses for å utøve virksomhet etter skatteloven § 5-1, jf. § 5-30 foreligger det ikke grunnlag for å beskatte gevinstene A har hatt som tilfeldig inntekt slik at A i realiteten blir bruttobeskattet for gevinster. Ifølge Lignings-ABC 2005 side 1091 punkt 1 vil "[...] Gevinst som i all hovedsak beror på den enkeltes kunnskap og snarrådighet ikke anses som tilfeldig, og derfor ikke skattepliktig etter skatteloven § 5-50(1) [...]".

Dersom sekretariatet kommer til at skattepliktiges ferdigheter som pokerspiller er på et slikt nivå at det er unaturlig å legge til grunn at gevinstene kun skyldes tilfeldigheter, vil det i tråd med dom i Gulating lagmannsrett publisert i UTV- 2016-1314 ikke foreligge hjemmel for beskatning. I dommen uttales det at:

"[...] Lagmannsretten anser poker for å kunne være et spill der tilfeldigheter i større eller mindre grad er medvirkende for spillets utfall, men også som et spill der gevinst beror på den enkeltes kunnskap og snarrådighet. Kort oppsummert mener lagmannsretten at tilfeldigheter alltid vil spille inn i utfallet av pokerspill, og at tilfeldighetene kan reduseres sterkt gjennom spillerens kunnskap og snarrådighet. For avgjørelsen av Middelthons skatteplikt, må det derfor tas stilling til om As pokerspill i det vesentlige er uttrykk for det eller andre [...]", og

"[...] Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at "alle" kan vinne en enkelt hånd i poker. Det er elementer av tilfeldigheter i hver av spillets runder. Når det i en turnering spilles mange hender, øker sannsynligheten for at en snarrådig spiller med kunnskap vil gå av med seieren. Begynnerflaks kan bære et stykke, men sjelden helt frem. Den dyktige og erfarne spiller vil i større grad enn andre innrette sitt spill fornuftig ut fra de andres spill enten A har gode kort på hånden eller ikke. [...]"

Sekretariatet tar i betraktning det betydelige omfanget av skattepliktiges innsats i å tilegne seg mer kunnskap om poker, at A oppnådde gevinst i tre turneringer i 2013 og at A spilte mye nettpoker. På bakgrunn av at pokerspillingen har skjedd regelmessig, i et stort omfang og den kunnskap og erfaring den skattepliktige har opparbeidet seg, legger sekretariatet til grunn at det ikke er tilfeldighet som gjør at A oppnår gevinst. Det til tross for at resultatet av spillingen totalt sett ble negativt. Skattekontoret la til grunn at dommen i UTV-2016-1314 ikke er relevant for vurderingen av skattepliktiges sak fordi A tidligere ikke er ansett for å utøve virksomhet som pokerspiller. Sekretariatet legger til grunn at vurderingen av om det er tilfeldigheter som anses avgjørende for om det blir gevinst, ikke er betinget av om skattepliktige tidligere er blitt ansett for å utøve virksomhet som pokerspiller. Det må foretas en konkret vurdering.

Sekretariatet er ut fra ovennevnte kommet til at § 5-50 ikke hjemler beskatning i dette tilfellet. Sekretariatet innstiller derfor på at inntektsøkningen reverseres. Grunnlaget for tilleggsskatt vil da bortfalle.

På bakgrunn av sekretariatets standpunkt til skatteplikt, er det ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet om lemping eller anførselen om at beskatningen er i strid med EMK.  

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                    v e d t a k

 

Klagen gis delvis medhold. Skatteplikten etter skatteloven § 5-50 frafalles. Alminnelig inntekt reduseres med kr 591 848. Ilagt tilleggsskatt frafalles.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 26.10.2017    

 

Tilstede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Aksel B. Stenhamar, medlem

                        Ingebjørg Vamråk, medlem

                        Eli Marie Åsen, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

                                           v e d t a k:

 

Klagen gis delvis medhold. Skatteplikten etter skatteloven § 5-50 frafalles. Alminnelig inntekt reduseres med kr 591 848. Ilagt tilleggsskatt bortfaller.