This page is not available in English.
I medierapporten presenterer vi en oversikt over Skatteetatens mediearbeid i 2021. Formålet med å lage en medierapport, er å lære av Skatteetatens dialog med media gjennom året.
I medierapporten finner du en oppsummering av:
På denne siden finner du hele medierapporten. Du kan også velge å laste ned medierapporten 2021 i PDF-format.
Mediearbeidet i Skatteetaten er forankret i etatens verdier, virksomhetsstrategi og statens kommunikasjonspolitikk.
Vi ønsker, og har tro på, å bruke kommunikasjon som virkemiddel for å bidra til en opplyst samfunnsdebatt. Vi har derfor en aktiv holdning til å bidra med kunnskap og informasjon. Åpenhet og diskusjon bidrar til tillit og bedre etterlevelse.
Ulik forskning og teorier om god etterlevelse av regelverket påpeker at det er viktig å synliggjøre de som handler rett, samtidig som det er nødvendig å synliggjøre at det får konsekvenser å ikke følge reglene. Disse etterlevelsesteoriene brukes aktivt i pressearbeidet.
Vi ønsker og har tro på å bruke kommunikasjon som virkemiddel for å bidra til en opplyst samfunnsdebatt. Vi har derfor en aktiv holdning til å bidra med kunnskap og informasjon. Åpenhet og diskusjon bidrar til tillit og bedre etterlevelse.
Skatteetaten har et presseteam som har daglig dialog med media i hele landet. Skatteetatens presseteam samarbeider med ulike fagmiljøer i etaten når pressehenvendelser skal svares ut. Skatteetatens landsdekkende divisjoner har egne kommunikasjonsansvarlige som presseteamet i direktoratet samarbeidet tett med om pressehenvendelser og mediedialog.
Mediearbeidet ledes av pressesjef. Kommunikasjonsdirektør har overordnet ansvar for alt kommunikasjonsarbeid i etaten. Pressen kan henvende seg til presseteam via telefon (945 01 000) eller per e-post, [email protected].
Skatteetaten bruker ingen eksterne innleide konsulenter i pressearbeidet.
Skatteforvaltningsloven har strenge bestemmelser om taushetsplikt. Medarbeidere i Skatteetaten kan derfor ikke kommentere enkeltsaker eller gi konkrete opplysninger om enkeltpersoner eller virksomheter.
Skatteforvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt er strengere enn offentlighetslovens bestemmelse om taushetsplikt. Offentlighetslovens prinsipp om meroffentlighet trumfer ikke skatteforvaltningsloven.
Etter skatteforvaltningslovens § 3-1 er det taushetsplikt om noens formues- eller inntektsforhold, eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.
Skatteetaten kan tilby journalister svar på generelt grunnlag. Det betyr at etaten kan formidle svar på hvilke lover som gjelder og hva reglene sier på området journalisten er interessert i. Kommunikasjonsavdelingen er ansvarlig for å understreke overfor journalisten at det må gå tydelig fram av artikkel/reportasje at Skatteetatens svar er gitt på helt generelt grunnlag og kan derfor ikke knyttes til enkeltsaker.
Skatteetaten kan bekrefte informasjon i saker som er offentlig kjent.
Skatteetaten benytter ulike talspersoner i pressen. I hovedsak er det ledere som uttaler seg om et fagområde de er ansvarlige for. Vi mener det skaper tillit og troverdighet at de som uttaler seg på vegne av etaten er ansvarlig for fagområdet de uttaler seg om.
Skatteetaten kjøper medieovervåkingstjenester. Etaten hadde i 2021 avtale med Infomedia, som overvåker mediebildet. Vi mottar nyhetsoppdateringer flere ganger daglig og bruker varslene til å lage daglige nyhetsoppdateringer til toppledelsen. Vi benyttet NTB for nyhetsoppdatering og portal for pressemeldingsutsendelse. Hvert tertial leverer Infomedia en medieanalyse til Skatteetaten, som blant annet inneholder funn om hvordan mediedialogen speiler etatens overordnede strategiske mål.
Alle pressehenvendelser i Skatteetaten blir loggført i et krisehåndteringsverktøy, kalt CIM. Navn på journalist, redaksjonen hvor journalisten arbeider, spørsmål og svar loggføres.
For å sikre likebehandling og effektiv oppfølging av pressehenvendelser, har vi opprettet en egen e-post for pressehenvendelser, [email protected].
I vanlig arbeidstid er det en pressevakt som overvåker denne e-posten for å fortløpende svare ut mediehenvendelser.
Medieanalysene fra Infomedia sier at vi var omtalt i 9264 medieoppslag i 2021, noe færre enn i 2020. Det meste av omtalen regnes av analytikerne som nøytral omtale. 14 prosent er klart positivt ladet, mens 4 prosent er negativ omtale av Skatteetaten. I 2020 var tilsvarende tall 21 prosent positiv og 4 prosent negativ.
Medieanalysen viser også at 16 prosent av sakene om Skatteetaten i media i 2021 var egeninitierte saker. Tilsvarende tall i 2019 var 26 prosent. Dette skyldes blant annet at det ble sendt noe færre pressemeldinger i 2021.
Den saken som fikk størst oppmerksomhet i media i 2021 av de sakene Skatteetaten var involvert i var den såkalte pendlerboligsaken på Stortinget. Fra september til desember overskygget den andre saker i mediebildet.
I første tertial 2021 preges nyhetsbildet av våre egeninitierte saker som handler om skattekort, koronasvindelen, identitetstyveri og skattemeldingen som fikk 862 oppslag i mediene, litt mer enn i 2020. Statistikken viser også at det er flere positive omtaler enn tidligere om skattemeldingen og betydelig færre, bare to prosent, som kan regnes som negativ omtale.
I andre tertial er det godt gjennomslag med over 70 treff på presseutspill i mai om at Skatteetaten advarer mot e-postsvindel. Noen dager senere får også pressemeldinger om fristen for å levere skattemelding for næringsdrivende god omtale.
De pressemeldingene som nådde ut til flest medier var:
I medieloggen i SkatteCIM er det i 2021 registrert 952 pressehenvendelser, dette er ca. 20 prosent færre enn i det ekstraordinære året 2020 da korona og koronatiltak førte til ekstra stor interesse for arbeidet til etaten, spesielt de økonomiske tiltakene etaten administrerte. 101 av pressehenvendelsene var registrert som proaktive, det vil si at det er Skatteetaten som har tatt initiativ til mediesaker. Vi har tatt kontakt med journalister for å tilby intervju, informere om en ny rapport, fortelle om ny kunnskap og/eller sendt ut en pressemelding.
I 2021 sendte vi ut 61 pressemeldinger gjennom 27784 e-poster til redaksjoner rundt om i landet. Det var litt færre enn i 2020.
Oppsummering: Skattemeldingsperioden er den viktigste perioden i året - også når det gjelder presse. Viktig å bruke hovedbudskap aktivt, bruke lokale talspersoner og være proaktiv.
Presse er et viktig virkemiddel i skattemeldingskampanjen, og effekten i 2021 var god. Vi klarte å opprettholde presseoppmerksomhet på skattemeldingen, til tross for at vi ikke lenger har en felles dag som er relevant for alle, og vi fikk frem både hovedbudskap og viktige delbudskap på en god måte gjennom perioden. Nyhetsbildet i 2021 var heller ikke så preget av pandemi som tilfellet var i 2020.
I løpet av skattemeldingsperioden:
På de viktige dagene, som for eksempel lanseringsdagen 16. mars, opplevde vi at det var stor interesse i redaksjonene for saker relatert til skattemeldingen.
Pressearbeidet med skattemeldingen skal støtte opp under skattemeldingskampanjen (betalt reklame) og synliggjøre budskapene. Hovedbudskapene i 2021 var:
I tillegg ble det, i samråd med fagmiljøer og ledelse, valgt ut risikoområder som vi prioriterte med egne tiltak:
I pressemelding og intervjuer 16. mars ble hovedbudskapet om forskjellige dager trukket frem som hovedpoeng. I tillegg ble det vektlagt at det er ekstra viktig å sjekke skattemeldingen for koronaåret 2020.
Hovedpressemelding etter at alle skattemeldingene var sendt ut, fokuserte på penger til gode og restskatt, samt tall på nasjonalt, fylkes- og kommunalt nivå. Pressen er svært interessert i denne type tall, og det sikrer bred dekning.
Utover i skattemeldingsperioden var det temabaserte pressemeldinger som skulle støtte opp under de utvalgte risikoområdene. Her var gjennomslagskraften spesielt stor for kryptovalutautspill. Vi erfarte blant annet at pressen er veldig interessert i stoff og tallmateriale om kryptovaluta. Journalister melder også at det er enklere å få Skatteetaten til å kommentere kryptovaluta i mediesaker enn andre offentlige instanser.
Grafen viser hvordan pendlerboligsaken sprakk hos Aftenposten i september, roet seg i oktober og tok seg opp de to siste månedene av året. Aftenposten, VG og Adresseavisen er de mediene Skatteetaten har hatt mest kontakt med i pendlerboligsaken.
I de fleste av artiklene er Skatteetaten ikke hovedfokus, men er nevnt. Det er derfor mye av dekningen som kommer ut som “nøytral” for etaten ifølge medieanalytikerne i Infomedia. Dette skriver de i analysen av perioden september-desember 2021:
“Oppsummeringsvis kommer Skatteetaten godt ut av pendlerbolig-saken. Aktørene det stormer mest rundt, foruten Ropstad, er Stortingets administrasjon, Statsministerens kontor (SMK) og øvrige stortingspolitikere som det viser seg har oppnådd skattefordeler. Skatteetaten fremstår som et korrektiv som alle forholder seg til, eller burde forholdt seg til. Seksjonsleder, Lene Marie Ringså, er sentral i faktaleverandørrollen som Skatteetaten har gjennom kvartalet. Informasjonen handler mye om folkeregistrert adresse og at man skal skatte av fordeler fra arbeidsgiver. I starten av desember varsler Skatteetaten at de vil åpne arbeidsgiverkontroll av Stortingets administrasjon og SMK. Etter så lang tid med avsløringer av et regelverk som fremstår uklart, er det en betimelig beskjed. Like før jul publiseres en sak om at Skatteetaten har gitt feil råd til regjeringen om en pendler kan leie ut deler av sin egen boenhet på hjemstedet og samtidig få skattefri pendlerbolig. Det er det nærmeste Skatteetaten kommer negativ omtale i denne saken. Det debatteres mye i media, også med skatteadvokater, om hva reaksjonene bør være overfor stortingspolitikerne som har unngått å rapportere. Det som er bra fra Skatteetatens ståsted er at debatten har potensiale til å øke bevisstheten rundt disse spørsmålene, rett og slett fordi medietrykket har vært så stort.”
Aftenposten vant i april i år Skup-prisen for gravejournalistikken i pendlerboligsaken, og beskriver i metoderapporten taushetsplikten som gjør at Skatteetaten ikke kan kommentere enkeltsaker:
«Etter flere samtaler med Skatteetatens kommunikasjonsavdeling knakk vi koden for hvordan vi måtte formulere oss for å få klart svar. Spørsmålene måtte være generelle nok til at de ikke brøt taushetsplikten, men spissede nok til at vi kunne bruke svarene i konkrete saker».
Videre skriver journalistene:
«Betyr dette at representanter som ikke har utgifter knyttet til boligen på hjemstedet, heller ikke har krav på skattefritak for fordelen av fri pendlerbolig», spurte vi. Endelig fikk vi bekreftelsen vi hadde manglet: «Skatteetaten er ikke kjent med at det finnes noen unntak fra kravet til merkostnader for stortingspolitikere. Dette måtte bety at det var Stortinget, ikke SMK, som hadde feiltolket reglene. Nå ønsket vi å teste om Skatteetaten var modne for å svare enda mer konkret og spurte om Stortinget hadde forstått reglene korrekt. «Skatteetaten kan ikke kommentere Stortingets interne vurderinger og praktisering av regelverket for dekning av fri bolig for stortingspolitikere, og vi kommenterer ikke enkeltsaker. De skattemessige pendlerreglene er imidlertid slik at dersom man ikke har merkostnader knyttet til bolig på hjemstedet, vil man heller ikke kunne få dekning av fri bolig fra arbeidsgiver skattefritt», svarte de. Svaret var ikke til å misforstå. Med begrepet ‘imidlertid» knyttet Skatteetaten uttalelsen til Stortingets forståelse. Vår tvil rundt forskjellen mellom SMK og Stortingets tolkning ble til et viktig nyhetspoeng. Vi avslørte at Skatteetaten mente Stortinget hadde feiltolket reglene. Stortingsdirektøren måtte gjøre retrett.»
Skatteetaten skal følge Skatteforvaltningsloven og Folkeregisterloven, og de strenge taushetsbestemmelsene der. I pendlerboligsakene var det viktig for oss å ikke kommentere enkeltsaker og heller ikke identifisere saker. Samtidig har vi et informasjonsansvar knyttet til å veilede og informere om regelverket, så vi måtte finne en balanse slik at vi kunne svare meningsfylt om det generelle uten å bryte taushetsplikten
Ordningen frivillig retting, også kjent som skatteamnesti, fikk en del medieoppmerksomhet senvinteren og våren 2021. Først ble ordningen omtalt av NRK Dagsrevyen, som kunne fortelle at nesten 4000 personer siden 2007 hadde kontaktet Skatteetaten for å ordne opp i uoppgitte økonomiske forhold.
Gjennom frivillig retting kan du i ettertid melde fra om formue og inntekt fra utlandet eller Norge, som du ikke har oppgitt til Skatteetaten. De som får innvilget frivillig retting må betale skatten de skylder pluss renter, men slipper straff i form av tilleggsskatt og mulig politianmeldelse. Tallene Skatteetaten bruker i informasjon om ordningen er akkumulert for opptil ti år fordi Skatteetaten i henhold til loven potensielt kan kreve skatt for hvert inntektsår inntil ti år tilbake i tid. Totalsummen på innmeldte beløp til beskatning i forbindelse med frivillig retting var per 2021 på over 80 milliarder kroner i formue og cirka tre milliarder i inntekt.
I mars skrev Dagens Næringsliv om hvordan en slekt i Norge med skjult utenlandsformue unnslapp tilleggsskatt da formuen skulle hentes hjem til Norge. «Amnestiordningen er blitt en gullkantet frifinnelsesordning for rike kriminelle», sa leder Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network i Norge til DN. Senere kom det artikler i samme avis der det ble mer enn antydet at Skatteetaten blåste opp tallene for innmeldte beløp for å skjønnmale ordningen.
Skattedirektør Nina Schanke Funnemark avviste beskyldningene i en kronikk i DN. «Dagens Næringsliv belyser viktige problemstillinger knyttet til frivillig retting. Men det er behov for å gi et mer nyansert og faktabasert bilde av ordningen.» Hun skrev videre: «I Dagens Næringslivs artikler kan det ser ut som om Skatteetaten bevisst forsøker å skjule informasjon om tallene, det er selvsagt feil. Vi opplyser om at det er akkumulerte tall. Det er ikke en oversikt over hjemflagget formue. Vi kan imidlertid se at det akkumulerte tallet kan misforstås», påpekte skattedirektøren.
DN påsto at en intern rapport i etaten om ordningen med forslag om endringer ikke hadde gått videre til behandling i Finansdepartementet. Skattedirektøren forklarte at det interne arbeidet ikke var ferdig: «Dette er et pågående forberedelsesarbeid, og Skatteetaten har ikke ledelsesforankret og konkludert i arbeidet med å vurdere hvorvidt og eventuelt hvordan ordningen med frivillig retting bør endres. Når saken er ferdig behandlet, vil eventuelle forslag og anbefalinger deles med Finansdepartementet», skrev skattedirektøren. Før sommeren kom Skatteetatens anbefalinger om stramme inn ordningen.
«– Klokt å lytte til etaten» lød overskriften i DN, som hadde intervjuet flere politikere på Stortinget. Skatteetaten lærte av mediedekningen at det er viktig å forklare og presisere tallenes betydning når vi sender ut pressemeldinger og intervjues av mediene. I dette tilfellet ble akkumulerte tall om innmeldt inntekt og formue til beskatning oppfattet som forsøk på å sminke en ordning som har eksistert i mange år. Det var aldri hensikten. Vi lyktes heller ikke helt med på rydde opp i misforståelsene om at frivillig ordning er kun for milliardærer som vil ta med seg skjulte formuer hjem til Norge.
De siste årene er det skattytere med vanlige inntekter og formuer som har benyttet ordningen. Vi erfarte også at medier kan beskrive helt vanlig og sunn intern faglig uenighet som dramatisk. Ulike anbefalinger fra ulike fagmiljøer er en del av Skatteetatens kontinuerlige, interne arbeid med regelverksutvikling. Det ble imidlertid skapt et inntrykk av at en ubehagelig rapport med anbefalinger om å skrote ordningen hadde blitt puttet i skuffen av etatsledelsen. Det skjedde aldri. I denne saken opplevde vi at det var unormalt krevende å komme til orde med vår versjon av saken. Dermed ble deler av mediedekningen uvanlig unyansert i en periode.
Skatteetaten var til stede under Arendalsuka også i 2021. Den ble arrangert fra 16. til 20. august.
- Skatteetaten er med på arrangementet Arendalsuka for å bidra med kunnskap, innsikt og for å få oppmerksomhet rundt viktige spørsmål innen skatteforvaltningen, sa skattedirektør Nina Schanke Funnemark i et presseutspill.
Skatteetaten er med på både egne og andre arrangementer i Arendalsuka. Her fra Finans Norges arrangement.
«Kampen mot økonomisk kriminalitet», «Multinasjonale selskaper og skatt i Norge», og «Fremveksten av gig-økonomien» var Skatteetatens egne arrangementer. Alle ble strømmet direkte.
Presseteamet i Skatteetaten produserte også en utgave av Skattekommisjonen i mars, som handlet om sesong 2 av tv-serien «Exit» som handlet om innsidehandel og skatteunndragelser i finansmiljøet. Vi sjekket hvor realistisk det som fremstilles av skatteunndragelser i serien var.
I programmet medvirket foruten skattedirektør Nina Schanke Funnemark, skattekrimsjef Erik Nilsen og professor i skatteøkonomi ved NMBU, Annette Alstadsæter, som har forsket på ordningen med frivillig retting for de som har skult inntekt og formue i utlandet. Programmet ble lagt ut på Skatteetatens Youtube-kanal. Se opptak av del 1 og del 2.
Ordningen frivillig rett, kjent som skatteamnesti, var også tema i en av utgavene av Skattekommisjonen. Skattejurist Lasse Aanestad i juridisk avdeling i Skatteetaten innledet om hensikten med og anbefalingene/vurderingene i en intern utredning av ordningen i etaten, samtidig som han forklarte hvordan ordningen fungerer. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark, professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole og Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network Norge, diskuterte ordningens styrker og svakheter. Programmet ble lagt ut på Skatteetatens Youtube-kanal.
En del av Skatteetatens oppgave er å gi samfunnet informasjon om våre ansvarsområder. Både for å opplyse befolkningen om deres rettigheter og plikter og vise frem kunnskapen Skatteetaten har. Mediene er opptatt av skatte- og avgiftsforhold og samtidig verdifulle for å nå ut til befolkningen med viktige budskap. For å opprettholde tillit er det viktig at dialogen med pressen er god. Vi har som mål å være en åpen etat som likebehandler journalister. I dialog med pressen etterstreber vi å svare tydelig og raskt i saker Skatteetaten har ansvar for. Vi skal være til å stole på, behjelpelige, løsningsorienterte og tenke nytt om hvordan vi presenterer kunnskap om og resultatet av Skatteetatens arbeid. Det har vi også forsøkt å leve etter i 2021.
I pendlerboligsakene var det viktig for oss å ikke kommentere enkeltsaker og heller ikke identifisere saker. Samtidig har vi et informasjonsansvar knyttet til å veilede og informere om regelverket, så vi måtte finne en balanse slik at vi kunne svare meningsfylt om det generelle uten å bryte taushetsplikten.
I saken om frivillig retting og skatteamnesti lærte vi at vi kom bedre til orde i media da vi var proaktive gjennom å lage en egen skattekommisjon om tema og ta initiativ til å informere om nye forslag til regler. Tidligere i debatten som gikk, var det krevende å komme til ordet med vår side av saken.
De strategiske områdene som har vært mest belyst i media i 2021, er saker om bekjempelse av skattekriminalitet, saker som synliggjør at det får konsekvenser å prøve å jukse. Saker om koronasvindel og a-krim, er eksempler på dette. I tillegg har det vært mange pressesaker om veiledning, for eksempel om hvordan vi som etat kan gjøre det enklere for både næringsliv og innbyggere å gjøre det rette og vanskeligere å gjøre feil. Saker fra skattemeldingsperioden, veiledning om regelverk, er eksempler her.
Vi opplever god dialog med pressen. De stiller aktuelle og relevante spørsmål og vi skal som etat gjøre vårt ytterste for å imøtekomme og svare ut spørsmål som kommer vår vei.
Hilsen,
Merete Bergeland Jebsen, pressesjef
Astrid Bugge Mjærum, kommunikasjonsdirektør
