Internprising

Internprising er et begrep innen internasjonal skatterett. Begrepet brukes om priser og vilkår som blir avtalt i transaksjoner og mellomværender mellom parter som er i interessefellesskap.

Utgangspunktet er at priser og vilkår i interessefellesskap blir avtalt som mellom uavhengige parter. Vi sier at prisene skal være armlengdes. Det vil si at vilkårene er i tråd med armlengdeprinsippet.

Dere må forholde dere til minst to ulike skattemyndigheter ved transaksjoner som går over landegrenser. Da oppstår det risiko for økonomisk dobbeltbeskatning, det vil si at samme inntekt blir skattlagt hos ulike selskaper i konsernet. Dette kan skje fordi samme transaksjon blir vurdert ulikt i de enkelte land på grunn av ulikt regelverk eller ulik bruk av OECD sine retningslinjer for internprising.

Begrepet internprising blir omtalt internasjonalt som Transfer Pricing, ofte forkortet til TP.

På internprisingsområdet finnes noen konsepter det er viktig å kjenne til, disse beskriver vi nedenfor.

Armlengdeprinsippet

Armlengdeprinsippet er et internasjonalt prinsipp som også er en del av norsk rett.

Prisingen av en kontrollert transaksjon følger armlengdeprinsippet når vilkår og priser tilsvarer det uavhengige ville avtalt under sammenlignbare forhold. Dere fastslår om prisen i en transaksjon er armlengdes ved å gjennomføre en sammenlignbarhetsanalyse. Armlengdeprinsippet omtales internasjonalt som "the arm’s length principle" og forkortes ALP.

Armlengdeprinsippet er nedfelt i skatteloven § 13-1, som henviser til OECDs retningslinjer for internprising. Internasjonalt er armlengdeprinsippet uttrykt i OECD sin mønsteravtale artikkel 9.

Konsernselskaper som er underlagt ulike skatteregimer kan være motivert av å spare skatt når de fastsetter priser og vilkår for transaksjoner seg imellom. I praksis kan dette føre til at de setter en høyere eller lavere pris i en transaksjon for å øke overskudd i land med lav selskapsskatt, eller øke underskudd i land med høyere selskapsskatt. Parter som inngår slike betingelser, følger ikke armlengdeprinsippet.

Interessefellesskap

Begrepet interessefellesskap og armlengdeprinsippet

Interessefellesskap er et begrep som blir brukt i skatteloven § 13-1. Skatteloven
§ 13-1 et uttrykk for armlengdeprinsippet i norsk rett. Regelen bestemmer at skattemyndighetene kan fastsette inntekt/formue ved skjønn hvis:

• Inntekten/formuen er redusert, og
• Reduksjonen skyldes interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning

Hvis dette er tilfelle skal inntekten bli fastsatt som om interessefellesskapet ikke foreligger.

Begrepet «interessefellesskap» betyr at det eksisterer et gjensidig avhengighetsforhold mellom partene. Dette reflekterer kravet i armlengdeprinsippet om at fastsetting av pris skal skje som mellom «uavhengige parter».

Dette er et interessefellesskap

Dere kan være i interessefellesskap med andre på flere måter.

Interessefellesskap kan oppstå blant annet gjennom eierskap eller gjennom økonomisk tilknytning. For å avgjøre om dere er i interessefellesskap må dere vurdere dette konkret.

Eksempel på interessefellesskap kan være

• gjennom direkte eierskap, typisk morselskap i et land og datterselskap i et annet land
• to søsterselskap i ulike land som er eid av samme morselskap – dette omtaler vi som indirekte tilknytning
• produsent og distributør – økonomisk tilknytning der beslutninger hos et av selskapene kan få direkte konsekvenser for det andre selskapet

Kontrollerte transaksjoner

Kontrollerte transaksjoner er transaksjoner i interessefellesskap også omtalt som konserninterne transaksjoner. Internasjonalt blir dette omtalt som «controlled transactions». Tilsvarende kaller vi transaksjoner utenfor interessefellesskap for ukontrollerte transaksjoner. Internasjonalt blir dette omtalt som «uncontrolled transactions».

En transaksjon innebærer at noe blir overført fra en part til en annen mot vederlag. Det som blir overført kan være en vare, tjeneste eller eiendel. Eiendeler omfatter både fysiske (materielle) og immaterielle eiendeler. Vederlaget kan være penger, aksjer eller andre motytelser.

Eksempler på kontrollerte transaksjoner er

• salg av varer fra utenlandsk søsterselskap til norsk søsterselskap
• lisensiering av teknologi fra et utenlandsk morselskap til et norsk datterselskap

Se Eksempler på transaksjonstyper for flere eksempler på kontrollerte transaksjoner.

Et mellomværende er et uoppgjort økonomisk forhold. Dette kan være gjeld, garantier eller lignende. Et mellomværende kan også innebære at en part påtar seg en forpliktelse på vegne av en annen part.

Dere må utarbeide en sammenlignbarhetsanalyse for å sikre at pris og vilkår i transaksjonen er armlengdes. I denne sammenhengen må dere identifisere og beskrive transaksjonene nærmere.

Lover og regler på internprisingsområdet