Kan norske kryptoeiere skattereglene?

Etterlevelsen av regelverket for kryptovaluta og virtuelle eiendeler er lav. Skatteetaten anslår at mellom 13 og 15 prosent av kryptoeiere rapporterte det de skulle i skattemeldingen for inntektsåret 2023. Flere undersøkelser viser at eierandelen er økende, og at enda flere planlegger å kjøpe kryptovaluta de kommende årene (1). Samtidig vurderer et stort flertall sin egen kunnskap om kryptoeiendeler som liten eller veldig liten (2). I dag finnes det ingen tredjepartsrapporteringsløsning som automatisk overfører informasjon om kryptovaluta til skattemeldingen. Skattepliktige må derfor selv sørge for å rapportere gevinster og eiendeler. Når vi ser både en økning i antall kryptoeiere og lavt kunnskapsnivå, representerer dette en betydelig risiko for feilrapportering og manglende rapportering.

Denne artikkelen presenterer resultater fra Skatteetatens egen spørreundersøkelse blant norske kryptoeiere. Et hovedmål er å undersøke hvor godt kryptoeiere kjenner skattereglene om kryptovaluta. Dette kan bidra til å belyse den manglende etterlevelsen, og gi grunnlag for å målrettede tiltak der kunnskapen er lavest.

Data og metode som brukes i analysen

Datagrunnlaget for denne artikkelen stammer fra en spørreundersøkelse gjennomført av Verian på oppdrag fra Skatteetaten. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 5. mars til 4. april 2025. Verian har benyttet Norstat-panelet til å samle inn data, som er ment å speile den norske befolkningen basert på observerbare karakteristikker. Målgruppen for undersøkelsen har vært den norske befolkningen over 18 år. Samtlige resultater som presenteres fra denne undersøkelsen er vektet. Vektene er beregnet for å korrigere for utvalgsskjevheter i kjønn, alder og landsdel. Dersom vi antar at vektene som korrigerer skjevheter i observerbare karakteristikker også korrigerer for eventuelle skjevheter i uobserverbare karakteristikker, vil resultatene være representative for den norske befolkningen.

Respondentene ble rekruttert i to steg fra Norstats befolkningspanel. Det første steget kartlegger andelen nordmenn som eier eller har eid kryptovaluta de siste årene. Av de som mottok invitasjon til undersøkelsen svarte 23 prosent, eller 7 986 personer. 1 013 personer som oppga å ha eid kryptovaluta i perioden 2023-2025 ble rekruttert videre til steg to, med flere detaljerte spørsmål om kryptovaluta. Denne artikkelen benytter bare data om de som oppgir å eie eller ha eid krypto de siste tre årene.

Dette kjennetegner kryptoeierne de siste tre årene

Tabell 1 viser at den typiske kryptoeieren er mann og litt yngre enn den generelle befolkningen (3). 78 prosent av utvalget er menn, medianalderen er 36 år, og den midterste halvdelen av utvalget er mellom 28 og 46 år. 57 prosent – bor i de mest sentrale kommunene, mot 46 prosent i befolkningen generelt (4).

Halvparten av kryptoeierne har høyere akademisk utdanning. Til sammenligning hadde 38 prosent i den generelle befolkningen høyere akademisk utdanning i 2024 (5). Det er likevel en betydelig andel kryptoeiere som har lavere utdanningsnivå. Omtrent én av fire har grunnskole eller videregående opplæring (ekskludert fagbrev) som høyeste fullførte utdanning.

Til slutt viser tabellen at 75 prosent av kryptoeierne er sysselsatt. Vi finner få pensjonister i utvalget, mens 12 prosent er studenter. Respondentene ble også spurt om årsinntekt før skatt. Fordelingen er vist i figur 1.

Figuren viser at det er god spredning i inntekt blant kryptoeiere. For å vurdere om kryptoeiere har lik inntekt som befolkningen ellers, kan vi sammenligne med SSB-statistikken for lønnstakere. Blant heltidsansatte rapporterer utvalget en gjennomsnittlig årsinntekt før skatt mellom 700 000 og 800 000, og medianen mellom 600 000 og 700 000. Til sammenligning er gjennomsnittet for lønnstakere ifølge SSB i 2024 712 440 kroner, og medianen 641 880. Kryptoeiere har altså inntekter på linje med den generelle befolkningen blant lønnstakere.

Kryptoeiere bruker lite tid på investeringene, og har investert lave beløp

Det er interessant å undersøke både hvor mange som eier kryptovaluta, og hvor mye de som eier har investert – både i tid og penger. Det første gir et bilde av hvor utbredt eierskap er, mens det andre sier noe om hvilken betydning krypto har i eiernes økonomi og hverdag. Derfor stiller undersøkelsen spørsmål både om størrelsen på kryptoformuen og om hvor ofte de bruker tid på krypto.

Tid brukt på kryptovaluta

Hvor ofte norske kryptoeiere bruker tid på kryptovaluta er vist i figur 2. Den største gruppen på 44 prosent, ser ut til å ha et ganske passivt eierskap, og bruker tid på krypto sjeldnere enn én gang i måneden. Ca. en av fem bruker tid månedlig og en av fem bruker tid ukentlig. 12 prosent har et svært aktivt eierskap, og bruker tid på krypto daglig.

De fleste kryptoeiere eier lite kryptovaluta

Respondentene i undersøkelsen ble bedt om å anslå omtrent hva som er kroneverdien av all kryptovaluta de eier. Av de som besvarte spørsmålet, oppgir 178 personer at de ikke vet, mens 835 har oppgitt en faktisk verdi. 14 prosent kjenner altså ikke verdien på sin kryptobeholdning.

Figur 3 viser hvordan kryptoformuen er fordelt, og de fleste eier relativt lite. Over halvparten oppgir at de eier krypto for mindre enn 5 000 kr og bare 9,3 prosent oppgir å eie for 100 000 kr eller mer.

Det er klar sammenheng mellom høyere kryptoformue og resultat av investering i kryptovaluta

Rundt halvparten av respondentene sier de har tjent penger på kryptovaluta, mens litt over 20 prosent har tapt og nesten like mange har gått i null. Spørsmålet skiller ikke mellom realisert og urealisert gevinst. Figur 4 viser en klar sammenheng mellom størrelsen på kryptoformuen og hvor mange som sier de har tjent penger – andelen øker jo større formue man har. De med lavest formue oppgir oftest at de ikke vet om de har tjent eller tapt, noe som tyder på at de følger lite med på investeringene sine.

Tre av ti vet at verdier i norske kryptobørser ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen

Siden opplysninger om kryptovaluta ikke automatisk fylles inn i skattemeldingen, må den enkelte selv ha god kunnskap om skattereglene for å rapportere gevinster og eiendeler korrekt. Undersøkelsen fra Norges Bank viste at mange vurderte sitt eget kunnskapsnivå om krypto som lavt. Vi undersøker derfor det faktiske kunnskapsnivået om skattereglene på noen utvalgte områder. Respondentene ble presentert seks påstander om skattereglene for krypto, og hadde mulighet til å svare at de ikke vet, at påstanden er riktig, at det kommer an på, eller at påstanden er feil. Påstandene og om de er korrekte eller ei er vist i tabell 2.

Figur 5 viser andelen som svarte rett om påstandene. Kunnskapshullene om skattereglene for kryptovaluta er store. Den største misforståelsen gjelder forhåndsutfylling av kryptovaluta fra norske kryptobørser – kun 30 prosent svarte rett. Et klart flertall vet at de må kunne dokumentere transaksjonene, men få har oversikt over når gevinst skal beskattes.

Kunnskapsnivået om skattereglene er lavt

Bare 6 prosent svarte korrekt på alle spørsmålene, mens 14 prosent har svart feil på samtlige spørsmål. 60 prosent svarte feil på halvparten eller mer av spørsmålene om skattereglene. Vi har også undersøkt om de mest aktive eierne har et høyere kunnskapsnivå enn andre, men finner at hverken de som bruker mer tid på krypto eller de som eier mer krypto generelt har et høyere kunnskapsnivå.

Er det sannsynlig at lavt kunnskapsnivå fører til lav etterlevelse?

Over så vi at kunnskapsnivået er lavt, men at det er en del variasjon mellom de ulike påstandene. Fra et etterlevelsesperspektiv er manglende kunnskap om skattereglene på krypto bare viktig dersom de fører til feilrapportering. For eksempel er kunnskap om regler for å skatte av gevinst først viktig dersom du har hatt en gevinst. På samme måte har det bare betydning for etterlevelse om du tror at krypto fra norske kryptobørser er forhåndsutfylt dersom du faktisk har krypto på en norsk kryptobørs. Videre skal vi derfor undersøke kunnskapsnivået blant aktørene hvor feiloppfatninger om skattereglene vil føre til feilrapportering. Vi starter med å undersøke om de som har oppgitt å tjene på å eie krypto i større grad kan reglene for gevinstberegning enn de som ikke har oppgitt å ha tjent noe.

Fra figur 6 kan vi se at det er gruppen som har svart at de ikke vet som i hovedsak skiller seg ut med færrest korrekte svar. Siden det bare er fem prosent som tilhører denne gruppen (se figur 4), er denne gruppen mindre interessant. Mellom de øvrige gruppene ser vi bare små variasjoner. En litt større andel av de som oppgir å ha tjent penger vet at gevinst ikke skal beregnes før sluttsummen overføres til egen bankkonto, men selv her er det bare 28 prosent som har svart riktig.

Figur 6: Prosentandel med korrekte svar om beregning av skatt på gevinst, etter om respondenten har tjent eller tapt penger på kryptovaluta

I figur 7 ser vi hvor godt de som oppbevarer kryptovaluta på norske og utenlandske børser vet hva de må fylle ut i skattemeldingen. Blant dem som bruker norske børser, vet 36 prosent at opplysninger ikke oppgis automatisk, mot 26 prosent blant de som ikke bruker norske børser. For utenlandske børser vet 73 prosent at opplysninger ikke oppgis automatisk, mot 61 prosent blant dem uten krypto på utenlandske børser. Selv om andelen riktige svar er høyere for dem med krypto på børser, kjenner mange fortsatt ikke skattereglene. Særlig gjelder dette norske børser, hvor 64 prosent ikke vet at opplysninger ikke forhåndsutfylles.

Figur 7: Prosentandel med korrekte svar om forhåndsutfylling, etter om respondenten oppbevarer kryptovaluta hos norske og utenlandske kryptobørser.

Kan mer informasjon om skattereglene for krypto øke etterlevelsen?

For å få en indikasjon på om norske kryptoeiere selv føler at eget kunnskapsnivå om skattereglene er lavt, har vi spurt dem om hvor trygge de er på skattereglene. Resultatet er vist i figur 8, som både viser svarfordelingen på hvor trygge respondentene føler seg på skattereglene for krypto, og gjennomsnittlig antall korrekte svar i hver gruppe.

Figuren viser at rundt 30 prosent oppgir at de føler seg svært eller ganske utrygge. Bare 10 prosent oppgir å føle seg svært trygge. De som svarer at de ikke vet, eller at de føler seg svært utrygge har også færrest korrekte svar. Figuren viser at det er en viss sammenheng mellom hvor trygge respondentene føler seg, og hvor gode kunnskaper de faktisk har om skattereglene for krypto. Men i og med at de som oppgir å være ganske eller svært trygge kun hadde rundt halvparten korrekte svar så ser det ut som at de overvurderer sine egne kunnskaper.

Avslutningsvis har vi spurt de som eier eller har eid krypto de siste årene om hvilke tiltak de mener kan bidra til økt rapportering av kryptoeiendeler i skattemeldingen.

Figur 9 viser hva kryptoeiere selv mener skal til for at flere rapporterer kryptoeiendeler i skattemeldingen. Resultatene tyder på at tiltak som forenkler rapporteringen eller øker kunnskapen vurderes som viktigere enn økt kontroll. Kun 12 prosent mener at flere kontroller vil føre til økt rapportering, mens rundt halvparten tror at en kryptokalkulator i skattemeldingen eller forhåndsutfylling vil bidra til dette. I tillegg oppgir 39 prosent at bedre veiledning kan øke rapporteringen, og 26 prosent mener at undervisning om skatt i skolen kan føre til bedre etterlevelse.

Den nye innsikten gir grunnlag for målrettede tiltak

Kryptovaluta er et område med lav etterlevelse, samtidig som eierskapet er økende i Norge. Denne artikkelen har presentert resultater fra Skatteetatens egen undersøkelse rettet mot kryptoeiere. Undersøkelsen viser at kunnskapen om skattereglene er begrenset, noe som kan være en viktig årsak til den lave etterlevelsen.

Undersøkelsen avdekker også at norske kryptoeiere generelt bruker lite tid på investeringene, og at de fleste har investert lave beløp; 50 prosent oppgir å eie kryptovaluta for 5 000 kroner eller mindre. Dette er også en sannsynlig faktor som bidrar til lav etterlevelse.

Et sentralt funn er at mange kryptoeiere har misoppfatninger om hvordan kryptovaluta skal rapporteres. Bare 30 prosent vet at kryptovaluta fra norske børser ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen, og bare 25 prosent vet at gevinst ikke skal beregnes først når midlene overføres til egen bankkonto.

Skatteetaten har med denne undersøkelsen innhentet viktig kunnskap om kryptoeierne og deres behov for hjelp til å etterleve skattereglene ved investeringer i kryptovaluta. Økt veiledning og virkemidler for å hjelpe brukeren i skattemeldingen kan være viktige tiltak for å øke rapporteringen.