Hva eier nordmenn gjennom selskap i utlandet?

Finansinstitusjoner i land som er del av CRS-samarbeidet er forpliktet til å innhente informasjon om utenlandske kontohavere, inkludert individer og passive juridiske enheter. Dersom kontohaver eller reelle rettighetshavere til kontohavende enhet er norske, skal informasjonen tilfalle norske skattemyndigheter. En reell rettighetshaver er en fysisk person i enden av en eierkjede. Dette kan for eksempel være en person som er skattemessig bosatt i Norge og som kontrollerer en passiv enhet gjennom:

• eierskap av enhetens aksjer
• at det er kun denne personens aksjer som har stemmerett under generalforsamling
• at personen ikke eier en passiv enhets aksjer direkte, men fortsatt kontrollerer hvordan disse brukes gjennom muntlige avtaler eller uformell innflytelse
• mer komplekse eierkjeder som f.eks. i form av å være en stifter av en trust som forvaltes av en «trustee»
• eierskap gjennom flere lag med selskaper og/eller trusts der enhetene ofte er satt opp i ulike land

I denne artikkelen presenterer vi en oversikt over hva vi mottar fra utenlandske finansinstitusjoner om norske reelle rettighetshavere for årene 2018 til 2023.

Hvilke reelle rettighetshavere mottar vi informasjon om fra utlandet gjennom CRS?

Figur 1 viser hvordan nordmenn eier eller kontrollerer kontoer i utlandet som rapporteres til Norge gjennom CRS-ordningen. Enten kan de eie en konto direkte, eller så kan de eie eller kontrollere en enhet, som i sin tur eier en konto direkte. Hvis eierskap/kontroll er indirekte, er personen reell rettighetshaver.

Kontoen må befinne seg i et land som er rapporteringspliktig gjennom CRS, og hvem som er reelle rettighetshavere er nærmere bestemt i lovene til landet der kontoen befinner seg. I Norge defineres reelle rettighetshavere i hvitvaskingsloven som en fysisk person som i siste instans eier eller kontrollerer kunden, eller som en transaksjon eller aktivitet gjennomføres på vegne av. Mer informasjon om reelle rettighetshavere i CRS finner du her.

CRS-opplysninger om norske reelle rettighetshavere som Skatteetaten mottar fra utlandet må ikke forveksles med det norske registeret over reelle rettighetshavere som åpnet opp for registering 1. oktober 2024. Der er norske virksomheter påkrevd å registrere sine reelle rettighetshavere, enten de er norske eller utenlandske.

Hva mottar Skatteetaten om reelle rettighetshavere fra utlandet?

Årstallene i denne artikkelen er inntektsår. Det er verdt å merke seg at det forekommer feilrapportering og ekstreme verdier, noe som fordrer varsomhet når man vurderer beløpene i denne artikkelen. Figurene i denne artikkelen er begrenset til statistikk på tvers av alle land vi mottar opplysninger fra. Det er strenge begrensninger knyttet til hva man kan dele om CRS-informasjonen som Skatteetaten mottar fra utlandet, eksternt og til forskningsformål.

Figur 2 viser utviklingen i antallet unike reelle rettighetshavere Skatteetaten mottar fra utlandet gjennom CRS-ordningen. Det har vært en jevn økning i både antall oppgaver og antall individer siden 2018.

Kontoer eid direkte av norske individer står for 98 prosent av antallet CRS-oppgaver vi mottar fra utlandet. Oppgaver med kontoer eid eller kontrollert av enhet, med og uten reelle rettighetshavere, står altså bare for to prosent av oppgavene.

I figur 3 sammenligner vi formue på kontoer eid av norske individer direkte og indirekte, og vi ser at formuesandelen år for år eid eller kontrollert indirekte av reelle rettighetshavere er betydelig større enn to prosent. I 2023 utgjør for eksempel formue eid indirekte nesten like mye som formue eid direkte av individer. At oppgaver med reelle rettighetshavere står for en uproporsjonal del av CRS-formuen reflekterer at nordmenn med store beløp på kontoer i utlandet i større grad eier eller kontrollerer sine formuer indirekte.

Figur 4 viser hvordan inntektene har endret seg for kontoer med reelle rettighetshavere. Vi ser på de fire typene inntekt som rapporteres i CRS-ordningen: utbytte, renter, brutto salgsvederlag og annen inntekt. Det rapporteres mest brutto salgsvederlag, som er det totale beløp betalt eller kreditert når skatteyter selger aksjer etc. eller innløser fondsandeler holdt på konto. Det ble rapportert om i overkant av 17 milliarder NOK for kontoer med norske reelle rettighetshavere i inntektsåret 2023. Det har vært en jevn økning i rapportering av alle typer inntekt mellom 2018 og 2023, med unntak av renteinntekter og annen inntekt som nådde en topp i 2021 med henholdsvis 1 250 millioner og 10 753 millioner.

Vi ser en gradvis økning i både antall unike reelle rettighetshavere og rapportert formue og inntekt. Da kan det være fristende å si at det skyldes at flere flytter pengene sine til utlandet enn før. Dette kan derimot ikke dataene alene si noe om. Det kan like gjerne handle om at finansinstitusjonene har blitt bedre til å rapportere. En jevn økning i antall finansinstitusjoner som rapporterer kontoer med reelle rettighetshavere – fra 763 i 2018 til 1185 i 2023 – bidrar til å styrke denne hypotesen.

Skatteplikt og eierskap er mer komplekst enn for kontoer eid direkte

Den skattepliktige blir informert om sine direkteeide kontoer i utlandet gjennom en dult på skattemeldingen. Denne kan de velge å godta eller avslå. Ved å gjøre oppmerksom på opplysninger som kanskje mangler, ønsker vi å gjøre det enklere å gjøre rett og vanskeligere å gjøre feil.

Dette er utfordrende å gjøre overfor reelle rettighetshavere fordi det ikke nødvendigvis er knyttet samme plikter til å være en reell rettighetshaver via en enhet som for kontoer som eies direkte av individer. Informasjonen kan derimot brukes på andre måter i Skatteetaten, og i større grad enn i dag.