Det du ser på denne siden er en test-versjon. Denne er under arbeid, og testes og kvalitetssikres nå internt i Skatteetaten.
This page is not available in English.
Regnskapsfører, revisor, rådgiver
Ny innkrevingslov fra 2026 og modernisering av statlig innkreving innebærer endringer for regnskapsførere, revisorer og rådgivere.
Gjelder dette deg?
Dette gjelder deg som er regnskapsfører, revisor eller finansiell rådgiver for virksomheter og privatpersoner.
Dette blir nytt
Arbeidsgivere kan bli pålagt å trekke en ansatt i lønn for å dekke ubetalte krav som den ansatte har (utleggstrekk/påleggstrekk).
Skatteetaten, Statens innkrevingssentral, NAV innkreving, politiet (alminnelig namsmann) og kommunene samler alle sine krav i ett samordnet trekk i inntekt per inntektsmottaker.
Én inntektsmottaker skal kun få ett samlet trekk i inntekt. Det samlede trekket kan bestå av flere krav fra ulike myndigheter.
Lønnssystemene får mulighet til å lese inn meldinger om trekk direkte i systemet. Det kan spare arbeidsgivere for manuell registrering av utleggstrekk, og forenkle de andre prosessene.
Personvern
For å ivareta den ansattes personvern, vil arbeidsgivere kun få informasjon om
- hvem som skal trekkes (fødsels- eller d-nummer)
- beløp og prosent dere skal trekke
- når dere skal starte trekkene
Den ansatte vil finne oversikten over sine krav og trekk ved å logge seg inn på skatteetaten.no eller politiet.no. Hen vil også kunne finne informasjon i brevene fra Skatteetaten og Politiet i Altinn.
Arbeidsgiverne skal betale alle kravene i et utleggstrekk direkte til et felles kontonummer hos innkrevingsmyndigheten, det vil si Skatteetaten. Trekket skal rapporteres i a-meldingen.
Ved innbetaling av ett trekk som skal dekke flere krav, vil innkrevingsmyndigheten fordele innbetalingen på kreditorene. Det betyr at dere ikke lenger skal betale direkte til kreditor.
Hvis du ikke har fått betalt for en vare eller tjeneste, kan du tvangsinndrive kravet gjennom alminnelig namsmann. Du må sende inn kravet elektronisk fra et system eller gjennom en ny selvbetjeningsløsning på politiet.no.
Fra 2026 avvikles kravet om skattetrekkskonto ved utbetaling av lønn. Arbeidsgivere skal betale forskuddstrekket direkte til Skatteetaten senest første virkedag etter lønnsutbetalingen, i stedet for å overføre beløpet til en sperret skattetrekkskonto.
Januar blir en overgangsmåned
Det nye regelverket gjelder fra 1. januar 2026, men for lønn som er utbetalt i 2025, skal du følge de gamle reglene.
- Du må betale 6. termin for 2025 fra skattetrekkskontoen innen 15. januar 2026.
- Samtidig må du begynne med løpende betaling av forskuddstrekk direkte til Skatteetaten på lønn som utbetales fra januar 2026.
- Husk å bytte kontonummer for innbetaling.
Fra januar 2026 bør regnskapssystemet deres støtte løpende betaling av forskuddstrekk.
Du skal rapportere lønnsutbetalingsdatoen i a-meldingen fra 2026.
Det er ikke lenger behov for ordningen med å stille bankgaranti som alternativ til å bruke skattetrekkskonto.
Frigi midler fra skattetrekkskonto
Hvis virksomheten har penger igjen på skattetrekkskontoen når den avvikles, er det to måter dere kan få igjen pengene på:
- Hvis beløpet på skattetrekkskontoen er under 12 000 kroner etter at 6. termin for 2025 er betalt, får dere automatisk tilbake pengene. Beløpet blir utbetalt etter 10. april 2026.
- Hvis dere har 12 000 kroner eller mer på skattetrekkskontoen etter at 6. termin for 2025 er betalt, må dere søke om å få pengene tilbake.
Det er ikke lenger behov for ordningen med å stille bankgaranti som alternativ til å bruke skattetrekkskonto.
Hvis du har en bankgaranti fra før, regner Skatteetaten den som oppsagt 1. januar 2026. Verken du eller banken din behøver å sende oss en formell oppsigelse for å avslutte garantien. Skatteetaten vil ikke fremme krav under garantiene etter første kvartal 2026. Du får informasjon om endringene fra banken din.
Du må betale inn utleggstrekk og forskuddstrekk på lønn første virkedag etter lønnsutbetaling. Trekkene skal betales direkte til Skatteetaten.
Forfallsdatoen til arbeidsgiveravgiften blir ikke endret.
I noen helt spesielle tilfeller kan det være vanskelig å vite hvor mye av lønnen som er trekkpliktig til Norge når lønnen utbetales. Da kan arbeidsgivere søke om å utsette forfallsdato for forskuddstrekket til den 5. i påfølgende måned.
Forutsetningen for å søke er at det er en reell usikkerhet knyttet til trekkplikten og at det kan dokumenteres.
Arbeidsgivere som kan søke om utsatt frist
Det kan være aktuelt for arbeidsgivere, som i den vanlige organiseringen av arbeidet, har ansatte som jobber i flere land i løpet av en måned. Det er også en forutsetning at det ikke er klarlagt hvor mange dager den ansatte jobber i de ulike landene på tidspunktet for lønnsutbetalingen.
Ordningen er ikke aktuell for arbeidsgivere som
- betaler lønn etterskuddsvis
- kan bruke arbeidsplaner, turnus, eller rotasjonsordninger for å fastslå trekkplikt til Norge
- har mindre enn 10 prosent av de ansatte som er berørt. Vi forventer at arbeidsgiveren i disse tilfellene kan korrigere forskuddstrekket i stedet for at vi gir et generelt unntak. Vi vurderer søknader per organisasjonsnummer.
Slik søker dere
Virksomheter som mener å oppfylle vilkårene, må sende oss en søknad. Søkeren må kunne representere selskapet.
Søknaden må inneholde:
- organisasjonsnummer for virksomheten
- kontaktinformasjon på søknadsansvarlig
- begrunnelse for søknaden - herunder et anslag på antall berørte arbeidstakere og deres andel av arbeidsstokken
- ansattlister, prosjektkontrakter, arbeidskontrakter eller lønnslipper.
Søknaden bør også inneholde:
- ønsket tidsperiode (hvis det ikke er oppgitt, innvilges normalt ett år om gangen)
Merk søknaden med overskriften «Søknad om utsatt forfall på forskuddstrekk».
Søknad via advokat eller rådgiver
Arbeidsgivere kan søke via advokat, rådgiver eller andre representanter. Fullmektig som ikke er advokat, revisor eller regnskapsfører, må legge frem skriftlig fullmakt fra virksomheten som søker.
Representanter kan legge ved en felles redegjørelse for bakgrunnen og bransjemessige forhold som gjelder flere av klientene eller alle klientene samlet, men hver virksomhet må fremme en egen søknad med individuelle opplysninger.
Erklæringer eller bekreftelser fra advokat, revisor eller rådgiver kan inngå som støttedokumentasjon, men er ikke tilstrekkelig dokumentasjon alene. Arbeidsgiveren må dokumentere at det er reell usikkerhet om trekkplikt slik at Skatteetaten skal kunne etterprøve opplysningene i erklæringen.
Når skjer endringene
Endringene vil skje i forbindelse med ny lov om innkreving som etter planen vil tre i kraft fra 1. januar 2026.
Det vil være en gradvis overgang til den nye ordningen for utleggstrekk fra denne datoen.
Dette må du gjøre
Du må gjøre deg kjent med endringene som kommer i nytt lovverk.
Hvis du har ansvar for å utføre oppgaver på vegne av andre virksomheter, må du sørge for å etablere ny arbeidsflyt og nye rutiner for innbetaling av forskuddstrekk av skatt, behandling av utleggstrekk og innsending av begjæring om utlegg til alminnelig namsmann.
Ta kontakt med leverandøren av lønns- og personalsystemet ditt i god tid for å sikre at de koder inn nye datofelt for lønnsutbetaling og forskuddstrekk av skatt i a-meldingen.
Sjekk også om de vil utvikle støtte for å motta utleggstrekk direkte i systemet.
Før dere tar i bruk nye løsninger for utleggstrekk, må virksomheten dere jobber for gi systemleverandøren fullmakt til å utveksle data på vegne av denne virksomheten. Dette gjøres i Altinn. Systemleverandøren kan hjelpe.
Hvis du har ansvar for lønnsutbetalinger, må du sørge for å rapportere utleggstrekk og forskuddstrekk på lønnsutbetalingsdatoene i a-meldingen.
Relatert informasjon
Hva innebærer den nye innkrevingsloven og digitaliseringsprogrammet Fremtidens innkreving for deg som er