Skatteetatens medierapport for 2020

Prosjektet «Nytt og modernisert folkeregister» har pågått siden 2016. Flere av Folkeregisterets innbyggertjenester er forenklet og digitalisert. I januar 2020 ble kronikken «God digitalisering krever lagarbeid og smidige løsninger», signert skattedirektør Hans Christian Holte, publisert. Kronikken tar for seg både moderniseringen av Folkeregisteret og samarbeidet på tvers av organisasjoner, sektorer og siloer som forutsetning for å lykkes i arbeidet.

I 2020 ble digital bekreftelse på registering av vigsel tatt i bruk. Årlig sender Folkeregisteret ut cirka 18.000 signerte og stemplede vigselsattester. Tidligere har attestene vært sendt på papir som brevpost. Nå sendes det ut en digital bekreftelse via Altinn. Den nye tjenesten ble markert med en pressemelding i mars, som ble plukket opp i en rekke medier og sørget for bred omtale.

Høydepunktet i 2020 var den offisielle åpningen av det nye og moderniserte Folkeregisteret i sin helhet. Det skjedde under et pressearrangement 22. september. Finansminister Jan Tore Sanner stod for den offisielle delen av åpningen sammen med fungerende skattedirektør Eve V. Bergli.

Pressemeldingen i etterkant av lanseringen ble plukket opp av NTB og fikk god spredning med omtale i 47 artikler i perioden 22. til 25. september.

Bergli deltok i NRK Nyhetsmorgen samme dag som det nye registeret ble lansert, mens divisjonsdirektør Torstein Hoem deltok i NRK P2s ettermiddagssending. I kjølvannet av pressedekningen fikk vi også publisert en kronikk om det nye Folkeregisteret i Dagens perspektiv med tittelen «Nytt Folkeregister | Norges digitalisering har fått en ny grunnmur».

Samiskspråklige medier har ved flere anledninger høsten 2020 fulgt opp fjorårets nyhet om muligheten til å registrere seg med samisk språkkompetanse i Folkeregisteret. Få har benyttet seg av ordningen, meldte NRK etter ett år. 

Skatteetaten har de siste årene utviklet måten vi kontrollerer skattytere på. Vi gjennomfører færre “tradisjonelle kontroller” enn før, men bruker andre kontrollvirkemidler og er mer målrettet i tilnærmingen. Dette innebærer at vi tar færre tilfeldige stikkprøver og bruker grundige analyser og risikovurderinger i utvelgelsen av de som skal kontrolleres. Kontroll er et virkemiddel som Skatteetaten ønsker å bruke når det er grunnlag for det. Vi har erfaring med at en kombinasjon av risikobaserte og målrettede kontroller og forskjellige former for informasjon og veiledning har god effekt på etterlevelsen. Vi har tillit til at de fleste ønsker å betale rett skatt og avgift til rett tid når det legges til rette for det.

På nyåret i fjor fikk finansminister Jan Tore Sanner spørsmål om kontrollvirksomheten i Stortinget. Dette førte til saker hos blant andre Frifagbevegelse.no og i Stavanger Aftenbladet, og skattedirektør Hans Christian Holte skrev innlegg der han redegjorde for vår kontrollvirksomhet. Hovedbudskapet vårt er at selv om færre næringsdrivende er blitt kontrollert på tradisjonelt vis de siste ti årene, så betyr ikke det at flere unnlater å betale skatter og avgifter, snarere tvert imot. Eksempler på nye former for etterlevelsesarbeid er den direkte dialogen som etableres i skattemeldingen og utvidet veiledning som ”dulter” skattytere til å rapportere korrekt.   Kontrollvirksomheten vår fikk også mye oppmerksomhet fra pressen i dekningen av kompensasjonsordningen.

Politiet lanserte nye, sikrere pass og nasjonale ID-kort sent i fjor. Dette er noe Skatteetaten har vært opptatt av i en årrekke. Foruten mulighet til å legitimere deg med et sikkert identitetsbevis, får du ikke digital tilgang til egne helseopplysninger, mulighet til å hente en e-resept på apoteket, du får ikke opprette en bankkonto, du kan ikke motta stipend fra Lånekassen eller få stønader du har rett på fra NAV. Derfor har vi vært tydelige i både høringsinnspill og i media på at alle som bor i eller har en tilknytning til Norge bør få én sikker, unik identitet som kan ivareta deres grunnleggende behov og som kan beskytte mot ID-misbruk.

I første omgang får ikke utlendinger som oppholder seg her til lands muligheten til å skaffe seg ID-kort. Skatteetaten ønsker at også utlendinger gis adgang til å få ID-kort så raskt som mulig. Mennesker uten mulighet til å kunne legitimere seg på en troverdig måte i samfunnet er sårbare og risikerer å bli utnyttet av useriøse aktører, for eksempel i det svarte arbeidsmarkedet. Vårt Land skrev flere saker om problematikken i fjor, og vi bidro med bakgrunnsprat etter at avisen omtalte rapporter fra NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), Redd Barna og Norsk Folkehjelp som dokumenterte problemstillingene. Rapportene viste at over tusen personer, deriblant 300 barn, med begrensede, humanitære oppholdstillatelser slet med å kunne delta i det norske samfunnet fordi de ikke kunne dokumentere egen identitet med gyldig pass fra hjemlandet. NRK fulgte opp saken og radio-intervjuet skattedirektør Hans Christian Holte. Han skrev også et innlegg etter at avisen omtalte rapporter fra NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), Redd Barna og Norsk Folkehjelp som dokumenterte problemstillingene. Rapportene viste at over tusen personer, deriblant 300 barn, med begrensede, humanitære oppholdstillatelser slet med å kunne delta i det norske samfunnet fordi de ikke kunne dokumentere egen identitet med gyldig pass fra hjemlandet.

I vår og sommer gjennomførte Skatteetaten en synlighetskampanje for å forebygge svart arbeid i privatmarkedet. Målet med kampanjen var å oppfordre de som pusser opp eller rehabiliterer boligen eller hytta, til å sikre seg seriøse håndverkere som følger regelverket og betaler skatter og avgifter. Dette ble gjennomført fordi mange privatpersoner satte i gang egne småprosjekter på grunn av koronasituasjonen med permitteringer, hjemmekontor og myndighetenes anbefaling om å holde seg mest mulig hjemme.  

Skatteetaten trykket opp informasjonsbrosjyrer med tips til hvordan privatpersoner best kan velge seriøst. I perioden mai til august var medarbeidere i sving med å levere ut totalt 175.000 brosjyrer i postkassen til folk over hele landet. Vi tok kontakt med en rekke redaksjoner for å høre om de var interessert i å omtale Skatteetatens våroffensiv, for å forsterke effekten av informasjonsarbeidet. Det ga god oppslutning, og totalt ble det laget 62 mediesaker om kampanjen. Blant annet ble flere av etatens medarbeidere intervjuet på radiosendinger i NRK Vestland og NRK Rogaland i forbindelse med utlevering av informasjonsmateriell. Det ble også sendt ut en pressemelding om kampanjen som mange medier omtalte.    

I flere år har Skatteetaten prøvd ut tiltaket Tettpå i utvalgte kommuner i Norge. Gjennom Tettpå ringer Skatteetaten opp personer som nylig har kjøpt bolig eller søkt om byggetillatelse for å veilede dem om hvordan man kan sikre seg seriøse håndverkere som ikke jobber svart. Hovedtanken er at man nå personer akkurat når de trenger denne informasjonen. Etter å ha prøvd ut tiltaket i pilotkommuner - med svært positive resultater - ble det besluttet at satsingen skulle gjøres landsdekkende. Dette fortalte fungerende skattedirektør Eve V. Bergli til NRK Nyhetsmorgen 24. august. Skatteetaten sendte også ut en pressemelding om saken. 

I 2020 ble en rekke nye kommuner innlemmet i ordningen, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Totalt var det 33 mediesaker om Tettpå i 2020.

Bø kommune i Nordland vedtok i desember 2019 å redusere satsen for den kommunale delen av formuesskatten, fra maksimalsatsen på 0,7 % til 0,2 % Dette skal gjelde fra og med skatteåret 2021. Dette førte til mer enn tusen medieoppslag, og internasjonal oppmerksomhet, først om selve grepet, senere om formuende som sa at de kom til å melde flytting til den lille kommunen i Vesterålen for å spare store summer i formuesskatt.

Eiendomsinvestoren Einar A. Sissener var blant de første som kjøpte eiendom i Bø med tanke på å flytte nordover, men skikkelig fart i mediedekningen her hjemme ble der da VG  26. oktober kunne slå opp med henvisning til Vesteraalen Online at skikongen Bjørn Dæhlie har kjøpt seg hus i Bø. Han har regnet ut at han sparer to millioner kroner på å melde flytting nordover.

Andre kommuner som Færder, Tvedestrand og Vestnes meldte seg på og ønsket å vurdere lignende skattekutt for å tiltrekke seg kapitalsterke innbyggere. Og det ble politisk debatt, både om tiltaket og om formuesskatten som sådan, Frp varslet at de ønsker å fjerne hele formuesskatten.

Skatteetaten ble etter hvert utfordret i media til å svare på hvordan regelverket rundt skatt og flytting fungerer, men også hva som gjøres for å kontrollere om innbyggere virkelig flytter slik de har meldt fra om til Folkeregistret. «Folkeregisteret er et tillitsbasert register. Men vi kontrollerer i den grad vi får tips, eller det på annen måte oppstår en mistanke om at vedkommende ikke bor på sin folkeregistrerte adresse», sa seksjonssjef i juridisk avdeling, Lene Marie Ringså, blant annet til Dagens Næringsliv 20. november. E24/Aftenposten fulgte opp med å reise til Bø for å se med selvsyn hvilke boliger folk har kjøpt opp. Også her siteres Ringså: Seksjonssjef Lene Ringså i Skatteetaten sier Folkeregisteret er tillitsbasert. De sjekker i den grad de får informasjon, og de kan endre adressen. «Samtidig følger også Skatteetaten med i mediebildet og vurderer løpende hvilke eventuelle kontroller vi tenker det er hensiktsmessig å gjennomføre», sier hun.

Enheten for finansiell etterretning (EFE) er en enhet i Økokrim.

Dagens Næringsliv hadde i starten av 2020 en artikkelserie om hvitvaskingsmeldinger (MT-meldinger).

Bankene plikter å sende slike meldinger om mistenkelige transaksjoner til Økokrim som et ledd i bekjempelsen av hvitvasking. Representanter for banknæringen kritiserte Økokrim for å gjøre for lite med meldingene, og at de munner ut i for få saker. Meldingene blir plukket ut og sendt videre til Skatteetaten, der de blir brukt i etterretningsarbeid for å avdekke skattekriminalitet. DN skrev at Skatteetaten nå får langt færre varsler enn tidligere: I fjor fikk Skatteetaten 80 slike varsler fra Økokrim, ned fra 282 i 2015. Økokrim fikk kritikk for manglende kapasitet til å håndtere de store volumene henvendelser og videreformidle informasjonen til Skatteetaten.

«I siste instans fører dette til at enkelte kriminelle aktører på dette området kan gå fri. Vi står i fare for å løse færre saker. Noen saker klarer vi ikke å rulle opp. Dette arbeidet blir svekket», uttalte skattedirektør Hans Christian Holte til avisen.

Hvert år brukes Skatteetaten som falsk avsender på phishing-forsøk fra svindlere som prøver å skaffe seg tilgang til bankpålogging og andre sensitive opplysninger. Det enkle budskapet også i 2020 var at Skatteetaten aldri sender lenker i e-post og SMS-forsendelser. I år var det sikkerhetsdirektør Ragna Fossen som var avsender av budskapet i en pressemelding sendt ut like i forkant av skattemeldingsperioden. Saken fikk god spredning, rundt 100 artikler i dagene rundt utsending, blant annet på Dagbladet-nettstedet Din side, og ble gjenbrukt av media ut over våren.

I 2019 vedtok Stortinget at avgiftsfritaket på varer med lav verdi fra utlandet, den såkalte 350-kronersgrensen, blir fjernet i 2020. Det skjedde i to trinn: Fra 1. januar ble fritaket fjernet for næringsmidler, restriksjonsbelagte varer og varer som ilegges særavgifter, og fra 1. april ble tilsvarende endring gjort for øvrige varer. Varer kjøpt over nett ble ilagt samme avgifter som varer kjøpt i norske butikker.

Skatteetaten fikk ansvaret for å kommunisere denne endringen til norske forbrukere. Vi sendte ut flere pressemeldinger i forkant av de respektive endringene og informerte i flere omganger om hva dette betyr for norske forbrukere og for utenlandske nettbutikker, som får plikt til å kreve inn mva.

Medieinteressen rundt endringene var stor, og vi svarte på mange henvendelser om publiseringen av VOEC-registeret (VAT On E-Commerce), en oversikt over hvilke utenlandske netthandler som har registrert seg for å kreve inn norsk mva.

I et innlegg i E24 i desember minnet avdelingsdirektør Regine Vastvedt forbrukerne på at det nå er moms på julenetthandel fra utlandet, og hvilke regler som det er viktig å kjenne til for dette.     

Flere ganger de siste tiårene har det blitt foreslått for Stortinget å overføre kommunenes oppgaver innen skatteoppkreving til Skatteetaten, men først i desember 2019 ble det vedtatt. Overføringen skulle vært gjennomført 1. juni 2020 men ble utsatt til 1. november på grunn av pandemien.

Mediebildet av overføringen var preget av at noen parter, primært Fagforbundet, men også Senterpartiet og enkelte kommuner, var motstandere av overføringen og argumenterte mot at Stortinget skulle vedta forslaget. Etter vedtaket i desember 2019 ble det mindre om overføringen i media.

Skatteetaten svarte reaktivt når journalister tok kontakt i arbeidet med artikler. Skatteetaten har hele tiden støttet forslagene om overføringen, men vi valgte å ikke svare på kronikker i denne runden, primært fordi det var en politisk vurdering om ansvaret skal være statlig eller kommunalt.

Selve overføringen 1. november fikk noe mediedekning. Både Finansdepartementet og Skatteetaten sendte ut pressemeldinger om at skatte-Norge endelig var samlet, og at folk nå fikk én inngang for sine henvendelser. Pressemeldingene ble totalt sett gjengitt relativt mange steder. I tillegg var skattedirektør Nina Schanke Funnemark på TV2 Nyhetskanalen mandag 2. november og snakket om overføringen.

Flere lokalaviser hadde saker om lokale konsekvenser. De fleste handlet enten om at skatteoppkreverkontoret stengte, eller om at skattekontoret fikk flere ansatte når skatteoppkreverne ble overført. De fleste sakene i forbindelse med selve overføringen var positive, inkludert Kommunal Rapports artikkel.

Totalt sett var det færre saker i media om overføringen enn da det ble foreslått i 2014 og 2015, og de fleste artiklene og kronikkene var i perioden mellom forslaget ble lagt frem i oktober og det ble vedtatt i desember 2019.

Skatteetaten og kommunene har lenge ønsket at Skatteetaten skal gi kommunene mer informasjon, og på en mer effektiv måte. Det kan effektivisere arbeidet til kommunene og muliggjøre at de kan utvikle nye tjenester til innbyggerne. En sentral utfordring har vært at Skatteetaten ikke kan forholde seg til ulike ønsker fra alle landets kommuner. Så det var en viktig milepæl da kommunenes interesseorganisasjon KS tok på seg ansvaret med å være segmentansvarlig for informasjon fra Skatteetaten til kommunene. I første omgang gjelder det for informasjon fra det moderniserte Folkeregisteret, men senere kan det også gjelde for inntektsopplysninger.

Skatteetaten og KS sendte ut pressemeldinger 11. juni og de fikk bare noe dekning, som denne i Dagens Perspektiv.

Dagens Næringsliv har flere ganger intervjuet skattedirektør Hans Christian Holte om etatens arbeid med skattlegging av inntekter og formue fra ulike kryptovalutaer. Det er mange som ikke har rapport slike verdier på skattemeldingen, og Skatteetaten har dermed utviklet kompetanse på å avdekke disse.

I oktober hadde vi igjen dialog med DN om dette, og den samme journalisten som har skrevet om dette tidligere intervjuet fungerende direktør for innsatsdivisjonen Stine Olsen og publiserte saken 1. november. Oppslaget førte til at flere tok kontakt med etaten for å spørre om hvordan de skulle rapportere verdiene sine.

Noen uker senere sendte Skatteetaten ut brev til 2000 personer som etaten hadde indikasjoner på at eide kryptovaluta som ikke var oppført i skattemeldingen, og anbefalte dem om å rapportere verdiene. Det førte til et nytt oppslag i DN, og deretter en pressemelding som fikk ganske mye dekning.

Skatteetaten har en betydelig innsats mot arbeidslivskriminalitet, både i egen regi og gjennom deltakelsen på de syv a-krimsentrene i Oslo, Tønsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Bodø. A-krimsentrene er mye ute på kontroller og retter innsatsen mot å bekjempe kriminaliteten i ulike bransjer der a-krim forekommer. I 2020 har sentrene brukt media aktivt i forebyggende øyemed, ved å sette søkelys på hvilke kritikkverdige forhold de avdekker og regelverket rundt dette. Lavere utadrettet aktivitet på sentrene, og medienes prioritering av korona, bidro til mindre synlighet i mediene i 2020. I 2020 ble det publisert ca. 300 medieoppslag med utspring i a-krimsentrene.

I mars publiserte de samarbeidende etatene felles årsrapport for a-krimsamarbeidet for 2019. Den ble omtalt av Fri fagbevegelse, som skrev at a-krimsenterne har identifisert 67 kriminelle nettverk som utgjorde en trussel mot arbeidslivet. Til sammen var opp mot 600 personer knyttet til disse nettverkene.

I juni ga a-krimsenteret i Oslo ut en rapport som avdekker at bilvaskebransjen preges av useriøse aktører. Dette til tross for at bilpleiebransjen har vært hyppig kontrollert av myndighetene de seneste årene. Saken ble omtalt av NRK gjennom et lengre innslag på Dagsrevyen, saker på nett og radio, og ble etterfulgt av bred medieomtale i andre medier.

«Vi har gjort oppdagelser av både trygdesvindel, brudd på arbeids- og lønnsvilkår, skatteunndragelser og utnyttelse av sårbare mennesker», uttalte Olav Norheim, leder for a-krimsenteret i Oslo.

På slutten av året var Fædrelandsvennen med a-krimsenteret i Kristiansand ut på kontroll av bilpleiebransjen. Dette resulterte i en miniserie på 6 episoder, hvor senterets talsperson blant annet oppfordrer forbrukere til å velge seriøse aktører.

A-krimsenter Rogaland hadde på høsten en sak i Stavanger Aftenblad om bruken av overtredelsesgebyr. Dette effektive virkemiddelet blir i økende grad brukt som en sanksjon som rammer økonomisk og umiddelbart, og saken viser at a-krim kan reagere kjapt og effektivt mot ulovligheter i bransjene.

A-krimsenteret i Nordland har erfart at medieoppmerksomhet bidrar til å redusere handlingsrommet for kriminelle. Et eksempel på dette er en kontroll av en aktør i fiskerinæringen som leverte arbeidskraft i større omfang til fiskebruk i Norge. Saken resulterte i bred nasjonal mediedekning, og senteret fikk raskt tilbakemeldinger fra fiskebrukene om at denne aktøren ikke vil bli benyttet i fremtidige sesonger.

I februar brakte først Nordlys, så TV2 saken om amerikanske Coby Shain Howard som ble gitt en ny fødselsdato av Folkeregisteret.

Årsaken til dette var at hans opprinnelige fødselsdato i 1986 er “overbefolket” og at han derfor fikk tildelt en annen fødselsdato samme år. For amerikaneren og andre som rammes, skaper det ifølge medieoppslagene problemer med blant annet bankkort og norsk førerkort.

For amerikanske Coby Shain Howard løste saken seg i løpet av våren, ved at Folkeregisteret endret dato tilbake til den reelle fødselsdatoen.

Skattedirektørens Twitter-konto fungerer godt til å kommentere, vise frem samarbeid og flagge ståsteder på aktuelle temaer som etaten har publisert i Skattekommisjonen, pressemeldinger, kronikker eller annet. Her er gode eksempler med frivillig retting og samarbeid med KS.