Personvern og rettssikkerhet sentralt når vi henter inn informasjon

DN har i flere saker det siste året omtalt Skatteetatens kopiering av data i forbindelse med kontroller. Tirsdag skrev advokat Bettina Banoun et innlegg med henvisning til George Orwells dystopiske mesterverk 1984 og en tydelig mening om at Skatteetaten tar seg til rette på dette området. Hvilke virkemidler etaten skal ha er et svært viktig tema, og en debatt samfunnet skal ha. Vi ønsker å komme med noen oppklaringer. For at Skatteetaten skal sikre riktig skatt og avgift på vegne av fellesskapet, så må vi ha tilgang til informasjon om virksomheten, den finnes ikke lenger på papir, og sjeldnere enn før på lokale servere. Smarttelefoner og pc-er koblet mot virksomhetens skytjenester som benyttes i drift av virksomheten er en del av virksomhetens arkiv, og kan inneholde opplysninger som er sentrale når Skatteetaten kontrollerer.
Tilgang til å kopiere slike databærere er helt avgjørende for at Skatteetaten skal kunne gjennomføre bokettersyn i virksomheter. Dette har vi hjemmel til i skatteforvaltningsloven, og denne tilgangen til data er nødvendig for å opprettholde et velfungerende, tillitsbasert og moderne skattesystem. Selv om de fleste ønsker å gjøre rett, rapporterer noen uriktige opplysninger for å oppnå økonomiske fordeler. Tilgang til virksomheters data og elektroniske arkiv er står derfor sentralt for at Skatteetaten skal kunne kontrollere og i noen tilfeller forhindre skatte- og avgiftsunndragelser samt avdekke økonomisk kriminalitet når vi gjennomfører kontroll i virksomheter. Det er både klagerett og adgang til å få prøvd Skatteetatens vurdering av hva som er relevante kontrollopplysninger for domstolene.
I en av sakene som omtales av DN har tingretten og lagmannsretten gitt Skatteetaten medhold, skattyter har deretter anket saken til Høyesterett og det er i skrivende stund ikke avklart om Høyesterett slipper den inn til behandling. Våre hjemler fra Stortinget for kontrollhandlinger skal stå seg under en løpende teknologisk utvikling av hvor virksomheters data lagres og behandles. Disse hjemlenes anvendelse opp mot grensene for privatlivet beskyttet av EMK og Grunnloven er nettopp hva domstolene er ment å føre kontroll med for å underbygge tilliten til etatens kontrollarbeid.
Skatteetaten er opptatt av at kontroller utføres på en så god måte som mulig for de som kontrolleres, og at personvern og rettssikkerhet ivaretas. Våre ansatte er underlagt streng taushetsplikt og det vil være et fåtall medarbeidere i Skatteetaten, og kun de med særskilt tjenstlig behov, som har tilgang til det kopierte materialet i et sakskompleks. Vi har et eget spesialistmiljø som gjennomfører kopiering av virksomheters databærende arkiver i forbindelse med kontroll, og som gjør en innledende undersøkelse av materialet. Skatteetaten vil ved kopiering av data fra mobiltelefoner og pc-er komme over informasjon som ikke er relevant for vår kontroll. Dette kan være advokatkorrespondanse, personlige opplysninger om enkeltpersoner eller helseopplysninger. Slike sensitive opplysninger - og annet som ikke inneholder virksomhetsrelatert informasjon - sorteres bort før materialet gjøres tilgjengelig for saksbehandlerne.
Loven setter rammer for hvilke opplysninger skatteetaten kan hente ut fra elektroniske databærere og arkiver. Samtidig må vi sikre oss tilgang til de opplysningene som trengs for å gjennomføre samfunnsoppdraget – at riktig skatt og avgift blir betalt til riktig tid. Skatteetaten søker å gjennomføre vårt samfunnsoppdrag med de virkemidler og lovhjemler Stortinget gir oss. Å kopiere databærere har vi alltid gjort, uten at dette kan sammenlignes med løpende kameraovervåkning som i Orwells tankevekkende roman. Skatteetaten ønsker seg ingen skjerm med kameraovervåkning inn i stuene til folk.

(Innlegget ble lagt ut på DN.no 15. april 2026: Personvern og retts­sikkerhet sentralt når vi henter inn informasjon | DN)