1 Grunnlaget for forskuddsutskrivingen for 2020

Denne meldingen redegjør for forskuddsutskrivingen for 2020 som skal baseres på grunnlag av Prop. 1 LS (2019-2020), Innst. 4 L (2019-2020) og Stortingets skattevedtak for 2020. Skattevedtaket følger som vedlegg til meldingen.

2  Forskudd på skatt til staten mv.

2.1 Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med:

• 1,9 prosent for den delen av inntekten som overstiger 180 800 kroner
• 4,2 prosent for den delen av inntekten som overstiger 254 500 kroner
• 13,2 prosent for den delen av inntekten som overstiger 639 750 kroner
• 16,2 prosent for den delen av inntekten som overstiger 999 550 kroner

For personlig skattyter i en kommune i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, skal satsen for den delen av inntekten som overstiger 639 750 kroner likevel være 11,2 prosent.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene forholdsmessig etter det antall hele eller påbegynte måneder av året skattyteren har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som svarer skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

2.2 Annen inntektsskatt til staten

Skatt til staten for personer bosatt og selskaper hjemmehørende i utlandet er regulert i § 3-5 i skattevedtaket.

Bestemmelsen omfatter bl.a. sjøfolk bosatt i utlandet, jf. skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, personer som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, jf. skatteloven § 2-3 første ledd bokstav g, og aksjeutbytte som utdeles til aksjonærer som er hjemmehørende i utlandet, jf. skatteloven § 2-3 første ledd bokstav c.

Personer som omfattes av skatteloven § 2-3 fjerde ledd skal svare skatt til staten med 15 prosent av pensjon, føderåd, livrente og lignende utbetalinger, herunder uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger, som er skattepliktig inntekt etter skatteloven § 5-1 første ledd, § 5-40 eller § 5-42 bokstav b, jf. skattevedtaket § 3-5 fjerde ledd. Det skal trekkes skatt gjennom hele året for alle måneder. Trekkfritaket for pensjonsutbetalinger en måned før jul, jf. skattebetalingsloven § 5-7 første ledd bokstav b, gjelder ikke for kildeskatt på pensjon.

Skatt til staten etter petroleumsskatteloven er omhandlet i kapittel 4 i skattevedtaket.

2.3 Formuesskatt til staten

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 500 000 kroner. Satsen skal være 0,15 prosent, jf. § 2-1 første ledd i skattevedtaket.

Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 000 000 kroner. Satsen skal være 0,15 prosent, jf. § 2-1 annet ledd i skattevedtaket.

Bunnfradragene for formue er tatt med i forskuddsberegningen.

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, skal betale formuesskatt til staten med 0,15 prosent. Formue under 10 000 kroner er skattefri, jf. skattevedtaket § 2-2.

2.4 Fellesskatt

Fellesskatt for personlig skattepliktig og dødsbo er 8,45 prosent, se skattevedtaket § 3-2. For Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø er satsen 4,95 prosent. Grunnlaget for fastsetting av fellesskatt for personer er det samme grunnlaget som for inntektsskatt til kommunene (alminnelig inntekt). Grunnlaget reduseres med særfradrag etter skatteloven §§ 6-82 og 6-83.

2.5 Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, betaler skatt til staten med 22 prosent av inntekten, jf. § 3-3 første ledd i skattevedtaket. Selskaper og innretninger nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, svarer skatt til staten med 25 prosent av inntekten.

2.6 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 betales grunnrenteskatt til staten med 37 prosent, jf. § 3-4 i skattevedtaket.

3  De kommunale skatter mv.

3.1 Den kommunale inntektsskattøren

Høyeste skattøre for personlige skattytere og dødsbo er 11,10 prosent for kommunen og 2,45 prosent for fylkeskommunen, jf. § 3-8 i skattevedtaket.

3.2 Personfradrag

Personfradraget i klasse 1 er 51 300 kroner, jf. § 6-3 i skattevedtaket. Reduksjonen i personfradraget skyldes den nye finansieringsmodellen for NRK som skal gjelde fra og med 2020.

3.3 Formuesskatt til kommunen

Maksimumssatsen for formuesskatt til kommunen er beholdt uendret med 0,7 prosent i alle klasser, jf. skatteloven § 15-2 første ledd bokstav a og skattevedtaket § 2-3. Formuesfradraget er 1 500 000 kroner for skattytere som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4.

For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, er fradraget

3 000 000 kroner, jf. § 2-3 i skattevedtaket.

4  Forskudd på trygdeavgift etter folketrygdloven

4.1 Satser

Trygdeavgiften fastsettes i prosent av personinntekt etter skatteloven § 12-2. Satsene er for 2020:

• 5,1 prosent for bl.a. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år eller over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1.
• 8,2 prosent for lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2.
• 11,4 prosent for næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3.

Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 8,2 prosent trygdeavgift på næringsinntekt.

Den nedre inntektsgrense for beregning av trygdeavgiften er 54 650 kroner, og avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av inntekten som overstiger 54 650 kroner, jf. folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd.

4.2 Beregningsgrunnlag

Beregningsgrunnlaget for trygdeavgift er personinntekt. Personinntekt er også grunnlaget for beregning av trinnskatt. For eier av enkeltpersonforetak skal det beregnes en personinntekt av næringsinntekten. En del av næringsinntekten skal imidlertid skjermes fra beregning av personinntekt. De nærmere reglene om fastsettelse av personinntekt fremgår av skatteloven kapittel 12.

Den maksimale skjermingsrenten som kan benyttes for å skjerme en del av næringsinntekten fra beregning av personinntekt, fastsettes av Finansdepartementet i forskrift for det enkelte inntektsår.

5  Grunnbeløpet i folketrygden

Grunnbeløpet i folketrygden er 99 858 kroner fra 1. mai 2019.

6  Særfradrag, skattefradrag og skattebegrensning for 2020

6.1 Særfradrag for enslig forsørger

Det gis særfradrag for enslig forsørger etter skatteloven § 6-80 for samme antall måneder som skattyter er enslig forsørger og mottar utvidet barnetrygd i inntektsåret. For 2020 er særfradraget for en enslig forsørger 4 317 kroner per påbegynte måned, jf. skattevedtaket § 6-6. Fullt fradrag utgjør 51 804 kroner per år. Skattyter som mottar halv utvidet barnetrygd fra NAV ved avtale om delt bosted, får særfradrag med halv månedssats.

Særfradrag etter skatteloven § 6-80 gis av skattekontorene både ved forskuddsutskrivingen og ved eventuelle endringer av skattetrekket gjennom året.

6.2 Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne

Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne gis etter en samlet vurdering av skattyters økonomiske situasjon. Ektefelles inntekts- og formuesforhold vil være et moment i vurderingen. Særfradraget skal ikke overstige 9 180 kroner, jf. skatteloven § 6-82.

Særfradrag etter skatteloven § 6-82 gis av skattekontorene både ved forskuddsutskrivingen og ved eventuelle endringer av skattetrekket gjennom året.

6.3 Særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdom

Bestemmelsen er opphevet. Det er gitt overgangsregler i lov om endringer i skatteloven av 9. desember 2011 nr. 52 og i forskrift av 30. mars 2012 nr. 270. Etter forskriften § 3 gis særfradrag med 67 prosent av fradragsberettigede utgifter fra og med 2013. I Prop. 1 LS (2014-2015) kap. 12 legges det til grunn at særfradraget skal videreføres på dette nivået inntil en ny ordning er ferdig utredet.

Et vilkår er at skattyter har fått særfradrag for store sykdomsutgifter etter skatteloven § 6-83 både for inntektsåret 2010 og 2011. Kostnadene må være knyttet til egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet. Legeattest må kunne fremlegges på forespørsel. Skattyter må også på forespørsel kunne sannsynliggjøre/dokumentere kostnadene. Kostnadene må utgjøre minst 9 180 kroner. Fradrag for tilsynskostnader som skyldes barns sykdom gis uavhengig av kostnadens størrelse.

Skattyter har ikke krav på særfradrag for utgifter som knytter seg til tannbehandling, transport og bolig. Dette gjelder selv om skattyter fikk særfradrag for slike utgifter ved ligningen for 2010 og 2011.

6.4 Skattefradrag for pensjonsinntekt etter skatteloven § 16-1

Skattyter som:

• mottar alderspensjon fra folketrygden
• mottar AFP i offentlig sektor
• mottar støtte etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
• er skattepliktig i Norge for tilsvarende pensjonsinntekt som angitt ovenfor, fra annen EØS-stat

kan få skattefradrag i inntektsskatt og trygdeavgift med inntil 32 330 kroner, jf. § 6-5 i skattevedtaket.

Fradraget reduseres tilsvarende pensjonsgraden ved uttak av gradert alderspensjon etter folketrygdloven eller tilsvarende prosentvis reduksjon i AFP når slik pensjon er redusert mot arbeidsinntekt. Videre reduseres fradraget tilsvarende antall måneder i løpet av inntektsåret som skattyter har mottatt pensjon eller hvis skattyter har vært bosatt i Norge bare en del av inntektsåret.

Fradraget skal nedtrappes når skattyters samlede pensjonsinntekt etter skatteloven § 12-2 bokstav b overstiger fastsatte beløpsgrenser. For 2020 avtrappes fradraget slik: Med 16,7 prosent av pensjonsinntekt som overstiger 204 150 kroner og med 6 prosent av pensjonsinntekt som overstiger 306 300 kroner, jf. § 6-5 i skattevedtaket. Inntektsgrensene skal på samme måte som skattefradraget graderes etter pensjonsgrad eller reduseres mot arbeidsinntekt og avkortes mot antall måneder med pensjon i inntektsåret.

Den nye finansieringsmodell for NRK har medført at personfradraget er redusert fra 56 550 kroner til 51 300 kroner. For å sikre at pensjonister som har minste pensjonsnivå fortsatt ikke skal betale skatt, er skattefradraget og avtrappingssatsen økt.

6.5 Skattebegrensning etter skatteloven §§ 17-1, 17-2 og 17-4

Regelen om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt gjelder for skattyter som:

• mottar overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 16-7 eller 17-6, eller
• mottar pensjon etter folketrygdloven §§ 16-7 eller 17-5

For disse gruppene skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekten ikke overstiger 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle, jf. § 6-4 i skattevedtaket. Sum trygdeavgift, kommuneskatt, fylkesskatt og fellesskatt skal ikke overstige 55 prosent av inntekten over beløpsgrensene. Ved fastsettelse av inntekten etter denne regelen skal det gjøres tillegg med 1,5 prosent av skattyters nettoformue utover 200 000 kroner for enslige og 100 000 kroner for hver ektefelle. Bolig brukt som egen primærbolig holdes utenfor nettoformuen ved beregningen av inntektstillegget.

Med alminnelig inntekt menes her nettoinntekt før fradrag for særfradrag etter skatteloven §§ 6-80, 6-82 og etter overgangsregelen til 6-83 og skjermingsfradrag. Brutto aksjeinntekter inngår i alminnelig inntekt. Inntektstillegget for utdeling til personlige deltakere i deltakerlignede selskap etter skatteloven § 10-42 skal trekkes fra den alminnelige inntekten.

Ordningen med skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 lukkes for nye søkere fra og med inntektsåret 2018. Hovedvilkåret er at skattyter har så liten skatteevne at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse. Ektefelles formue og inntekt vil inngå i vurderingen av om skattebegrensning skal gis. For inntektsåret 2018 kan skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 bare gis til skattytere med tilsvarende rett til skattebegrensning for inntektsåret 2017. For 2020 kreves kreves det at skattyter hadde rett til skattebegrensning i 2019.

7  Uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger

7.1 Lønnsinntekt, trygdeavgift og minstefradrag

Uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger skattlegges som lønnsinntekt.

Uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger er personinntekt, jf. skatteloven § 12-2 bokstav j. Dette innebærer at det skal betales 8,2 prosent trygdeavgift av uføretrygd eller uføreytelser.

Satsene og beløpsgrensene for minstefradraget er de samme som for lønnsinntekt, se punkt 9.1.

8  Individuelle pensjonsordninger

8.1 Individuell pensjonsordning (IPS og IPA)

Utbetalinger fra gammel IPS eller IPA er trekkpliktige. Disse ytelsene var frem til 1. juni 2017 unntatt fra trekkplikt, men unntaket fra trekkplikt i skattebetalingsforskriften § 5-6-17 bokstav f er opphevet.

8.2  Skattefavorisert individuell sparing til pensjon

En ny ordning om skattefavorisert sparing til pensjon ble innført 1. november 2017.

Utbetalinger fra ordningen skattlegges som kapitalinntekt, jf. skatteloven § 5-20 annet ledd bokstav c, Ytelsene er ikke omfattet av reglene om trekkplikt.

9  Andre fradrag i inntekt, formue og skatt, inntektstillegg, formuesverdi mv.

9.1 Minstefradraget

Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt.

For inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c eller d eller annet ledd (lønnsinntekt) er satsen 45 prosent. Den særskilte nedre grensen for minstefradrag som beregnes av og gis i lønnsinntekt, er 31 800 kroner. Maksimumsbeløpet er 104 450 kroner, jf. § 6-1 i skattevedtaket.

For inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd bokstav b (pensjonsinntekt) er satsen 31 prosent. Minstefradragets minimumsbeløp er 4 000 kroner. Maksimumsbeløpet er 87 450 kroner, jf. § 6-1 annet ledd i skattevedtaket.

Ved forskuddsutskrivingen anvender Skattedirektoratet et minstefradrag på 39,6 prosent for lønn og 27,28 prosent for pensjon. Beløpsgrensene er minimum 3 520 kroner og maksimum 76 956 kroner for pensjonsinntekt, og minimum 27 984 kroner og maksimum 91 916 kroner for lønnsinntekt, jf. skattebetalingsloven § 5‑2 tredje ledd.

For skattytere som bare har bodd i riket en del av året, og for skattytere som har hatt midlertidig opphold i riket en del av året uten å ha vært bosatt her, avkortes nedre og øvre grense for minstefradraget etter det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket.

Etter dette vil nedre og øvre grense for minstefradraget for inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c eller d eller annet ledd bli:

		nedre grense	øvre grense
1	md.	4 000	8 704
2	md.	5 300	17 408
3	md.	7 950	26 112
4	md.	10 600	34 817
5	md.	13 250	43 521
6	md.	15 900	52 225
7	md.	18 550	60 929
8	md.	21 200	69 633
9	md.	23 850	78 337
10	md.	26 500	87 042
11	md.	29 150	95 746
12	md.	31 800	104 450

 

For inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd bokstav b (pensjonsinntekt) vil den nedre grense være 4 000 kroner, uavhengig av antall måneder skattyter har vært bosatt i riket. Det maksimale minstefradraget i slik inntekt vil imidlertid bli utregnet i henhold til ovennevnte oppstilling, men ut fra et maksimumsbeløp på 87 450 kroner.

For personer som er skattepliktige etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav e og f, kan minstefradraget ikke overstige nedre grense for minstefradrag i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd bokstav b.

På forskuddsstadiet reduseres de angitte beløpene med 12 prosent, jf. skattebetalingsloven § 5-2 tredje ledd.

9.2 Foreldrefradrag – barnepass

Det gis ikke fradrag for ulegitimerte kostnader til pass og stell av barn.

For legitimerte kostnader kan det gis fradrag i alminnelig inntekt med inntil 25 000 kroner for ett barn og med inntil 15 000 kroner i tillegg for hvert ytterligere barn når barna er under 12 år eller har særskilt behov for pleie og omsorg, jf. skatteloven § 6-48 og § 6-2 i skattevedtaket.

Bestemmelsen omfatter også enslig forsørger.

9.3 Fradrag for kostnader til arbeidsreiser

Fradrag for kostnader til reise mellom hjem og fast arbeidssted gis bare for beløp over en viss minstegrense. For 2020 er fradraget begrenset til den del av beløpet som overstiger 23 100 kroner, og gis ikke for beløp som overstiger 97 000 kroner.

I Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr. 1158 § 6-44 flg. er det lagt til grunn at det gis fradrag etter en kilometersats for reise mellom hjem og fast arbeidssted når avstanden er minst 2,5 kilometer hver vei. For samlet reiselengde i året over 50 000 kilometer gis det fradrag etter en lavere kilometersats for det antall kilometer som overstiger 50 000 kilometer. Begge satsene fastsettes årlig i Skattedirektoratets takseringsregler. For 2020 er forskuddssatsene henholdsvis kr 1,56 og kr 0,76 per kilometer.

Innenfor EØS-området faller fradragsretten bort for den delen av reiseavstanden som overstiger 75 000 kilometer.

For pendlere som har bolig utenfor EØS-området gis det kun fradrag for faktiske, dokumenterte billettutgifter, dvs. at reisefradraget ikke lenger skal kunne fastsettes etter tidligere sjablongregler (reiseavstandsmodellen). Ved dokumentert bruk av egen bil skal satsene i reiseavstandsmodellen benyttes til å beregne utgiftene. Samlet årlig fradrag kan ikke overstige taket som skal gjelde for reisefradrag innenfor EØS-området.

9.4 Særskilt inntektsfradrag for personlige skattytere i Troms og Finnmark fylke

Fradraget er 15 500 kroner for skattytere som skattefastsettes i klasse 1, jf. skatteloven § 15-5. Fradraget får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og trinnskatt. Som følge av fylkessammenslåingen av Troms og Finnmark til Troms og Finnmark fylke med virkning fra og med 1.1.2020 er lovteksten endret slik at fradrag gis til personlig skattyter som er skattemessig bosatt i Troms og Finnmark fylke, med unntak av bosatte i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø.

9.5 Formuesverdi for boligeiendom

Formuesverdien skal beregnes ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats som er differensiert ut fra boligtype, areal, byggeår og geografisk beliggenhet. For skattyters primærbolig settes kvadratmetersatsen til 25 prosent av beregnet kvadratmeterpris. For sekundærboliger (typisk utleiebolig utenfor næring og pendlerbolig) settes kvadratmetersatsen til 90 prosent av beregnet kvadratmeterpris.

For primærboliger kan skattyter kreve å få nedsatt formuesverdien dersom det kan dokumenteres at den er høyere enn 30 prosent av eiendommens markedsverdi. For sekundærboliger må det dokumenteres at formuesverdien er høyere enn eiendommens markedsverdi.

For å ta hensyn til en forventet prisvekst i boligmarkedet er det lagt til grunn en økning av formuesverdiene på primær- og sekundærboliger med 3 prosent fra utgangen av 2018 til utgangen av 2020.

9.6 Formuesverdi for fritidseiendom

Formuesverdien for fritidseiendommer for 2020 endres ikke.

Skattyter kan kreve å få nedsatt formuesverdien dersom det kan dokumenteres at den er høyere enn 30 prosent av eiendommens markedsverdi.

9.7 Inntekt og formue av bolig for andelshavere i boligselskap

Boenheter i boligselskap som omfattes av skatteloven § 7-3 skal formuesverdsettes på tilsvarende måte som for annen boligeiendom, jf. punkt 9.5. Øvrig verdi av andel i boligselskap settes til andelshavers andel av boligselskapets nettoformue utenom boenhetene. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregningen av selskapets formue. Visse kostnader og inntekter er gjenstand for regnskapsbehandling på andelshavers hånd. Dette omfatter bl.a. andel av selskapets renteinntekter og -kostnader. Det vises til skatteloven § 7-3 femte ledd.

9.8 Formuesverdi for utleid næringseiendom

Formuesverdien for utleid næringseiendom fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi, jf. skatteloven § 4-10 (utleiemetoden). Utfyllende regler om verdsettelse er gitt i FSFIN § 4-10-2 flg. Formuesverdien settes til 75 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi, jf. skatteloven § 4-10 (4) tredje punktum. Formuesverdien skal ikke overstige 90 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, jf. skatteloven § 4-10 (1) tredje punktum (maksimalgrense). For 2020 er verdsettelsesrabatten på 25 prosent for næringseiendom direkte eid av formuesskattepliktige.

Næringseiendom er et driftsmiddel og omfattes av rabatten for aksjer og driftsmidler. For å unngå at næringseiendom eid gjennom ikke-børsnotert selskap eller gjennom et selskap med deltakerfastsetting får rabatt både i aksjeverdien og i selve eiendommen, skal næringseiendommer som er verdsatt etter skatteloven § 4-10 (1) medregnes til 100 prosent av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregning av selskapets skattemessige formuesverdi, jf. skatteloven §§ 4-12 syvende ledd og 4-40.  

Reglene omfatter i utgangspunktet alle typer næringseiendom som for eksempel kontorlokaler, butikker, lager, produksjonslokaler, fabrikker, tomter, parkeringshus, verksted mv. Det samme gjelder eiendom i utlandet. Det er unntak for jordbrukseiendom og skog som verdsettes etter skatteloven § 4-11, og kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5. Fritidseiendom som leies ut i næringsvirksomhet anses imidlertid også som næringseiendom. Dette gjelder likevel ikke andel i boligselskap (borettslag/- boligaksjeselskap).

9.9 Formuesverdien for ikke-utleid næringseiendom

Formuesverdien for ikke-utleid næringseiendom fastsettes med utgangspunkt i observerte verdier av eiendom av tilsvarende karakter og beliggenhet (sjablongmetoden).

Grunnlaget for beregning av formuesverdi tar utgangspunkt i eiendommens areal multiplisert med en beregnet kvadratmeterleie som differensieres etter geografisk beliggenhet, areal og eiendomstype. Dersom eiendommen består av flere deler med ulike eiendomstyper, for eksempel både kontor og butikk, skal bare én sats benyttes for hele eiendommen. Satsen for den eiendomstypen eiendommen i hovedsak benyttes til, skal brukes. Formuesverdien utgjør 75 prosent av beregnet utleieverdi. Formuesverdien skal ikke overstige 90 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, jf. skatteloven § 4-10 (1) tredje punktum (maksimalgrense). For 2020 er verdsettelsesrabatten på 25 prosent for næringseiendom direkte eid av formuesskattepliktige.

Næringseiendom er et driftsmiddel og omfattes av rabatten for aksjer og driftsmidler. For å unngå at næringseiendom eid gjennom ikke-børsnotert selskap eller gjennom et selskap med deltakerfastsetting får rabatt både i aksjeverdien og i selve eiendommen, skal næringseiendommer som er verdsatt etter skatteloven § 4-10 (1) medregnes til 100 prosent av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregning av selskapets skattemessige formuesverdi, jf. skatteloven §§ 4-12 syvende ledd og 4-40. 

Reglene omfatter i utgangspunktet alle typer næringseiendom som for eksempel kontorlokaler, butikker, lager, produksjonslokaler/fabrikker, tomter, parkeringshus, verksted mv. Ikke-utleid næringseiendom i utlandet omfattes ikke av sjablongmetoden, og skal i stedet verdsettes etter Skattedirektoratets takseringsregler. Det er unntak for jordbrukseiendom og skog som verdsettes etter skatteloven § 4-11, og kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5.

9.10 Varebeholdning og driftsmidler

Driftsmidler skal verdsettes til 75 prosent av skattemessige formuesverdi.

Driftsmidler er gjenstand for gjeldsreduksjon etter skatteloven § 4-19.

Varebeholdning er ikke omfattet av reglene om verdsettelsesrabatt.

9.11 Boligsparing for ungdom (BSU)

Ved Skattedirektoratets beregning av forskudd for 2020 ses det bort fra boligspareordningen. Ved endring av skattekortet skal det imidlertid tas hensyn til slik sparing.

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner per inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 300 000 kroner.

9.12 Fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn

Etter skatteloven § 6-50 kan det gis fradrag for pengegaver som minst utgjør 500 kroner, til visse frivillige organisasjoner mv. Fradragsordningen gjelder også pengegaver til utenlandske organisasjoner mv. innenfor EØS-området. Det gis maksimalt fradrag for gaver med til sammen 50 000 kroner årlig.

9.13 Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent

Etter skatteloven § 6-20 kan det kreves fradrag for fagforeningskontingent. Det maksimale fradraget er 3 850 kroner.

9.14 Fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold

Normrentesatsen for januar og februar 2020 er 2,6 prosent. Eventuelle senere endringer offentliggjøres på skatteetaten.no.

9.15 Fradrag for merkostnader for skattytere som bor utenfor hjemmet

Det er i utgangspunktet lovfestet at fradrag for merkostnader til kost skal skje etter sats når skattyter ikke godtgjør (legitimerer) høyere kostnader. Satsene fremgår under kapittel 12.2 "Forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse" nedenfor, og gjelder i utgangspunktet tilsvarende ved fradrag.

Fradrag for kostnader til losji skal skje etter faktiske dokumenterte kostnader. For skattytere som benytter egen brakke eller campingvogn, kan fradrag gis etter sats.

Det er innført en tidsbegrensning på 24 måneder for fradrag for utgifter til kost og losji for pendlere. Utgangspunktet for å fastsette når fradragsretten opphører er fra det tidspunktet skattyteren først ble gitt fradrag for merkostnader. For de som allerede er pendlere, og som fikk fradrag for merkostnader per utgangen av inntektsåret 2017, regnes 24-månedersbegrensningen fra 1. januar 2018. Ved sammenhengende arbeidsopphold, dvs. at kommune for arbeidssted og pendlerbosted ikke endres, avskjæres fradragsretten for kost- og losjikostnader når skattyter er gitt fradrag i 24 måneder. Tidsbegrensningen gjelder ikke for den skattefrie dekningen som arbeidstaker kan motta fra arbeidsgiver.

9.16 Langtransportsjåfører – fradrag for merkostnader til kost i Norge og i utlandet

Fra og med 2018 får langtransportsjåfører fradrag etter samme sats for dekning av kostnader til kost, uavhengig av om de kjører i Norge eller i utlandet. Sats på kr 300 per døgn skal legges til grunn for begge typer reiser for 2020.

9.17 Fordel ved privat bruk av firmabil

Standardregel – beregning fordel ved privat bruk av firmabil

Fordel ved privat bruk av firmabil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny inntil 314 400 kroner og 20 prosent av overskytende listepris. Grunnlaget ved beregningen er i utgangspunktet 100 prosent av bilens listepris som ny, men for biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, eller for skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger 40 000 kilometer i inntektsåret, blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i bare 75 prosent av bilens listepris som ny. For elbiler blir det ved beregning av standardfordel tatt utgangspunkt i 60 prosent av bilens listepris som ny.

Dersom yrkeskjøringen overstiger 40 000 kilometer i inntektsåret med en bil eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, tar utregningen utgangspunkt i 56,25 prosent av bilens listepris som ny. For el-bil eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, tar utregningen utgangspunkt i 45 prosent av bilens listepris som ny. Reduksjon av beregningsgrunnlaget både etter reglene om yrkeskjøring over 40 000 km og etter reglene for elbil, kan ikke gjøres for samme bil. Dersom yrkeskjøring med elbil overstiger 40 000 kilometer i inntektsåret, tar utregningen utgangspunkt i 60 prosent av bilens listepris som ny.

Ved firmabilordning i deler av inntektsåret, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.

Varebiler klasse 2 og lastebiler med totalvekt under 7 501 kg

Det gjelder særskilte regler for verdsettelse av fordel ved privat bruk av varebiler klasse 2 og lastebiler med totalvekt under 7 501 kg. Det er et vilkår for å anvende de særlige reglene for yrkesbiler at det foreligger tjenstlig behov for en slik bil.

Den private fordelen ved bruk av varebiler og små lastebiler verdsettes etter sjablongmetoden for ordinære firmabiler, men med et særskilt bunnfradrag for å ta hensyn til at slike biler i mindre grad enn ordinære firmabiler er egnet til privat bruk. Reduksjonen skal skje ved at listeprisen reduseres med 50 prosent begrenset oppad til 150 000 kroner. For el-biler hvor det er foretatt reduksjon i grunnlaget på 40 prosent, gis det ikke bunnfradrag i tillegg.

Verdsettelse av den private fordelen kan også gjøres basert på faktisk bruk (kilometersats). Fastsettelse basert på kilometersats forutsetter at det føres en elektronisk kjørebok som administreres av arbeidsgiver. Den elektronisk kjøreboken skal dokumentere total kjørelengde samt total lengde for yrkeskjøring, slik at differansen utgjør antall kilometer bilen er benyttet privat. Muligheten for å fastsette fordel etter kilometersats gjelder for all privatkjøring, og ikke bare reiser til og fra jobb.

Satsen for beregning av privat fordel basert på faktisk bruk er 3,40 kroner per kilometer uansett kjørelengde.

Privat bruk av firmabil som faller utenfor standardregelen

Disse bilene faller utenfor standardregelen:

• lastebiler med totalvekt på 7 500 kg eller mer og busser med mer enn 15 passasjerplasser
• biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn arbeidsreise
• biler som er registrert for ni passasjerer eller mer såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise og ikke brukes privat utover arbeidsreise

Ved privat bruk av firmabil som faller utenfor standardreglene beregnes fordelen for arbeidsreiser til og med 4 000 kilometer og annen privat kjøring etter en sats på 3,40 kroner per kilometer.

For arbeidsreiser som overstiger 4 000 kilometer beregnes fordelen etter en sats på 1,50 kroner per kilometer.

Fordel ved privat bruk av firmabil hvor fordelen ikke står i forhold til listeprisen

Der hvor standardfordelen basert på listepris blir for høy, fastsettes fordelen til kr 56 000 for inntektsåret 2020, dersom firmabilordningen har vart hele året. Dersom standardfordelen basert på listepris blir for lav, kan man ved fastsettingen av fordelen benytte en hjelpestørrelse som multipliseres med den/de relevante prosentsatsen(e) i standardreglene som følger av skatteloven § 5-13 og FSFIN § 5-13. Ved fastsettingen av fordelen kan man normalt benytte markedsverdien som hjelpestørrelse.

9.18 Særskilt fradrag for sjøfolk og fiskere

Særskilt fradrag for sjøfolk og fiskere er 30 prosent av skattepliktig inntekt om bord/netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten. Det maksimale fradragsbeløpet for inntektsåret 2020 er begrenset oppad til 150 000 kroner for fiskere, jf. skatteloven § 6-60 og 80 000 kroner for sjøfolk, jf. skatteloven § 6‑61. Skattyter med rett til både særskilt fradrag for fiskere og særskilt fradrag for sjøfolk i samme inntektsår, kan ikke få begge fradrag samtidig. Skattyter skal først gis særskilt fradrag for sjøfolk, og deretter eventuelt ubenyttet fradrag opp til 150 000 kroner som særskilt fradrag for fiskere, forutsatt at vilkårene for fradrag er oppfylt.

9.19 Særskilt fradrag i inntekt fra jord- og hagebruk, reindrift og skiferproduksjon

Ved fastsettelse av årets positive, alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekter fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil 90 000 kroner per driftsenhet per år. For inntekt over 90 000 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 190 400 kroner, jf. skatteloven § 8-1 femte ledd. Fradraget kan bare kreves av bruker som har bodd på og drevet jordbruksvirksomhet på driftsenheten over halvparten av inntektsåret.

Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra reindrift, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil

63 500 kroner per år. For inntekt over 63 500 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 166 400 kroner, jf. skatteloven § 8-1 sjette ledd. Fradraget kan bare kreves av reineier som har drevet reindriftsvirksomhet over halvparten av inntektsåret.

Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra skiferproduksjon i Troms og Finnmark, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen. Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 54 200 kroner per år. For inntekt over 54 200 kroner gis i tillegg et fradrag på 32 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 142 000 kroner, jf. skatteloven § 8-1 sjuende ledd. Fradraget kan bare kreves av skiferdriver som har drevet virksomhet over halvparten av inntektsåret.

Fradrag for jord- og hagebruk, reindrift eller skiferproduksjon kan til sammen ikke overskride 190 400 kroner.

9.20 Formuesverdi av aksjer, egenkapitalbevis og verdipapirfondsandeler

Børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjeandelen i verdipapirfond verdsettes til 75 prosent av verdsettelsesgrunnlaget ved formuesskattefastsettingen, jf. skatteloven §§ 4-12 og 4-13. Verdipapirfondsandeler ellers verdsettes til andelsverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret.

Aksjer, egenkapitalbevis og aksjeandelen i aksjefond er gjenstand for gjeldsreduksjon etter skatteloven § 4-19.

9.21  Formuesverdi for deltaker i selskap med deltakerfastsetting

For deltaker i selskap med deltakerfastsetting som omfattes av skatteloven § 10-40, settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesfastsettingen til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter. For inntektsåret 2020 vil formuesrabatten for andelen være 25 prosent, jf. skatteloven § 4-40 tredje punktum. Andelen er gjenstand for gjeldsreduksjon etter skatteloven § 4-19 (1) bokstav d.

9.22 Verdien av fri kost på sokkelinnretning

Det er skattefritak for fri kost på sokkelinnretning til arbeidstaker med samlet personinntekt på 600 000 kroner eller mindre, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1.

9.23 Gjeldsreduksjon for eiendeler med verdsettelsesrabatt

Fradraget for gjeld reduseres når formuesskattepliktig skattyter eier følgende eiendeler med rett til verdsettelsesrabatt, jf. skatteloven § 4-19:

• Næringseiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 fjerde ledd og sekundærbolig i jf. skatteloven 4-10 første andre ledd
• Børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer i norske eller utenlandske selskaper, jf. skatteloven § 4-12 første til tredje ledd
• Egenkapitalbevis, jf. skatteloven § 4-12 femte ledd
• Verdipapirfond der aksjedelen verdsettes etter skatteloven 4-12 sjette ledd
• Aksjedel av aksjesparekonto
• Driftsmidler unntatt næringseiendom, jf. skatteloven § 4-17 andre ledd
• Selskapsandel i selskap med deltakerfastsetting, jf. skatteloven § 4-40 første punktum

Gjeldsreduksjonen gjennomføres ved at gjelden fordeles forholdsmessig på skattyters samlede eiendeler ut fra full verdi, dvs. eiendelenes verdi før prosentvis reduksjon etter skatteloven kapittel 4, jf. skatteloven

• 4-19 tredje ledd. Primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom skal medregnes til 100 prosent av den beregnede verdien. Andre eiendeler som er gjenstand for den nye verdsettelsesrabatten, som f.eks. aksjer og driftsmidler, skal medregnes med sin hele verdi, det vil si uten rabatten.

Fritidseiendommer og andre eiendeler enn de som er nevnt over skal medregnes til skattemessig formuesverdi ved beregningen av forholdet mellom verdien av eiendeler som gir grunnlag for gjeldsreduksjon og verdien av samlede eiendeler. Verdien av gjelden som etter fordelingen tilordnes eiendelene som omfattes av verdsettelsesrabatten, reduseres med samme prosentsats som eiendelen. For ektefeller beregnes gjeldsreduksjonen på grunnlag av ektefellenes samlede eiendeler og gjeld.

Det skal ikke foretas reduksjon i gjeldsrentefradraget på grunn av verdsettelsesrabatt.

10  Skattemessig likebehandling av gifte og samboende pensjonister

Det følger av skatteloven § 2-16 første ledd at samboende pensjonister som tidligere har vært gift med hverandre eller har/har hatt felles barn, skattemessig skal likestilles med pensjonistektepar. Det oppnås dermed en full skattemessig likebehandling av denne gruppen samboende pensjonister og pensjonistektepar.

Folketrygdloven § 1-5 definerer hvilke samboerforhold som skal omfattes av ordningen. Paret må ha eller ha hatt felles barn eller tidligere ha vært gift med hverandre. Som samboerpar regnes to personer som bor i samme leilighet eller hus, selv om de bor i hver sin del av leiligheten/huset eller bor sammen på grunn av boligproblemer. Dersom personene bor i hver sin leilighet i samme boligblokk/leiegård med mer enn fire boenheter, kan det likevel gjøres unntak. To personer som vanligvis har felles bolig, regnes som samboerpar selv om de midlertidig bor atskilt. Det er det faktiske boforholdet som er avgjørende, ikke bare hvor personene er registrert i folkeregisteret. Den skattemessige oppfølgingen av ordningen forutsetter å bero på at skattemyndighetene mottar opplysninger fra trygdemyndighetene over hvilke samboende pensjonister som er registrert og som fyller kravene til å skattlegges som meldepliktige.

Likestillingen gjelder bla. den skattemessige behandlingen av ektefelletillegg som gis til alderspensjonister/mottakere av AFP etter 1. januar 2011. Selv om den ene ektefellen er uten inntekt, og den andre (forsørgende) ektefellen har pensjon med ektefelletillegg, regnes ektefelletillegget skattemessig som den forsørgede ektefellens inntekt. Dette medfører bla. to minstefradrag. For alderspensjonister/mottakere av AFP som mottar ektefelletillegg der virkningstidspunktet er før 1. januar 2011, er ektefelletillegget skattefritt, jf. skatteloven § 5-43 første ledd bokstav j. Det skal da ikke gis ekstra minstefradrag, jf. skatteloven § 6-32 annet ledd annet punktum.

Skattedirektoratet har ikke kunnet ta hensyn til den skattemessige likebehandlingen av gifte og samboende pensjonister ved den sentrale forskuddsutskrivingen.

Skattefradraget for pensjonsinntekt etter skatteloven § 16-1 beregnes særskilt for hver ektefelle på grunnlag av den enkeltes brutto pensjonsinntekt. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt etter skatteloven §§ 17-1 og 17-2 fastsettes i utgangspunktet særskilt for hver ektefelle, men formue og inntekter og fradrag som ektefellene kan fordele fritt skal ved denne fastsettelsen fordeles med halvparten på hver.

11  Skjermingsmetoden

11.1 Aksjonærmodellen

Aksjonærmodellen gjelder for fysiske personer, herunder dødsbo og konkursbo der konkursdebitor er en fysisk person. Reglene gjelder for eierskap både i norske og utenlandske selskap.

Prinsippet i aksjonærmodellen går ut på at aksjeutbytte og aksjegevinster ut over et beregnet skjermingsfradrag er skattepliktig inntekt på aksjonærens hånd med en skattesats på 22 prosent. Skjermingsfradraget skal tilsvare en tilnærmet alternativ risikofri avkastning og en slik beregnet avkastning skal skjermes fra skatt på aksjonærens hånd.

Skjermingsfradraget skal beregnes årlig for hver enkelt aksje. Skjermingsfradraget tilordnes den som eier aksjen 31. desember det aktuelle inntektsåret og dette innebærer at årlig skjermingsfradrag kun tilordnes de aksjene som er i beholdning ved utgangen av året. Årlig skjermingsfradrag kan føres til fradrag i aksjeutbytter på aksjer som er i beholdning ved utgangen av 2020 (altså ikke i de aksjene som blir solgt i 2020). Tilordnet årlig skjermingsfradrag fra årene 2006 - 2019 som ikke er benyttet, kan overføres til 2020. Slikt ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år kan føres til fradrag i både aksjeutbytter og aksjegevinster i 2020. Det er kun lovlig utdelt utbytte som gir rett til skjermingsfradrag. Utbytte som ikke er lovlig utdelt fra selskapet, vil bli beskattet fullt ut. Reglene for skattlegging av utbytte følger av skatteloven §§ 10-10 til 10-13 og reglene for skattlegging av aksjegevinster/tap følger av skatteloven §§ 10-30 til 10-32.

Skjermingsfradraget beregner man seg frem til gjennom å multiplisere et skjermingsgrunnlag med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget for 2020 settes som hovedregel lik inngangsverdien (for aksjen) tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år. Inngangsverdien er normalt det aksjonæren har betalt for aksjen. Skjermingsrenten for 2020 fastsettes i januar 2021 og publiseres blant annet på skatteetaten.no. Skjermingsrenten fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittlig 3-måneders renter på statskasseveksler.

Skattepliktig utbytte etter fradrag for skjerming skal oppjusteres/multipliseres med 1,44 i 2020, jf. skatteloven § 10-11 første ledd annet punktum.

Skattepliktig gevinst ved realisasjon av aksjer, skal etter fradrag for ubenyttet skjerming oppjusteres/multipliseres med 1,44 i 2020, jf. skatteloven § 10-31 første ledd fjerde punktum.

Fradragsberettiget tap ved realisasjon av aksjer, skal oppjusteres/multipliseres med 1,44 i 2020, jf. skatteloven § 10-31 annet ledd annet punktum.

11.2 Deltakermodellen

Deltakermodellen gjelder for personlige deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv. Modellen gjelder tilsvarende for personlig deltakers konkursbo eller dødsbo. Deltakermodellen bygger på de samme prinsippene som aksjonærmodellen.

Deltakermodellen går ut på at utdelinger (vederlagsfri overføringer av verdier) fra selskap med deltakerfastsetting skattlegges på deltakerens hånd som tillegg i alminnelig inntekt. Skattesatsen finner du på http://skatteetaten.no/no/Tabeller-og-satser/Alminnelig-inntekt/. Tillegget settes til verdien av utdelingen minus skatten på deltakerens overskuddsandel i selskapet minus beregnet skjerming (se nærmere om skjermingsfradrag nedenfor). Deltakeren skal altså kunne ta ut midler fra selskapet for å betale skatten som skyldes selskapsdeltakelsen uten at det oppstår noen ekstrabeskatning. Beskatningen av utdelingen kommer i tillegg til deltakerens skatt på sin andel av selskapets overskudd. Skjermingsfradraget skal tilsvare en tilnærmet alternativ risikofri avkastning og en slik beregnet avkastning skal skjermes fra skatt på deltakerens hånd. Skjermingsfradraget skal beregnes årlig, og skjermingen tilordnes eieren av selskapsandelen per 31. desember det aktuelle inntektsåret. Reglene for skattlegging av utdelinger følger av skatteloven § 10-42.

Skjermingsfradraget beregner man seg frem til gjennom å multiplisere et skjermingsgrunnlag med en skjermingsrente. Nærmere regler om skjermingsgrunnlaget finnes i skatteloven § 10-42 sjette ledd med forskrift. Skjermingsrenten er den samme som i aksjonærmodellen, se ovenfor.

I skatteoppgjøret blir nettoverdien av tillegget beregnet som vist over og deretter oppjustert/multiplisert med 1,44, jf. skatteloven § 10-42 tredje ledd bokstav b.

Gevinst og tap ved realisasjon av andel i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv., jf. skatteloven § 10-44 første ledd blir i skatteoppgjøret oppjustert/multiplisert med 1,44 etter fradrag for ubenyttet skjerming, jf. skatteloven § 10-44 første ledd tredje punktum.

11.3 Forskuddsutskrivingen

Ved forskuddsutskrivingen for 2020 har en ved beregning av skattepliktig aksjeutbytte lagt til grunn skattepliktig utbytte for inntektsåret 2018. Ved skatteberegningen er det tatt hensyn til oppjustering av eierinntekter i samsvar med skatteloven § 10-11 første ledd annet punktum. For 2020 er oppjusteringssatsen 1,44 prosent.

12  Trekkfri kost- og kilometergodtgjørelse

12.1 Trekkfri utgiftsgodtgjørelse til kost på dagsreiser (diettreglene)

Rett til skattefri dekning av kostutgifter forutsetter at skattyter påføres merkostnader. Det avgjørende er ikke hva som du rent faktisk har av ekstra utgifter til mat, men om du har merkostnader vurderes ut fra om du normalt vil pådra deg ekstra utgifter på denne typen reiser. I vurderingen er det naturlig å ta utgangspunkt i din arbeidssituasjon og vurdere om reisen er en del av din normale arbeidssituasjon eller ikke.

Skattebetalingsforskriften § 5-6-12 oppstiller øvrige vilkår for trekkfri utgiftsdekning på tjenestereise. Med begrepet tjenestereise skal det ses hen til yrkesreisebegrepet, slik dette er definert i FSFIN § 6-44-13. Skattytere som påføres merkostnader til kost på yrkesreise vil således som hovedregel kunne få trekkfri kostgodtgjørelse etter nevnte forskrift, såfremt kravene til reiseregning i skattebetalingsforskriften § 5-6-12 tredje ledd er oppfylt.

Unntak fra dette gjelder for reiser som nevnt i FSFIN § 6-44-13 bokstav f, dvs. reiser mellom hjem og arbeidssted hvor skattyter bruker bil for å frakte med seg arbeidsutstyr. Slike reiser gir ikke rett til trekkfri kostgodtgjørelse fra arbeidsgiver. Se for øvrig kunngjøring fra Skattedirektoratet 23. oktober 2017 på skatteetaten.no som omhandler det skatterettslige reisebegrepet. Ansatte som har reise-/transportoppdrag som en del av sitt ordinære arbeid, for eksempel sjåfører, flybesetning, mannskap på båter, politi i UP-tjeneste osv., anses videre heller ikke å være på yrkesreise under utførelsen av dette arbeidet.

Satser for trekkfri kostgodtgjørelse på dagreiser – innland og utland

Skattedirektoratet fastsetter i samråd med Finansdepartementet hvilke forskuddssatser som kan legges til grunn ved skattetrekket i 2020.

De trekkfrie satsene for dagreiser innenlands og utenlands har frem til og med 2018 fulgt satsene i statens særavtaler. For 2020 fastsetter Skattedirektoratet forskuddssatser for kostgodtgjørelse på dagreiser innenlands og utenlands.

Satser	2020
6-12 timer	200
Over 12 timer	400

 

Får arbeidstakeren i tillegg dekket ett eller flere måltider, må den trekkfrie godtgjørelsen reduseres med 20 prosent for frokost, 30 prosent for lunsj og 50 prosent for middag (beløpene avrundes til nærmeste hele krone).

12.2  Forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse ved opphold utenfor hjemmet – innland og utland

Skattedirektoratet fastsetter i samråd med Finansdepartementet hvilke forskuddssatser som kan legges til grunn ved skattetrekket i 20200.

Skattedirektoratets satser for kost i 2020 er endret fra 2019.

Satsene for 2020 økes med 1,9 prosent. Økningen baseres på anslått prosentvis endring i konsumprisindeksen for 2020, jf. Meld. St. 1 (2019–2020)

Skattefri dekning fra arbeidsgiver til kost skal ikke begrenses etter 24-månedersregelen, dvs. arbeidsgiver kan yte skattefri dekning av merutgifter til kost og losji også etter perioden på 24 måneder.

Satser for trekkfri kostgodtgjørelse på reiser med overnatting – innland og utland

Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjøring – innland og utland	Satser
For arbeidstakere som er på yrkesreise og som bor på hybel/brakke med kokemuligheter eller har overnattet privat	Kr 91
For arbeidstakere som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter	Kr 164
For arbeidstakere som bor på hotell	Kr 589
For arbeidstaker som bor på hotell med inkl. frokost reduseres hotellsats med 20 prosent	Kr 471

 

Uten kokemulighet betyr at det pga. hygieniske forhold eller lignende ikke er forsvarlig å oppbevare og lage mat.

Får arbeidstakeren i tillegg dekket ett eller flere måltider, må den trekkfrie godtgjørelsen reduseres med 20 prosent for frokost, 30 prosent for lunsj og 50 prosent for middag (beløpene skal rundes opp eller ned til nærmeste hele krone).

Reiser på 6 timer eller mer inn i døgn uten overnatting (påbegynt døgn) godtgjøres etter døgndiettsats for type overnattingssted for siste overnatting. Måltidstrekk foretas etter døgndiettsats for type overnattingssted på reiser med overnatting. Måltidstrekk og overskuddsberegning skal foretas per døgn.

Har reisen ikke vart så lenge at arbeidstaker får kostgodtgjørelse for det påbegynte døgnet (under 6 timer), er det ikke noe å foreta måltidstrekk i. Arbeidsgiver kan da dekke måltider i det påbegynte døgnet direkte eller refundere legitimerte kostnader. Dette er en konsekvens av at overskudd og måltidstrekk skal beregnes per døgn, og gjelder uansett om man overnatter på hotell, pensjonat eller hybel/brakk/privat. Men, dette gjelder ikke i de tilfeller arbeidstaker overnatter på hotell hvor frokost er inkludert. Da skal det alltid foretas trekk for frokost, selv om arbeidstaker velger å spise frokosten senere (typisk i det påbegynte døgnet).

12.3 Kjøregodtgjørelse ved bruk av egen bil

Satsen for skattefri og trekkfri kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på tjenestereiser er 3,50 kroner per kilometer uansett kjørelengde. Denne satsen er ikke sammenfallende med satsene i statens særavtaler. Satsen på 3,50 kroner gjelder også ved bruk av el-bil og for arbeidstakere med arbeidsted i Tromsø. Satsen gjelder også for reiser utenlands.

Satsene for skattefrie tillegg for passasjer, bruk av tilhenger osv. og skattefrie satser for andre transportmidler enn bil følger særavtalen.

13 Særskilte trygdeytelser og stønader

13.1 Introduksjonsstønad

Introduksjonsstønad er skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-42 bokstav e og § 12-2 bokstav h. Trygdeavgift skal betales med lav sats, jf. folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav d. Introduksjonsstønad er trekkpliktig etter skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav b, men det skal ikke foretas forskuddstrekk for en måned før jul, jf. skattebetalingsloven § 5-7 første ledd bokstav b.

13.2 Supplerende stønad til personer med kort botid i Norge

Supplerende stønad er skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-42 bokstav a og § 12-2 bokstav i. Trygdeavgift skal betales med lav sats, jf. folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a. Supplerende stønad er trekkpliktig etter skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav b, men det skal ikke foretas forskuddstrekk for en måned før jul, jf. skattebetalingsloven § 5-7 første ledd bokstav b.

13.3 Kvalifiseringsstønad

Kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven er skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-42 bokstav e og12-2 bokstav h. Trygdeavgift skal betales med mellomsats, jf. folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav e. Som for vanlig lønnsinntekt, skal det ikke foretas forskuddstrekk i kvalifiseringsstønad i en måned i ferien og i halve november eller desember måned, jf. skattebetalingsloven § 5-7 første ledd bokstav a.

13.4 Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger er skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-42 bokstav b og § 12-2 bokstav c. Trygdeavgift skal betales med mellomsats, jf. folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav b. Som for vanlig lønnsinntekt, skal det ikke foretas forskuddstrekk i arbeidsavklaringspenger i en måned i ferien og i halve november eller desember måned, jf. skattebetalingsloven § 5-7 første ledd bokstav a.

14 Opsjoner i arbeidsforhold

Reglene om skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold fremgår av skatteloven § 5-14 tredje ledd med tilhørende forskriftsbestemmelser. Opsjonene skal kun beskattes som lønn ved innløsnings- eller salgstidspunktet. Dette gjelder både børsnoterte og ikke-børsnoterte opsjoner. Skatt på den realiserte opsjonsfordelen (inntektsbeløpet) kan kreves beregnet til det beløp som skatten ville ha utgjort dersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med et like stort beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervet til og med innløsnings- eller salgsåret. En slik beregning foretas bare når skatten blir lavere enn ved ordinær skatteberegning.

Utsatt skattlegging for opsjoner i små, nyetablerte selskaper

Det ble i 2018 innført en ny ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskap, der beskatningstidspunktet endres fra innløsningstidspunktet til tidspunktet for realisasjon av aksjene, se skatteloven § 5-14 fjerde ledd. Utsatt skattlegging skal foretas hvis fordel ved innløsning av opsjonen utgjør 1 000 000 kroner eller mindre, jf. skatteloven § 5-14 fjerde ledd bokstav a. Reglene gjelder bare hvor opsjonen innløses i aksjer. Når aksjene realiseres skal eventuell gevinst opp til opsjonsfordelen skattlegges som lønnsinntekt. Eventuell overskytende gevinst på aksjene skattlegges som kapitalgevinst, jf. skatteloven § 5-14 fjerde ledd bokstav b.

15  Skattefri arbeidsinntekt for barn under 13 år

Arbeidsinntekt inntil 10 000 kroner for barn som ved inntektsårets utgang er 12 år eller yngre, regnes ikke som skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav o.

Dersom samlet lønnsinntekt for barnet er høyere enn 10 000 kroner, blir det overskytende skattepliktig og skattlegges sammen med foreldrenes inntekt etter hovedregelen. Skattefritak forutsetter en konkret arbeidsprestasjon av barnet, jf. "arbeidsinntekt”. Passive honorarer, for eksempel reklamefotografering av spedbarn, faller utenfor skattefritaket.

16  Nye livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter)

Premie til livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) tegnet etter 1. januar 2007 er skattepliktig som lønn, jf. skatteloven § 5-12 sjette ledd. Ved utbetaling fra en kollektiv livrente tegnet etter 1. januar 2007 er skatteplikten begrenset til den del av livrenten som overstiger tilbakebetaling av forsikringspremien.

17  Standardfradrag for utenlandske sokkelarbeidere og utenlandske sjøfolk – særskilte trekktabeller mv.

I skatteloven § 6-70 er det gitt regler om standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker. Bestemmelsen er endret slik at det bare er skattyter som har begrenset skatteplikt etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h som skal ha standardfradrag etter denne paragraf fra 2019. Fradraget er 10 prosent av brutto arbeidsinntekt og høyst 40 000 kroner. I tillegg kan utenlandske sokkelarbeidere som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 2 første ledd andre punktum velge å kreve standardfradrag i stedet for å bruke nettometoden på utgiftsgodtgjørelser/naturalytelser til dekning av kost og besøksreiser dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.

For denne gruppen er det utarbeidet spesielle trekktabeller hvor standardfradraget er innarbeidet. Det er seks typer av slike trekktabeller, hvorav det for fire av tabellene er mulig å velge skattetrekk i 10,5 eller 12 måneder.

Tabeller i 2020

Klasse 1		Beskrivelse
7300		10 pst. standardfradrag, trygdeavgift, vanlig trekkfritak i ferie og før jul.
7350		10 pst. standardfradrag, trygdeavgift, ikke trekkfritak i ferie og før jul.
7500		10 pst. standardfradrag, ikke trygdeavgift, ikke trekkfritak i ferie og før jul.
7550		10 pst. standardfradrag, ikke trygdeavgift, vanlig trekkfritak i ferie og før jul.
7700		10 pst. standardfradrag, trygdeavgift lav sats, ikke trekkfritak i ferie og før jul.
6300		10 pst. standardfradrag, økt personfradrag Finnmark, trygdeavgift, vanlig trekkfritak i ferie og før jul.
6350		10 pst. standardfradrag, økt personfradrag Finnmark, trygdeavgift, ikke trekkfritak i ferie og før jul.
6500		10 pst. standardfradrag, økt personfradrag Finnmark, ikke trygdeavgift, ikke trekkfritak i ferie og før jul.
6550		10 pst. standardfradrag, økt personfradrag Finnmark, ikke trygdeavgift, vanlig trekkfritak i ferie og før jul.
6700		10 pst. standardfradrag, økt personfradrag Finnmark, trygdeavgift lav sats, ikke trekkfritak i ferie og før jul.
0100		10 pst. standardfradrag, sjømannsfradrag, ikke trygdeavgift, ikke trekkfritak i ferie og før jul.
0101		10.pst. standardfradrag, sjømannsfradrag, trygdeavgift, ikke trekkfritak i ferie og før jul.

 

18  Kildeskatt på lønnsinntekter for utenlandske arbeidstakere

Fra 1. januar 2019 innføres en ny ordning om kildeskatt på lønnsinntekter for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet på korte arbeidsopphold i Norge, jf. skatteloven kapittel 19. Lønnsinntekter blir skattlagt etter en bruttometode med en fast sats. For 2020 er satsen 25 prosent. Er arbeidstaker ikke medlem av folketrygden reduseres satsen.

Skattekontoret skriver ut skattekort på grunnlag av opplysningene fra arbeidstaker og avgjør om det skal trekkes skattetrekk etter kildeskatteordningen eller forskuddstrekk etter ordinære regler. Før skattekort skrives ut gjelder de ordinære reglene om gjennomføring av forskuddstrekk når arbeidsgiver ikke har mottatt et skattekort, jf. skattebetalingsloven § 5-5 første ledd og tilhørende forskrifter.

For skattyter som omfattes av kildeskatteordningen skrives det ut prosentkort med 12 måneders trekk. Arbeidsgiver skal hele tiden trekke etter det til enhver tid gjeldende skattekortet. Det skal foretas skattetrekk av feriepenger til arbeidstakere som omfattes av kildeskatteordningen, slik at trekkfritaket for forskuddstrekk i feriepenger i skattebetalingsloven § 5-7 kommer ikke til anvendelse. Utgiftsgodtgjørelser, refusjoner og naturalytelser skal inngå i beregningsgrunnlaget for kildeskatten i den grad ytelsene er skattepliktige fordeler for skattyter. Når arbeidsgiver dekker kostnader pådratt i direkte sammenheng med arbeid, som for eksempel merkostnader ved opphold utenfor hjemmet i forbindelse med yrkesreiser, vil bare et eventuelt overskudd være skattepliktig fordel, jf. skatteloven § 5-11. Arbeidsgivers dekning av pendlers merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, er skattepliktig med bruttobeløp. Dette fremgår av FSFIN § 5-11-1, § 5-12-10 og § 5-15-5 tolvte ledd.

Skattyter får ikke fradrag i skattegrunnlaget og det gis heller ikke fradrag i fastsatt skatt. Skatten blir fastsatt løpende gjennom arbeidsgivers skattetrekk og rapportering til Skatteetaten. Det er ikke innført særskilte beskrivelser for rapportering av inntekt og skattetrekk i a-ordningen, så arbeidsgiver benytter de ordinære inntektsbeskrivelsene og skattetrekket rapporteres som ordinært forskuddstrekk i a-meldingen. For inntekter som omfattes av ordningen skal skattyter ikke levere skattemelding. Brutto arbeidsinntekt danner et eget skattegrunnlag og skal ikke samordnes med andre grunnlag.

Ordningen gjelder for:

• arbeidstaker med begrenset skatteplikt for inntekter som er skattepliktige etter skatteloven § 2-3 (1) d, e og f og (2)
• Skattyter som blir skattemessig bosatt i løpet av inntektsåret. Globalskatteplikten suspenderes slik at virkningen av globalskatteplikt utsettes til påfølgende år. Arbeidstaker anses som begrenset skattepliktig og fortsetter å ha skatteplikt etter skatteloven § 2-3. Skattyter som blir skattemessig bosatt kan likevel ikke være med i kildeskatteordningen på lønn dersom vedkommende har globale brutto kapitalinntekter over 10 000 kroner.

Arbeidstaker som vil påberope seg at inntekt ikke er skattepliktig til Norge etter skatteavtale, skal skattlegges etter skattelovens alminnelig regler, og motta skattekort etter ordinære regler.

Skattyter skal skattlegges etter alminnelige regler for alle inntekter dersom skattyter har andre skattepliktige inntekter enn de som nevnes i skatteloven § 19-1. Kildeskatt på lønn kan ikke kombineres med:

• Andre skattepliktige inntekter, herunder inntekter som det kun skal betales trygdeavgift av
• Kapitalinntekter fra fast eiendom og løsøre (skatteloven § 2-3 første ledd a)
• Næringsinntekter (skatteloven § 2-3 første ledd b)
• Lønn fra den norske stat (skatteloven § 2-3 første ledd g)
• Inntekt fra sjø og fiske (skatteloven § 2-3 første ledd h)
• Sokkelinntekt (petroleumsskatteloven)
• Svalbardinntekt (svalbardskatteloven)

Skattytere med årlige brutto lønnsinntekter over et fastsatt inntektstak omfattes heller ikke av ordningen. For 2020 tilsvarer inntektstaket opp til trinnskattens trinn 3, kroner 639 749.

Kildeskatt på lønn kan kombineres med:

• Inntekter som ikke er skattepliktige
• Formue i fast eiendom, løsøre og næring
• Kildeskatt på pensjonsinntekter mv.
• Kildeskatt på aksjeutbytte
• Skattlegging etter artistskatteloven.

Ordningen er frivillig slik at arbeidstaker kan velge å bli skattlagt etter ordinære regler. Dette gjelder uavhengig av statsborgerskap. Ektefeller trenger ikke å velge samme skatteordning. Valget kan tas ved søknad om skattekort eller senere i inntektsåret ved å søke om nytt skattekort.

En arbeidstaker må tre ut av ordningen når vilkårene for å være i kildeskatteordningen på lønn ikke er tilstede, se ovenfor. Arbeidstaker skal i slike tilfeller skattlegges etter alminnelige regler for hele inntektsåret. Skjer uttreden i løpet av inntektsåret mottar vedkommende er varsel om uttreden og et nytt skattekort. Alle som trer ut av ordningen må levere skattemelding og vil motta skatteoppgjør.

Arbeidsgiver kan endre opplysninger gitt i melding om trekk (a-melding) etter skatteforvaltningsloven § 9-4 første ledd annet punktum.

Dersom det er trukket for mye kildeskatt kan arbeidstaker søke om refusjon etter skatteforvaltningsloven § 9-6. Det er foreslått egen frist som løper tre år fra utløpet av det året kildeskatten er fastsatt for. Skattyter kan anmode om endring innen femårs-fristen som en sikkerhetsventil etter at refusjonsadgangen er utløpt.

Skattemyndighetene må ta opp saker til endring eller omgjøring senest innen fem år etter utgangen av skattleggingsperioden.

For en nærmere redegjørelse av ordningen, se Prop. 86 LS (2017–2018) kapittel 4.

19  Inntekts- og formuesutviklingen fra 2018 til 2020

Finansdepartementet har i det vesentlige gitt Skattedirektoratet myndighet til å bestemme hvordan fastsettelsen av forskuddet skal foretas.

I Skattedirektoratets maskinelle beregning av forskudd for 2020 blir det regnet med påslag i inntekter fra 2018 til 2020 med:

• 6,9 prosent for lønn og næring
• 6,15 prosent for pensjon og stønader
• 78 prosent for renteinntekter mv
• 25 prosent for renteutgifter
• 3 prosent for formuesverdi på primær- og sekundærbolig
• for motorkjøretøy er formuesverdien satt ned med 20 prosent
• 7,7 prosent for øvrig formue.

19.1 Skattekort

Arbeidsgiver og pensjonsutbetalere henter skattekort elektronisk fra Skatteetaten. Arbeidsgiver og pensjonsutbetaler plikter å innhente skattekort for sine ansatte eller pensjonsmottakere før inntektsårets begynnelse, og forsikre seg om at skattekortopplysningene er oppdaterte før hver lønnskjøring slik at forskuddstrekket blir foretatt etter siste beregnede skattekort. Arbeidstaker og pensjonsmottaker mottar en skattetrekksmelding med informasjon om sitt skattekort. Omtrent 90 prosent av alle skattetrekksmeldinger blir for 2020 sendt elektronisk til skattyter.

19.2 Skattetrekk (forskuddstrekk)

Det benyttes fire typer skattetrekk:

• tabelltrekk
• prosenttrekk
• frikort uten beløpsgrense. Gjelder bare for pensjon.
• frikort med beløpsgrense. Gjelder bare for lønnsinntekt.

Skattekortet kan inneholde flere skattetrekk. Hensikten med flere skattetrekk er å legge til rette for at trekket skal treffe bedre ut fra type ytelse skattyter mottar og ut fra hvem som utbetaler ytelsen.

Skattekortet kan inneholde skattetrekk for følgende typer lønnsinntekter:

• lønn fra hovedarbeidsgiver
• lønn fra biarbeidsgiver
• lønn kun trygdeavgift til utenlandsk borger (lønn kun trygdeavgift vises i skattetrekksmeldingen)
• lønn kun trygdeavgift til utenlandsk borger som grensegjenger (lønn i grensekommune vises i skattetrekksmeldingen)
• lønn i utenrikstjeneste

I tillegg utstedes det skattetrekk for lønn fra NAV (sykepenger mv fra NAV, uføreytelser, pensjoner og introduksjonsstønad vises i skattetrekkemeldingen).

En person som tar ut pensjon ved siden av lønn, kan for eksempel ha tabelltrekk for lønn og prosenttrekk for pensjon i skattekortet.

Tabelltrekk har samme tabellnummer for lønnstakere og pensjonister. Det vil stå "P" etter tabellnummeret for å indikere at dette gjelder pensjonsinntekt, f.eks. 7100 P eller 7233 P.

Prosenttrekk og frikort uten beløpsgrense kan være kombinert med forskuddsskatt.

Frikort med beløpsgrense utstedes hovedsakelig for skoleungdom. Beløpsgrensen i 2020 er 55 000 kroner.

Ungdom som har hatt frikort i 2019 behøver ikke søke om frikort i 2020. Frikortet er allerede tilgjengelig for arbeidsgiver. Har ungdommen flere arbeidsgivere, må han/hun fordele frikortbeløpet mellom arbeidsgiverne.

For å bestille frikort, må bestiller være e-bruker.

Barn som er 12 år eller yngre ved inntektsårets utgang (for 2020 gjelder dette barn født i 2008

eller senere) kan tjene kr 10 000 skattefritt i året, se punkt 15. Disse barna får ikke frikort, men et fritaksbrev som må leveres til arbeidsgiver.

Arbeidsgivere som utbetaler feriepenger (også trekkfrie feriepenger), må regne feriepengene med i fritaksbeløpet. Skattereglene kan gi en prosentvis betydelig skatt allerede av de første kronene over beløpsgrensen på kr 55 000.

Hvordan ser skattekortet ut

En vanlig lønnsmottaker vil ha et skattekort med skattetrekk for lønn fra hoved- og biarbeidsgiver, for sykepenger mv fra NAV og for uføretrygd fra NAV og fra andre.

Pensjonister vil ha skattekort med trekk for pensjoner fra NAV og andre pensjonsutbetalere.

En person som har både lønn og pensjon skal ha et skattekort med trekk for lønn og pensjon. Mangler for eksempel skattetrekk for pensjon, må han/hun endre skattekortet så det tar høyde for både lønn og pensjon.

19.3 Skattekortopplysninger til arbeidsgiver

Arbeidsgivere, herunder pensjonsutbetalere og NAV, henter skattekortopplysninger elektronisk via Altinn, enten direkte fra lønnssystemet eller fra Altinn-skjema. De mottar opplysninger om hvilke skattetrekk skattekortet for den enkelte inneholder, utstedt dato og hvorvidt personen er kildeskattpensjonist, oppholder seg på Svalbard eller i tiltakssonen, eller om vedkommende er i kildeskatt-ordningen for lønn.

19.4 Søknad om endring av eller krav om skattekort/forskuddsskatt

Har det skjedd endringer i skattyters økonomi, kan han/hun endre opplysningene. Søknad om endring av skattekort/forskuddsskatt bør i størst mulig utstrekning leveres elektronisk på skatteetaten.no/endre (krever pålogging med hjelp av MinID, BankID eller BankID på mobil). Det er mulig å bestille forhåndsutfylt skjema for endring av skattekort/forskuddsskatt (RF-1102) ved å kontakte Skatteopplysningen (tlf. 800 80 000).

Skattekontoret plikter å oppbevare opplysningene i tre år.

20  Skattetrekksmelding

Skattepliktig mottar en skattetrekksmelding med informasjon om skattekortet, jf. skattebetalingsloven § 5-1 tredje ledd. Skattetrekksmeldingen viser beregningsgrunnlaget for skattetrekket, og opplysninger om hvem som har etterspurt skattekortet for den enkelte skattyteren. For en oppdatert liste over hvilke arbeidsgivere som har hentet skattekortet, finnes det en påloggingstjeneste på skatteetaten.no/skattekort "Se hvem som har hentet skattekortet ditt". Skattekontoret utarbeider nye skattetrekksmeldinger dersom det blir gjort endringer i skattekortet. Har skattyter registrert seg som e-bruker, sendes skattetrekksmeldingen kun elektronisk til skattyters innboks i Altinn. Skattetrekksmeldingen for 2020 blir ikke videresendt til Digipost eller annen elektronisk postkasse, men skattyter kan selv videresende skattetrekksmeldingen fra innboksen i Altinn til f.eks. Digipost. For skattytere som ikke har registrert seg som e-bruker, sendes skattetrekksmeldingen fortsatt på papir. Skattetrekksmeldingen skal ikke leveres til arbeidsgiver.

Skattetrekksmeldingen har målform (bokmål, nynorsk, samisk eller engelsk) avhengig av det valg skattyter har gjort i skattemeldingen for 2018.

Personlige skattytere som får fastsatt forskuddsskatt, får "Melding om forskuddsskatt", jf. skattebetalingsforskriften §§ 6-3-1 og 6-3-2.

21  Trekktabeller for lønnstakere og pensjonister 2020

21.1 De vanlige trekktabellene

Det er i alle trekktabellene tatt hensyn til minstefradrag og personfradrag. Utover dette er det innarbeidet inntektsfradrag opp til kr 195 000 og inntektstillegg opp til kr 145 000. Eventuell formueskatt er omberegnet til inntektstillegg.

Trekktabell inntektsåret 2020:

Fradrag	Tillegg	Tabellnummer
		Klasse 1	Fra		Til
5 000	5 000	7100	4 999		-4 999
15 000		7101	-5 000		-14 999
25 000		7102	-15 000		-24 999
35 000		7103	-25 000		-34 999
45 000		7104	-35 000		-44 999
55 000		7105	-45 000		-54 999
65 000		7106	-55 000		-64 999
75 000		7107	-65 000		-74 999
85 000		7108	-75 000		-84 999
95 000		7109	-85 000		-94 999
105 000		7110	-95 000		-104 999
115 000		7111	-105 000		-114 999
125 000		7112	-115 000		-124 999
135 000		7113	-125 000		-134 999
145 000		7114	-135 000		-144 999
155 000		7115	-145 000		-154 999
165 000		7116	-155 000		-164 999
175 000		7117	-165 000		-174 999
185 000		7118	-175 000		-184 999
195 000		7119	-185 000		-194 999
	15 000	7120	5 000		14 999
	25 000	7121	15 000		24 999
	35 000	7122	25 000		34 999
	45 000	7123	35 000		44 999
	55 000	7124	45 000		54 999
	65 000	7125	55 000		64 999
	75 000	7126	65 000		74 999
	85 000	7127	75 000		84 999
	95 000	7128	85 000		94 999
	105 000	7129	95 000		104 999
	115 000	7130	105 000		114 999
	125 000	7131	115 000		124 999
	135 000	7132	125 000		134 999
	145 000	7133	135 000		144 999

 

Når tabellnummer skal velges, beregner man først den skattepliktiges "ikke trekkpliktige inntekter” og sammenholder disse med "ikke trekkpliktige utgifter”. Dersom utgiftene er størst, velges en "fradragstabell” med utgangspunkt i fradragsbeløpet nevnt til venstre i tabellen.

• For tabellen 7100 kan fradragene utgjøre fra 5000 kroner mindre til 5000 kroner mer enn fradragsbeløpet
• For tabellene 7101- 7119 kan fradragene utgjøre fra 10 000 kroner mindre til 10 000 kroner mer enn fradragsbeløpet

Utgjør fradragene mer enn kr 195 000 vil det alltid bli beregnet prosentkort. Utgjør inntektstilleggene mer enn kr 145 000 vil det alltid bli beregnet prosenttrekk + eventuell forskuddsskatt.

21.2 Trekktabeller for lønnstakere

Trekktabeller for lønnstakere finnes i måneds-, 14 dagers-, ukes-, 4-, 3-, 2- og 1dagstabell. Det er innarbeidet trygdeavgift mellomsats og trekkfritak i 1,5 måneder.

21.3 Månedstabell for pensjonister

I trekktabellene for pensjonister er det tatt hensyn til at trygdeavgiften er lavere enn for lønnstakere og at pensjonister bare har trekkfritak en måned i året. Får en pensjonist utbetalt pensjon for en halv måned, skal månedstabellen brukes på det dobbelte pensjonsbeløp og trekket deles med to.

Fullstendige trekktabeller for lønnstakere og pensjonister er lagt ut på skatteetaten.no/person/skatt/skattekort/om-skattekortet/tabelltrekk-og-prosenttrekk-for-skattekort/.

21.4 Skattekort for minstepensjonister m.m.

Det utstedes frikort for pensjonister som bare har pensjonsinntekter inntil 203 000 kroner i 2020. For pensjonister med minste pensjonsnivå tilsvarende 208 500 kroner, vil det skrives ut skattekort med trekkprosent inntil 2 prosent.  Dette skyldes at minstefradraget skal reduseres på forskuddsstadiet med 12 prosent, jf. skattebetalingsloven § 5-2 tredje ledd, se punkt 9.1.

Direktoratet anbefaler at det utstedes frikort for mottakere av andre trygdestønader som gir rett til skattebegrensning etter § 17-1 når det er på det rene at pensjonisten bare har grunnytelsene fra folketrygden og slike tilleggsinntekter som vil ligge innenfor grensen for skattefri alminnelig inntekt og ikke skattepliktig nettoformue. Det samme gjelder alderspensjonister og mottakere av AFP som etter skattefradraget ikke vil få fastsatt inntektsskatt.

22  Forskuddsskatt for inntektsåret 2020

22.1 Utskriving av forskuddsskatt

Etter skattebetalingsloven § 6-3 annet ledd skal forskuddsskatt skrives ut på grunnlag av formue og inntekt ved siste skattefastsetting. Finansdepartementet kan treffe vedtak om at grunnlaget skal forhøyes eller reduseres med en prosentsats som fastsettes for det enkelte år, jf. skattebetalingsloven § 6-6.

Ved utskriving av forskuddsskatt for inntektsåret 2020 skal grunnlaget være:

- formuen ved fastsettingen for inntektsåret 2018 med et tillegg fra - 20 prosent til 7,7 prosent.

- inntekten ved fastsettingen for inntektsåret 2018 med et tillegg på 6,9 prosent, med unntak av pensjon med tillegg på 5,7 prosent og renteinntekter som skal tillegges 78 prosent.

Skattedirektoratet ber om at vedtaket legges til grunn som en generell veiledning for utskrivingen. Skattedirektoratets utskriving av forskuddsskatt er basert på en slik økning. I den utstrekning det er praktisk mulig, bør det likevel bygges på individuelle ansettelser.

For skattepliktige med bare forskuddsskatt benytter Skattedirektoratet opplysninger fra fastsettingen 2018 eller fra ajourhold i 2019 og justerer grunnlagene, inkludert næringsinntekten til et forventet 2020-nivå. I de tilfeller der inntektsgrunnlaget mangler, vil forskuddsskatten fra 2019 bli videreført uten å bli justert opp. Når forskuddsskatten er kombinert med et skattekort, vil derimot forskuddet være beregnet på ordinær måte.

22.2 Melding om forskuddsskatt

Det skrives ut melding om forskuddsskatt etter skattebetalingsforskriften § 6-3-1 og § 6-3-2, enten elektronisk for skattytere som er e-bruker eller på papir for øvrige skattytere.

22.3 Forskuddsskatt på renteinntekter

Etaten har mottatt enkelte henvendelser fra skattytere om forskuddsskatt på renteinntekter. Spørsmålet er ofte om det kan være riktig å skrive ut forskuddsskatt med forfall til ordinær tid (hhv. 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november) når avkastning på renter først godskrives skattyter ved årets slutt.

Det følger av skattebetalingsloven § 6-1 annet ledd at forskuddsskatten skal betales fra det tidspunkt da formuen erverves eller inntekten begynner å løpe. Det foreligger lang og klar praksis for å anse inntekten for å ha begynt å løpe fra det tidspunkt en får rett til avkastning av kapitalen, herunder rente. Det vil i praksis si at inntekten anses for å begynne å løpe fra det tidspunkt kapitalen er plassert på en rentebærende konto. Dette gjelder også der rentene først godskrives ved årets slutt. Dersom en innskuddsavtale gir rett til høyere rente (bonusrente) på vilkår av at det ikke foretas uttak før et avtalt senere tidspunkt, vil bonusrente først komme til beskatning det år bindingstiden utløper. Eventuell forskuddsskatt vil her først kunne skrives ut for det år bindingstiden utløper.

23  Plikt til å foreta forskuddstrekk og skattetrekk etter skatteloven kapittel 19

Etter skattebetalingsloven § 5-4 plikter arbeidsgiver av eget tiltak å foreta forskuddstrekk og skattetrekk etter skatteloven kapittel 19. Det følger av samme lov § 16-20 første ledd at den som plikter å foreta forskuddstrekk eller skattetrekk også er økonomisk ansvarlig overfor det offentlige for at skattetrekk blir foretatt og oppgjør gitt i samsvar med loven og forskrifter gitt med hjemmel i loven.

24  Tiltak for å unngå restskatt

24.1 Ordinær forskuddsutskriving

For å unngå restskatter og utestående skattekrav til innfordring må skattekontoret ved endring av skattekort eller forskuddsskatt foreta en nøye vurdering for skattytere som hadde stor restskatt ved avregningen for 2018. Skattekontoret får opplyst avregningsresultatet ved siste fastsetting i sitt saksbehandlingssystem, samt om skattyter har store restanser hos skatteoppkrever.

24.2 Krav om endring av skattekort og forskuddsskatt

Enkelte krav om endring av skattekort kan være motivert ut fra et ønske om redusert skattetrekk, uten at dette er berettiget etter de faktiske forhold. Dette gjelder også i stor grad søknader om nedsettelse av forskuddsskatt. Det må tas tilstrekkelig hensyn til at for lavt forskuddstrekk/lav forskuddsskatt fører til økte restanser med påfølgende merarbeid for skatteoppkreverne og med fare for tap for skattekreditorene.

Ved kontroll av krav om nedsettelse av forskuddstrekk og forskuddsskatt, må kontorene derfor prioritere de skattytere hvor skatteoppkrever erfaringsmessig har problemer med innfordring av restskatt. I denne forbindelse bør det tas hensyn til skattyters faktiske restanser på det tidspunktet kravet om nedsettelse av forskuddstrekk og forskuddsskatt fremsettes. I dagens systemer vil saksbehandler automatisk få melding som inneholder opplysninger fra skatteregnskapet. Her vises det om skattyter har hatt restskatt over et visst beløp i de siste tre årene, samt skatterestanser for de tre siste årene. Systemet med disse opplysningene er utviklet i samarbeid med skatteoppkreverkontorene. Innrapporterte opplysninger fra arbeidsgivere vedrørende lønnsinntekter mv og skattetrekk brukes fortløpende for å kontrollere at den skattepliktige ikke fører opp for lav inntekt hittil og for høyt skattetrekk i forbindelse med endringer av skattekort.

I tillegg til dette oppfordrer direktoratet skattekontorene til å gjennomføre følgende:

• Skattyter som ber om endring av utskrevet forskudd, skal alltid fylle ut blankett RF-1102 (papir eller elektronisk), jf. punkt 17.2. Unntak kan gjøres ved retting av åpenbare feil som ikke krever nærmere opplysninger.
• Dersom opplysningene i blankett RF-1102 ved den nærmere vurdering ikke framstår som rimelig godt underbygget, og endringenes størrelse tilsier det, skal skattekontoret be om nærmere dokumentasjon, eventuelt tilleggsopplysninger. Krav om slik dokumentasjon er hjemlet i skattebetalingsloven § 4-4. Det understrekes at slikt krav i seg selv kan virke preventivt overfor skattytere som uberettiget krever forskuddet satt ned.
• Særlig når det gjelder endring av forskuddsskatt, men også skattekort, bør det ved vurderingen av skattyters opplysninger legges vekt på om skattyteren for tidligere år har fått endret forskuddet, og om dette har ført til restskatt. Skattekontoret vil som nevnt få opplyst i saksbehandlingssystemet om skattyteren fikk restskatt ved fastsettingen 2018 og om skattyteren har skatterestanser hos skatteoppkreveren. Saksbehandlersystemet henter automatisk inn opplysningen om skatterestanser hos skatteoppkrever.

25  Forskuddsskatt for upersonlig skattyter for inntektsåret 2019

Ved utskriving av forskuddsskatt for upersonlig skattyter for inntektsåret 2019 settes som hovedregel hver termin lik halvparten av den fastsatte skatten ved siste fastsetting, jf. skattebetalingsloven § 6-5 første ledd og § 10-20 tredje ledd. Sum fastsatt skatt reduseres med eventuell tilleggsskatt, skjerpet tilleggsskatt og forsinkelsesavgift. Dersom det er gitt fradrag for FOU ved fastsettingen, skal dette fradraget tillegges fastsatt skatt før beregning av forskuddsskatt.

Forskuddsskatten forfaller i to terminer. 1. termin er 15. februar og 2. termin er 15. april året etter inntektsåret.

Når den fastsatte skatten er mindre enn 2 000 kroner blir det ikke skrevet ut forskuddsskatt, jf. skattebetalingsloven § 6-5 andre ledd. Skattedirektoratets utskriving er basert på dette.

Forskuddsskatten er skrevet ut i selskapets kontorkommune per 31.12.2019. For selskaper som eier kraftverk i andre kommuner enn kontorkommunen, er naturressursskatt skrevet ut som særskilt forskuddsskatt som skal betales til vedkommende kommune.

Selskaper kan søke om endring av forskuddsskatten. Dette gjøres enklest ved å benytte skjema RF-1097 Søknad om endring av eller krav om forskuddsskatt – upersonlige skattytere i Altinn.

26  Terminskatt etter petroleumsskatteloven

Etter petroleumsskatteloven § 7 skal terminskatten skrives ut med det beløp som fastsatt skatt på inntekt og formue i petroleumsutvinning og rørledningstransport ventes å utgjøre for vedkommende inntektsår. Ved utskriving av terminskatt benyttes satsene i kapittel 4 i skattevedtaket. Utskrivingen av terminskatt foretas av Oljeskattekontoret.

Skattekontorene må være oppmerksomme på at utskrevet terminskatt ikke omfatter disse selskapenes eventuelle inntekt og formue utenfor utvinning og rørledningstransport av petroleum. For slik inntekt og formue skal det skrives ut forskuddsskatt på vanlig måte, jf. punkt 0 foran.

27  Skattekort for sjøfolk

Ved beregning av forskudd for 2020 er det særskilte fradraget for sjøfolk ikke lagt inn som et fradrag og det er ikke beregnet tillegg for bruttoskattene. Det særskilte fradraget for sjøfolk gis som et arbeidsgiverfradrag, jf. skattebetalingsloven § 5-9 bokstav c. Arbeidsgiver reduserer bruttolønnen med 29 prosent begrenset til 4 200 kroner per måned før trekket beregnes.

Det skal derfor ikke tas hensyn til det særskilte fradraget for sjøfolk ved forskuddsutskrivingen. Dette kan medføre et for høyt forskuddstrekk dersom skattyter endrer skattekortet i løpet av inntektsåret. Likeledes kan det gi et for høyt trekk når skattyter endrer skattekortet i løpet av inntektsåret fordi han/hun tar seg arbeid i land etter å ha hatt inntekt om bord med rett til særskilt fradrag for sjøfolk samme år. For å få et riktigere forskuddstrekk i disse tilfellene må skattekontoret finne en praktisk løsning.

28  Endring av skattekort når skattyter ikke får trekkfri månedslønn i juni

Etter skattebetalingsforskriften § 5-7-1 annet ledd kan full trekkfri månedslønn bare utbetales hvis skattyter har hatt lønn hos arbeidsgiver i hele opptjeningsåret. Dette kan medføre at nyansatte som ikke har krav på fulle feriepenger etter ferieloven eller etter arbeidsavtalen, og som heller ikke kan få ordinær månedslønn utbetalt trekkfritt etter § 5-7-1, vil kunne få et for høyt forskuddstrekk.

For at slike skattytere skal få et mer korrekt forskuddstrekk (når trekket ellers blir vesentlig for høyt), kan det utstedes et nytt skattekort hvor dette tas hensyn til.

29  Skattekort til utenlandske statsborgere

Utenlandske statsborgere med D-nummer/fødselsnummer, som ber om skattekort, skal få utstedt skattekort. Det er fortsatt som hovedregel krav om personlig oppmøte for identitets- og legitimasjonskontroll ved utstedelse av skattekort til personer med D-nummer. Det er imidlertid gjort enkelte unntak.

1) Personer som har D-nummer og som står merket med "kontrollert" og "aktivt" i det sentrale folkeregisteret, kan unnlate å møte opp på skattekontoret for identitets- og legitimasjonskontroll ved utstedelse av skattekort. Disse kan søke om skattekort enten elektronisk eller skriftlig.

2) Følgende grupper kan unnlate å møte opp for identitets- og legitimasjonskontroll når de søker om skattekort:

• utenlandske styremedlemmer mv. i norske selskaper som er skattepliktige etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav e

• personer som mottar lønn fra den norske stat for arbeid utført i utlandet og som er skattepliktige etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav g

• personer bosatt i utlandet som mottar pensjon fra Norge og som er skattepliktige etter skatteloven § 2-3 fjerde ledd

• utenlandske statsborgere som bare arbeider på norsk kontinentalsokkel

• sjøfolk som arbeider på NIS/NOR fartøy og som er skattemessig bosatt i utlandet

• fiskere på norsk fiskebåt som er bosatt i annen EØS-stat og ikke har opphold på fastlandet i Norge

Dersom skattekort utstedes uten oppmøte med identitets- og legitimasjonskontroll, skal det fortsatt stå "ikke kontrollert” i det sentrale folkeregisteret.

3)  Skattekontoret kan gjøre unntak fra oppmøteplikten for identitets- og legitimasjonskontroll for personer som ikke tidligere har møtt opp og legitimert seg, og derfor står med "ikke kontrollert” i folkeregisteret for utført identitets- og legitimasjonskontroll dersom det vil være svært byrdefullt for vedkommende å møte opp på skattekontoret og legitimere seg for å få utstedt skattekort.

Dette unntaket er ment som en "sikkerhetsventil” i helt spesielle tilfeller. Dette kan for eksempel gjelde forelesere ved universiteter og høyskoler som kun skal være i landet noen få dager. Unntaket kan for eksempel også benyttes hvis en person med D-nummer mottar en skattepliktig ytelse fra NAV og oppholder seg i utlandet, og det på grunn av sykdom eller reiseavstand er byrdefullt å reise til et norsk skattekontor. Kopi av gyldig legitimasjon skal da vedlegges skattekortsøknaden.

Dersom skattekort utstedes uten oppmøte med identitets- og legitimasjonskontroll, skal det fortsatt stå "ikke kontrollert” i det sentrale folkeregisteret.

Utenlandske statsborgere uten D-nummer eller fødselsnummer som ber om skattekort, må oppfylle de kravene som folkeregistermyndigheten stiller ved rekvirering av D-nummer eller fødselsnummer ved innflytting (tildeling av fødselsnummer).

Arbeidsgivere har et selvstendig ansvar for å påse at alle ansatte har rett til å arbeide i Norge. Eventuelle spørsmål må tas opp med utlendingsmyndighetene.

30  Asylsøkere med midlertidig tillatelse til å arbeide

Personer som har søkt asyl, får et såkalt asylsøkerbevis. Asylsøkerbeviset utstedes uavhengig av om vedkommende har fremlagt dokumentasjon for identitet eller ikke. Asylsøkerbeviset er gyldig i seks måneder, og må fornyes hver sjette måned.

Fra høsten 2009 ble det tatt i bruk asylsøkerbevis som inneholder opplysninger om statsborgerskap og signatur, i tillegg til øvrige personopplysninger, jf. vedlegg 2. Disse asylsøkerbevisene oppfyller legitimasjonskravet for tildeling av D-nummer når de inneholder innehavers navn, fødselsdato, fødested, kjønn, statsborgerskap og signatur, jf. forskrift 14. juli 2017 nr. 88 om folkeregistrering (folkeregisterforskriften) § 2-2-4 annet og tredje ledd og forskrift av 14. september 2018 nr. 1324 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. § 4-3. Det er ikke et krav at det er avkrysset på beviset at innehavers identitet er kontrollert.

Asylsøkere kan få midlertidig tillatelse til å arbeide. Slik midlertidig tillatelse til å arbeide gis ikke til alle asylsøkere. Asylsøkere må alltid dokumentere at de har en slik tillatelse.

Skattekort til asylsøkere med D-nummer

Asylsøkeren må legge frem gyldig asylsøkerbevis, dokumentasjon som viser tildelt D-nummer og midlertidig tillatelse til å arbeide (evt. i form av en bekreftelse på midlertidig tillatelse til å arbeide eller avkryssing på baksiden av asylsøkerbeviset, se vedlegg 2). Skattekontoret må kontakte UDI for å avklare at asylsøkeren fortsatt har status som asylsøker før skattekort skrives ut. Skattekontoret kan kontakte UDI via [email protected].

Skattekort til asylsøkere uten D-nummer – skattekontoret kan rekvirere D-nummer

Skattekontoret kan rekvirere D-nummer for asylsøkere som har asylsøkerbevis som nevnt ovenfor. Det kan rekvireres D-nummer når legitimasjonskravet for tildeling av D-nummer er oppfylt, jf. andre avsnitt ovenfor. Asylsøkeren må legge frem gyldig asylsøkerbevis som oppfyller ovennevnte krav, i tillegg til en midlertidig tillatelse til å arbeide (evt. i form av en bekreftelse på midlertidig tillatelse til å arbeide eller avkryssing på baksiden av asylsøkerbeviset, se vedlegg 2). Skattekontoret må kontakte UDI for å avklare at asylsøkeren fortsatt har status som asylsøker før skattekort skrives ut. Skattekontoret kan kontakte UDI via [email protected].

Asylsøkeren som har midlertidig tillatelse til å arbeide kan begynne å jobbe før vedkommende har fått D‑nummeret og skattekortet. Arbeidsgiveren må trekke 50 prosent skatt inntil vedkommende får skattekort. Når asylsøkeren har fått skattekortet, kan arbeidsgiveren korrigere skattetrekket.

Tilfeller hvor skattekontoret ikke kan rekvirere D-nummer

Skattekontoret kan ikke rekvirere D-nummer for asylsøkere med asylsøkerbevis som ikke oppfyller legitimasjonskravene for rekvirering av D-nummer, jf. ovenfor. En asylsøker som ikke har D-nummer, kan ikke få skattekort.

31  Forskuddstrekk når inntekten kan beskattes i utlandet etter skatteavtale

3.1 Trygdeavgift

Trygdeavgift omfattes ikke når norsk skatt nedsettes som følge av at den aktuelle inntekt kan beskattes i utlandet etter en skatteavtale.

31.2 Fordelingsmetoden med progresjonsforbehold

Det følger av FSFIN § 16-29-20 nr. 1 bokstav a nr. 2 at den alternative fordelingsmetoden skal anvendes på lønnsinntekt som er unntatt fra norsk beskatning etter en skatteavtale, når avtalens bestemmelse om unngåelse av dobbeltbeskatning inneholder et progresjonsforbehold. Lønnsinntekt som kan beskattes i utlandet, skal da regnes med i beskatningsgrunnlaget, men den beregnede skatten skal settes ned med et beløp som tilsvarer den del av skatten som faller på den lønnsinntekten som er unntatt fra beskatning.

Når skattyter har lønnsinntekt som omfattes av den ordinære fordelingsmetoden med progresjonsforbehold, må det ved forskuddsutskrivingen tas hensyn til at progresjonsforbeholdet kan medføre at skatten på øvrig inntekt blir høyere (progresjonseffekt).

Av de skatteavtaler som anvender fordelingsmetoden på lønnsinntekt, er det bare avtalen med Malaysia som ikke inneholder noe progresjonsforbehold. Lønnsinntekt som kan beskattes i Malaysia, skal imidlertid bare unntas fra beskatning i Norge når den faktisk er beskattet i Malaysia.

Skattenedsettelsen etter den alternative fordelingsmetoden omfatter ikke trygdeavgift. Se punkt 36 om unntak fra beregning av trygdeavgift.

31.3 Den alternative fordelingsmetoden

Den alternative fordelingsmetoden innebærer at den utenlandske inntekten regnes med i beskatningsgrunnlaget, men at den beregnede skatten skal settes ned med et beløp som tilsvarer den del av skatten som faller på den utenlandske del av inntekten. Når skattyter har inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden, må det ved forskuddsutskrivingen tas hensyn til at denne metoden kan medføre at skatten på øvrig inntekt blir høyere (progresjonseffekt).

Den alternative fordelingsmetoden anvendes på lønnsinntekt som er skattepliktig i et annet nordisk land (se skatteavtalen med de nordiske land artikkel 25 nr. 5 c).

Skattenedsettelsen etter den alternative fordelingsmetoden omfatter ikke trygdeavgift.

31.4 Kreditmetoden

Når skatteavtalen bygger på kreditmetoden, skal en lønnsinntekt som kan beskattes i utlandet også skattlegges i Norge, og det skal gis fradrag i norsk skatt for den skatt som er betalt i utlandet. For at en skattyter skal få fradrag for utenlandsk skatt ved fastsettingen, må han kunne dokumentere at den utenlandske skatten er en slik skatt som det kan gis fradrag for, at skatten er endelig fastsatt ved ordinær fastsetting i utlandet, samt at skatten er betalt. Dersom skattyter hevder å bli skattepliktig for lønnsinntekt i utlandet, må skattekontoret vurdere i hvilken utstrekning det norske forskuddstrekket kan reduseres. Det må ved denne vurdering bl.a. tas hensyn til om skatten i utlandet er høyere eller lavere enn i Norge.

Hvis skattyter ikke betaler skatt i utlandet, kan det ikke kreves kreditfradrag i Norge. For å forhindre at det oppstår udekket restskatt i Norge i slike situasjoner, bør skattekontoret allerede på forskuddsstadiet be skattyter om mulig å fremlegge dokumentasjon som viser at han allerede betaler eller vil bli avkrevet skatt i utlandet. Alternativt kan skattyter bes om å dokumentere at han er registrert i det utenlandske skatte­systemet (f.eks. at det er utskrevet skattekort) eller at det utenlandske skattebeløp er satt på sperret konto til fordel for de utenlandske skatte­myndigheter.

Det gis ikke kreditfradrag i trygdeavgift.

32  Forskuddstrekk når skattyter påberoper seg skattenedsettelse etter 1-årsregelen

Etter 1-årsregelen i skatteloven § 2-1 tiende ledd kan skattyter kreve nedsettelse av skatten på lønnsinntekt når han har et arbeidsopphold i utlandet av minst ett års sammenhengende varighet. Lønnsinntekten i utlandet er skattepliktig i Norge og skattenedsettelsen gis ved at den norske skatten på globalinntekten settes ned med et beløp som tilsvarer den del av skatten som faller på lønnsinntekten i utlandet. Nedsettelsen skal skje etter den alternative fordelingsmetoden, se FSFIN § 16-29-20 nr. 1 bokstav b nr. 2. Det vil si at lønnsinntekten inngår i beskatningsgrunnlaget, men at den beregnede skatten skal settes ned med et beløp som tilsvarer den del av skatten som faller på lønnsinntekten i utlandet.

For skattytere som har lønn fra den norske stat under arbeidsopphold i utlandet (unntatt offentlig forretnings­virksomhet), gjelder særlige regler. Slike skattytere kan også kreve skattenedsettelse på lønnsinntekt i utlandet når de har flere arbeidsopphold i utlandet som hver er av minst seks måneders sammenhengende varighet, hvis de til sammen utgjør minst tolv måneder innenfor en periode på 30 måneder. Når det gjelder lønn fra den norske stat gis det bare nedsettelse i skatt til kommune og fylkeskommune. Det gis ikke nedsettelse i skatt til staten (trinnskatt og fellesskatt til staten) av slik inntekt. Det kan ikke gis skattenedsettelse når Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten etter en skatteavtale.

Når skattyter har inntekt som omfattes av 1-årsregelen, må det ved forskuddsutskrivingen tas hensyn til at skattyter kan ha annen inntekt under arbeidsoppholdet i utlandet som er skattepliktig i Norge, og at metoden for nedsettelse av skatten kan medføre at skatten på øvrig inntekt blir høyere (progresjonseffekt).

Skattenedsettelsen etter 1-årsregelen omfatter ikke trygdeavgift. Se punkt 36 om unntak fra beregning av trygdeavgift.

33  Nedsettelse av forskuddsskatt ved endret bosted etter skatteavtalen

Skattyter kan få endret utskrevet forskuddsskatt på formue og/eller inntekt i de tilfeller endret bosted etter skatteavtale medfører at skattyters formue eller inntekt helt eller delvis ikke skal beskattes i Norge.

En forutsetning for at forskuddsskatten skal kunne endres, må være at skattyter sannsynliggjør at han vil oppfylle vilkårene for å være bosatt i den andre staten etter skatteavtalen ved fastsettingen for det aktuelle inntektsåret, og at det derfor er overveiende sannsynlig at han vil få en tilgodesum ved avregningen for vedkommende år som tilsvarer minst en femtedel av den utskrevne forskuddsskatten. Det er også en forutsetning at skattyter fremlegger fullstendige opplysninger om sine inntekts- og formuesforhold.

Kan skattyter på forskuddsstadiet levere samme dokumentasjon som kreves for å fastslå avtalemessig bosted ved fastsettingen, kan det legges til grunn at skattyter er bosatt i den andre staten ved endring av forskuddsskatt. I de tilfeller skattyter ikke kan legge frem slik dokumentasjon som anses tilstrekkelig ved fastsettingen, kan det etter en konkret vurdering likevel være tilstrekkelig at han dokumenterer at han er bosatt i den annen stat etter statens interne rett og i tillegg at han er registrert eller på annen måte tatt opp i skattesystemet der.

Ved endring av forskuddsskatten må skattekontoret ta hensyn til hvilke inntekter/formue som er unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtalens bestemmelser og hvilke inntekter/formue som kan beskattes i Norge. Det må også kontrolleres om den aktuelle skatteavtalen gjelder skatt på formue. Hvis skatteavtalen ikke gjelder formuesskatt, begrenser den ikke Norges adgang til å fastsette formuesskatt i henhold til norsk lovgivning. Eksempler på skatteavtaler som ikke omfatter skatt på formue, er skatteavtalene med Australia, Belgia, Bulgaria, Kypros, Malta, Nederland, Portugal, Singapore, Storbritannia, Thailand, Tsjekkia og Tyrkia. I 2019 er det ingen av de andre nordiske land som beskatter formue, og iht. NSA artikkel 23 punkt 7 skal en person bosatt i et annet nordisk land beskattes for sin globale formue i Norge.

Det må også tas hensyn til om den aktuelle skatteavtalen inneholder særskilte regler som kan gi Norge beskatningsrett til inntekter som i utgangspunktet skal beskattes i den andre staten, se for eksempel skatteavtalen med Storbritannia artikkel 31.

34  Beskatning av utenlandstillegg

Finansdepartementet har tidligere gitt retningslinjer om den skattemessige behandling av utenlandstillegg for offentlige tjenestemenn og ansatte i privat virksomhet. Disse retningslinjene har gått ut på at tidligere praksis vedrørende skattlegging av utenlandstillegg overfor den enkelte gruppe personell skal videreføres frem til det foreligger nytt regelverk for skattlegging av utenlandstillegg.

Helt eller delvis fri bolig på tjenestestedet ved arbeidsopphold i utlandet er i utgangspunktet skattepliktig. Dette gjelder både offentlig og privat ansatte.

Har boligen i utlandet status som pendlerbolig og arbeidstakeren har kostnader til en bolig som anses som fast bolig i Norge under arbeidsforholdet i utlandet, skal fri bolig på tjenestestedet ikke beskattes.

Forhøyet utenlandstillegg utbetalt i henhold til "Særavtale om tillegg, ytelser og godtgjørelser i utenrikstjenesten" for medfølgende samboer skal likestilles med utenlandstillegg for medfølgende ektefelle.

Det er ikke lagt frem forslag til nytt regelverk om beskatning av utenlandstillegg som skal dekke andre merkostnader ved arbeidsopphold i utlandet. På denne bakgrunn skal dagens praktisering av regelverket videreføres for inntektsåret 2020.

Utenlandstillegg kan bare utbetales som en trekkfri ytelse når vilkårene i skattebetalingsforskriften §§ 5-6-12 og 5‑6‑13 er oppfylt.

35  Arbeidsgivers dekning av kost, losji og besøksreiser ved pendling mellom utlandet og Norge

Arbeidsgivers dekning av kost, losji og besøksreiser kan bare behandles etter nettometoden ved fastsettingen når skattyter oppfyller kravene til å være pendler og har sitt hjem i utlandet og skattyter ikke omfattes av kildeskatteordningen for lønnsinntekt. I de tilfeller skattyter ikke anses som pendler skal slike godtgjørelser behandles som skattepliktig inntekt.

Utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser som skal dekke kost, losji og besøksreiser til hjemmet i utlandet for skattytere som oppfyller kravene til å være pendler, kan bare gis trekkfritt når skattyter har et ordinært skattekort, og kan ikke gis trekkfritt hvis skattyter har et skattekort med kildeskatt på lønnsinntekt. Om kildeskatt på lønnsinntekter for utenlandske arbeidstakere se punkt 18 ovenfor.

Når skattyter har et skattekort med kildeskatt på lønnsinntekt er utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser som skal dekke kost, losji og besøksreiser, alltid trekkpliktige.

36  Trygdeavgift

Dersom skattekontoret ikke har holdepunkter for annet skal forskuddet også omfatte trygdeavgift av den inntekt som kan beskattes i Norge. Ved sentral skattekortutskrivning vil de aller fleste få et forskudd som omfatter trygdeavgift.

Dersom det sannsynliggjøres at skattyter ikke er medlem av folketrygden skal forskuddet ikke omfatte trygdeavgift. Skattekontorene skal, på forskuddsstadiet, legge til grunn at skattyter ikke er medlem av folketrygden når:

• det foreligger A1 eller tilsvarende bekreftelse etter en bilateral trygdeavtale som bekrefter at vedkommende er medlem av annet lands trygdeordning
• skattyter bare mottar pensjon/uføreytelse som er omfattet av koordineringsreglene[1] i en annen EØS-stat
• skattyter mottar pensjon/uføreytelse fra Norge og fra en annen EØS-stat når bare pensjon/uføreytelse fra den andre staten er omfattet av koordineringsreglene¹
• NAV bekrefter at skattyter ikke er medlem av folketrygden
• alt arbeid skjer i utlandet og skattyter er ansatt av en utenlandsk arbeidsgiver
• skattyter arbeider i hotell- eller restaurantdelen på et turistskip registrert i NIS

Opplysninger om unntak fra medlemskap i folketrygden når det gjelder utenlandske arbeidstakere på arbeidsopphold i Norge, på norsk sokkel og/eller på norske skip, blir overført elektronisk til SL hver 14. dag. Ved begrenset unntak fra medlemskap i folketrygden sender NAV Kontroll, Medlemskap og Avgift fortløpende papirkopi av vedtak om unntak til SFU for registrering i SL.

NAV Kontroll, Medlemskap og Avgift mottar A1 eller tilsvarende dokumentasjon etter en bilateral trygdeavtale direkte fra andre staters trygdemyndigheter for personer som arbeider i Norge og som ikke skal være omfattet av folketrygden. Skattekontoret skal ikke lenger sende over disse blankettene til SFU. Dette gjelder uansett tidsperiode unntaket gjelder for.

Dersom skattyter i denne perioden legger frem en A1 eller tilsvarende dokumentasjon etter en bilateral trygdeavtale som bekrefter at skattyter er medlem i et annet lands trygdeordning, skal dette legges til grunn på forskuddsstadiet.

Det er utarbeidet egne trekktabeller uten trygdeavgift.

37  Grensegjengere med flere – rutiner for innkreving av trygdeavgift

Skatteetaten har ansvaret for fastsettelse og innkreving av trygdeavgift for grensegjengere som arbeider i Norge. Skatteetaten har også ansvaret for fastsettelse og innkreving av trygdeavgift for skattytere som er bosatte i andre EØS stater og enten er ansatt i luftfartøy, er langtransportsjåfør, eller er fisker med hyre og/eller lott. Dette betyr at arbeidsgiver må trekke trygdeavgiften som et ordinært forskuddstrekk og arbeidstaker må ha skattekort.

De aktuelle skattytere må møte opp på skattekontoret for å søke om skattekort for 2020. Grunnen er at det kreves personlig oppmøte for at skattekontoret skal foreta identitets- og legitimasjonskontroll.

Grensegjengere som tidligere har foretatt identitets- og legitimasjonskontroll, skal ved den sentrale forskuddsutskrivningen få utstedt et skattekort på 50 prosent og en arbeidsgiverkode 2. Arbeidsgiveren som holder til i en grensekommune skal i disse tilfeller trekke 10 prosent, mens alle andre skal trekke 50 prosent inntil skattyter får et nytt skattekort.

I og med at trygdeavgiften skal trekkes som et ordinært skattetrekk, skal dette rapporteres i a-meldingen. Lønnen til grensegjengere mv. som er trygdet i Norge, skal også rapporteres i a-meldingen.

Fra 2016 skal Skatteetaten også fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for lottakere bosatt i annen EØS-stat, som jobber ombord i norske fartøy, men som ikke er skattepliktige for lottinntekten. De aktuelle skattyterne må søke om skattekort for 2020 men behøver ikke å møte til identitets- og legitimasjonskontroll.

 

Vedlegg 1: Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2020

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2020 (Stortingets skattevedtak

Kapittel 1 – Generelt

§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2020. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2020, etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.

Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 500 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.

Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 000 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.

§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 500 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1 Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med

 1,9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 180 800 kroner,

 4,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 254 500 kroner,

 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 639 750 kroner, og

 16,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 999 550 kroner.

For personlig skattyter i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattytere i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 11,2 pst.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

For personlig skattepliktig og dødsbo i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattepliktig og dødsbo i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø: 4,95 pst.

 For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 8,45 pst.

§ 3-3 Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten.

Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.

§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 37 pst.

§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.

 § 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,45 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 11,10 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

§ 3-9 Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter etter alminnelige regler ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.

Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1 Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst.

Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-2 Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 56 pst.

§ 4-3 Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2020 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

§ 5-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter

 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 104 450 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 87 450 kroner.

§ 6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 51 300 kroner i klasse 1.

§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 32 330 kroner.

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 204 150 kroner i trinn 1 og 306 300 kroner i trinn 2.

§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 317 kroner per påbegynt måned.

Kapittel 7 – Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

Vedlegg 2: Asylsøkerbevis

 

[1] Det er opp til de enkelte statene å definere hvilke pensjonsordninger som hører inn under Forordning 883/2004 og 1408/71. For Norges del omfattes blant annet pensjon og uføreytelse fra folketrygden, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn. Avtalefestet pensjon omfattes ikke.