1.1 Aksjer - formuesverdi

Ved lov av 19 desember 1997 nr 96 ble selskapsskatteloven § 2-2 nr 1 og nr 2 endret. Forarbeidene til lovendringene er Ot prp nr 1 (1997-98) Ot prp nr 23 (1997-98) og Innst O nr 5 (1997-98). Bestemmelsene trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998.

Etter lovendringene skal børsnoterte aksjer verdsettes til kursverdien per 1.1 i ligningsåret. Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges 65 pst av kursverdien per 1. januar i ligningsåret til grunn. Grunnfondsbevis verdsettes til kursverdien per 1. januar i ligningsåret, eller når kurs ikke noteres, til den antatte salgsverdi. Verdien av andeler i verdipapirfond settes til andelsverdien per 1. januar i ligningsåret.

Etter lovendringene skal ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til 65 pst av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret, fordelt etter pålydende. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 65 pst av aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret.

1.2 Virkeområdet for selskapsskatteloven § 5-3 nr 4 og 5

Finansdepartementet har i en uttalelse av 22. september 1998 uttalt seg om virkeområdet for selskapsskatteloven § 5-3 nr 4 og 5.

Etter selskapsskatteloven § 5-5 nr 2 er det avsatt utbytte og differanseutbytte (jf § 5-5 nr 2 annet og tredje punktum) som skal hensyntas ved RISK-beregningen. Selskapets tilbakeholdte skattlagte kapital skal fordeles på aksjene i selskapet per 1. januar i selskapets ligningsår og etter aksjenes pålydende. Ettersom alle aksjer i selskapet etter gjeldende aksjelovgivning skal ha lik pålydende, skal RISK normalt fordeles likt på antall aksjer i selskapet per 1. januar i ligningsåret. Departementet har anført at regelen i selskapsskatteloven § 5-5 nr 3 er begrunnet i praktiske hensyn og at selskapsskatteloven § 5-3 nr 4 og 5 må leses på denne bakgrunn og anvendelsesområdet begrenses tilsvarende. Dette medfører bl a at aksjenes inngangsverdi i enkelte tilfeller ikke skal korrigeres etter selskapsskatteloven § 5-3 nr 4 og 5. Det gjelder bl a der utbytteutdelinger fra selskapet fordeles ulikt mellom aksjene i selskapet og der antall aksjer i selskapet endres i løpet av inntektsåret i forhold til det antall aksjer som ble lagt til grunn ved RISK-beregningen (f eks ved nyemisjon eller innløsning av aksjer).

Finandepartementet presiserer at reglene i § 5-3 nr 4 og 5 ikke bare kommer til anvendelse ved ordinært kjøp og salg av aksjer, men også ved andre overføringer som gjennom-føres med skattemessig diskontinuitet (typisk gaveover-føringer) eller ved skattemessig kontinuitet (f eks overføring av aksjer til overtakende selskap ved skattefri fusjon/fisjon).

I tilfeller der den selgende aksjonær er et aksjeselskap, legger departementet til grunn at korrigeringsbeløpet etter § 5-3 nr 4 og 5 ikke skal tas hensyn til ved beregning av selskapets realisasjons-RISK (jf selskapsskatteloven § 5-5 nr 2 fjerde og femte punktum).

1.3 Aksjer - selskapsskatteloven § 5-8 nr 2, jf § 5-2 nr 2

Høyesterett har i dom avsagt 30. september 1998 avgjort at selskapsskatteloven § 5-8 nr 2 jf § 5-2 nr 2 ikke hjemler fradrag for tap ved nedskrivning av aksjekapitalen til null og innløsning av aksjer når den tidligere aksjonær samtidig tegner ny aksjekapital som ledd i en refinansiering av selskapet og dermed opprettholder sin eierposisjon i selskapet.

1.4 Aksjer - Reglene om utbytte i de nye aksjelovene

1. januar 1999 trådte ny lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og ny lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) i kraft. Forarbeidene til lovene er Ot prp nr 23 (1996-97) og Innst O nr 80 (1996-97). Det er gjort visse endringer og tilføyelser i begge lovene ved Lov nr 46 av 26. juni 1998. Forarbeidene til disse er Ot prp nr 44 (1997-98) og Innst O nr 57 (1997-98). I tillegg er det gitt en forskrift om overgangsregler til aksjelovene av 9. november 1998 nr 1061.

Iht selskapsskattelovens § 3-4 er vilkåret for godtgjørelsesfradrag nå som før at utbyttet er "lovlig utdelt fra selskapet". De materielle reglene for utbytte i aksjeselskapslovene har således fortsatt direkte betydning for den skatterettslige behandling av utbyttet. Reglene om utdeling av utbytte er i begge lovene regulert i § 8-1. Det som kan utdeles som utbytte er "årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for

1. udekket underskudd
2. balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel;
3. den del av overskuddet som etter lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke kan utdeles som utbytte"

Ordlyden er den samme i begge lovene.

Tidligere stilte aksjeloven av 1976 § 12-1 krav om reservefondsavsetninger. Dette er ikke videreført i de nye lovene. Aksjelovene sammenholdt med overgangsforskriften innebærer således at plikten til å avsette til reservefond heller ikke gjelder ved fastsettelsen av årsregnskapet for 1998 eller ved utdeling av utbytte i 1999. Ved utdeling av utbytte som besluttes på grunnlag av årsregnskapet for 1998 anses reservefond, oppskrivningsfond, tilbakeføringsfond og innløsningsfond som bundne fond etter de nye aksjelovenes § 8-1 første ledd nr 3. Disse inngår således ikke i utbytte-grunnlaget for 1998. Hvis reservefondet for 1998 er større enn det som er påbudt etter den gamle aksjeloven, kan 1/5 av overskytende beløp avsettes til utbytte i årsoppgjøret for 1998.

Begrensningene for utbytte etter de nye aksjelovene følger av § 8-1 andre og fjerde ledd.

For det første kan selskapet bare dele ut utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mer enn 10 prosent av balansesummen. Det er her regnskapsmessige verdier som skal legges til grunn. Disse reglene er likevel ikke til hinder for at man foretar utdeling etter reglene om kapital-nedsettelse når fremgangsmåten som er angitt i aksjelovenes § 12-4 og § 12-6 følges.

Videre kan det "ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forventes å ville inntre". Denne begrensningen vil kunne resultere i at det ikke kan deles ut utbytte selv om egenkapitalen etter balansen er mer enn 10 prosent. Regelen er en videreføring fra den gamle aksjeloven.

1.5 Aksjefond og verdipapirfond

Ved lov av 19 desember 1997 nr 96 er det gitt en definisjon av aksjefond og obligasjonsfond i selskapsskatteloven § 1-1 ny nr 3. Forarbeidene til lovendringen er Ot prp nr 1 (1997-98) og Innst O nr 5 (1997-98). Bestemmelsen trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.

Etter den nye bestemmelsen er aksjefond et verdipapirfond som eier en eller flere aksjer.

Et obligasjonsfond er et verdipapirfond som etter vedtektene skal plassere midlene i andre verdipapirer enn aksjer.

1.6 Formuesbeskatning av ikke-børsnoterte aksjer i stiftelsesåret

Finansdepartementet har i uttalelse av 15. januar 1998 inntatt i Utv 1998 side 443, uttalt at ikke-børsnoterte aksjers formuesverdi ved stiftelsesårets utgang settes til pålydende, jf selskapsskatteloven § 2-2 nr 4. Med aksjenes pålydende beløp menes det beløp aksjene er oppført med i selskapets vedtekter. Det skal ikke skje noen reduksjon av aksjenes pålydende i slike tilfeller. Eventuell overkurs medregnes ikke i formuesgrunnlaget for ikke-børsnoterte selskaper som stiftes i ligningsåret. Er stiftelsen av selskapet skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap, fastsettes verdien per 1. januar i ligningsåret i samsvar med selskapsskatteloven § 2-2 nr 2. I slike tilfeller skal det derfor gis "rabatt" ved formuesverdsettelsen.