Important information

This page is not available in English.

SKD-melding

Merverdiavgiftsreformen - fritak fra avgiftsplikt, merverdi-avgiftsloven § 70

  • Updated: 15 January 2018
  • Avgitt 17 September 2001

Skattedirektoratets melding nr. 15/01, 17. september 2001.

Finansdepartementet har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70

  • vedtatt enkelte lempinger i plikten til å beregne uttaksmerverdiavgift for næringsdrivende med delt virksomhet
  • gitt fritak fra plikten til å beregne uttaksmerverdiavgift for advokater når de deltar vederlagsfritt i advokatvaktordninger
  • gitt fritak for omsetning av skipsmeglertjenester til norsk reder eller oppdragsgiver vedrørende skip som umiddelbart skal brukes i utenriks fart eller petroleumsvirksomhet til havs
  • fritatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten impresarioenes formidlingstjenester som består i praktisk tilrettelegging av konserter og kontakt mellom artister og arrangører av ulike tilstelninger
  • fritatt Felleforbundets målekontorer for plikten til å beregne merverdiavgift ved utføring av oppmålingstjenester mot målegebyr
  • gitt fritak for plikten til å beregne merverdiavgift ved omsetning mellom nærmere bestemte sparebanker.

1 Uttaksmerverdiavgift

Innføringen av generell avgiftsplikt på omsetning av tjenester har medført økt uttaksproblematikk. Finansdepartementet har varslet en gjennomgang av regelverket. Som en foreløpig løsning vedtok departementet den 15. juni 2001 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 enkelte lempinger fra plikten til å beregne uttaksmerverdiavgift:

Det er gitt fritak fra plikten til å beregne merverdiavgift ved uttak av tjenester til ikke-avgiftspliktig del av en virksomhet. Dette fritaket gjelder når den eksterne omsetningen ikke overstiger 20 prosent av samlet omsetning. Ved beregningen kan det enten legges til grunn omsatt verdi i forhold til uttatt verdi eller omsetningsmengde i forhold til uttatt mengde. Det er videre en forutsetning for fritaket at det ikke kan gjøres fradrag for inngående avgift på anskaffelser til den ikke-avgiftspliktige delen av virksomheten. Ved fellesanskaffelser må merverdiavgiften fordeles forholdsmessig etter antatt bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 23 første punktum. Fritaket innebærer at en virksomhet kun skal registreres i merverdiavgiftsmanntallet for den eksterne omsetningen av tjenester. Fritaket berører ikke bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 10 fjerde ledd.

I tilfeller hvor advokater deltar i advokatvaktordninger hvor det ytes gratis advokattjenester til publikum, for eksempel til utsatte sosiale grupper, vil det etter uttaksbestemmelsene foreligge plikt til å beregne merverdiavgift. Finansdepartementet har inntil videre også gitt fritak fra plikten til å beregne merverdiavgift ved advokaters deltakelse i advokatvakt hvor tjenestene ytes gratis.

2 Skipsmeglere

Som følge av innføringen av generell avgiftsplikt på omsetning av tjenester, ble forskrift om frivillig registrering av skipsmeglere av 3. april 1970 (nr. 28), opphevet av Finansdepartementet 6. juni 2001. Dette innebar at skipsmeglere ikke lenger kunne fakturere avgiftsfritt tjenester til norsk reder eller oppdragsgiver vedrørende skip som umiddelbart skulle brukes i utenriks fart eller petroleumsvirksomhet til havs, jf. forskriften § 4 første ledd bokstav b.

I brev av 29. juni 2001 til Finansdepartementet uttaler Skattedirektoratet at i den utstrekning skipsmeglere yter tjenester til utenlandsk reder eller oppdragsgiver, vil tjenestene kunne faktureres uten merverdiavgift. Skipsmeglertjenester kan fjernleveres og avgiftsfritaket i tidligere forskrift nr. 28 § 4 første ledd bokstav a er således videreført i forskrift nr. 24 § 8 første ledd annet punktum. Bestemmelsen i forskrift nr. 28 § 4 første ledd bokstav b har imidlertid ikke noe motstykke i forskrift nr. 24. Av hensyn til skipsfartens internasjonale karakter antok direktoratet at man burde videreføre et fritak for megling av skip til bruk i utenriks fart også overfor norsk oppdragsgiver.

I Finansdepartementet vedtak av 25. juli 2001 heter det:

"Omsetning av skipsmeglertjenester til norsk reder eller oppdragsgiver vedrørende skip som umiddelbart skal brukes i utenriks fart eller petroleumsvirksomhet til sjøs, omfattes ikke av forskrift nr. 24 § 8 første ledd annet punktum da mottaker av tjenesten ikke er hjemmehørende i utlandet.

De konkurransemessige hensynene som lå til grunn for den tidligere rettstilstanden, vil imidlertid også gjøre seg gjeldende etter merverdiavgiftsreformen. Finansdepartementet mener derfor det er grunnlag for å videreføre den tidligere rettstilstanden på dette området. På denne bakgrunn gir Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 inntil videre fritak for omsetning av skipsmeglertjenester til norsk reder eller oppdragsgiver vedrørende skip som umiddelbart skal brukes i utenriks fart eller petroleumsvirksomhet til sjøs. Dette fritaket tilsvarer den tidligere bestemmelsen i forskrift nr. 28 § 4 første ledd bokstav b."

3 Impresariovirksomhet

Finansdepartementets har den 3. juli 2001 uttalt:

"Finansdepartementet viser til at det ved merverdiavgiftsreformen er gjort omfattende unntak slik at kultursektoren fremdeles er unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Vi viser til det vedtatte unntaket for utøvende kunstnere, jf. merverdiavgiftsloven § 5 første ledd bokstav a, og til unntaket i § 5 b første ledd nr. 5.

Kjerneområdet for unntaket er fremføring og utøvelse av kunstnerisk verk og er knyttet til opphavsretten. Kunstnere er ved egen utnyttelse av opphavsrett til egne litterære og kunstneriske verk unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Med litterære og kunstneriske verk menes blant annet sceneverk, hørespill, musikkverk og bearbeidelse av slike verk. En del tjenester som leveres i nær tilknytning til selve utførelsen av det kunstneriske og litterære verket vil etter Finansdepartementets mening også omfattes av unntaket. Dette gjelder eksempelsiv omsetning fra oversettere, scenografer, koreografer, fotografer mv. som har opphavsrett til kunstneriske verk. Departementet har også akseptert at dette unntaket omfatter lys- og lydtjenester som kjøpes av en arrangør av eksempelvis teateroppsetting, opera, konserter og lignende når lyd- og lystjenesten anses som en integrert og nødvendig del av den kunstneriske fremførelsen. Oversettelse av litterære verk, for eksempel gjendiktning av lyrikk, er også omfattet. Med utnyttelse menes blant annet mangfoldiggjøring, overdragelse, fremførelse og lignende. Unntaket omfatter også kunstneres fremførelse av andre litterære og kunstneriske verk enn egne. Dette innebærer at eksempelvis en solist som deltar i et orkester ikke vil bli avgiftspliktig når han mottar vederlag for sin musikkutøvelse.

Finansdepartementet har fått innspill fra ulike hold i forhold til den virksomhet impresarioer utfører for utøvende kunstnere. Impresariovirksomhet er etter det departementet har forstått formidlingstjenester som består i den praktiske tilrettelegging av konserter og kontakt mellom artister og arrangører av ulike tilstelninger. Departementet kan ikke se at det er mulig å tolke unntaket i § 5 første ledd bokstav a slik at denne form for formidlingsvirksomhet er omfattet av unntaket. Utgangspunktet er derfor at disse vil være avgiftspliktig etter hovedregelen om generell merverdiavgiftsplikt på tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 13.

Den tjenesten impresarioer yter er imidlertid etter det opplyste nært knyttet til artistens egen avgiftsfrie utøvelse av sitt eller andres verk, og Finansdepartementet er av den oppfatning at det ikke er ønskelig å avgiftsbelegge denne type virksomhet fra 1. juli 2001. På denne bakgrunn har departementet inntil videre med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 funnet grunnlag for å frita impresariovirksomhet fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Impresariovirksomhet må avgrenses mot annen rådgivnings- og managementtjenester. Dette kan eksempelvis være forretnings- og regnskapsførsel, forhand-ling av sponsoravtaler og platekontrakter, advokattjenester mv. Slike tjenester vil være avgiftspliktig også når brukeren av tjenesten er en utøvende kunstner."

4 Fellesforbundets målekontor

I Fellesforbundet inngår blant annet Bygningsarbeiderindustriforbundet. Hovedlønnsystemet er basert på ren akkord. Arbeiderne (akkordlaget) får utbetalt akkordforskudd mens arbeidet pågår og ved arbeidets slutt beregnes akkordlønnen.

Akkordarbeidet kan kreves oppmålt som ledd i beregningen av akkordlønnen. Målingen blir foretatt av målekontorene (opprettet av Fellesforbundet) mot betaling av målegebyr. Virksomheten finansieres ved målegebyrene og størrelsen på målegebyrene fastsettes slik at driftsregnskapet balanserer. Målingen foregår ved at akkordtariffene for de oppmålte arbeidene summeres. Fratrukket utbetalt akkordforskudd gjenstår akkordoverskuddet.

Før akkordoverskudd utbetales akkordlaget, belastesmålegebyret. Arbeidsgiver har en aktsomhetsplikt slik at det skal foreligge tilstrekkelig oppgjør til dekning av målegebyret.

Finansdepartementet kom til at målekontorenes virksomhet måtte anses utøvd som ledd i næring og at oppmålingen måtte anses som omsetning av avgiftspliktig tjeneste.

Under henvisning til at målekontorenes virksomhet ligger fjernt fra ordinær næringsvirksomhet, at måletjenesten utføres på bakgrunn av kontingent som dekker en rekke tjenesteytelser og at målekontorenes virksom-het ikke blir drevet i konkurranse med andre virksomheter, kom Finansdepartementet til at Fellesforbundets målekontorer med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 skulle fritas for plikten til å beregne merverdiavgift ved utføring av oppmålingstjenester mot målegebyr.

5 Sparebanker

Finansdepartementet har i vedtak av 3. juli 2001 gitt dispensasjon med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 slik at flere sparebanker kan fellesregistreres etter merverdiavgiftsloven § 12 tredje ledd sammen med et underliggende konsern, selv om det ikke foreligger et morselskap med underliggende selskaper, men flere likestilte selskaper som sammen eier underliggende selskaper. I vedtaket ble det blant annet lagt vekt på at forretningsbanker som aksjeselskaper har en større organisasjonfrihet enn sparebanker som er selveiende institusjoner. Rettstilstanden ble ansett å kunne føre til urimelige konsekvenser og uheldige avgiftsmessige tilpasninger.