Det heter i alkoholloven § 1-7b at bevillingshaver, og andre personer som er tilknyttet salgs-/skjenke-virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen, bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen.

Innføringen av et vandelskrav har sin begrunnelse i at forholdene i restaurant-bransjen har endret seg de senere årene. Antallet skjenkebevillinger har økt, og problemer med forskjellige former for kriminalitet er tiltakende, særlig økonomisk kriminalitet. Under-søkelser viser at deler av bransjen er preget av «svart» arbeid, skatte-og avgiftsundragelser, «hvitvasking» av penger osv.

2.1.1 «Uklanderlig vandel»

Hva som ligger i begrepet « uklanderlig vandel» vil det være opp til bevillings-myndighetene å vurdere i hver enkelt sak. Begrepet omfatter både tidligere overtredelser og at b-evillingssøker på søknadstidspunktet ikke har betalt alle skyldige, forfalte skatter eller avgifter. Det kreves ikke at noen er straffet for overtredelsen. Det kreves heller ikke at det foreligger endelig avgjørelse fra andre forvaltnings- organer, f eks at klagesak er avgjort eller dom avsagt. Men bevillings-myndighetene kan, dersom de finner det hensiktsmessig, avvente utfallet av en verserende sak før det tas endelig stilling til søknaden.

Bevillingsmyndighetene har en selvstendig plikt til å vurdere alle sider av saken. Dette innebærer at det kan tas hensyn til ikke rettskraftige avgjørelser. Dette er viktig for at bevillings-systemet skal bli et effektivt virkemiddel mot skatte- og avgifts-unndragelser.

Uklanderlig vandel i forhold til skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen medfører f eks at --pliktig selvangivelse og omsetningsoppgave skal være sendt inn, forskuddstrekk betalt, at regnskap er ført etter regnskaps- lovens regler og at det er utarbeidet årsregnskap og årsberetning.

Dersom bevillingsmyndighetene avdekker brudd på regelverket, f eks ved å motta opplysninger fra skatteetaten, innebærer ikke det at bevilling automatisk skal nektes. Det er et ledd i utøvelsen av bevillings- myndighetens forvaltnings-skjønn å vurdere om det skal legges avgjørende vekt på et konkret regelbrudd.

Når det gjelder de skatter og avgifter som bevillingssøker ikke har betalt i tidligere virksomheter, uttaler Sosialdepartementet at slike restanser etter omstendighetene kan være en indikasjon på at en søker er lite egnet til å drive salgs- og skjenkevirksomhet. I tillegg kan restansene være av en slik karakter at det vil kunne virke støtende om bevillings-myndighetene skulle være forpliktet til å se bort fra dem. Slike opplysninger er altså av betydning når bevillingsmyndighetene skal avgjøre om salgs- og skjenkebevilling skal tildeles eller ikke.

Kravet til vandel begrenser seg ikke til bare å gjelde forhold i forretnings-virksomhet, også privat økonomi er relevant.

2.1.2 Hvem omfattes av vandelskravet i alkoholloven

Det fremgår av alkoholloven § 1-7b at vandels-kravet omfatter:

• bevillingshaver
• person/personer som eier en vesentlig del av virksomheten eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter
• person/personer som eier en vesentlig del av selskap som driver virksom-heten eller oppe-bærer en vesentlig del av dens inntekter
• person som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på virksomheten

Det er bevillingshaver og de med vesentlige økonomiske interesser i eller innflytelse over virksomheten som må oppfylle vandelskravene.

Når det gjelder styrer og stedfortreder stilles det ikke krav til vandel i forhold til skatte-, avgifts- eller regnskaps-lov-givningen, jf alkoholloven § 1-7c, fjerde ledd. Disse er imidlertid underlagt vandelskravet i lovens § 1-7b, og må ha uklanderlig vandel i forhold til alkoholloven eller bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med denne lovs formål.