Serveringslovens krav til vandel fremgår av lovens § 6. Her heter det at bevillingshaver og andre personer som er tilknyttet serveringsvirksomheten, ikke må ha overtrådt bestemmelsene i straffelov-givningen, herunder straffe- bestemmelser i skatte- og avgiftslovgivningen og regnskapslovgivningen, på en måte som vil være uforenlig med drift av serverings-sted.

Formålet er å ansvarliggjøre de fysiske personer som står bak driften av serveringsvirksomheten. Se også pkt. 2.2.2.

I Ot prp nr 55 (1996-97) uttaler Næringsdepartementet at kommunens tilgang til informasjon om vandel kan bidra til å forebygge og begrense kriminalitetsutviklingen i bransjen. Hensikten er å forhindre at personer som har overtrådt viktige bestemmelser, og derfor ikke er skikket til å drive serveringssteder, får serveringsbevilling. Departementet mener derfor at en kobling mellom serverings-bevilling og etterlevelse av generell lovgivning vil kunne være et egnet virkemiddel for å stoppe den uheldige utviklingen i deler av bransjen.

2.2.1 Overtredelse av straffelov-givningen

I serveringsloven er vandelskravets inn-hold knyttet til overtredelse av straffe-lovgivningen. Overtredelse av straffe-bestemmelsene i skatte-, avgifts- og regnskaps- lovgivningen er nevnt spesielt.

Eksempler på dette vil være manglende forskuddstrekk eller påleggs-trekk etter skattebetalingsloven. Slike over-tredelser vil være straffesanksjonert i skattebetalingsloven kapitel X.

Straffbare brudd på skatte- og avgiftslovgivningen omfatter også forhold etter merverdiavgiftsloven §§ 72 og 73 som f eks manglende eller ufullstendige opp-lysninger gitt i omsetningsoppgaver for å undra merverdiavgift. Lov-bestemm-elsene gjelder også unndragelse av investerings-avgift, jf investeringsavgiftloven § 7.

Manglende innbetaling av arbeids-giveravgift etter folketrygdloven kan også tillegges vekt i en vandels- vurdering.

Overtredelse av ligningsloven som er av en slik art at det kan medføre straff for skattesvik etter ligningsloven §§ 12-1 og 12-2, vil på tilsvarende måte innebære brudd på skatte- og avgiftslovgivningen.

Brudd på regnskapslovens bestemmelser som f eks manglende registrering og dokumentasjon av regnskaps- opplysninger, kan straffesanksjoneres etter lovens § 8-5. For øvrig er vesentlig tilsidesettelse av bestemmelser om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, årsregnskap, årsberetning eller regnskaps-oppbevaring straffesanksjonert i straffelovens § 286.

Finner bevillingsmyndighetene, f eks etter å ha mottatt opplysninger fra skatteetaten, at det er forhold som innebærer overtredelse av vandelskravet, må det tas stilling til om forholdet er av en slik art at bevilling kan nektes eller at eksisterende bevilling kan trekkes tilbake. Utgangs-punktet er at ikke enhver overtredelse av straffelovgivningen medfører at serverings-bevilling automatisk nektes.

I Ot prp nr 55 (1996-97) heter det at vektleggingen -av de foreliggende forhold må sees i sammenheng med lovens formål. Det må foretas en helhetsvurdering hvor det særskilt er tre kriterier som vil være avgjørende: lovbruddets grovhet (her-under om det er en forbrytelse eller en forseelse), hvor langt tilbake i tid lov-bruddet ligger og antall overtredelser. Det er ikke et krav at lovbruddene må være begått i forbindelse med utøvelse av serveringsvirksomhet.

Det er opp til bevillingsmyndighetene å vurdere hvilke forhold det er relevant å legge vekt på i vandels- vurderingen. Utgangspunktet er de retningslinjene som er gitt, og de konkrete forhold som foreligger i hver enkelt sak. Dette vil i hovedsak gjelde tidligere overtredelse av lovgivningen som omfattes av vandels-kravet og som har ledet til domfellelse, vedtatt forelegg eller påtale- unnlatelse. Næringsdepartementet uttaler at det også bør være anledning til å vektlegge forhold som ikke er avgjort ved endelig klage-avgjørelse eller rettskraftig dom.

I motsetning til i alkoholloven er ikke skatte- og avgiftsrestanser i utgangs-punktet omfattet av vandelskravet i serveringsloven fordi manglende innbetaling av skatter og avgifter ikke nødvendigvis -er straffbart. Imidlertid skal det her tilføyes at manglende innbetaling av foretatt skattetrekk kan omfattes av straffelovens bestemmelse om underslag (§ 255), under forutsetning av bl a at det faktiskt forelå penger å holde tilbake på trekk-tidspunktet, og at midlene er disponert på rettsstridig måte.

For øvrig er det tatt inn i serveringsloven et krav om at bevillingssøker skal legge ved søknaden en skatteattest «for den hvis regning serveringsstedet skal drives» jf loven § 8e. I forarbeidene til loven fremgår det at dersom det foreligger skatte- og avgiftsrestanser er det også begått brudd på skatte- og avgiftslovgivningen. Dette gir kommunene (bevillingsmyndighetene) et incitament til å undersøke nærmere om det er begått straffbare lovbrudd som gir grunnlag for å nekte serveringsbevilling.--

2.2.2 Hvem er omfattet av vandels-kravet i serveringsloven

Det fremgår av serveringsloven § 6 at vandels-kravet gjelder for:

• bevillingshaver
• styrer
• person som direkte eller indirekte kontrollerer mer enn 1/3 av eierandelene eller stemmene i foretak som driver serveringssted
• person som oppebærer en vesentlig del av serveringsstedets inntekter

Serveringslovens krav til vandel omfatter styrer men ikke stedfortreder, sml. pkt 2.1.2. Det påpekes imidlertid at det er helt uten betydning hvilken formell stillingstittel som benyttes, og at det er det reelle ansvaret knyttet til driften av serveringsstedet som er avgjørende for om vedkommende er omfattet av vandelskravet.