Important information

This page is not available in English.

3. Opplysningsplikten

  • Published:

Opplysningsplikten er hjemlet i henholdsvis alkoholloven § 1-15 og serveringsloven § 11. Opplysningsplikten har en nær sammenheng med vandelskravet. Det er først og fremst ved hjelp av opplysningsplikten bevillingsmyndighetene kan kontrollere om vandelskravet er oppfylt i forbindelse med en søknad om skjenke- og salgsbevilling, eller serveringsbevilling. Opplysningsplikten er pålagt politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene, tollmyndighetene, næringsmiddeltilsynet og arbeids- tilsynet.

Begrepet «skatte- og avgiftsmyndighetene» er benyttet i både alkoholloven og serveringsloven. Begrepet omfatter Skattedirektoratet, fylkesskattekontoret, ligningskontoret, skattefogden, og skatteoppkreveren der vedkommende som det anmodes om opplysninger om bor, der serverings-/salgs-/skjenkevirksomheten drives/skal drives eller der virksomheten har sitt hovedsete.

Det er bevillingsmyndighetene i den enkelte kommune som avgjør om det skal innhentes en uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene i den enkelte sak. Skatteetatens opplysningsplikt utløses således først ved en henvendelse fra bevillingsmyndighetene.