Important information

This page is not available in English.

6. Skatteetatens saksbehandling

  • Published:

Skatteetatens saksbehandling begrenser seg til å fremskaffe og oversende opplysninger til bevillings- myndighetene i kommunen. Selve avgjørelsen av om bevilling skal tildeles eller eventuelt inndras avgjøres av kommunen.

Henvendelse fra bevillingsmyndighetene om opplysninger bør skje i skriftlig form. Hvem det søkes opplysninger om skal klart fremgå. Kommunen skal normalt henvende seg til skatte- og avgiftsmyndighetene i den kommune/fylke der bevillingshaver og andre som skal oppfylle vandelskravet bor og der virksomheten skal drives.

Det er tilrådelig at de ulike kontorene innen skatteetaten i hvert fylke koordinerer behandlingsrutinene for å kunne avgi et samlet svar til bevillingsmyndigheten. Ansvaret for at det etableres behandlingsrutiner i hvert fylke legges til skattefogdene.

Mottar f eks et ligningskontor en anmodning om opplysninger fra bevillingsmyndigheten, bør kontoret oversende anmodningen til skattefogden sammen med eventuelle opplysninger som ligningskontoret har. Skattefogden innhenter opplysninger fra de øvrige kontorer og oversender et samlet svar til bevillingsmyndigheten. Saksbehandlingstiden bør ikke være mer enn 2 - 3 uker.

Spesielt serveringsloven pålegger kommunene å behandle søknaden så raskt som mulig. Rutinene som skatteetaten etablerer må derfor være effektive, og det bør innarbeides rutine med å gi foreløpige svar dersom behandlingen tar tid. Dette for å forhindre at kommunene avstår fra å innhente opplysninger om skatte- og avgiftsforhold fordi de ellers opplever at det tar lang tid og skaper vanskeligheter for kommunenes egen saksbehandling. En slik utvikling er verken skatteetaten eller kommunene tjent med.

Det påpekes videre at det skal foretas undersøkelser også tilbake i tid for å avdekke eventuelle brudd på vandelskravene. Det bør i alle fall undersøkes tre år tilbake i tid. Men også brudd på vandelskravet som ligger fem år tilbake i tid kan gjøres gjeldende ved vandelsvurderingen. I og med at bestemmelsene om vandel er relativt nye, bør imidlertid bruk av opplysninger fra tidligere inntektsår foreløpig skje med en viss varsomhet, spesielt om forholdet ligger langt tilbake i tid.

I mange tilfeller vil personen/virksomheten det søkes opplysninger om ha flyttet over kommune/fylkesgrenser innenfor det tidsrom som er aktuelt å undersøke. Det antas at folkeregister/ merverdiavgiftsmanntall vil kunne medvirke til å kartlegge en slik flytting. Har det skjedd en slik flytting, skal det behandlende kontor innhente opplysninger også fra skatte- og avgiftsmyndighetene i den fraflyttede kommune/fylke.

Når det gjelder meldeplikten må hvert kontor selv ta initiativet til å varsle bevillingsmyndigheten om forhold som kan utgjøre et brudd på vandelskravet. Eventuelt kan dette drøftes med overordnet forvaltningsmyndighet før bevillingsmyndigheten varsles. Slike opplysninger antas typisk å ville fremkomme i forbindelse med bokettersyn/ trekkettersyn. Det er det enkelte kontor som gjennomfører slikt ettersyn som har plikt til å melde fra til bevillings- myndigheten om de avdekte forhold. Et annet typisk forhold vil være skatte- og avgiftsrestanser som oppstår etter at bevilling er gitt. Melding bør gis til bevillingsmyndigheten i det øyeblikk en sak er såvidt avklart at det blir besluttet å fremme endringssak om ett eller flere forhold, og dette/disse forhold synes å være av en slik karakter at bevillings- myndighetene kan tenkes å la forholdet få betydning i en bevillingssak. Det kontor som gir slike opplysninger skal samtidig opplyse om den som saken angår har påklaget evntuelt vedtak til høyere instans, eller om saken eventuelt er gjenstand for behandling i domstolene. Opplysninger fra skatte- og avgiftsmyndighetene skal gis skriftlig og brevet skal være unntatt offentlighet i medhold av offentlighetsloven § 5a. Kravet til skriftlighet er ikke til hinder for at det gis ytterligere veiledning til bevillingsmyndigheten muntlig. Det kan f eks skje at bevillings- myndigheten ønsker veiledning med hensyn til hvor alvorlig et påvist brudd på vandelskravet er, sett fra skatte- og avgiftsmyndighetenes side.