Important information

This page is not available in English.

Domskommentar

Avgiftsmessige konsekvenser av ”sengetøydommen” - Borgarting lagmannsretts dom av 11. april 2011

  • Published:

I fellesskriv 22.9.11 til skattekontorene uttales det:
”Staten tapte saken i lagmannsretten slik at Norlandia Holding ASA fikk rett til delvis fradrag for inngående merverdiavgift på vask og rens av håndklær og sengetøy som ble brukt på hotellrommene.

Staten anket dommen. Høyesterett har i beslutning av 16. august 2011 nektet saken fremmet, jf. tvisteloven 30-4, dvs. at avgiftsspørsmålet verken er ansett for å ha betydning utenfor den foreliggende saken eller at det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett. Borgarting lagmannsretts dom av 11. april 2011 er dermed rettskraftig.

I påvente av endelig avklaring av fradragsspørsmålet i domstolen, har tre tilsvarende saker vært stilt i bero gjennom avtale om stansing i medhold av tvisteloven § 16-17 første ledd.

Skattedirektoratet tar den rettskraftige sengetøydommen til etterretning. Lagmannsretten la etter en konkret vurdering til grunn et annet syn på fradragsretten enn staten, idet sengetøy og håndklær ble ansett for å være til direkte faktisk bruk også i den avgiftspliktige delen av virksomheten på et hotellrom.

Det aktuelle fradragsspørsmålet har nå kun historisk interesse siden hotellovernatting ble avgiftspliktig fra 1. september 2006. På denne bakgrunn, samt prosessøkonomiske hensyn, har Skattedirektoratet i et brev av 19. september 2011 bedt Regjeringsadvokaten om å inngå utenrettslig forlik i de tre verserende sakene som er stanset. Dette betyr konkret at det blir innrømmet fradrag for inngående merverdiavgift for vask og rens av sengetøy ut fra fordelingsnøkkelen i disse sakene.

Skattedirektoratet vil avslutningsvis presisere at vårt standpunkt om ikke å gå videre med de aktuelle sakene, ikke innebærer noen endring i vårt syn på gjeldende rett hva angår fradragsrettens omfang for avgiftssubjekt som både har avgiftspliktig og unntatt omsetning, herunder den avgrensingen av fradragsretten mot bedriftsøkonomiske hensyn som ble foretatt i Høyesteretts dom av 20. juni 2008, Rt 2008 s.932, (Bowlingdommen), avsnitt 38:

”(38)

Skal jeg oppsummere rettstilstanden så langt, vil jeg si at fradrag kan kreves for anskaffelser og driftsutgifter til avgiftsfri virksomhet, forutsatt at de er en innsatsfaktor for omsetningen av avgiftspliktige ytelser. Er anskaffelsen til direkte, faktisk bruk i begge virksomheter, vil kravet være oppfylt, forutsatt at den er relevant og har naturlig og nær tilknytning. En ren bedriftsøkonomisk tilknytning vil normalt ikke være tilstrekkelig.” ”