Unntaket for finansielle tjenester

Unntaket for omsetning av finansielle tjenester er hjemlet i merverdiavgiftslovens § 5 b første ledd nr. 4. Bestemmelsen lyder som følger:

"Finansielle tjenester, herunder

1. forsikring og formidling av forsikring,
2. finansieringstjenester, men ikke finansiell leasing,
3. utførelse av betalingsoppdrag,
4. gyldige betalingsmidler og meglingstjenester ved slik omsetning,
5. finansielle instrumenter og lignende og meglingstjenester ved slik omsetning,
6. forvaltning av verdipapirfond."

Unntaket i lovens § 5 b nr. 4 er begrenset til å gjelde en kvalifisert art av tjenester. Det er ikke de finansielle virksomhetene, for eksempel banker, forsikringsselskaper, aksjemeglere mv., som er unntatt, men en rekke av de transaksjoner som typisk foretas av slike virksomheter.

En unntatt finansiell tjeneste kan inneholde elementer av tilknyttede tjenester som isolert sett er avgiftspliktige. I slike tilfeller må det vurderes konkret om det foreligger to selvstendige tjenester eller om den tilknyttede tjenesten er av en slik karakter at den kan anses for å være en integrert del av den finansielle hovedytelsen og således unntatt fra avgiftsplikt. Departementet har lagt til grunn at tjenester som sedvanlig ytes som ledd i en finansiell tjeneste, avgiftsmessig må behandles på samme måte som den finansielle tjenesten, se tolkingsuttalelsen pkt. 4. Forutsetningen er at den tilknyttede tjenesten er direkte knyttet til den finansielle hovedtjenesten og er mindre vesentlig enn denne.

Skattedirektoratet vil presisere at begrepet "tilknyttede tjenester" refererer seg til eventuelle tjenester som hovedleverandøren selv yter sammen med den finansielle tjenesten.

Dersom en underleverandør produserer og leverer tilsvarende tjenester til hovedleverandøren, må tjenestenes avgiftsmessige status vurderes på selvstendig grunnlag. I forarbeidene til merverdiavgiftsreformen, se Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) s. 125, er det presisert at den avgiftsmessige status for tjenester som ytes skal vurderes isolert for hver virksomhet. En underleverandør som leverer en avgiftspliktig tjeneste vil derfor måtte avgiftsbelegge denne, selv om tjenesten i et senere omsetningsledd vil være en del av en avgiftsfri tjeneste. Dette er et grunnleggende og generelt prinsipp som gjelder for all virksomhet etter merverdiavgiftsloven.

Tjenester fra en underleverandør kan i seg selv være å anse som en finansiell tjeneste og dermed være unntatt fra avgiftsplikt. Dersom underleverandøren skal kunne anses for å være omfattet av unntaket må imidlertid tjenesten som sådann ha en selvstendig karakter av å være finansiell. De nærmere rammene for denne vurderingen er trukket opp blant annet gjennom nevnte SDC-dom.