Avgiftsmessig behandling av biometanol - veibruksavgift på drivstoff og CO2-avgift på mineralske produkter

Innledning

Som hovedregel skal det betales CO₂-avgift ved innførsel og innenlandsk produksjon av nærmere angitte mineralske produkter. Dette omfatter mineralolje, bensin, naturgass og LPG. Tilsvarende skal det også betales veibruksavgift ved innførsel og innenlandsk produksjon av nærmere angitte drivstofftyper. Dette omfatter de samme produktene som omfattes av CO₂-avgiften, men i tillegg omfattes også biodiesel og bioetanol, jf. Stortingets vedtak om henholdsvis CO₂-avgift på mineralske produkter § 1 første ledd og Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff § 1 første ledd. Veibruksavgiften kommer i tillegg til CO₂-avgift og svovelavgift på mineralske produkter, jf. tredje ledd.

Biometanol og veibruksavgift på drivstoff 

Etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 § 1 skal det betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:

1. bensin
2. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel)
3. naturgass
4. LPG
5. bioetanol
6. biodiesel

Etter stortingsvedtakets ordlyd omfatter veibruksavgiften etter bokstav e og f henholdsvis bioetanol og biodiesel. Biometanol er ikke uttrykkelig nevnt. Spørsmålet er om biometanol etter regelverket er omfattet av en av de opplistede drivstoffene, eller om biometanol må anses å falle utenfor avgiftsplikten.

Det følger av Stortingsvedtaket § 1 fjerde ledd at det kan gis forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og grunnlaget for avgiften.

Nærmere regler om dette er blant annet gitt i særavgiftsforskriften § 3-9-1 som regulerer virkeområdet for veibruksavgift på bensin med mineralsk opphav og bioetanol.

Definisjonen av bioetanol kom inn i forbindelse med innføring av veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff. I forbindelse med innføring av veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff i 2020, ble også forholdet til andre biokomponenter vurdert, se høring om veibruksavgift på flytende biodrivstoff.

Ren biometanol

Fra 2016 og frem til endringen i 2020 omfattet veibruksavgiften bioetanol og biodiesel som var omfattet av omsetningskravet i produktforskriften. Dette omfattet alle biokomponenter, selv om betegnelsen i særavgiftsforskriften var biodiesel og bioetanol. Ved innføringen av veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff var det ikke ment å gjøre endringer med hensyn til dette. Det vil si at avgiftsplikten fortsatt skulle gjelde for alle biodrivstoffprodukt eller biokomponenter, selv om de i utgangspunktet ikke omfattes av begrepene bioetanol og biodiesel. Som følge av de raske endringene som er i dette markedet, er det avgiftsteknisk vanskelig å ha et regelverk med en konkret angivelse av hvilke biodrivstoffprodukt eller biokomponenter som omfattes. Bioetanol er derfor i særavgiftsforskriften definert som flytende drivstoff fremstilt av biomasse og som egner seg til bruk i en bensinmotor til fremdrift av motorvogn. En slik definisjon vil fange opp nye bioprodukter/biokomponenter som kommer på markedet. Tilsvarende er definisjonene av biodiesel knyttet til om den egner seg til bruk i en dieselmotor til fremdrift av motorvogn.

Det avgjørende er om produktet er fremstilt av biomasse, og kan brukes i bensin-/dieselmotor til fremdrift av motorvogn. Ved denne definisjonen av henholdsvis bioetanol og biodiesel, avgjøres også hvilken sats som skal benyttes ved beregning av avgiften for biodrivstoffet. Dette skillet mellom hva som skal anses som biodiesel og bioetanol er tilsvarende som for rapportering på omsetningskrav etter produktforskriften, hvor biodrivstoff som blandes i bensin regnes som bensin og biodrivstoff som blandes i fossil diesel regnes som diesel. Et utslag av dette er for eksempel at ED95 som brukes i dieselmotorer anses som biodiesel selv om det består av 95 prosent etanol.

Produkter som ikke er egnet til bruk i vanlige bensin- eller dieselmotorer for fremdrift av motorvogn på vei faller utenfor definisjonene i § 3-9-1 tredje ledd og § 3-11-1 tredje ledd, og er ikke avgiftspliktige.

Biometanol som del av blanding 

Som det fremgår ovenfor, og som det fremgår av høringsnotatet, tok man høyde for at andre bioprodukter/-komponenter ville bli tilgjengelige, og den foreslåtte definisjonen var ment å skulle fange om disse, slik at det ikke skulle være nødvendig å liste opp stadig nye produkter. Når det i § 3-9-1 tredje ledd andre setning, fremgår at blandinger som har bioetanol som hovedbestanddel også anses som bioetanol dersom blandingen kan benyttes som motordrivstoff må dette ses i sammenheng med forarbeidene som nevnt over og sammenhengen i regelverket for øvrig. Dette tilsier at ordet «bioetanol» i denne setningen må forstås som «biomasse», slik at blandinger anses som bioetanol, dersom biomasse er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff til fremdrift av motorvogn.

Når det gjelder blandinger spesielt, er det ikke avgjørende om biokomponenten i blandingen, f.eks. biometanol, i sin rene form (M100) er regnet som drivstoff til framdrift av kjøretøy. Det avgjørende er at komponenten består av biomasse og det konkrete blandingsproduktet er egnet til slik bruk.

For slike blandinger beregnes avgiften av mengden av de enkelte avgiftspliktige oljetypene, med satsen for bensin eller bioetanol.

Biometanol og CO₂-avgift på mineralske produkter

Det skal betales CO₂-avgift ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje, bensin, naturgass og LPG, jf. Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter.

Avgiftsplikten omfatter også blandinger dersom den mineralske andelen utgjør hovedbestanddelen. Dette fremgår uttrykkelig i særavgiftsforskriften § 3-6-1 for bensin, naturgass og LPG, men gjelder også for mineralolje selv om dette ikke står uttrykkelig.

Det følger av stortingsvedtaket § 3 andre ledd at det gis fritak for andel biodiesel i mineraloljen. Tilsvarende fremgår det av § 4 andre ledd at det gis fritak for andel bioetanol i bensin og for naturgass og LPG fremgår det av § 5 andre ledd at det gis fritak for andel biogass og hydrogen i naturgass og LPG.

Formålet med CO₂-avgiften er å redusere utslipp av klimagasser slik de måles etter FNs klimakonvensjon. Fritak for bioandelen har sin begrunnelse i at forbrenning av biologisk materiale ikke tilfører nytt karbon til det korte karbonkretsløpet i naturen, i motsetning til forbrenning av fossile drivstoff. Utslipp av CO₂ fra forbrenning av biodrivstoff inngår derfor ikke i regnskapet over nasjonale utslipp av CO₂ etter FNs klimakonvensjon. Bioandel som fritas er i regelverket angitt som biodiesel og bioetanol. Dette er imidlertid ikke ment som noen avgrensning med hensyn til biokomponenter. Det vil si at fritaket omfatter alle biokomponenter, herunder biometanol. Det avgjørende er om komponenten er fremstilt av biomasse.  Det er kun den mineralske andelen det skal beregnes CO₂-avgift for. Dette følger av avgiftens formål og sammenheng i regelverket. 

CO₂-avgiften omfatter bare blandinger dersom den mineralske andelen, det vil si andelen bensin, mineralolje, naturgass eller LPG er hovedbestanddel. Dersom den mineralske andelen ikke er hovedbestanddel, faller hele blandingen utenfor avgiftspliktens omfang.

Vi gjør oppmerksom på at det er foreslått endringer i høring om å utvide CO2-avgiften på mineralske produkter til å omfatte fossilandelen i biodrivstoff. Dersom de foreslåtte endringene trer i kraft vil fossilandelen som inngår i høyinnblandet biodrivstoff være avgiftspliktig for CO₂-avgift.