Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 3184

  • Published:
  • Avgitt 12 March 1996
Whole serial number KMVA 3184

TVP-BGu/ack            Dato for Skattedirektoratets    innstilling:30 JUNI 1995

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 12. mars 1996 i sak nr 3184 vedrørende reg nr     ,             ,            .

 

Skattedirektoratet har avgitt slik

 

i n n s t i l l i n g:

 

Selskapet er registrert i avgiftsmantallet under bransjekode 71244 - forskjellig innenriks rutefart.

     eier helt eller delvis flere selskap med beslektet virksomhet. Herunder nevnes skipsekspedisjoner         . I tillegg har      mindre eierandeler i en del andre selskap.

 

På grunnlag av bokettersyn foretatt i uke 49 og 50 1990 for 1989 og for enkelte forhold for 1988 og 1990; fattet fylkesskattekontor 04.08.92 følgende vedtak:

 

Term. Utg.avg. Inv.avg. Inng.avg. Renter

2/88

40 166   - 41 032 72 381
3/88  7 916   -  81 679 76 746
5/88     -   3 513 2 753
6/88     -   9 953 7 443
6/88 renteberegnet til fellesregistrering 11 753
1/89     -  15 967 11 408
2/89   702 -   2 890 2 388
3/89 96 764 7 039 - 213 617 205 516
4/89     -   1 576 918
Sum: 246 709  7 207 - 590 207 573 226

Renter er beregnet frem til 10 09.92. Tilleggsavgift er ikke ilagt. Samlet etterberegnet økning utgjør kr 1 462 352

 

Klage til klagenemnda ble avgitt ved brev av 03.11.92 fra advokat            i              .

 

Fylkesskattekontorets redegjørelse for saken datert 13.07.93 ble oversendt klageren v/adv.           . Tilsvar innkom 18.08.93.

Saken ble mottatt i Skattedirektoratet 20.08.93.

 

Klagefristen anses overholdt.

 

Saken er ikke innbrakt for domstolene.

 

Saken gjelder: Fra fylkesskattekontorets redegjørelse av 13.7.92 hitsettes :

I tilsvar av 13.8.93 til fylkesskattekontorets redegjørelse anfører adv        følgende:

 

Kopi av Ruteskibenes Rederiforenings medlemssirkulære nr 7/1971 følger vedlagt innstillingen til nemndsmedlemmene, dok 27.

 

./.  Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen til nemndsmedlemmene:

  • Dok  1: Bokettersynsrapporten s 18-20, pkt 4.15
  • Dok  8: Tilsvar til bokettersynsrapporten fra fylkes dampskipsselskap     30.07.91
  • Dok  9: Brev fra fylkesskattekontoret, jf s 5-6  06.11.91
  • Dok 10:  Brev fra     29.11.91
  • Dok 11: Brev fra fylkesskattekontoret
  • Dok 13: Brev m/vedlegg fra  29.05.92
  • Dok 14:  Vedtak om etterberegning         04.08.92
  • Dok 15: Klage fra advokat  i advokatfirmaet  på vegne av klageren   03.11.92
  • Dok 16: Brev fra fylkesskattekontoret             25.01.93
  • Dok 18: Brev fra advokat 29.03.93
  • Dok 22: Brev fra Skattedirektoratet  til fylkesskattekontoret   20.01.95
  • Dok 23:  Brev m/vedlegg fra fylkesskattekontoret til Skattedirektoratet   17.02.95
  • Dok 24: Brev fra  til fylkesskattekontoret  29.03.95
  • Dok 25:  Brev fra Skattedirektoratet til adv 27.03.95
  • Dok 26: Brev fra advokat  til Skattedirektoratet  04.04.95
  • Dok 27: Medlemssirkulære nr 7/1921
  • Dok 28:   Brev fra Skattedirektoratet til adv  03.10.95 
  • Dok 29:   Brev til Skattedirektoratet fra  adv   24.10.95

 

Skattedirektoratet skal bemerke:

Klagen gjelder forholdsmessig tilbakeføring av inngående avgift i forbindelse med innførsel av deler til bruk i selskapets båter i 1988-90. Etterberegnet avgift som totalt utgjør kr 369 440, gjelder punkt 4.15 i bokettersynsrapporten - Direkte postert inngående merverdiavgift. Fastsettelsen kan henføres slik :

Punkt 4.15.1 hurtigbåter/hurtigruter med hhv kr 66 464, kr 122 124 og kr 85 512, totalt kr 274 160.
Punkt 4.15.2 ikke legitimert avgift med hhv kr 69 713, kr 22 056 og kr 3 572, totalt kr 95 340. 

Det fremgår av redegjørelsen ( inntatt foran i innstillingen) at fylkesskattekontoret under behandlingen av saken mottok tilfredsstillende bilag vedr punkt 4.15.2 fra       A/S. Advokat     har i brev av 4.4.95 (dok 26) bekreftet at etterberegningen under de to nevnte punkter gjelder de samme typer anskaffelser. Skattedirektoratet har derfor behandlet punktene under ett.

 

Deler til selskapets båter er blitt innført. Ved innførselen har tollvesenet oppkrevd merverdiavgift. Denne har klager fradragsført 100 %.

  Klageren anfører at det her dreier seg om varer og tjenester i forbindelse med reparasjon av fast driftsutstyr i utlandet. Slikt utstyr er i hht merverdiavgiftsloven § 17, 1.ledd nr 2 ikke merverdiavgiftspliktig. Videre anføres det i brev av 3.11.92 (dok 15):

 

Etter klagerens oppfatning skulle tollvesenet dermed ikke beregnet merverdiavgift ved gjeninnførselen. Klageren hevder på denne bakgrunn at han må ha adgang til å fradragsføre den inngående avgiften som faktisk er  beregnet av tollvesenet.

 

Fylkesskattekontoret har anført at det følger av merverdi-avgiftsloven § 63 første ledd at avgiftsfritaket ved gjen-innførsel skal praktiseres i samsvar med merverdiavgiftsloven  

§ 17 første ledd nr 2. Videre er det anført at det kun er de deler som er montert i skipet - fast driftsutstyr - som omfattes av fritaket. Reservedeler til beredskapslager skal det betales merverdi-avgift for etter vanlige regler. Fylkesskattekontoret anfører videre (dok 16) at dersom det skal innrømmes fradragsrett for eventuell feilaktig oppkrevd innførselsmerverdiavgift, må de aktuelle bilagene gjennomgås med sikte på å få frem hvilke beløp som gjelder fast driftsutstyr etter § 17 nr 2. Videre fremgår det av brevet at avgiftsforholdende vil bli de samme selv om man skulle innrømme full fradragsrett ved anskaffelsen av deler til eget verksted som er registrert som eget subjekt og som har omsetning til andre. Fritaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 17 nr 2 vil helt klart slå igjennom ovenfor uttaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 14, 1. ledd, men det vil fremdeles være et ufravikelig vilkår for avgiftsfrihet at uttaket gjelder arbeid og deler som ville blitt avgiftsfritt etter § 17 nr 2.

I hht merverdiavgiftsloven § 21 foreligger kun fradragsrett for varer og tjenester til bruk i virksomhet med omsetning som nevnt i lovens kap IV. Det foreligger dermed ikke fradragsrett for inngående avgift på varer og tjenester vedr båter som benyttes til personbefordring, idet personbefordring ikke er nevnt i lovens kap IV.

De innførte delene ble benyttet både til båter som drev personbefordring og til båter som drev gods- og personbefordring. Fylkesskattekontoret har på denne bakgrunn tilbakeført en forholdsmessig del av den fradragsførte inngående avgiften som refererer seg til gods/passasjerbåter.

 

For skip som utelukkende benyttes til passasjerbefordring er fradragsført inngående avgift tilbakeført i sin helhet. Ved tilbakeføringen har fylkesskattekontoret akseptert fradragsføringen så langt merverdiavgiftsloven § 17 nr 2 etter kontorets skjønn kommer til anvendelse. 

 

Det forholdstall som er lagt til grunn ved fordelingen fremkommer av dok 7 side 5 og av bokettersynsrapporten pkt 4.15.1. Klageren har imidlertid ikke kommet med en subsidiær påstand hvor fordelingen bestrides. Skattedirektoratet legger derfor til grunn at partene er enige om fordelingsnøkkelen såfremt unntaket i merverdiavgiftsloven § 63 ikke kommer til anvendelse.

 

Tvisten gjelder således om de deler selskapet har sendt til reparasjon/vedlikehold i utlandet kan anses som fast drifts-utstyr og således omfattes av fritaket i merverdiavgiftsloven § 17 nr 2, jf § 63.

 

Skattedirektoratet vil bemerke at det følger av merverdiav-giftsloven § 17 nr 1 at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av "skip på minst 15 meter største lengde, bestemt for passasjer befordring mot vederlag eller befordrin-ger av last.." Av samme lovs § 17 nr 2 skal det heller ikke beregnes merverdiavgift ved levering av varer og yting av tjenester i forbindelse med reparasjon, herunder fast driftsutstyr. Med fast driftsutstyr anses løsøre som ledd i skipets varige driftsutstyr, bl a lanterner, signalflagg, dekketøy osv, jf Refsland sidene 468 -469.

 

Fritaket omfatter således omkostninger i forbindelse med reparasjon av det løsøre som er ledd i skipets varige driftsutstyr. Innkjøp av reservedeler omfattes således ikke av fritaket.

 

Etter merverdiavgiftsloven § 63 skal det ikke betales merverdiavgift av reparasjonstjenesten ved gjeninnførsel av fast driftsutstyr som er reparert i utlandet dersom det faste driftsutstyret tilhører skip nevnt i merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr 1.

 

Fylkesskattekontoret har kontaktet klager vedrørende bokettersynsrapportens punkt 4.15 for å klarlegge hvilke deler som er innført.

I brev av 17.2.95 (dok 23) anfører fylkesskattekontoret:

 

Skattedirektoratet slutter seg til fylkesskattekontorets etterberegning. Den fradragsførte inngående avgift er forholdsmessig tilbakeført da selskapet driver både avgiftspliktig virksomhet (godsbefordring) og virksomhet som faller utenfor loven (personbefordring). Klager har ingen invendinger mot de forholdssatser som er benyttet.

 

Videre har fylkesskattekontoret gitt fradrag for de deler/driftsutstyr som er dokumentert å falle inn under fritaket i merverdiavgiftsloven § 17 nr 2, § 63. Klagen gjelder den resterende del av etterberegningen, som Skattedirektoratet vil anføre en annen begrunnelse for stadfestelsen enn det som fremgår av fylkesskattekontorets vedtak. Begrunnelsen for etterberegningen er at det ikke foreligger dokumentasjon på at innførselen gjelder gjeninnførsel etter reparasjon i utlandet.

 

Klageren v/ advokat Tor Arne Pedersen ble i brev av 03.10.95. forelagt til uttalse den begrunnelse Skattedirektoratet vil anføre i sin innstilling. Advokat      har på vegne av klageren i brev av 24.10.95 kommet med bemerkninger til Skattedirektoratets brev. Brevet inneholder ingen nye opplysninger/dokumentasjon som kan føre til endringer av fylkesskattekontorets etterberegning. Kopi av brevene er vedlagt innstillingen som dok 28 og 29.

 

Skattedirektoratet foreslår således at tilbakeføringen av den inngående avgift opprettholdes.

 

  Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

 

 v e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlemmer (Wilberg, Martinsen, Kirkenær, Andersen og Hansen) har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling.

 

Andersen med denne tilleggsbemerkning: Tiltres, dog under tvil. Jeg har funnet det avgjørende for utfallet at klager ikke har sørget for tilstrekkelig spesifikasjoner i fakturaene til klart å kunne dokumentere at det er fast driftsutstyr som er reparert i utlandet.

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.

                     Inge Moen      underdirektør 

Rett avskrift: