KLAGESAK NR 3627

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Ved fylkesskattekontorets ekspedisjon av 29.01.96 fikk Skattedirektoratet oversendt  klage av 19.06.95 fra advokat A til behandling. Med fylkesskattekontorets ekspedisjon fulgte sakens dokumenter, herunder klagen og fylkesskattekontorets redegjørelse for saken.

Etter å ha gjennomgått sakens dokumenter, har Skattedirektoratet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 56 tredje ledd første punktum, besluttet å ville avgjøre saken selv i stedet for å fremme den for klagenemnda.

Til klagen skal bemerkes: Klagen gjelder fylkesskattekontorets vedtak av 4. mai 1995 om tilbakeføring av fradragsført inngående avgift og beregnet investeringsavgift for årene 1990, 1991 og 1992.

Selskapet har akseptert at det for årene 1990 og 1991 fradragsførte for meget inngående avgift. Enkelte konti som skulle vært fordelt, ble fradragsført fullt ut. I tillegg hadde selskapet fordelt på konti hvor man ikke hadde krav på noe fradrag. Sistnevnte gjaldt enkelte konti vedrørende redningstjenesten. Til sammen har selskapet akseptert etterberegning med kr 220 419. Gjenstående etterberegning utgjør kr 1 067 711. Det er noe uklart om hele beløpet er påklaget.

Tvisten gjelder fordeling etter forskrift nr 18 av inngående avgift på felleskostnader, fortrinns-vis kostnader til drift av bygninger. Selskapet mener fordeling av felleskostnader skal skje etter areal og antatt bruk. Videre at en felles nøkkel kan benyttes for kostnadsarter som gjelder hele virksomheten.

Fylkesskattekontoret mener fordeling skal foretas etter omsetning, og avdelingsvis hvor avdelingsregnskap foreligger. De aktuelle kostnadsarter som er påklaget er:

- kostnader til drift av bygning så som strøm, fyringsolje og renhold.

- utgifter til drift av telefon, PC og varebil.

Klager synes i regnskapet å ha fordelt førstnevnte kostnadsarter med 85 % fradrag og sistnevnte med henholdsvis 50 % og 36 % fradrag.

Påklagede kostnadsarter synes å gjelde de såkalte utebasene på xxxx, i xxxx og i xxxxx, og konkret de kontoer hvor klager mener areal/antatt bruk skal legges til grunn for fordelingsnøkkel. Vi legger til grunn at hovedbasen på yyyy ikke er gjenstand for klage.

Spørsmålet er om fylkesskattekontoret har anledning til å tilsidesette selskapets skjønnsmessige fordeling med den begrunnelse at det er stor differanse mellom selskapets og fylkesskattekontorets foreslåtte fordelingsnøkler.

Kort om virksomheten: Klager driver luftfartvirksomhet med fly og helikopter. Denne består i varetransport, persontransport, redningstjeneste og ambulansetjeneste med helikopter. I tillegg har selskapet to fly som driver ambulanse- og charterflyging.

Klager driver således kombinert virksomhet med verksted og varetransport som faller innenfor avgiftsområdet og persontransport som faller utenfor avgiftsområdet.

Selskapet har egne verksteder ved basene. Verkstedene har som primæroppgave å foreta reparasjoner og vedlikehold på egne luftfartøy, men har også omsetning til andre. Verksteddriften er slik det fremgår av Skattedirektoratets melding Av nr 27/1978, fullt ut ansett å tilhøre den avgiftspliktige del av virksomheten.

Fordelingen av felleskostnader: Selskapet mener å ha fordelt merverdiavgift på felleskostnader, fortrinnsvis til drift av bygning såsom el.kraft, fyringsolje, renhold etter areal iht forskriftens § 2. Selskapets arealfordeling viser følgende arealbruk ved utebasene:

                             xxxxxxx            xxxxx           xxxxxxxx               Total           % Operativt areal    100 kvm          185 kvm           40 kvm                325 kvm   14,6 Teknisk areal       900 kvm          675 kvm         320 kvm              1895 kvm   85,4

Arealfordelingen viser at teknisk areal utgjør 85 % av samlet areal. Hva angår utgifter til strøm og renhold vises ellers til internasjonale standarder med krav til teknisk areal av et visst omfang.

Selskapet har opplyst at det for hver flytime kreves 6-7 timers verksted/vedlikehold av flyene og at teknisk areal ikke er parkeringsplass for flyene. Kravet er i hovedsak styrt av spesifikasjon fra fabrikant som igjen er godkjent av Luftsfartsverket.

Klager har egne verksteder ved samtlige baser. Primæroppgaven har vært reparasjoner og vedlikehold på egne luftfartøy. For årene 1991 og 1992 ble det imidlertid også i noen grad utført eksterne verkstedtjenester.     Resterende basekostnader så som drift av telefon, PC og bilhold er fordelt etter antatt bruk iht § 1, og begrunnes i antall ansatte henholdsvis i tekniske og administrative oppgaver, samt at teknisk personell har større behov for telefon til delebestillinger og tekniske støtte-funksjoner. Basesjefen i xxxx har anslått at kr 120.000,- av totale kostnader på kr 140.000,- til telefon og telefax relaterer seg til teknisk drift. Selskapet presiserer at utebasenes funksjon er teknisk vedlikehold/-verksteddrift og at administrasjonen i hovedsak utføres på hovedbasen yyyy. De aktuelle varebiler er opplyst beregnet for transport av verktøy, reservedeler etc.

Skattedirektoratet skal bemerke at inngående avgift på anskaffelser til bruk under ett for virksomhet med omsetning innenfor og utenfor avgiftsområdet, kan fordeles forholdsmessig iht merverdiavgiftslovens § 23. Nærmere retningslinjer for fordeling er gitt i forskrift nr 18. Grunnlaget for fordeling er i følge forskriftens § 1 varens eller tjenestens antatte bruk i virksomhet innenfor avgiftsområdet. §§ 2 og 3 gir i så måte anvisning på ulike beregningsmåter for å finne «antatt bruk».   Forskriftens § 2 er en spesialregel for oppføring og drift av bygninger. Dersom bygge-kostnadene antas å fordele seg tilnærmet jevnt på kvadratmeter grunnflate, kan fordeling av inngående merverdiavgift foretas på grunnlag av forholdet mellom gulvflate til bruk i den del av virksomheten som faller inn under avgiftsområdet og bygningens samlede gulvflate. Tilsvarende forholdsmessige fordeling kan gjøres gjeldende i forbindelse med inngående avgift på felles vedlikehold, reparasjoner og andre omkostninger vedrørende driften, eksempelvis utgifter til felles renhold og oppvarming av bygning.

Vi bemerker at selskapets fordelingsnøkler er endret underveis og i ettertid. Regnskapet synes også å ha manglet forklaring på hvorledes det forholdsmessige fradrag er beregnet, jf merknader til forskrift nr 18 § 1 som henviser til § 3 i Skattedirektoratets forskrift om regnskapsplikt og bokføring (forskrift nr 1). Klager har først i ettertid fremlagt forklaring på bruk av fordelingsnøkler. Dette er formelle feil, men gir isolert sett ikke grunnlag for skjønn i dette tilfellet.

Selskapet har til tross for avdelingsvise regnskap laget felles fordelingsnøkler for hele virksomheten. Skattedirektoratet har i prinsippet ingen innvendinger mot dette forutsatt at driftsformen ved de forskjellige avdelinger er tilnærmet likeartet eller at fordelingsnøkkelen er basert på vektede gjennomsnittsbetraktninger.

Det skal generelt bemerkes at fremstillingen av saken er lite oversiktlig. Utifra foreliggende opplysninger kan vi imidlertid ikke se at fylkesskattekontoret har grunnlag for å tilsidesette selskapets fordeling av de påklagede kostnadsarter. Hovedargumentet for skjønnet er så vidt vi forstår at en fordeling etter forskrift nr 18 § 3 gir et helt annet resultat enn den fordeling klageren har foretatt. Men dette kan ikke i seg selv begrunnet et skjønn. Forskriften gir i utgangspunktet anvisning på anvendelse av ulike prinsipper for fordelingen. Hovedregelen er vedkommende anskaffelses bruk innenfor loven, jf § 1 og § 2. Felles driftskostnader kan likevel fordeles etter omsetningen, jf § 3. For at avgiftsmyndighetene skal fravike en fordeling basert på antatt bruk, og i stedet basere fordelingen på omsetningen, må det kunne påvises at avgiftspliktiges fordeling bygger på feil grunnlag og dessuten at fordeling på grunnlag av omsetning gir det riktigste uttrykk for bruken. Slik saken er framstilt kan vi ikke se at det er grunnlag for å anta dette.

Vi legger ut i fra vedlagte kartkopier til grunn at de aktuelle bygningene hovedsakelig synes å romme verksteddrift. Verksteddriften skal,  som nevnt ovenfor, fullt ut anses å tilhøre den avgiftspliktige del av virksomheten. Vi har for øvrig lagt klagerens opplysninger om internasjonale standarder med krav til teknisk areal av et visst omfang samt krav til 6-7 timers reparasjon/vedlikehold pr flytime til grunn. Saken kan heller ikke sies å gi grunnlag for å trekke i tvil klagerens anførsel om at de tekniske arealene ikke benyttes som «parkeringsplass» eller «garasje» for flyene, noe som i og for seg ville hatt betydning for vurderingen av arealenes bruk innenfor og utenfor loven.

På denne bakgrunn finner vi at selskapets fordeling av felleskostnader på strøm, fyringsolje og renhold basert på forskrift nr 18 § 2, må antas å falle innenfor rammen av et forsvarlig forret-ingsmessig skjønn. Under henvisning til klagers forklaring vedrørende faktiske bruk av telefon, PC og varebil finner vi heller ikke på dette punkt tilstrekkelig grunnlag for å fravike klagers fordeling.

Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt  v e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen oppheves.