KMVA 3660

TVP/GMS/bbc

Dato for Skattedirektoratets innstilling: 2. APRIL 1997

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 4. januar 1998 i sak nr 3660 vedrørende Org nr xxx xxx xxxMVA - Klageren.

Skattedirektoratet har avgitt slik

i n n s t i l l i n g:

Klageren ble registrert i avgiftsmanntallet pr 1. termin 1970.

Klager driver virksomhet med graving, sprenging og annet grunnarbeid.

På bakgrunn av kontroll avholdt i mars 1995 for perioden 1991 - 1993 fattet fylkesskattekontoret den 22.11.95 vedtak om etterberegning av merverdiavgift, renter og tilleggsavgift. Opprinnelig vedtak ble minket ved vedtak av 15.01.95. Samlet etterberegning utgjør etter dette:

Termin	Utg avg	Renter	Till avg	% - sats
6/91	15 716	12 429	3 143	20
4/92	833	530	167	20
1/93	19186	10 441	3 837	20
Sum	35735	23 400	7 147

Samlet etterberegning utgjør kr 35.735,-.

Renter er beregnet frem til 10.12.95 i henhold til merverdiavgiftsloven § 37, første ledd. Tilleggsavgift er ilagt med 20 % i henhold til merverdiavgiftsloven § 73.

Klage til Klagenemnda for merverdiavgift er datert 18.12.95.

Fylkesskattekontoret redegjørelse er sendt klager i brev datert 07.03.96. Tilsvar til redegjørelsen er ikke mottatt.

Saken ble mottatt i Skattedirektoratet den 09.04.96.

Klagefristen er overholdt.

Saken er ikke brakt inn for domstolene.

./. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen til nemndsmedlemmene:

 

 

Dok nr 1:     Bokettersynsrapport av                                       18.04.95
Dok nr 2:     Varsel om avgiftsøkning av                                 12.10.95
Dok nr 3:     Tilsvar fra Regnskapskontor A av                       26.10.95
Dok nr 5:     Avgiftsvedtak med følgebrev av                          22.11.95
Dok nr 6:     Klage fra Regnskapskontor A av                        14.12.95
Dok nr 7:     Brev fra Regnskapskontor A av                          20.12.95
Dok nr 9:     Minkingsvedtak med følgebrev av                     15.01.96
Dok nr 10:   Klage fra Regnskapskontor A av                       06.02.96
Dok nr 11:   Fylkesskattekontorets klageredegjørelse av    07.03.96 

SAKEN GJELDER:

1) Etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 14 943,- for året 1992 vedrørende arbeid på parkeringsplass. Spørsmålet er om parkeringsplass er å betrakte som "offentlig veg" iht mval § 16 nr 12.

2) Ileggelse av 20 % tilleggsavgift.

3) Etterberegnet rente.

SKATTEDIREKTORATET SKAL BEMERKE:

Ad I:

Klager har opparbeidet parkeringsplass ved Kirken på rundt 500 kvadratmeter. Faktura vedrørende arbeid og varer er tilstilet Kommune C.

Av denne fremgår bl a (vedlegg til dok 7): "Pris etter justert tilbod kr 115 120,00. Arbeidet er fritt for meirverdiavgift. Det er rekna meirverdiavgift på innkjøpte varer."

Fylkesskattekontoret har etterberegnet merverdiavgift både på varer og tjenester i forbindelse med opparbeidelse av parkeringsplassen (dok.4). Klager aksepterer etterberegningen vedrørende medgåtte varer. Klagen relaterer seg således til tjenestedelen hvilken beløpsmessig utgjør kr 89 660,-, herav merverdiavgift med kr 14 943,- (dok 10). Problemstillingen er således hvorvidt opparbeidelse av omhandlede parkeringsplass er å betrakte som arbeid på offentlig veg etter merverdiavgiftsloven § 16 nr 12.

Klager mener arbeid utført i forbindelse med bygging av omhandlede parkering-plass er avgiftsfritt. Det anføres at det lett vil bli problem med trafikkavviklingen når det mangler nødvendige parkeringsplasser. Klager bemerker at behovet for parkering er spesielt stort ved spesielle tilstelninger i kirken såsom konfirmasjon, bryllup ol (dok 3). Videre vektlegges at parkeringsplassen er åpen for allmenn-heten og at beliggenheten langs fylkesvei gjør bruken som rasteplass vesentlig i sommerhalvåret. Den "kirkelige bruk" er noe avgrenset fordi det bare holdes gudstjeneste hver 2. eller 3. uke (dok 10).

Klager legger også frem brev fra Kommune C av 15.12.95 hvoretter bl a fremgår:

"Det må etter tekn. etat si meining vera grunn til å tolka plassen inn under § 4 i forskrift nr. 55 om avgiftsfritak. Jfr. også direktøren for skattevesenet sitt rundskriv nr. 27. Der omtalar avsnitt IV pkt. 3 avgiftsfritak når vegen vert sikra som trafikkåre."

Fylkesskattekontoret anfører merverdiavgiftsloven § 16 nr 12 sammenholdt med forskrift nr 55 § 4 jf § 1 (dok 5), som hjemmel for avgiftsplikt. Ifølge nevnte bestemmelser vil tjenester vedrørende parkeringsplass være avgiftsfrie dersom parkeringsplassen er bygd av hensyn til trafikkavviklingen på vegen.

Det fremholdes at det er formålet med byggingen av parkeringsplassen som er avgjørende, og ikke sekundære virkninger. Til støtte for dette syn fremholdes Klagenemndas avgjørelse i sak nr 2680 (dok 9).

Fylkesskattekontoret mener parkeringsplassen ved Kirken er bygd av hensyn til brukerne av kirken. Formålet med byggingen er å gi besøkende parkeringsplass. I den anledning er det irrelevant at parkeringsplassen er åpen for allmennheten, at den blir benyttet som rasteplass og at "kirkelig bruk" ikke er så omfattende. Det er også uten betydning hvorvidt trafikkavviklingen er bedret med byggingen av plassen. Fylkesskattekontoret påpeker at nevnte omstendigheter er sekundære virkninger av byggingen. Da parkeringsplassen ikke er bygd av hensyn til trafikk-avviklingen, er tjenestene avgiftspliktige.

Skattedirektoratet skal bemerke: Merverdiavgiftsloven § 16 nr 12 bestemmer bl a at det ikke skal beregnes utgående avgift ved omsetning av "tjenester i siste omsetningsledd som gjelder planlegging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold av offentlig veg....".

 Vi legger til grunn at klagers arbeid overfor Kommune C er utført i siste omsut-ningsledd. Den videre drøftelse vil derfor være begrenset til hvorvidt byggingen av den konkrete parkeringsplass kan betraktes som arbeid på "offentlig veg".

Som "offentlig veg" regnes veg eller gate som er åpen for allmenn ferdsel og som blir vedlikeholdt av stat, fylke eller kommune etter reglene i veglovens kap IV. Nevnte definisjon fremgår av forskrift nr 55 § 2. Forskriftens § 4, 2. ledd inkluderer i vegbegrepet også parkeringsplasser "som bygges av hensyn til trafikk-avviklingen på vegen".

 Ved avgjørelsen av hvorvidt nevnte parkeringsplass er bygget av hensyn til trafikkavviklingen, finner vi i likhet med fylkesskattekontoret, Klagenemndas avgjørelse i sak nr 2680 relevant. Nevnte klagesak gjaldt parkeringsplass bygget i tilknytning til idrettsanlegg og i hovedsak til bruk for brukerne i forbindelse med fotballkamper, treninger mv. Det var på det rene at parkeringsplassen også frem-met trafikkavviklingen langs forbigående fylkesvei.

Klagenemnda uttalte i den anledning (side 19):

"For at avgiftsfritaket skal komme til anvendelse må formålet med parkeringsplassene være begrenset til å gjelde avviklingen av trafikken i den vegen de ligger ved."

Det ble videre presisert at eventuelle sekundære virkninger av parkeringsplassen var uten betydning.

Skattedirektoratet finner det ikke tvilsomt at angjeldende parkeringsplassen avhjelper fylkesveien med hensyn til kantparkering langs denne, og at dette gjør sitt til å bedre trafikkforholdene langs fylkesveien. Vi har heller ingen grunn til å betvile at plassen i sommerhalvåret benyttes som rasteplass for turister. Nevnte omstendigheter betrakter vi imidlertid som sekundære virkninger vedrørende anlegg av parkeringsplassen ved Kirken. Parkeringsplassen synes først og fremst å være bygget for å legge forholdene til rette for brukerne av kirken. Dette er parkeringsplassens hovedformål. Formålet med parkeringsplassen er med andre ord ikke begrenset til å gjelde trafikkavvikling.

 At parkeringsplassen er åpen for allmennheten har ingen avgjørende betydning i denne sammenheng, da dette er forutsatt i vår drøftelse.

 Vi tolker Kommune Cs anførsel om at det foreligger "avgiftsfritak når vegen vert sikra som trafikkåre" (dok.7), som en henvisning til forskriftens § 4, 1. ledd. Vi vil i så fall bemerke at omhandlede parkeringsplass ikke kan betraktes som en "innretning som bygges eller monteres av hensyn til vegens..... sikring som trafikkåre". Problemstillingen i denne sak knytter seg som nevnt til § 4, 2. ledd, hvoretter det avgjørende er om parkeringsplassen er bygd av hensyn til trafikkavviklingen på stedet. Vi mener formålet med byggingen av parkering-plassen har vært å tilrettelegge for brukerne av kirken. Trafikkavviklingshensynet er sekundært.

Skattedirektoratet slutter seg således til fylkesskattekontorets vedtak, hvoretter opparbeidelse av parkeringsplass ved Kirken vurderes å falle utenfor avgiftsfritaket i merverdiavgiftsloven § 16 nr 12, jf forskrift nr 55 § 4, 2. ledd. Den foretatte etterberegning av merverdiavgift foreslås således fastholdt av Klagenemnda.

Ad II:

Fylkesskattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 73 ilagt tilleggsavgift med 20 %. Det er vist til at prosentsatsen er vanlig i slike tilfelle (dok 5).

Klager anfører at kommunen i sine tilbudspapirer har presisert av tjenester skal faktureres uten avgift (dok 7), og at det er vanskelig for en entreprenør å overprøve kommunens avgiftsmessige vurdering. På denne bakgrunn finner de det svært urimelig at tilleggsavgift er ilagt. Fylkesskattekontoret har i sin klageredegjørelse (dok 11), bl a fremholdt at simpel uaktsomhet er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift. Videre at den avgiftspliktige har plikt til å sette seg inn i regelverket, og at uvitenhet i så hense-ende ikke fritar for tilleggsavgift. Fylkesskattekontoret har forståelse for at det er vanskelig for en entreprenør å overprøve kommunens avgiftsvurdering, men presiserer at det er den avgiftspliktiges ansvar at avgiftsoppgjøret blir riktig.

Skattedirektoratet foreslår etter en konkret vurdering opphevelse av ilagt tilleggsavgift. Det er på det rene at statskassen som følge av unnlatt avgifts-beregning "derved er eller kunne vært unndratt avgift". Skyldkravet "forsettlig eller uaktsomt" i merverdiavgiftsloven § 73 synes imidlertid ikke oppfylt. Det vises dels til at forskriften synes vanskelig å praktisere, dels til at kommunen i brev til klager uttrykkelig har slått fast at arbeidet er avgiftsfritt (dok 7). Skattedirektoratet vil i den anledning få presisere at det naturligvis ikke foreligger identifikasjon mellom uttalelser fra avgiftsmyndighetene og kommunen, men at kommunens uttalelse er et moment i klagers favør ved vurderingen av hvorvidt denne har handlet uaktsomt.

Ad III:

Fylkesskattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 37 etterberegnet rente av etterberegnet avgiftsbeløp. Det vises til at renten er lovbestemt. Videre nevnes at det ikke er påpekt feil i rentegrunnlaget eller utregningen, og at selve etterberegningen av renter ikke kan påklages (dok 11).

Klager mener det er svært urimelig å etterberegne rente og viser igjen til at det er kommunen som har gitt "entreprenøren instrukser om avgiftsmessig handsaming" (dok 10).

Skattedirektoratet skal bemerke at det følger av merverdiavgiftsloven § 37 at fylkesskattekontoret plikter å beregne renter ved etterberegning av avgift. Det dreier seg således om et lovbestemt påbud som fylkesskattekontoret plikter å følge i alle etterberegningssaker. Det forhold at renter er beregnet ved en avgifts-fastsettelse, kan således ikke påklages til Klagenemnda for merverdiavgift. Påstanden må i tilfelle gå ut på at renter er beregnet med uriktig beløp. Slik påstand er imidlertid ikke fremsatt i dette tilfelle.

Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

v e d t a k:

 

Ilagt tilleggsavgift oppheves. For øvrig stadfestes den påklagde etterberegningen.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndsmedlem Martinsen har votert slik: "Uenig i innstillingen.

 

Drøftingen av hvorvidt parkeringsplassen er anlagt av hensyn til trafikkavviklingen eller av andre årsaker synes meg svært teoretisk. Hvordan ville trafikkavviklingen vært med biler langs vegen?"

 

Nemndas medlemmer (Wilberg, Kirkenær, Andersen og Hansen) har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling.

 

I samsvar med flertallets votering, ble det fattet slikt

 

v e d t a k:

 

Som innstilt.