This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 4431

  • Published:
  • Avgitt 9/10/2001
Whole serial number KMVA 4431

Klagenemndas avgjørelse av 10.september 2001.

Saken gjelder etterberegnet utgående avgift vedrørende utleie av oppbevaringsbokser, jf merverdiavgiftsloven § 13 annet ledd nr 4. Det foreligger ikke krav om «håndtering» av varene fra utleiers side for at slik utleie er avgiftspliktig etter nevnte bestemmelse. Vederlaget som brukeren av boksen betalte, ble ansett som betaling kun for denne bruken, ikke også for leie av lokalet som boksen sto i. Avgiftsplikten ble enstemmig fastholdt av klagenemnda. Tilleggsavgiften som var ilagt med 20 % ble opphevet (3-2)

Bransje: Skipsmegling.

Stikkord: Oppbevaringsboks

Utleie av fast eiendom                      Tilleggsavgift                     -uaktsomhetskravet Mval: § 13 annet ledd nr 4 § 73

 

 Dato for Skattedirektoratets      innstilling: 28. september 2000

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den  10.september 2001 i sak nr 4431 vedrørende A Ans.

Skattedirektoratet har avgitt slik   i n s t i l l i n g:

Selskapet er registrert i merverdiavgiftsmantallet fra 09.11.94 for skipsmegling.  

På grunnlag av kontroll foretatt på stikkprøvebasis avholdt sommeren 1999 for årene 1997 og 1998 fattet fylkesskattekontoret 05.11.99 følgende vedtak:

 

 

Samlet etterberegnet beløp, inkludert renter og tilleggsavgift, utgjør kr 224 508. Renter er beregnet frem til 10.12.99. Tilleggsavgift er ilagt med 20 %.

Klage til klagenemnda er datert 29.11.99.

Fylkesskattekontorets redegjørelse for saken ble oversendt klageren 20.12.99. Tilsvar er ikke innkommet.

Saken ble mottatt i Skattedirektoratet 29.12.99

Klagefristen anses overholdt.

Saken er ikke innbrakt for domstolene.

  ./. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen til nemndsmedlemmene: Dok   1:  Bokettersynsrapporten                                                           02.08.99 Dok   2: Varsel om etterberegning                                                08.09.99 Dok   3: Tilsvar fra klager                                                                    06.10.99               Dok   4: Vedtak                                                                                   05.11.99 Dok   5: Klagen                                                                              29.11.99      Dok   6: Redegjørelsen                                                                     20.12.99 Dok   7: Skattedirektoratets brev av 16.08.71                                                                         Dok   8:      Skattedirektoratets brev av 29.11.78                      Dok   9 Fellesskriv             11.03.70  

Saken gjelder: Klagen gjelder fylkesskattekontorets etterberegning av avgift med kr 152 236 samt renter på kr 40 800 og tilleggsavgift på kr 30 447. Totalt påklaget beløp utgjør kr 223 483.

Spørsmålet i saken er om klagers utleie av bokser for lagring av varer er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 13, 2.ledd nr 4.

Nærmere om saksforholdet: A leier ut lagerbokser som er plassert i virksomhetens leide bygg. Det følger av lagerleieavtalen at boksene leies ut til en pris av kr 400 pr måned pr stk.

Hele lagerlokalet er på 1 500 kvm. 1000 kvm av dette er et stort felleslager med søyler og en takhøyde på 4-5 m. For å oppnå mest mulig leieinntekt ved utleie av lagerplass i dette store lokalet, har klager valgt å bruke bokser på ca 9 m3 som lagringsmetode. Boksene lagres ved siden av hverandre og to og to oppå hverandre. Da lagringen skjer med maksimal utnyttelse av lokalet, kan hver kunde bare få tilgang til det som kunden har lagret i boksene etter forhåndsbeskjed til klager. Slik beskjed må gis til klager minst en dag før tilgang skal skje. Under lagringen koster det kr 50 pr gang leier ønsker å få tilgang til lagringsboksen

Virksomhetens kunder må selv forsikre godset som oppbevares i lagerboksene. Videre følger det av avtalen at kundene selv er ansvarlig for at godset er ansvarlig pakket.

A kan videre ta beslag i det lagrede godset og selge det til dekning av misligholdt lagerleie, dersom leien er misligholdt for de foregående 3 måneder.

Kundene bringer og henter varene som lagres i boksene. I enkelte tilfeller kjører selskapet containerboksen ut til kunden; kundene fyller selv opp boksen og selskapet bringer den tilbake. I dette tilfelle utfakturerer selskapet for to forhold; det ene for avgiftspliktig transportjeneste; det andre for avgiftsfri utleie av lagringsboks.

Klager har ansett virksomheten som utleie av fast eiendom og således ikke beregnet utgående avgift av leievederlagene. Likevel har klager fradragsført inngående avgift og beregnet investeringsavgift ved innkjøp av flyttebokser,containere og lagringsbokser.

Fylkesskattekontoret anfører: Fra redegjørelsen hitsettes: «Utgangspunktet for vurderingen om utleien av oppbevaringsbokser er avgiftspliktig oppbevaring av varer, herunder utleie av oppbevaringsbokser jf merverdiavgiftsloven § 13 annet ledd nr 4, har for fylkesskattekontoret vært standaravtalen som A har utarbeidet og lagt til grunn i virksomheten.

Fylkesskattekontoret har lagt til grunn for spørsmålet om lagerutleien skal anses som avgiftspliktig oppbevaring av varer herunder utleie av oppbevaringsbokser, at dette må bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering av de faktiske forhold , herunder avtaledokumentasjonen.

Fylkesskattekontoret har for det første ansett avtalens ordlyd , «utleie av lagringsbokser» sammenholdt med merverdiavgiftsloven § 13 annet ledd nr 4, for å være et moment som taler for avgiftspliktig «oppbevaring av varer, herunder utleie av oppbevaringsbokser.»

Videre har fylkesskattekontoret ansett det forhold at leier ikke har fri adkomst til oppbevaringsboksen/lageret, men må avtale tilgang på forhånd og betale særskilt for dette, for å være et moment som taler mot at utleien dreier seg om avgiftsfri utleie av fast eiendom.

Dessuten har fylkesskattekontoret vektlagt at A selv har fradragsført inngående avgift og beregnet investeringsavgift på investeringer i tilknyttning til denne virksomheten, jf merverdiavgiftsloven § 21. Dette er en virksomhet som faller utenfor merverdiavgiftslovens område, jf merverdiavgiftslovens § 5 første ledd nr 4 jf § 13 annet ledd. Oppbevaring av varer herunder utleie av lagringsbokser er avgiftspliktig jf merverdiavgiftsloven § 13 annet ledd nr 4. Inngående avgift på varer og tjenester til bruk i avgiftspliktig virksomhet er fradragsberettiget, f merverdiavgiftsloven § 21. 

Klager anfører: Fra klagen av 29. november 1999 (dok 5) hitsettes: «Etter merverdiavgiftsloven §13 annet ledd nr. 3 skal det betales utgående merverdiavgift av omsetning av tjenester som gjelder utleie av varer og dessuten av maskiner, maskinelt og elektrisk utstyr som er forbundet med fast eiendom.

 Videre skal det etter samme paragraf nr. 4 betales utgående merverdiavgift av omsetning av tjenester som gjelder transport og oppbevaring av varer, herunder utleie av oppbevaringsbokser.

Ved avgjørelsen av om det foreligger avgiftspliktig omsetning av tjenester som nevnt, må det foretas en grensedragning mot avgiftsfri utleie av fast eiendom. Slik grensedragning kan bare skje ved å belyse grensedragningen med eksempler fra praksis.

Det er på det rene at utleie av båtplasser ved flytebrygge i småbåthavn eller marina ikke er avgiftspliktig utleie etter foran nevnte bestemmelser. Dette gjelder selv om marinaeieren selv har leiet flytebryggene. Heller ikke er utleie av parkerings- eller garasjeplasser avgiftspliktig etter foran nevnte bestemmelser. Heller ikke er leie av lagringsplass i fryseri avgiftspliktig når fryseriets ansatte ikke håndterer de varer som skal oppbevares i fryseriet. I denne forbindelse er å bemerke at dersom utleien av fryseriplass omfatter maskiner og maskinelt utstyr, skal det svares avgift av den forholdsmessige delen av leien som faller på maskinene og det maskinelle utstyret. Disse eksemplene som er nevnt her, er det redegjort for i note 5 og note 6 til §13 annet ledd nr. 3 og nr. 4 i den siste (femte) utgave av Refslands kommentarutgave til merverdiavaiftsloven, del I. Andre eksempler som kan nevnes, er at benyttelse av solseng i eierens lokaler ikke anses som avgiftspliktig tjeneste etter §13 annet ledd nr. 3. Jeg viser til Avgifts-Nytt nr. I for 1986 side 6.

Skattedirektoratet har i 1983 avgitt en uttalelse om grensedragningen mellom oppbevaring av vare og utleie av fast eiendom. Uttalelsen er inntatt i Avgifts-Nytt nr. 11 for 1983 nå side 127. Her heter det blant annet følgende:

"Utleie av plass på land - altså utleie av et antall kvadratmeter grunn - for opplag av småbåter er utleie av fast eiendom og altså ikke avgiftspliktig tjeneste, jfr. merverdiavgiftsloven §13, 2. Iedd nr. 3 jfr. §2, 1. Iedd. Av slik utleie skal det altså ikke betales merverdiavgift. Derimot er oppbevaring av båter avgiftspliktig tjeneste, jfr. merverdiavgiftsloven §13, 2. Iedd nr. 4. Hvis en marina tar imot småbåter for oppbevaring, leveres en avgiftspliktig tjeneste, og merverdiavgift skal betales. Om det i det enkelte tilfelle dreier seg om utleie av grunn eller oppbevaring av båt, må avgjøres konkret på grunnlag av de faktiske forhold. Utgangspunktet for avgjørelsen av dette spørsmål er avtalen mellom partene om hva ytelsen går ut på. Men er avtalen ikke fullstendig, eller viser de faktiske forhold at det leveres noe annet eller mer enn det som fremgår av avtalen, så er det de faktiske forhold, så langt disse kan konstateres, som er avgjørende."

Etter denne gjennomgåelsen av eksempler på grensedragning, legger jeg til grunn at dersom det skal foreligge utleie av vare etter nr. 3, må gjenstanden stilles til leietakerens eksklusive disposisjon, f.eks. utleie av brakkerigger eller plasthaller som plasseres på grunn som leietakeren disponerer og til leietakerens eksklusive bruk. Leies det ut fast eiendom og samtidig utstyr som er forbundet med fast eiendom, slik at det foreligger avgiftspliktig utleie av utstyret, skal leien som kunden betaler fordeles på utleie av fast eiendom og utleie av utstyret. Dette er gjeldende fortolkning av bestemmelsen i nr. 3.

Utleie av containere som stilles til kundens disposisjon, f.eks. containere som brukes til avfallshåndtering på byggeplasser, er utleie av vare etter nr. 3 og ikke utleie av oppbevaringsboks etter nr. 4.

Etter nr. 4 er oppbevaring av varer likestilt med utleie av oppbevaringsbokser. Når utleieren leier ut lagerplass og ikke håndterer varene, foreligger det ikke oppbevaring av varer.

Om dette viser jeg til foran nevnte eksempler om utleie av båtplass, både til vanns og på land, samt utleie av garasje- og parkeringsplass. Jeg viser også til uttalelsen om utleie av fryserom.

Når utleie av oppbevaringsbokser i mval. §13 annet ledd nr. 4 er likestilt med oppbevaring av varer, må også dette føre til at avgiftsplikt bare foreligger når utleier har mottatt varer for oppbevaring i oppbevaringsbokser slik at utleieren har håndtert de varene som skal oppbevares i oppbevaringsboksene. Det er først når utleieren har mottatt varer for oppbevaring i oppbevaringsbokser at det foreligger avgiftsplikt etter nr. 4. Det må da også være et vilkår etter dette alternativet i nr. 4 at utleier har mottatt og håndtert varene som lagres.

I bokettersynsrapporten er det som begrunnelse for avgiftsplikt anført følgende:

"Ut fra de opplysninger som vi har fått, kan vi ikke se at utleie av lagringsbokser er utleie av fast eiendom. Siden kundene ikke har en eksklusiv rett til adkomst til oppbevaringsboksene, vil det i dette tilfellet være avgiftspliktig oppbevaring av varer etter merverdiavgiftsloven §13 andre ledd nr. 4."

Til dette er å bemerke at det ikke foreligger noe vilkår for utleie av fast eiendom at leietakeren har eksklusiv rett til adkomst. I store felleslagre hvor leietakeren leier et bestemt antall kvadratmeter eller kubikkmeter lagerplass, er det ikke nødvendigvis fri adgang for alle leietakere. Da flere leietakeres varer lagres side om side, må ofte leietakere varsle på forhånd når de skal ha tilgang til sin lagerplass.

I fylkesskattekontorets brev med oversendelse av fylkesskattesjefens vedtak er avgiftsplikt begrunnet med at avtalen mellom utleier og leietaker omtaler leieobjektet som månedsleie av lagringsbokser. Videre at leietakerne ikke har eksklusiv adkomst til eiendommen hvor varene er lagret, men at utleier krever 1 dags varsel for leietakers adgang. Det er også lagt vekt på at utleier i sitt regnskap har benyttet betegnelsen utleie av lagringsbokser og at utleier har fradragsført inngående merverdiavgift og har beregnet investeringsavgift på utgifter til innkjøp og vedlikehold av lagringsbokser.

Til dette er å bemerke at det ikke er avgjørende hvordan utleier har betegnet utleieforholdet. Det avgjørende er realiteten i det faktiske forhold. Avgiftsmyndigheten plikter å vurdere realiteten i utleieforholdet slik at korrekt faktum kan legges til grunn ved avgiftsvurderingen. Det er ikke avgjørende hvordan utleier har omtalt leieobjektet, det er ikke avgjørende hvilke betegnelser utleier har brukt i sitt regnskap, og det er ikke avgjørende at utleier feilaktig har beregnet investeringsavgift og fradrag for inngående merverdiavgift. Det er heller ikke avgjørende om leietakeren har eksklusiv adkomst til den lagerplass leietakeren har leiet hos utleieren.

Det som er realiteten i dette utleieforholdet, er at leietakerne leier lagerplass i X 1 av utleieren. Hver lagerplass som utleieren leier ut, er avgrenset til 9 m3. Det står leietakeren fritt å leie flere lagerplasser, hver på 9 m3. Utleieren har ingen befatning med hva som lagres på den lagerplass som leies. Utleieren mottar ikke varer for lagring. Det er bare leietakeren som håndterer varene og som har risikoen og ansvaret for varene.

 Utleieren håndterer ikke noe av de varer eller gjenstander som leietakeren lagrer på den lagerplass som leies. Dette er korrekt faktum som må legges til grunn av avgiftsmyndighetene.

AVGIFTSPLIKTIGES ANFØRSLER

Denne klagen omfatter avgiftsmyndighetenes vedtak om å beregne utgående merverdiavgift ved utleie av lagerplasser i X 1. På vegne av A ANS vil jeg anføre at det ikke foreligger avgiftspliktig oppbevaring av varer likestilt med avgiftspliktig utleie av oppbevaringsbokser etter mval. §13 annet ledd nr. 4. Jeg viser til det som er anført foran i dette brevet om grensedragningen mellom avgiftspliktig utleie etter denne bestemmelsen og utleie av fast eiendom.»

Skattedirektoratet vil bemerke: Spørsmålet i saken er hvorvidt det foreligger avgiftspliktig utleie av oppbevaringsbokser eller utleie av fast eiendom som faller utenfor loven.

I henhold til mval § 13 annet ledd nr 4 er oppbevaring av varer, herunder utleie av oppbevaringsbokser avgiftspliktig. Klager hevder at de aktuelle containerene ikke kan likestilles med oppbevaringsbokser, men at han driver utleie av fast eiendom.

En forutsetning for avgiftsplikt for virksomhet med oppbevaring av varer, herunder utleie av oppbevarings-bokser, er at den som mottar varene yter tjenester tilstrekkelig til at en etter vanlig språkbruk kan si at han har påtatt seg å oppbevare varene. Hvorvidt de ytelsene som leveres er tilstrekkelige til at en skal si at dette er tilfelle, må avgjøres etter en konkret vurdering.

Ren utleie av grunn kan ikke anses som oppbevaring. I dette tilfellet har klager ikke noe forsikrings ansvar eller annet ansvar for varene. C har på telefon med Skattedirektoratet forklart at det er lås på ytterdøra i lagerlokalet og lokalet er Securitas sikret. På spørsmål om den enkelte boks var låst svarte hun at ca 10 % av boksene var låst, og det er opp til kunden selv å bestemme dette. Kundene må gi selskapet beskjed minst en dag i forveien når de ønsker tilgang til «sin» lagerboks. I tillegg må kunden betale kr 5o for hver gang de får tilgang til boksen.

Dette viser etter Skattedirektoratets oppfatning at klager har påtatt seg å oppbevare varene, og at det således dreier seg om noe mer enn ren utleie av rom/lagerlokaler. Skattedirektoratet er således ikke enig med klager i at det her dreier seg om utleie av fast eiendom.   Utleie av oppbevaringsbokser er spesielt nevnt som avgiftspliktig ,jf mval § 13 andre ledd nr 4. Etter vanlig språkbruk forstås oppbevaringsbokser som større eller mindre bokser som kunden kan benytte til lagring av gods. Boksene i foreliggende sak er på 9 m3 og derfor noe større enn de oppbevaringsboksene som man f eks finner på jernbanestasjoner. Etter det opplyste fungerer imidlertid de omhandlede boksene i praksis på samme måte som de tradisjonelle oppbevaringsboksene. Mot betaling av vederlag får kunden en eksklusiv rett til å benytte oppbevaringsboksene i en gitt periode.Det sørges for at ingen andre får tilgang til boksene i denne perioden. Eksklusiviteten sikres enten ved en lås slik at kunden selv er den eneste som kan låse opp boksen, eller slik som i denne saken hvor boksene er plassert i et lagerlokale som er sikret på en slik måte at ingen uvedkommende får tilgang til boksene.  

Skattedirektoratet legger således til grunn at de aktuelle boksene kan subsumeres under ordlydens betegnelse «oppbevaringsboks».

Merverdiavgiftsloven § 13 nr 4 statuerer avgiftsplikt ved oppbevaring av varer, herunder utleie av oppbevaringsbokser. Avgiftsplikten synes å forutsette at utleier forbeholder seg rett til eller tilbyr håndtering av de lagrede varene ved «oppbevaring av varer» i utleiers lokaler. Spørsmålet er om det oppstilles et tilsvarende krav om håndtering av varene fra utleiers side for at avgiftsplikt skal inntre ved «utleie av oppbevaringsbokser».

I brev fra Skattedirektoratet til Norges Rutebileierforbund av 16.08.71 fremgår det at vederlaget eieren av oppbevaringsboksene får fra brukeren er avgiftspliktig i hht merverdiavgitsloven § 13 annet ledd nr 4 uavhengig av om han håndterer varene eller ikke. Denne tolkningen ble bekreftet igjen i brev av 29.11.87 fra Skattedirektoratet til fylkesskattesjefen i Akershus. Brevene er vedlagt innstillingen som dok 7 og 8. Det skulle således være klart at det ikke kan oppstilles et krav om håndtering av varene for at utleie av oppbevaringsbokser skal anses avgiftspliktig slik klager synes å forutsette i sin argumentasjon og henvisning til ulike typetilfeller. I forhold til klagers henvisning til at utleie av rom, etasje e.l. i fryseri er utleie av fast eiedom, vil Skattedirektoratet kort bemerke at utleie av fryseboks er ansett som avgiftpliktig, jf F - 11.03.00(dok nr 9)

 Ved utleie av oppbevaringsbokser foreligger avgiftsplikt på vederlaget uavhengig av om eieren håndterer varene eller ikke. Skattedirektoratet antar at betaling for bruk av lagringsboksene i den aktuelle sak på denne bakgrunn er avgiftspliktig i hht merverdiavgiftsloven § 13 annet ledd nr 4.

Klager anfører subsidiært at leieinntekten ved denne type utleie, må fordeles på utleie av fast eiendom og utleie av det utstyr som er brukt for lagring, dvs lagerboksene. Skattedirektoratet forstår det slik at påstanden er begrunnet med at klager selv betaler leie for lageret som boksene er plassert i, og at en del av vederlaget for boksene derfor må være til dekning av denne leien.

Skattedirektoratet vil vise til de ovenfor nevnte brev fra Skattedirektoratet til hhv Norges Rutebileierforbund og Fylkesskattesjefen i Akershus. I brevet til Norges Rutebileierforbund anfører Skattedirektoratet at det vederlaget som rutebilstasjonen får for å ha oppbevaringsboksene plassert i lokalene sine, må anses som avgiftsfrie utleieinntekter av fast eiendom. I brevet til fylkesskattesjefen i Akershus av 1978 uttaler imidlertid Skattedirektoratet følgende: «En antar etter det opplyste at myntinnkast som nevnt i sin helhet må anses som vederlag for bruk av oppbevaringsboks. Det spiller ingen rolle for dette standpunkt at D A/S bruker en del av bruttovederlaget til dekning av spesielle kostnader som leie til NSB, og busselskaper for rett til oppretting av boksene, vederlag for tømming av myntbeholderne osv. Det som er uttalt i Skattedirektoratets brev av 16. august 1971 til Norges Rutebileierforbund lar seg således ikke opprettholde og det der uttalte trekkes derfor tilbake.»

Skattedirektoratet antar at vederlaget kundene betaler for bruken av oppbevaringsboksen på denne bakgrunn må anses kun å være betaling for bruken av boksen og ikke også for leie av en del av lagerlokalet.

Klager hevder at grunnlaget for utgående avgift under enhver omstendighet må reduseres fordi klager ikke har mottatt leie med kr 48 000 for hver av de to årene etterberegningen gjelder.

Skattedirektoratet vil bemerke at bokettersynsrevisor har lagt til grunn det beløp som fremgår av regnskapene. Så fremt enkelte av fordringene anses tapt kan avgiften fradragsføres på omsetningsoppgaven hvis tapet er avskrevet på den enkelte kundes konto, jf forskrift nr 1 § 13.

Fordringen må i et slikt tilfelle være endelig konstatert tapt. Den avgiftspliktige må selv fremlegge dokumentasjon/sannsynliggjøring for at kravet er endelig tapt. Slik dokumenatsjon foreligger ikke i denne saken. 

TILLEGGSAVGIFTEN: Tilleggsavgift er ilagt med 20 % og utgjør kr 30 447.

Fylkesskattekontoret har påpekt at simpel uaktsomhet er tilstrekkelig for å anse en handling som uaktsom. Videre anfører fylkesskattekontoret at det i utgangspunktet er den avgiftspliktige som har ansvar for å innrette seg etter gjeldene regelverk. Det er i foreliggende sak ikke tvilsomt at det er avgiftsplikt på oppbevaringsboksene, og unnlatelse av å beregne utgående avgift er således uaktsom.

Klager anfører at det ikke er utvist uaktsomhet i foreliggende sak. Det hevdes at rettsspørsmålet i saken må være tvilsomt slik at èn oppfatning av reglene ikke kan anses som uaktsomt. Det vises også til at avgiftspliktiges revisor har rettet forespørsel til fylkesskattekontoret og fått til svar at utleien var avgiftsfri.

Klager viser til forvaltningslovens § 11 og hevder at fylkesskattekontoret har en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt område. Den veiledning som faktisk blir gitt fra fylkesskattekontoret må avgiftspliktige kunne stole på uten å bli beskyldt for å handle uaktsomt.

Det må videre være avgiftsmyndighetene som skal føre bevis for at avgiftspliktige har handlet uaktsomt. Det må være fylkesskattekontorets plikt å sørge for å nedtegne forespørsler for eventuelt senere bruk. Når fylkesskattekontoret ikke har gjort det kan de ikke føre bevis for at avgiftspliktige har handlet uaktsomt.

Skattedirektoratet viser til at både spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 73 at det foreligger uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift.

 Det er den næringsdrivende selv som har ansvaret for en korrekt avgiftsbehandling og han plikter  å sette seg inn i det aktuelle regelverk.I foreliggende sak har klager unnlatt å beregne utgående avgift på avgiftspliktig utleie av oppbevaringsbokser og staten har dermed lidd et tap. Ved tvil om rettsreglene må han innhente kunnskap. Det er som nevnt den næringsdrivende som har ansvar for en korrekt avgiftsbehandling,og når han hevder at den feilaktige behandlingen skyldes feilinformasjon fra fylkesskattekontoret, er det han som må bevise denne påstanden.Klager hevder å ha vært i telefonisk kontakt med fylkesskattekontoret og fått til svar at angjeldende omsetning ikke var avgiftspliktig.Da dette var en muntlig henvendelse er det i etterkant umulig å finne ut hva det ble spurt om og hva som ble svart.Det kan derfor ved vurderingen av ileggelse av tilleggsavgiften ikke legges vekt på denne anførselen, og man står derfor tilbake i den situasjonen at en næringsdrivende har unnlatt å beregne utgående avgift av avgiftspliktig omsetning.Dette anses å være uaktsomt. .    Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift anses således å være tilstede. Den anvendte sats på 20 % anses ikke for høy.

Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

v e d t a k:

Den påklagde etterberegning stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Nemndas formann Dons Heinfjell har votert slik: ”Jeg voterer for at satsen for tilleggsavgift settes til 10 %. For øvrig er jeg enig i innstillingen.

Jeg legger til grunn at klagerens revisor har vært i kontakt med fylkesskattekontoret for avklaring av avgiftsspørsmålet. I det henvendelsen har vært muntlig er det ingen kontroll med hvilket faktum som har vært presentert og hvilke nyanser som har vært gitt i svaret. Klager må ha vært klar over denne usikkerhet. Klagers uaktsomhet er likevel såpass begrenset at satsen bør settes til 10 %.”

Nemdsmedlem Martinsen har votert slik: ” 1. Avgiftsplikten. Enig i innstillingen.    2. Tilleggsavgift. Av innstillingen s 9. framgår at foretakets revisor har fått opplyst av fylkesskattekontoret at utleien er avgiftsfri. Viser til klagen fra adv.  (dok 5), side 5. Dersom foretakets revisor kan bekrefte disse opplysningene mener jeg spørsmålet om tilleggsavgift må vurderes annerledes. Klager bør anmodes om å framlegge slik bekreftelse fra revisor."

Skattedirektoratet har ikke etterspurt en slik bekreftelse, og  Martinsen har på denne bakgrunn votert for opphevelse av tilleggsavgiften.

Nemndsmedlem Oddvar Omdal har votert slik: ”Enig i hovedsak, men tilleggsavgift beregnes ikke da klagers revisor har fått svar fra fylkesskattekontoret om at utleien ikke var avgiftspliktig. Dette må vektlegges ved vurdering av tilleggsavgift.”

Nemndsmedlem Haugerud har votert slik: ”Enig i etterberegning av avgift og renter. Uenig i tilleggsavgift p.g.a. forhåndsuttalelse av fylkesskattekontoret.”

Nemndsmedlem Andersen har sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling.

 I samsvar med flertallets votering ble det fattet slikt

v e d t a k:

Den ilagte tilleggsavgiften oppheves. For øvrig stadfestes etterberegningen.