KMVA 4933B

Saken gjelder dekning av saksomkostninger etter delvis oppheving av fylkesskattekontorets vedtak. Skattedirektoratet legger til grunn at kravet på kr 90 766 må reduseres til kr 50 000, bl a med bakgrunn i sakens omfang og dobbeltbehandling.

 Bransje:

Salgsvirksomhet, turistanlegg

 Stikkord;

Saksomkostninger, dobbeltbehandling

 Fvl:

§ 36

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 Saken gjelder krav om dekning av saksomkostninger. Grunnlaget for kravet er vedtak i Klagenemnda for merverdiavgift av 28. august 2003, hvor fylkesskattekontorets vedtak av 14. oktober 2002 delvis ble opphevet.

 Virksomheten krever nå dekning av saksomkostninger i tilknytting til ovennevnte klagesak med kr 90 766.

 ./. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen til nemndsmedlemmene:

 Bokettersynsrapport, datert 28. mai 2002 

           Vedtak om fastsettelse av avgift, datert 14. oktober 2002

 Klage på vedtak, datert 19. desember 200

Klagers merknader til fylkesskattekontorets redegjørelse, datert 9. april 2003

 Fylkesskattekontorets vedtak om dekning av saksomkostninger, datert 2. juni 2003

Klagenemndas vedtak, datert 28. august 2003

          Krav om dekning av saksomkostninger, datert 26. september 2003, m/vedlegg

          Skattedirektoratet brev til klager, datert 2. desember 2003

          Klagers kommentarer til Skattedirektoratets brev, datert 19. desember 2003

Saken gjaldt et turistanlegg som blant annet drev med utleie av hytter, båter, drift av campingplass og salg av nisser. Nissene er utstilt i en nissegård med flere hus, hvor det

bl a er et nissekjøkken og nisseverksted. Alt inventar i nissehusene, både nisser og andre gjenstander kan kjøpes. Fylkesskattekontoret la til grunn at det delvis ble drevet opplevelsessenter, delvis salgsvirksomhet, slik at fradrag for inngående avgift kun kunne gjøres med 35 %. Skattedirektoratet, med klagenemndas tilslutning, var ikke enig i dette, og la til grunn at nissegården var en ordinær avgiftspliktig salgsvirksomhet med mulighet for fullt fradrag.

 Virksomheten har også fradragsført, hovedtavle, ikke-spesifiserte kostnader, traktorgraver mv. Etterberegningen på disse punktene ble enten justert eller opphevet ettersom nissegården måtte anses som en salgsvirksomhet med rett til fullt fradrag.

 Virksomheten har videre oppført et sanitæranlegg. Klagenemnda la til grunn at anlegget hovedsakelig var anskaffet til bruk i campingvirksomheten, slik at det kun kunne gis fradrag for den del som refererte seg til dusjing mot betaling samt den del av bruken som kan henføres til kioskkunder. Fylkesskattekontorets vedtak ble derfor stadfestet på dette punktet. Også for anskaffelser til kloakkanlegg ble fylkesskattekontorets etterberegningsvedtak stadfestet.

 Gjenstand for klagebehandling for klagenemnda var etter fylkesskattekontorets omgjøringsvedtak av 18. februar 2003, kr 287 772 med tillegg for renter og tilleggsavgift. I klagenemndas vedtak er etterberegningen redusert med kr 250 233, altså en reduksjon på ca 90%.

 Klager

 Klager hevder at virksomheten har fått medhold i 90% av det påklagde beløp. Hovedtyngden av arbeidet som er gjort, knytter seg til fradragsretten for Nissegarden. På dette punktet har klager fått fullt medhold iht sine anførsler. På bakgrunn av dette søkes det om at saksomkostninger dekkes med 95%, kr 90 766.

 I klagen er beløpet spesifisert til å gjelde arbeid knyttet til gjennomgang av sakens faktiske side, telefonsamtaler og møter, arbeid med klagen, merknader til fylkesskattekontorets redegjørelse, samt arbeid utført av ansvarlig advokat. Det er til sammen fakturert 80,5, til en samlet pris av kr 110 650. (Fylkesskattekontoret har allerede dekket omkostninger med kr 14 351).

 Skattedirektoratet opplyste i brev av 2. desember 2003 til klager at man vurderte å redusere saksomkostningskravet til halvparten. Dette ble kommentert av klagers prosessfullmektig i brev av 19. desember 2003:

 Klager hevder for det første at det ikke medfører riktighet at det ikke ble gitt medhold i punkt 8.2 – sanitæranlegg og punkt 8.7 – kloakkanlegg. Saksomkostningskravet kan dermed ikke reduseres pga dette.

 Når det gjelder tidsbruken på gjennomgangen av sakens faktiske side (9 timer med tillegg for møter og telefonsamtaler, 7 timer), hevder klagers prosessfullmektig at dette var nødvendig for å få et tilstrekkelig innblikk i saken. Et alternativ til møter hadde vært å reise fra Oslo til virksomheten. Dette ville bare i reisetid tatt 9 timer.

 Klager hevder videre at det omfang fylkesskattekontoret ga saken, samt sakens kompleksitet, medførte at klagen ble på et betydelig antall sider (13). Med utgangspunkt i at det tok 34,5 timer å skrive klagen betyr det at det er medgått 2,6 timer pr side.

 Klager er heller ikke enig med Skattedirektoratet i at det i hovedsak har vært sakens faktiske side som har vært en utfordring i saken. Saken reiser juridiske problemstillinger mht fradragsrettens omfang etter merverdiavgiftsloven § 21,hvor det foreligger mye forvaltningspraksis og noe rettspraksis som måtte vurderes. Videre må andre rettslige grunnlag som klager trekker frem, "Hunsbedtsaken" og klagesak 4818 være direkte relevante for nærværende sak, selv om disse ikke ble benyttet i klagenemndas begrunnelse for opphevelse.

 Videre bemerkes det at det var nødvendig å bruke 20 timer til gjennomgang av fylkesskattekontorets redegjørelse til klagenemnda. Det ble her knyttet kommentarer til redegjørelsen og trukket frem nye juridiske argument.

 Når det gjelder ansvarlig advokats arbeid med saken, anføres det at man vurderte saken dithen at deler av arbeidet var egnet til utførelsen av advokatfullmektig. Med i vurderingen var også det forhold at sakskostnadene for klienten ville blitt lavere enn om ansvarlig advokat selv hadde utført arbeidet i sin helhet. Det bemerkes også at advokatfullmektigens timepris på kr 1 300/1 350 ikke er høyt i forhold til hva som er normal timepris for spesialiserte advokatfullmektiger i Oslo.

 Skattedirektoratet

Når et vedtak endres til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens eller forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det, jf. forvaltningslovens § 36.

Dekningen av saksomkostninger er begrenset til vesentlige omkostninger som har vært nødvendig for å vareta partens interesser i saken. Småutgifter og utgifter som ikke har vært nødvendig for å få endret vedtaket, dekkes ikke.

 Det sentrale spørsmål i selve klagesaken var fradragsretten til nissegården. Det reises bl a spørsmål om nissegården kan anses som avgiftspliktig salgsvirksomhet eller om den dels må anses som opplevelsessenter, dels salgsvirksomhet. I tillegg knyttes det merknader til bl a administrasjonsbygg og kloakkanlegg.

 Klagen av 19. desember 2002 er på i alt 12,5 sider. Hoveddelen av denne gjelder spørsmål vedrørende nissegården. Når det gjelder punktene 8.2 – sanitæranlegg og punkt 8.7 – kloakkanlegg, fikk klager ikke medhold her, slik at en forholdsmessig andel av omkostningene må trekkes ut. Klager har selv foreslått at 5% kan henføres til disse punktene. Sett hen til benyttet plass i klagen (ca 2 sider) fremstår denne fordelingen etter Skattedirektoratet mening som noe skjev, og vi antar at en større prosentandel burde vært henført til den del klager ikke fikk medhold i.

 Det er korrekt som klager hevder at disse punktene ble delvis endret i fylkesskattekontorets vedtak av 18. februar 2003. Når det gjelder sanitæranlegget la fylkesskattekontoret i sitt omgjøringsvedtak til grunn at 15% av den inngående avgift kunne fradragsføres før 1. juli 2001, mens 30% kunne føres til fradrag etter dette tidspunkt. Klager hevdet, uten å få medhold i nemnda, at 40% av byggets investeringer skulle kunne føres til fradrag. Når det gjelder kloakkanlegget, fikk klager heller ikke her medhold i klageomgangen. Fylkesskattekontoret skjønnsfastsettelse ble dermed stadfestet. At fylkesskattekontoret i tidligere omgjøringsvedtak delvis har endret disse punktene kan ikke få betydning for mulighet til dekning av saksomkostningene i denne omgang. Etter forvaltningslovens § 36 tredje ledd er det det organ som treffer vedtaket som avgjør om saksomkostninger skal dekkes, nærmere bestemt fylkesskattekontoret for omgjøringsvedtakets del. Saksomkostninger er da også for disse punktene dekket, jf fylkesskattekontorets brev av 2. juni 2003. Klager nådde ikke frem med sin argumentasjon i klageomgangen og skal således ikke ha dekning for denne delen, uavhengig av om fylkesskattekontoret tidligere delvis har omgjort disse punktene.

 I søknaden om dekning av saksomkostninger fremgår det på side 1 at 9 timer er brukt til gjennomgang av sakens faktiske side. I tillegg er det avholdt møte, samt telefonsamtaler med daglig leder, til sammen 7 timer. Til sammenligning har klagers prosessfullmektig brukt hele 34,5 timer på selve klagen. I klagen gjøres det grundig rede for faktumspørsmålene saken reiser, bl a virksomhetens forretningsidé samt den fysiske oppbygningen av nissegården. Dette faktum brukes til å belyse det rettslige spørsmål, hvor man altså foretok en vurdering av hvorvidt nissegården kunne anses som salgsvirksomhet. Sett på bakgrunn av at sakens faktiske side allerede må antas å være grundig gjennomgått gjennom forutgående arbeid og møter, finner Skattedirektoratet tidsbruken for selve klagen noe i overkant av hva man kan anses som påkrevd for å få en betryggende behandling av saken. Direktoratet legger i denne anledning til grunn at det er redegjørelsen for faktum som byr på de største utfordringene i denne saken. Dette gjenspeiles også i klagen, hvor det kun i mindre grad foretas en gjengivelse og fortolkning av rettskildene.

 I merknadene til fylkesskattekontorets redegjørelse til klagenemnda gjøres det videre igjen grundig rede for faktum. I tillegg kommenteres og korrigeres fylkesskattekontorets utregninger av fradragsberettigede arealer. Det er i alt gått med 20 timer til utferdigelsen av dette tilsvaret og det forutsettes at faktum på dette stadium allerede var meget godt kjent. 20 timers arbeid synes på denne bakgrunn som noe omfattende sett hen til at det bare er omkostninger som er nødvendig for en betryggende behandling av saken som kan kreves dekket.

 Klagers prosessfullmektig har fakturert kr 1 300 og kr 1 350 for utført arbeid. Med en slik timesats må det påkreves en særskilt kompetanse som gjenspeiler seg i høy effektivitet ved arbeidet med saken. I tillegg er det fakturert 10 timer a kr 1 800 for arbeid utført av ansvarlig advokat. Sett hen til den allerede høye timeprisen som tas for advokatfullmektigens arbeid, og som må medføre en forventning om meget høy faglig kompetanse, finner Skattedirektoratet det noe underlig at det er påkrevd med en gjennomgang av ansvarlig advokat. Dette fremstår for oss som dobbeltarbeid som ikke kan forventes dekket i medhold av forvaltningsloven § 36. Klager hevder at man splittet opp arbeidet fordi kun deler av oppdraget var egnet for advokatfullmektigen. Skattedirektoratet kan ikke se at dette kan være en hensiktsmessig fremgangsmåte. Advokatfullmektigen har, som han selv hevder, spesialisert seg på avgiftsspørsmål. Det må dermed antas at alle sider av slike saker er egnet for utførelse av fullmektigen. En gjennomgang av ansvarlig advokat eller en deling av oppgaver vil derfor uansett etter direktoratets syn fremstå som unødvendig og fordyrende for klienten.

 Videre må stadig økende salærkrav i advokatbransjen tilsi at man bør være noe mer kritisk til størrelsen på saksomkostningskravet.

 Skattedirektoratet foreslår på denne bakgrunn at saksomkostninger skjønnsmessig dekkes med kr 50 000. Også dette beløpet vil i størrelsesorden overstige de fleste andre krav om dekning av saksomkostninger for endring av avgiftssaker.

Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

V e d t a k:

Som innstilt.

Nemndas medlemmer Dons Heinfjell, Langballe, Omdal og Haugerud har alle sagt seg enige i Skattedirektoratets innstilling. Haugerud med følgende tilleggsbemerkning:

 "Det er riktig å redusere for høye honorar, eller så blir det lett en trend at vi beregner godt og da gjør det ikke noe om det blir redusert. Det vil bli en uheldig utvikling."

 Nemndas medlem Andersen har ikke sluttet seg til innstillingen, med følgende bemerkning:

 "Jeg ser ingen grunn til å redusere klagers omkostningsoppgave og stemmer for at den godkjennes i sin helhet."

 V e d t a k:

 Som innstilt.