KMVA 5323B

Saken gjelder: Krav om dekning av saksomkostninger i anledning en klagesak for klagenemnda. Klager hadde fått delvis medhold i ett av flere punkter. Det var krevd saksomkostninger for eget arbeid, samt eksternt arbeid som ikke var betalt og som delvis refererte seg til tiden før fylkesskattekontorets vedtak.

Skattedirektoratet anbefalte å tilkjenne saksomkostninger for kun den delen av ekstern bistand som gjaldt tiden etter fylkesskattekontorets vedtak som var betalt, og som relaterte seg til klagebehandlingen. Saksomkostninger ble anbefalt tilkjent med en forholdsmessig andel for den delen som klager ble gitt delvis medhold i.

Skattedirektoratets innstilling ble enstemmig stadfestet av klagenemnda.

Bransje: Artistformidling

Stikkord: Saksomkostninger

Forvaltningsloven: § 36

         KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 10. juli 2006 i sak nr. 5323 B vedrørende org. nr. xxx xxx xxxx MVA – Klager AS.

Skattedirektoratet har avgitt slik i n n s t i l l i n g :

Saken gjelder krav om dekning av sakskostnader i forbindelse med klagenemndas avgjørelse av 18. april 2005 i klagesak nr. 5323 (dok. 1).

Klagenemnda fattet vedtak om delvis å oppheve fylkesskattekontorets vedtak av 12. oktober 2004 om etterberegning av merverdiavgift, samt ileggelse av renter og tilleggsavgift. Det påklagede beløp utgjorde kr 358 539 inkludert renter og tilleggsavgift. Ved klagenemndas vedtak ble fylkesskattekontorets vedtak delvis opphevet for så vidt gjelder manglende beregning av utgående avgift på formidlingshonorar (rapportens punkt 8.1.1), ved at klagenemnda skjønnsmessig la til grunn at halvparten av denne post var avgiftsfri. Fylkesskattekontorets vedtak for øvrig ble stadfestet.

Melding om klagenemndas avgjørelse ble oversendt klager ved Skattedirektoratets ekspedisjon av 22. april 2005. Som følge av klagenemndas vedtak fattet fylkesskattekontoret 12. mai 2005 minkingsvedtak i saken (dok. 3). Tidligere fastsatt avgift, tilleggsavgift og renter ble minket med til sammen kr 59 053.

I brev av 7. juni 2005 (dok. 2) fremsatte klager krav om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 med kr 313 750 inkl mva.

Fristen i forvaltningsloven § 36 tredje ledd for å fremsette krav om dekning av sakskostnader er 3 uker etter at melding om det nye vedtaket er kommet frem til klager. Ved brev av 16. juni 2005 (dok. 4) til klager opplyste fylkesskattekontoret at kravet måtte dokumenteres ved innsendelse av spesifiserte regninger, samt at kravet måtte spesifiseres ut fra de vilkår som forvaltningsloven § 36 oppstiller. Det ble ikke opplyst at fristen for å fremsette krav var oversittet. Fylkesskattekontoret legger til grunn at dette brevet kan tolkes som en oppreisning av fristen, og at kravet derfor må realitetsbehandles.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr:  Innhold:       Dato: 1   Avgjørelse i klagesak nr. 5323    18.04.05 2   Krav om dekning av sakskostnader   07.06.05 3   Minkingsvedtak      12.05.05 4   Brev fra fylkesskattekontoret    16.06.05 5   Brev fra klager      28.11.05 6   Telefaks fra klager      16.01.06

I herværende sak har klagenemnda delvis opphevet fylkesskattekontorets vedtak til gunst for klager fordi deler av formidlingshonoraret gjelder avgiftsfri impressariovirksomhet. Det følger av forvaltningsloven § 36 at klager har krav på å få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket.

Vesentlighetskriteriet innebærer visse begrensninger i dekningen. Det typiske som dekkes er utgifter til advokat og utgifter til annen sakkyndig bistand. Derimot vil partenes tap som følge av tidsspille normalt ikke bli dekket. Videre kan det nevnes at parten ikke har krav på dekning av godtgjørelse for eget arbeid med saken og at tapt arbeidsfortjeneste bare unntaksvis vil bli erstattet.

Nødvendighetskriteriet stiller opp en ytterligere begrensning i kravet på saksomkostninger. I prinsippet er det ingen øvre beløpsgrense for forvaltningens plikt til å dekke omkostninger etter forvaltningsloven § 36. Og vurderingen må ta utgangspunkt i partenes subjektive oppfatning og ikke om utgiftene objektivt sett har vært nødvendige for å endre vedtaket. Det er derfor ikke ubetinget avgjørende om utfallet ville ha blitt det samme uten advokatbistand.

Det følger av nødvendighetsvilkåret at bare kostnader som har påløpt etter at fylkesskattekontorets vedtak er truffet, i vårt tilfelle 12. oktober 2004, vil bli dekket. Endelig vil Skattedirektoratet bemerke at bistand i forbindelse med søknad om dekning av saksomkostninger ikke har noen relevans mht å få endret vedtaket.

I herværende sak er det totalt fremsatt krav på kr 313 750 inkl mva. Kravet fordeler seg etter det opplyste  som følgende (dok. 2):

Vedlagt klagers brev av 28 november 2005 (dok 5) er det fremlagt ytterligere redegjørelse for det krav som er fremmet. Fra denne redegjørelsen hitsettes: ”Kopi av revisors fakturaer med uttrekk av hva som gjaldt kontrollen beløp seg til kr. 41.000.-.  Dette var ekstra kostnader til revisor som alene har med kontrollen og klageskrivingen og gjøre. Timelister for disse fakturaene har revisor C selv med fakturaene bør jo holde her.

Revisor la ned ett betydelig arbeid i utformingen av svar til rapporter og klageskriving – han bisto i flere møter med undertegnede og telefonsamtaler og rettelser av svar på rapporter og klageskriv med anker til så vel Fylkesskattekontor, Kemner og Likningskontor. A ble tilsatt for å ta seg av ekstra arbeidet med kontrollen og bistå meg, men ble syk etter kort noen uker. Derfor er hennes lønn for perioden tatt med i kravet.

Undertegnede måtte sette av en masse tid både før A ble ansatt, under og etter for å besvare spørsmål, gå i møter med revisor og saksbehandlere. Innsamling av regnskapsdokumentasjon etter brann, samt skriving av klager i samråd med revisor og advokat B når vedtak ble feilaktig fattet. Dette var et tungt arbeid langt ut over mine plikter og arbeid som styreformann som kun var honorært før dette. Det ble derfor vedtatt et ekstra styrehonorar på Kr. 100.000.- pr. år. Dette arbeider startet september 2003 og holder på enda. Derfor er det sendt krave på kr. 175.000 for perioden frem til 1.7.2005. Dette kravet skal bokføres med kr. 125.000 for 2004 i selskapet.”

Vedlagt brevet fulgte også e-post datert 15. november 2005 fra advokat B. Her fremgår det at han har brukt i alt 8,5 timer på arbeid med saken for klager. Timesalæret er oppgitt til kr 1 350 eks mva. Imidlertid er det ikke sendt noen faktura fordi klager ikke har vært i stand til å betale for arbeidet.

I klagers telefaks datert 16. januar 2006 (dok. 6) er det fremlagt ytterligere redegjørelse for kravet. Fra denne redegjørelsen hitsettes: ”Jeg vedlegger som avtalt kopi av faktura og timelister fra selskapets revisor, samt kopi av faks fra selskapets revisor vedrørende tidsforbruket. Som det fremgår der er påløpte kostnader kr. 31 000,- eks mva og ikke kr. 41 000,- som angitt i kravet fra selskapet. Dette skyldes trolig en skrivefeil og jeg ber om at dette rettes.

Når det gjelder kravene som knytter seg til arbeid utført av styrets formann og den ansatte A har styrets formann i dag opplyst på telefon at ca. 50 % av arbeid utført av A relaterte seg til klagebehandlingen og at ca. 70 % av arbeid utført av ham knytter seg til klagearbeid.”

Etter dette utgjør kravet i realiteten kr 203 719 inkl mva. Kostnadene til revisor utgjør kr 38 750 inkl mva, kostnadene til advokat B utgjør kr 14 344 inkl mva, mens kostnadene vedrørende selskapets styreformanns arbeid og lønn til A utgjør kr 150 625.

Skattedirektoratet vil bemerke at kravet på kr 150 625 for styreformannens arbeid og lønn til A ikke dekkes i medhold av forvaltningsloven § 36. Vi viser til det som er sagt ovenfor vedrørende vesentlighetskriteriet om selskapets interne arbeid.

Når det gjelder kravet på kr 14 344 inkl mva for honorar til advokat, fremgår det som sagt av e-posten at han ikke har sendt noen faktura, da selskapet ikke har vært i stand til å betale for seg. Dette beløpet kan heller ikke dekkes etter forvaltningsloven § 36, da selskapet ikke har betalt det beløp som eventuelt ville vært krevd fra advokaten.

Når det gjelder kravet på kr 38 750 inkl mva for honorar til revisor, bemerkes at en god del av dette beløpet refererer seg til perioden før fylkesskattekontoret fattet vedtak i saken. Dette gjelder i følge de fremlagte timelistene perioden 22. april 2003 – 5. oktober 2004. Disse beløpene dekkes heller ikke i medhold av forvaltningsloven § 36. Vi viser til det som er sagt ovenfor vedrørende nødvendighetskriteriet.

Skattedirektoratet vurderer det slik at klager skal tilkjennes saksomkostninger for revisors salær i henhold til de fremlagte timelistene for den del av arbeidet i perioden 4. november 2004 – 9. mars 2005 som knytter seg til klagebehandlingen. Dette utgjør etter det Skattedirektoratet kan se følgende beløp: 04.11.04 Justere klagen kr 3 325 05.11.04 Tlf ad klagen  kr    238 13.12.04 Møte om tilsvar kr 1 900 15.12.04 Brev fs  kr 3 088 16.12.04 Tlf og brev fs  kr 1 425 Totalt      kr 9 976

Imidlertid skal ikke hele dette beløpet etter Skattedirektoratets syn dekkes. Klager fikk bare medhold i en mindre del av klagen, og en vesentlig del av saksomkostningene må antas å relatere seg til den delen av den påklagede etterberegningen hvor klager ikke fikk medhold av klagenemnda.

Det påklagede beløpet i saken utgjorde totalt kr 358 539. Klagenemndas vedtak resulterte i at beløpet ble redusert med kr 59 053 til kr 299 486, dvs ca 16,47 %. Dette beløpet utgjorde halvparten av etterberegningen vedrørende formidlingshonoraret.

I mangel av andre opplysninger legger Skattedirektoratet til grunn at omkostningene fordeler seg jevnt i forhold til de beløp klagen omfattet. Omkostningene i tilknytning til det punktet i klagesaken hvor klager fikk medhold vil på dette grunnlag utgjøre ca 33 %. Skattedirektoratet finner på denne bakgrunn at vilkårene for å tilkjenne dekning av saksomkostninger med kr 3 292 er til stede.

Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

v e d t a k :

Saksomkostninger dekkes med kr 3 292.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Nemndas medlemmer (Dons Heinfjell, Langballe, Omdal, Nordkvist og Jørgensen) har alle sagt seg enige i Skattedirektoratets innstilling.

Nemndas leder, Dons Heinfjell, med følgende tilleggsbemerkning: ”Jeg er enig i de prinsippene som er anvendt ved beregningen av hvilket krav som klager kan få dekket etter forvaltningsloven § 36. Det er dog diskutabelt om det ikke er mer nærliggende å tilkjenne 16,47 % av de utgifter som relaterer seg til klagen enn 33 %. Uansett er det beløp som blir resultatet, kr 3 292 eller omtrent det halve, for lite til at dette til vanlig vil være vesentlige kostnader i henhold til forvaltningsloven § 36. Ut fra de spesielle forhold som det er gjort rede for i innstillingen sier jeg meg likevel enig i denne.”

Det ble etter dette fattet følgende:

V e d t a k:

Som innstilt.